JesajaKapittel 20

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

I det året Tartan kom til Asjdod – sendt av Sargon, kongen av Assyria – kjempet han mot Asjdod og inntok byen.

På den tiden talte Herren gjennom Jesaja, sønn av Amots, og sa: «Gå og løs sekkestoffet fra hoftene dine, og ta sandalene av føttene dine.» Han gjorde som han ble sagt, og gikk omkring naken og barfotet.

Da sa Herren: «Slik som min tjener Jesaja har gått naken og barfotet i tre år som et tegn og varsel mot Egypt og Kusj,

slik skal Assyrias konge føre bort egyptiske fanger og kusjittiske landflyktige, unge og gamle, nakne og barfotede, med blottet bak – til skam for Egypt.

Da skal de bli forferdet og skamfulle over Kusj, som de satte sitt håp til, og over Egypt, som var deres stolthet.

Og innbyggerne på denne kysten skal si på den dagen: «Se, slik gikk det med dem vi satte vårt håp til, dem vi flyktet til for å få hjelp og bli reddet fra Assyrias konge. Hvordan skal da vi kunne slippe unna?»

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 20

Hovedtema: En symbolsk profethandling som advarer mot å stole på Egypt og Kusj for beskyttelse mot Assyria.

Innhold: Da assyrerkongen Sargons hærfører Tartan inntok Asjdod, befalte Herren profeten Jesaja å gå naken og barfot i tre år som et tegn. Dette symboliserte hvordan assyrerkongen ville føre bort egyptere og kusjitter som fanger – nakne, barfote og med baken bar til skam. Budskapet advarte kystlandets innbyggere om at de som satte sin lit til Egypt og Kusj ville bli skuffet og spørre seg hvordan de selv skulle unnslippe.

Nøkkelord/bilder:

Naken og barfot: Jesajas tilstand i tre år symboliserte krigsfangenes ydmykelse og skam.
Tegn og symbol (אוֹת וּמוֹפֵת): Profethandlingen var et konkret, visuelt budskap fra Gud om fremtidige hendelser.
Egypt og Kusj: Stormakter som Juda fristet å alliere seg med, men som selv ville falle for Assyria.
Kystlandets innbyggere: De som hadde satt sitt håp til menneskelige allianser fremfor Gud, og som nå sto uten redning.

Historisk kontekst

Personer

Tartan (תַרְתָּן) er ikke et egennavn, men en assyrisk militær tittel som betegner den øverstkommanderende general, nest etter kongen selv. Denne tittelen er også kjent fra 2. Kongebok 18:17, hvor en tartan sendes mot Jerusalem. At Sargon sendte sin tartan mot Asjdod viser at dette var en betydelig militær operasjon, selv om kongen selv ikke ledet felttoget.

Sargon II (סַרְגוֹן) regjerte over Assyria fra 722-705 f.Kr. og er den eneste assyriske kongen med dette navnet som nevnes i Bibelen. Hans navn var lenge bare kjent fra dette verset inntil arkeologiske utgravninger på 1800-tallet bekreftet hans eksistens. Han var etterfølgeren til Salmanassar V og fullførte erobringen av Samaria i 722 f.Kr.

Steder

Asjdod (אַשְׁדּוֹד) var en av de fem store filistiske bystatene, strategisk plassert langs kystveien Via Maris mellom Egypt og Mesopotamia. Byen lå ca. 5 km fra Middelhavskysten i det sørlige Kanaan. I denne perioden ledet Asjdod et opprør mot assyrisk overherredømme, støttet av Egypt og Kusj, noe som provoserte Sargons straffeekspedisjon i 711 f.Kr.

Kusj (כּוּשׁ) refererer til kongeriket sør for Egypt, omtrent tilsvarende dagens Sudan og deler av Etiopia. På denne tiden hadde den 25. egyptiske dynastiet, også kalt det kusjittiske eller nubiske dynastiet, kontroll over Egypt. Farao Shabaka og hans etterfølgere søkte å utvide sin innflytelse nordover, noe som brakte dem i konflikt med Assyria.

Hendelser og skikker

Profetisk tegnhandling (אוֹת וּמוֹפֵת - «tegn og under») var en dramatisk form for profetisk formidling hvor profeten ikke bare talte Guds ord, men kroppsliggjorde budskapet gjennom symbolske handlinger. Jesajas tre år lange vandring «naken og barføtt» (sannsynligvis kun iført en lendeklut, uten den ytre kappen שַׂק) visualiserte krigsfangenes skjebne. Slike tegnhandlinger kjennes også fra andre profeter som Esekiel og Jeremia, og hadde sterk retorisk kraft i en muntlig kultur.

Behandling av krigsfanger i det gamle Midtøsten inkluderte systematisk ydmykelse. Assyriske relieffer viser fanger som ble ført bort nakne eller halvnakne, ofte med hendene bundet og tau rundt halsen. Uttrykket «med blottet bak» (חֲשׂוּפַי שֵׁת) beskriver denne ekstreme ydmykelsen som ventet egyptiske og kusjittiske fanger.

Nøkkelbegreper

«Denne øyas innbygger» (יֹשֵׁב הָאִי הַזֶּה) i vers 6 er et uvanlig uttrykk som sannsynligvis refererer til kystområdet eller kanskje spesifikt til Juda som en «øy» i et hav av farer. Begrepet אִי kan bety både øy og kystland, og brukes her retorisk om dem som satte sin lit til Egypt som alliert mot Assyria.

Kapittel-spesifikke funn

Sargon IIs egne annaler, funnet i hans palass i Khorsabad (Dur-Sharrukin), bekrefter erobringen av Asjdod i 711 f.Kr. Innskriftene forteller at Asjdods konge Azuri ble avsatt og erstattet med hans bror Ahimiti, som senere også ble styrtet i et folkeopprør. Den nye lederen Yamani flyktet til Egypt, men ble senere utlevert til Assyria. Dette bekrefter den historiske rammen for Jesajas profetiske handling og advarselen mot å stole på egyptisk hjelp.

Personer3

Amots1 Jesaja2 Sargon1

Alle personer →

Viktige ord8

Assyrerne — Et gammelt folk og rike i Mesopotamia, kjent for sin militære makt og erobringer.
Asdod — En by på kysten av Middelhavet, nå en del av Israel, som ble angrepet og beleiret av assyrerne.
Tartan — En høy rangert militær offiser i det assyriske riket, som ledet angrepet på Asdod.
Sargon — Konge av Assyria (722-705 f.Kr.), som sendte Tartan for å erobre Asdod.
Jesaja — Profeten som bokens budskap tilskrives, og som formidlet Guds advarsler og løfter til Israels folk.
Nakenhet — Symboliserer sårbarhet og ydmykelse, og i dette tilfellet viser det hvordan Gud vil straffe Egypt og Kusj for deres stolthet og tillit til egen makt.
Egypt — Et gammelt rike i Nordøst-Afrika, som ofte var i konflikt med Israel og andre nasjoner i regionen.
Kusj — En region sør for Egypt, i dagens Sudan, som hadde nære politiske og kulturelle forbindelser med Egypt.