Jubelår og frihet
Tallet femti representerer frihet, frigivelse og gjenopprettelse. Det femtiende året var jubelåret (3 Mos 25,10), da slaver ble frigitt, gjeld ble slettet og jord ble tilbakeført til de opprinnelige eierne. Pinsen (Shavuot) feires på den femtiende dagen etter Pesach, og markerer en dyp forbindelse mellom den gamle og den nye pakt: slik Toraen ble gitt ved Sinai, ble Den hellige ånd utøst over disiplene på pinsedagen (Apg 2). Femti symboliserer dermed både fysisk og åndelig frigjøring — jubel i det gamle Israel og Åndens frigjørende kraft i den nye pakt. Det hebraiske ordet for jubelår, 'yovel' (יובל), betyr opprinnelig 'bukkehorn' eller 'vær', og viser til at jubelåret ble innledet ved at det ble blåst i shofar på Den store forsoningsdagen (Yom Kippur). Ifølge rabbinsk tradisjon ble Toraen gitt på Sinai-fjellet nøyaktig femti dager etter utgangen fra Egypt, noe som danner grunnlaget for Shavuot som Toragivningens fest. I den kristne liturgiske tradisjonen har pinsedagen (gresk: pentekostē, 'den femtiende') blitt forstått som en oppfyllelse av jubelårets løfte — der den fysiske frigivelsen i det gamle Israel peker frem mot Åndens frigjøring i Kristus.*