FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 1

+ UndertekstGrunntekstNeste →
Synet til Jesaja, son til Amots, som han såg om Juda og Jerusalem i dei dagane då Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var kongar i Juda.
Synet til Jesaja, sønn av Amots, som han så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda.
Høyr, du himmel, og lytt, du jord, for Herren talar: Born har eg fostra og oppdrege, men dei har gjort opprør mot meg.
Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Barn har jeg oppfostret og opphøyet, men de har gjort opprør mot meg.
Ein okse kjenner eigaren sin, og eit esel kjenner krubba til herren sin. Men Israel kjenner ikkje, folket mitt forstår ikkje.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Ve det syndige folket, eit folk tungt av skuld, ei ætt av illgjerningsfolk, born som øydelegg! Dei har forlate Herren, dei har vanvørda Israels Heilage og vendt seg bort.
Ve, syndig folk, et folk tynget av skyld, ætt av onde, fordervede barn! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige og vendt ham ryggen.
Kvifor vil de bli slåtte meir? Kvifor held de fram med fråfallet? Heile hovudet er sjukt, og heile hjarta er veikt.
Hvorfor vil dere fortsatt bli slått? Hvorfor fortsetter dere i frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.
Frå fotsole til hovud finst det ikkje noko heilt – berre sår og skrubbsår og opne sår. Dei er ikkje reinsa, ikkje forbundne og ikkje lena med olje.
Fra fotsåle til hode er det ingenting helt – bare sår og blåmerker og ferske kutt som ikke er renset, ikke forbundet, ikke lindret med olje.
Landet dykkar ligg audt, byane dykkar er brende ned. Marka dykkar – framande et henne opp framfor auga dykkar, og ho ligg øyde som etter framande si øydeleggjing.
Landet deres ligger øde, byene deres er brent ned. Jorden deres – rett foran øynene deres fortærer fremmede den, og det er lagt øde som etter fremmedes ødeleggelse.
Dottera Sion ligg att som ei hytte i ein vingard, som eit nattskjul på ein agurkåker, som ein kringsett by.
Sions datter er blitt stående igjen som en løvhytte i en vingård, som en vakthytte i en agurkåker, som en beleiret by.
Hadde ikkje Herren over hærskarane late ein liten rest vera att for oss, så hadde vi vorte som Sodoma, vi hadde likna Gomorra.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt noen av oss overleve, ville vi blitt som Sodoma, vi ville lignet Gomorra.
Høyr Herrens ord, de Sodomafyrstar! Lytt til lova frå vår Gud, de Gomorra-folk!
Hør Herrens ord, dere Sodoma-herskere! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!
Kva skal eg med alle offera dykkar? seier Herren. Eg er mett av brennoffer av vêrar og feitt av gjøfe. Blod av oksar, lam og bukkar har eg ikkje hug til.
Hva skal jeg med alle deres mange offer? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og fett fra gjøkalver. Blod fra okser, lam og bukker har jeg ikke behag i.
Når de kjem for å syna dykk for mitt andlet, kven har kravd dette av dykkar hand – at de skal trakka ned føregardane mine?
Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt – hvem har krevd dette av dere, at dere tråkker ned mine forgårder?
Kom ikkje med fleire verdlause grødeoffer! Røykjelse er ein styggedom for meg. Nymåne og sabbat, høgtidssamlingar – eg toler ikkje urett saman med høgtid.
Bring ikke flere verdiløse offergaver! Røkelse er en styggedom for meg. Nymåne og sabbat, kalling til høytidsfeiring – jeg tåler ikke ondskap og festsamling.
Nymånedagane og høgtidene dykkar hatar sjela mi. Dei har vorte ei bør for meg, eg er trøytt av å bera dei.
Deres nymånefester og høytider hater min sjel. De er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem.
Når de breier ut hendene, løyner eg auga mine for dykk. Sjølv om de bed mykje, høyrer eg ikkje. Hendene dykkar er fulle av blod.
