JesajaKapittel 57

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 57

Hovedtema: Guds dom over avgudsdyrkelse og løfte om helbredelse for de ydmyke.

Innhold: Kapitlet åpner med at de rettferdige dør og finner fred, mens folket driver med avgudsdyrkelse, kultisk prostitusjon og barneoffer i daler og på høyder. Gud konfronterer folkets utroskap – de har forlatt ham for avguder og frykter ikke ham. Men Gud, som er opphøyet og hellig, vil likevel bo hos den knuste og ydmyke for å gi dem liv. Kapitlet avsluttes med fred til de angrende, mens de ugudelige er som et opprørt hav uten ro.

Nøkkelord/bilder:

Den rettferdiges død (v.1-2): De fromme samles inn av Gud og finner fred, skjermet fra kommende ulykke.
Avgudsdyrkelse under grønne trær (v.5): Bildet beskriver kultisk utroskap, inkludert barneoffer i dalene.
Gud som opphøyet og nær (v.15): Den hellige Gud bor i det høye, men også hos den ydmyke og knuste.
De ugudelige som opprørt hav (v.20): De onde har ingen fred, men er som havet som stadig kaster opp slam og søle.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Jesaja 57

Hendelser og skikker

Kapittel 57 inneholder en detaljert beskrivelse av kanaaneisk-inspirert avgudsdyrkelse som hadde infiltrert israelsk religiøs praksis. Profeten fordømmer flere konkrete ritualer: tilbedelse «under hvert grønt tre» (v. 5) var en utbredt kanaaneisk praksis der hellige lunder fungerte som kultiske samlingssteder for fruktbarhetsritualer. Den sjokkerende referansen til «å slakte barn i dalene, under klippespaltene» (v. 5, שֹׁחֲטֵי הַיְלָדִים בַּנְּחָלִים) peker på barneoffer, sannsynligvis til guden Molok, en praksis som arkeologiske funn fra Fønikia og Kartago (tofet-helligdommer) bekrefter var utbredt i regionen.

Versene om «glatte steiner i bekken» (v. 6) inneholder et hebraisk ordspill på «cheleq» (חֵלֶק, del/lodd) og «chalaq» (חָלָק, glatt). De glatte steinene i bekkedalen blir ironisk omtalt som folkets «del» – i kontrast til Herren som skulle være deres egentlige arvedel. Drikkoffer og grødeoffer til disse steinene viser en synkretistisk religion. «Høydene» nevnt i vers 7 var bamot – opphøyde kultplasser på fjelltopper der kanaaneisk tilbedelse tradisjonelt foregikk, ofte med seksuell-religiøse ritualer som profeten beskriver med ekteskapsbruddsmetaforer.

Vers 9 beskriver hvordan folket «dro til kongen med olje» (וַתָּשֻׁרִי לַמֶּלֶךְ בַּשֶּׁמֶן) og sendte budbærere «langt bort». Dette kan referere til Molok-tilbedelse (hebraisk «melek» = konge) eller til politiske allianser med fremmede stormakter – begge former for utroskap mot Herren.

Nøkkelbegreper

Ordet «tsaddiq» (צַדִּיק, «den rettferdige») i vers 1-2 brukes om de fromme som dør og dermed slipper å oppleve kommende ulykker – et konsept som reflekterer en oppfatning av døden som beskyttelse snarere enn straff. Uttrykket «shalom shalom» (שָׁלוֹם שָׁלוֹם, «fred, fred») i vers 19 er en intens dobling som betegner fullkommen, omfattende fred – både for «den som er langt borte» (hedningfolk eller eksilerte) og «den som er nær» (de som forble i landet).

Det hebraiske uttrykket «dakka» (דַּכָּא, «den knuste») og «shefal-ruach» (שְׁפַל־רוּחַ, «den ydmyke i ånden») i vers 15 beskriver mennesker som er ydmyket gjennom lidelse. At Gud «bor» hos slike mennesker sammen med sin transcendente opphøyethet, representerer en bemerkelsesverdig teologisk spenning mellom Guds utilnærmelighet og hans nærhet til de lidende.

Steder

Referansene til «daler» (נְחָלִים, nachalim) og «klippespalter» (v. 5-6) som kultiske steder kan peke mot Hinnom-dalen sør for Jerusalem, kjent for barneoffer, men teksten bruker et generelt ord som kan omfatte flere steder der slik praksis foregikk. Hinnom-dalen ble senere så assosiert med ondskap at det hebraiske «Ge-Hinnom» ble til det greske «Gehenna» – helvete. «Mitt hellige fjell» (הַר־קָדְשִׁי, v. 13) refererer til Sion/tempelhøyden som den legitime tilbedelsesplassen i kontrast til de illegitime høydene.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord7

Rettferdig — En person som handler i samsvar med moralske prinsipper og Guds vilje, og dermed er god og rettskaffen.
Fredsrik — En tilstand preget av fred, harmoni og velvære, både åndelig og fysisk.
Ond — Det motsatte av godt; handlinger, tanker eller holdninger som strider mot Guds vilje og moral.
Hjerteløs — Uten medfølelse, kjærlighet eller empati for andre; en person som mangler moralske kvaliteter og ikke bryr seg om andres lidelse.
Trøst — Å gi støtte, hjelp og oppmuntring til noen som lider eller har det vanskelig; en følelse av lindring fra smerte, sorg eller bekymring.
Helbred — Prosessen med å bli frisk igjen etter sykdom, skade eller lidelse; gjenoppretting av helse og velvære.
Hovmod — Overdreven stolthet og selvtilfredshet, spesielt når det gjelder ens prestasjoner, status eller rikdom; en negativ egenskap som kan føre til ødeleggelse og avvisning fra Gud.