FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 66

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeJeremia →
Så seier Herren: Himmelen er min trone, og jorda er min fotskammel. Kva slags hus kan de byggja for meg, og kvar er staden der eg kan kvila?
Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for meg, og hvor er stedet for min hvile?
Alt dette har handa mi laga, slik vart alt dette til, seier Herren. Men den eg ser til, er den som er fattig og nedbøygd i ånda, og som skjelv for mitt ord.
Alt dette har min hånd laget, slik ble alt dette til, sier Herren. Men den jeg ser til, er den elendige, den som er knust i ånden og skjelver for mitt ord.
Den som slaktar ein okse, er som ein som slår i hel eit menneske. Den som ofrar eit lam, er som ein som bryt nakken på ein hund. Den som ber fram grødeoffer, er som ein som ofrar svineblod. Den som brenner røykjelse, er som ein som lovpriser ein avgud. Ja, dei har valt sine eigne vegar, og sjela deira har glede i styggedomen sin.
Den som slakter en okse, er som en som slår i hjel et menneske. Den som ofrer et lam, er som en som brekker nakken på en hund. Den som bærer frem grødeoffer, er som en som ofrer svineblod. Den som brenner røkelse, er som en som velsigner en avgud. De har valgt sine egne veier, og deres sjel har behag i deres avskyeligheter.
Så vil eg òg velja å gjera dei vondt, og la det dei fryktar, koma over dei. For då eg ropa, svara ingen, då eg tala, høyrde dei ikkje. Dei gjorde det som var vondt i mine auge, og valde det eg ikkje hadde glede i.
Så vil også jeg velge å straffe dem hardt og la det de frykter, komme over dem. For da jeg kalte, var det ingen som svarte. Da jeg talte, hørte de ikke. De gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke har behag i.
Høyr Herrens ord, de som skjelv for hans ord! Brørne dykkar som hatar dykk og støyter dykk ut for mitt namn skuld, har sagt: «Lat Herren visa sin herlegdom, så vi kan sjå gleda dykkar!» Men det er dei som skal bli til skamme.
Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord! Deres brødre som hater dere og støter dere ut for mitt navns skyld, har sagt: «La Herren vise sin herlighet, så vi kan se deres glede!» Men de skal bli til skamme.
Høyr! Det er eit brak frå byen, eit bulder frå tempelet! Det er lyden av Herren som gjev fiendane sine att det dei fortener.
Hør! Bulder fra byen! Røst fra tempelet! Herrens røst som gjengjelder fiendene det de fortjener.
Før ho fekk rier, fødde ho. Før smertene kom over henne, fødde ho ein gut.
Før hun fikk rier, fødte hun. Før smertene kom over henne, brakte hun en gutt til verden.
Kven har høyrt om slikt? Kven har sett noko liknande? Kan eit land bli fødd på éin dag? Kan eit folk bli fødd på eitt augneblink? Men Sion fekk rier og fødde borna sine.
Hvem har hørt noe slikt? Hvem har sett noe lignende? Kan et land fødes på én dag? Kan et folk fødes på et øyeblikk? For så snart Sion fikk rier, fødte hun sine barn.
Skulle eg opna morslivet og ikkje la henne føda? seier Herren. Eller skulle eg som lèt henne føda, stengja det att? seier din Gud.
Skulle jeg bringe frem til fødselen og ikke la barnet bli født? sier Herren. Skulle jeg som lar føde, lukke det igjen? sier din Gud.
Gled dykk med Jerusalem og fryd dykk over henne, alle de som elskar henne! Jubla høgt med henne, alle de som har sørgt over henne!
Gled dere med Jerusalem og juble over henne, alle dere som elsker henne! Fryd dere storlig med henne, alle dere som sørger over henne!
Då skal de dia og bli mette ved hennar trøystande bryst, ja, suga og gleda dykk ved hennar rike herlegdom.
Da skal dere få die og bli mette ved hennes trøstende bryst, suge og fryde dere ved hennes strålende herlighet.
For så seier Herren: Sjå, eg lèt fred strøyma til henne som ei elv, og herlegdomen til folkeslaga som ein fløymande bekk. De skal dia, bli borne på armen og kosa med på fanget.
