FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
For sjå, Herren, Herren over hærskarane, tek bort frå Jerusalem og Juda kvar støtte og kvar stø, alt som er til støtte av brød og alt som er til støtte av vatn:
For se, Herren, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda all støtte og hjelp, all støtte av brød og all støtte av vann:
helt og krigar, domar og profet, spåmann og eldste,
helter og krigsmenn, dommere og profeter, spåmenn og eldste,
høvedsmann over femti og mann av rang, rådgjevar og kunnig handverkar og meister i trolldom.
høvdinger over femti og ansette menn, rådgivere og kyndige håndverkere og de som forstår besvergelser.
Eg vil setja gutar til å vera leiarane deira, og lunefulle born skal styra over dei.
Jeg vil gi dem gutter til ledere, og barn skal herske over dem.
Folket skal undertrykkja kvarandre, den eine mot den andre, og kvar mot grannen sin. Den unge skal setja seg opp mot den gamle, og den vanvørde mot den æreverdige.
Folket skal undertrykke hverandre, mann mot mann og nabo mot nabo. Den unge skal oppføre seg frekt mot den gamle, og den foraktede mot den ærverdige.
Då grip ein mann tak i bror sin i huset til far sin og seier: «Du har ei kappe, du skal vera leiaren vår, og dette fallet skal vera under di hand!»
Da skal en mann gripe tak i sin bror i farens hus og si: «Du har en kappe, du skal være vår leder, og disse ruinene skal være under din hånd.»
Men den dagen skal han svara og seia: «Eg kan ikkje vera sårbandar.
Men han skal svare den dagen og si: «Jeg kan ikke lege sår, og i mitt hus er det hverken brød eller klær. Gjør meg ikke til leder over folket!»
For Jerusalem har snubla og Juda har falle, fordi tunga deira og gjerningane deira er mot Herren, til trass mot hans herlegdoms auge.
For Jerusalem har snublet og Juda har falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, så de trosser hans herlighets øyne.
Andletsdraget deira vitnar mot dei, og synda si kunngjer dei ope som Sodoma, dei løyner henne ikkje. Ve over sjela deira, for dei har ført ulukke over seg sjølve!
Uttrykket i ansiktene deres vitner mot dem. De viser åpent sin synd som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjeler! For de har brakt ulykke over seg selv.
Sei om den rettferdige at det skal gå han vel, for frukta av gjerningane sine skal han eta.
Si om den rettferdige at det skal gå ham godt, for han skal spise frukten av sine gjerninger.
Ve den gudlause! Det skal gå han ille, for det hendene hans har gjort, skal gjerast mot han.
Ve den ugudelige! Det skal gå ham ille, for det hans hender har gjort, skal bli gjort mot ham.
Folket mitt – undertrykkjarane deira er born, og kvinner herskar over dei. Folket mitt, dei som leier deg, fører deg vill og gjer vegane dine vilsame.
Mitt folk – barn er dets undertrykkere, og kvinner hersker over det. Mitt folk, dine ledere fører deg vill og ødelegger veien du skal gå.
Herren reiser seg for å føra sak, han står fram for å døma folka.
Herren reiser seg for å føre sin sak, han står frem for å dømme folk.
Herren kjem til doms mot dei eldste og leiarane i folket sitt: «De har beita ned vingarden! Det de har rana frå dei fattige, er i husa dykkar.
Herren går i rette med sitt folks eldste og dets ledere: «Det er dere som har beitet ned vingården! Det dere har ranet fra de fattige, er i deres hus.
Kva rett har de til å knusa folket mitt og mala andletet til dei fattige?» seier Herren, Herren over hærskarane.
Hva gir dere rett til å knuse mitt folk og male de fattiges ansikter?» sier Herren, hærskarenes Gud.
Herren seier: Fordi Sions døtrer er så hovmodige og går med rekte halsar og flørtar med augo, trippar av stad når dei går og raslar med fotringane sine,
Herren sa: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med strak hals og flirtende blikk, tripper av sted med små skritt og rasler med fotringene,
skal Herren slå issen til Sions døtrer med skurv, og Herren skal blotta deira blygd.
skal Herren slå Sions døtres isse med skabb, og Herren skal blotte deres skam.
Den dagen skal Herren ta bort pryden: fotringar, pannebind og halssmykke,
På den dagen skal Herren ta bort deres prakt: fotringene, pannebåndene og halvmånesmykkene,
øyredobbar, armband og slør,
øredoppene, armbåndene og slørtene,
hovudpyntar, fotlenker, belte, parfymeflasker og amulettar,
hodepyntene, fotkjedene, beltene, parfymeboksene og amulettene,
fingerringar og naseringer,
fingerringene og neseringene,
festklede, kapper, sjal og pungar,
festklærne, kåpene, sjålene og veskene,
speglar, linklede, turbanar og lange slør.
håndspeilene, de fine linklærne, turbantene og de store slørtene.
I staden for vellukt skal det bli rotning, i staden for belte eit reip, i staden for fint sett hår eit skalla hovud, i staden for finkjole ei sekkestrie-drakt, brennemerke i staden for skjønnheit.
I stedet for vellukt skal det bli råttenskap, i stedet for belte et rep, i stedet for kunstferdig frisyre et skaldet hode, i stedet for flott kappe en gjord av sekkestrie – svimerke i stedet for skjønnhet.
Mennene dine skal falla for sverd og krigarane dine i kamp.
Dine menn skal falle for sverd, dine krigere i kamp.
Portane hennar skal sukka og sørgja, og utplyndra skal ho sitja på jorda.
Hennes porter skal klage og sørge. Ribbet og tom skal hun sitte på jorden.
←→