JobKapittel 10

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 10

Hovedtema: Job klager sin nød for Gud og spør hvorfor Gud, som skapte ham med omsorg, nå forfølger ham.

Innhold: Job uttrykker sin bitterhet og ber Gud forklare hvorfor han fører sak mot ham (v. 1-2). Han minner Gud om at han ble skapt med omhu – formet som leire, kledd med hud og bein, og gitt liv og nåde (v. 8-12). Likevel opplever Job at Gud overvåker ham for å finne synd og straffer ham uansett om han er skyldig eller uskyldig (v. 13-17). Job ønsker han aldri var født, og ber om et øyeblikks fred før han går til mørkets og dødsskyggens land (v. 18-22).

Nøkkelord/bilder:

Leire og støv (v. 9): Job minner Gud om menneskets skrøpelighet – formet av leire og bestemt til å vende tilbake til støv.
Melk og ost (v. 10): Poetisk bilde for fosterutviklingen, som viser Guds intime rolle i skapelsen.
Mørkets land (v. 21-22): Dødsriket beskrives som et sted av totalt mørke, uten orden, dit Job snart skal gå.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Job 10

Nøkkelbegreper

Kapittel 10 inneholder flere hebraiske ord og uttrykk som reflekterer gammelorientalsk tankegang om menneskets natur og skapelse. Uttrykket נָקְטָה נַפְשִׁי (nåqetåh nafshí, v. 1) betyr bokstavelig at «min sjel er lei/avskyr» og uttrykker dyp eksistensiell motvilje mot livet. Ordet נֶפֶשׁ (néfesh) refererer ikke bare til «sjel» i moderne forstand, men til hele menneskets livskraft og vesen.

I vers 9 bruker Job bildet כַחֹמֶר (kachómer) – «som leire» – for å beskrive Guds skapelse av mennesket. Dette knytter an til skapelsesberetningen i 1. Mosebok 2:7 og var et utbredt bilde i hele den gamle Midtøsten, der gudene ble fremstilt som pottemakere som former mennesker. Akkadiske myter som Atrahasis-eposet beskriver likeledes menneskets skapelse fra leire.

Hendelser og skikker

Jobs beskrivelse av menneskets tilblivelse i vers 10-11 – med bildene av melk som «helles ut» og ost som «stivner», deretter hud, kjøtt, ben og sener – reflekterer oldtidens embryologi. I det gamle Midtøsten og i tidlig gresk-romersk medisin (som hos Aristoteles) trodde man at fosteret ble dannet ved at mannens sæd koagulerte med kvinnens menstruasjonsblod, på lignende måte som melk blir til ost. Dette var vanlig forståelse og er ikke en unik jødisk forestilling.

Kapittelets avsluttende beskrivelse av dødsriket (v. 21-22) med begrepene חֹשֶׁךְ (chóshekh – mørke), צַלְמָוֶת (tsalmávet – dødsskygge), עֵיפָתָה (efatah – tett mørke) og אֹפֶל (ófel – bekmørke) maler et bilde av Sheol som et sted uten orden eller lys. Denne forestillingen om dødsriket som et mørkt, kaotisk sted har paralleller i mesopotamisk litteratur, særlig i «Ishtars nedstigning til underverdenen».

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord10

Job — Hovedpersonen i Jobs bok, en rettskaffen mann som blir utsatt for store prøvelser og lidelser.
Prøvelser — Tester eller utfordringer som er ment å styrke tro og karakter.
Lidelse — Smerte, nød eller ubehag som oppleves av et individ.
Satan — En ond åndelig skikkelse som motsetter seg Gud og frister mennesker til å synde.
Guds tillatelse — Guds aksept eller samtykke til at noe skal skje, selv om det kan være smertefullt eller vanskelig.
Rettferdighet — Å handle moralsk korrekt og i samsvar med Guds vilje.
Klage — Å uttrykke misnøye, sorg eller lidelse, ofte rettet mot Gud.
Vennene — Tre personer som besøker Job for å trøste ham, men ender opp med å anklage ham for å ha syndet.
+ 2 til