For så sier Herren: Se, jeg lar fred strømme til henne som en elv, og folkeslagenes rikdom som en flommende bekk. Dere skal få die, dere skal bæres på armen og vugges på fanget.
Som ei mor trøystar barnet sitt, slik vil eg trøysta dykk. I Jerusalem skal de få trøyst.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere bli trøstet.
De skal sjå det, og hjartet dykkar skal gleda seg. Beina dykkar skal bløma som graset. Herrens hand skal bli kjend hos tenarane hans, men vreiden hans skal råka fiendane hans.
Dere skal se det, og hjertet skal glede seg. Deres ben skal blomstre som gresset. Herrens hånd skal bli kjent blant hans tjenere, men hans vrede blant hans fiender.
For sjå, Herren kjem i eld, og vognene hans er som ein storm. Han kjem for å løna med harme og vreiden sin, og med trugsmåla sine i logande eld.
For se, Herren kommer i ild, og hans vogner er som en stormvind. Han kommer for å gjengjelde i brennende vrede og sin trussel med flammende ild.
For med eld og sverd skal Herren halda dom over alt kjøt, og mange skal bli drepne av Herren.
For med ild skal Herren holde dom, og med sitt sverd over alt kjød. Mange skal bli drept av Herren.
Dei som helgar seg og reinsar seg for å gå inn i hagane, og følgjer ein som står i midten, dei som et svinekjøt, styggedom og mus – dei skal alle gå til grunne, seier Herren.
De som helliger og renser seg for å gå inn i hagene etter én som står i midten, de som spiser svinekjøtt og avskyeligheter og mus, de skal alle gå til grunne, sier Herren.
For eg kjenner gjerningane og tankane deira, og tida kjem då eg skal samla alle folkeslag og tungemål. Dei skal koma og sjå min herlegdom.
Jeg kjenner deres gjerninger og deres tanker. Tiden kommer da jeg skal samle alle folkeslag og tungemål. De skal komme og se min herlighet.
Eg skal setja eit teikn mellom dei og senda nokre av dei som har sloppe unna, til folkeslaga – til Tarsis, Pul og Lud, dei som spenner bogen, til Tubal og Javan, til dei fjerne øyane som ikkje har høyrt om meg eller sett min herlegdom. Og dei skal forkynna min herlegdom mellom folkeslaga.
Jeg skal sette et tegn blant dem og sende noen av de overlevende til folkeslagene: til Tarsis, Put og Lud, som spenner buen, til Tubal og Javan, til de fjerne kyster som ikke har hørt ryktet om meg eller sett min herlighet. De skal forkynne min herlighet blant folkeslagene.
Dei skal føra alle brørne dykkar frå alle folkeslaga som ei offergåve til Herren – på hestar, i vogner og berestolar, på muldyr og dromedarar – opp til mitt heilage fjell Jerusalem, seier Herren, liksom Israels born ber fram grødeoffer i reine kar til Herrens hus.
De skal bringe alle deres brødre fra alle folkeslagene som en offergave til Herren, på hester og vogner, i bærestoler, på muldyr og kameler, opp til mitt hellige fjell, Jerusalem, sier Herren – slik Israels barn bærer grødeofferet i rene kar til Herrens hus.
Og nokre av dei vil eg ta til prestar og levittar, seier Herren.
Også av dem vil jeg ta noen til prester og levitter, sier Herren.
For liksom den nye himmelen og den nye jorda som eg skaper, skal stå for mitt åsyn, seier Herren, slik skal ætta dykkar og namnet dykkar stå fast.
For likesom de nye himlene og den nye jorden som jeg skaper, skal bestå for mitt ansikt, sier Herren, slik skal deres ætt og deres navn bestå.
Og det skal henda at frå nymåne til nymåne og frå sabbat til sabbat, skal alt kjøt koma for å tilbe meg, seier Herren.
Hver nymåne og hver sabbat skal alt kjød komme for å tilbe for mitt ansikt, sier Herren.
Dei skal gå ut og sjå lika av dei menneska som har gjort opprør mot meg. For makken deira skal ikkje døy, og elden deira skal ikkje slokna. Dei skal vera til avsky for alt kjøt.
De skal gå ut og se på likene av de menneskene som har gjort opprør mot meg. For deres mark skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukne. De skal være til avsky for alt kjød.
←→