Når dere strekker ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Selv om dere ber mange bønner, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
Vask dykk, reinsa dykk! Tak bort dei vonde gjerningane dykkar frå auga mine! Hald opp med å gjera vondt!
Vask dere, rens dere! Få deres onde gjerninger bort fra mine øyne. Slutt å gjøre det onde!
Lær å gjera godt, søk rett, rett opp den undertrykte, lat den farlause få sin rett, før saka til enkja!
Lær å gjøre det gode, søk rett, før den undertryktes sak, gi den farløse hans rett, før enkens sak!
Kom, lat oss gjera opp saka, seier Herren. Om syndene dykkar er som skarlak, skal dei bli kvite som snø. Om dei er raude som karmosin, skal dei bli som ull.
Kom, la oss gjøre opp vår sak, sier Herren. Om syndene deres er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som karmosin, skal de bli som hvit ull.
Om de vil og lyder, skal de få eta det gode i landet.
Om dere villig lyder, skal dere få spise landets gode gaver.
Men om de nektar og set dykk opp, skal de bli etne av sverd. For Herrens munn har tala.
Men om dere nekter og er gjenstridige, skal sverdet fortære dere. For Herrens munn har talt.
Korleis har ho vorte ei hore, den trufaste byen! Ho var full av rett, rettferd hadde tilhald i henne, men no – mordarar!
Å, hvordan er ikke den trofaste byen blitt til en skjøge! Hun var full av rett, rettferdighet hadde nattely hos henne – men nå er det mordere.
Sølvet ditt har vorte til slagg, vinen din er blanda ut med vatn.
Sølvet ditt er blitt til slagg, din vin er blandet med vann.
Førarane dine er opprørarar og kameratar med tjuvar. Alle elskar muter og jagar etter gåver. Dei hjelper ikkje den farlause til sin rett, og saka til enkja kjem ikkje fram for dei.
Dine ledere er opprørere og venner med tyver. Alle elsker bestikkelser og jager etter gaver. De gir ikke den farløse hans rett, og enkens sak når ikke frem til dem.
Difor seier Herren, Herren over hærskarane, Israels Veldige: Ve! Eg vil få lette frå motstandarane mine og hemna meg på fiendane mine.
Derfor sier Herren, Herren over hærskarene, Israels Mektige: Ve! Jeg skal skaffe meg lindring fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
Eg vil venda handa mi mot deg og reinsa bort slagget ditt som med lut, og ta bort alt tinnet ditt.
Jeg skal vende min hånd mot deg og smelte bort ditt slagg som med lut, og fjerne alt ditt uedle metall.
Eg vil gje deg att domarar som i gammal tid og rådgjevarar som i byrjinga. Deretter skal du kallast rettferdsbyen, den trufaste byen.
Jeg skal gi deg tilbake dommere som i begynnelsen og rådgivere som i starten. Deretter skal du kalles Rettferdighetens by, den trofaste staden.
Sion skal verta løyst ut med rett, og dei som vender om der, med rettferd.
Sion skal bli løskjøpt ved rett, og de som vender om i henne, ved rettferdighet.
Men brotsmenn og syndarar skal knusast saman, og dei som forlet Herren, skal gå til grunne.
Men lovbrytere og syndere skal knuses sammen, og de som forlater Herren, skal gå til grunne.
For de skal skjemmast over eikene de hadde lyst til, og blygjast over hagane de valde ut.
For dere skal bli til skamme over eikene dere har begjært, og dere skal bli beskjemmet over hagene dere har valgt.
For de skal bli som ei eik med visna lauv, og som ein hage utan vatn.
For dere skal bli som en eik med visnede blader, og som en hage uten vann.
Den sterke skal bli til stry og verket hans til ein gneiste, og dei skal brenna saman, og ingen skal sløkkja.
Den sterke skal bli til stry og hans verk til en gnist, og begge skal brenne sammen uten at noen slukker.
←→