JobKapittel 24

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Kvifor har ikkje Den Allmektige fastsett tider til dom? Kvifor får ikkje dei som kjenner han, sjå hans dagar?

מַדּ֗וּעַ מִ֭שַׁדַּי‪[t]‬ לֹא־נִצְפְּנ֣וּ עִתִּ֑ים *וידעו **וְ֝יֹדְעָ֗יו לֹא־חָ֥זוּ יָמָֽיו׃ ‬

Dei flyttar grensesteinar, dei røvar buskapen og fer med han på beite.

גְּבֻל֥וֹת יַשִּׂ֑יגוּ עֵ֥דֶר גָּ֝זְל֗וּ וַיִּרְעֽוּ׃ ‬

Dei driv bort eselet til farlause, og tek oksen til enkja i pant.

חֲמ֣וֹר יְתוֹמִ֣ים יִנְהָ֑גוּ יַ֝חְבְּל֗וּ שׁ֣וֹר אַלְמָנָֽה׃ ‬

Dei støyter fattigfolk ut frå vegen, dei hjelpelause i landet må gøyme seg alle saman.

יַטּ֣וּ אֶבְיוֹנִ֣ים מִדָּ֑רֶךְ יַ֥חַד חֻ֝בְּא֗וּ עֲנִיֵּי־אָֽרֶץ׃ ‬

Sjå, som villesel i øydemarka går dei ut til arbeidet sitt, dei leitar etter føde frå morgonen. Øydemarka gjev brød til borna deira.

הֵ֤ן פְּרָאִ֨ים ׀ בַּֽמִּדְבָּ֗ר יָצְא֣וּ בְּ֭פָעֳלָם מְשַׁחֲרֵ֣י לַטָּ֑רֶף עֲרָבָ֥ה ל֥וֹ לֶ֝֗חֶם לַנְּעָרִֽים׃ ‬

Dei haustar fôr på marka, og sankar ettergrøde i vingarden til den gudlause.

בַּ֭שָּׂדֶה בְּלִיל֣וֹ *יקצירו **יִקְצ֑וֹרוּ וְכֶ֖רֶם רָשָׁ֣ע יְלַקֵּֽשׁוּ׃ ‬

Nakne ligg dei om natta utan klede, utan noko å dekkje seg med i kulden.

עָר֣וֹם יָ֭לִינוּ מִבְּלִ֣י לְב֑וּשׁ וְאֵ֥ין כְּ֝ס֗וּת בַּקָּרָֽה׃ ‬

Dei blir våte av regnskurene frå fjella, og utan ly klamrar dei seg til berget.

מִזֶּ֣רֶם הָרִ֣ים יִרְטָ֑בוּ וּֽמִבְּלִ֥י מַ֝חְסֶ֗ה חִבְּקוּ־צֽוּר׃ ‬

Dei røvar den farlause barnet, og tek pant frå den fattige.

יִ֭גְזְלוּ מִשֹּׁ֣ד יָת֑וֹם וְֽעַל־עָנִ֥י יַחְבֹּֽלוּ׃ ‬

Nakne går dei omkring utan klede, og svoltne ber dei kornneka.

עָר֣וֹם הִ֭לְּכוּ בְּלִ֣י לְב֑וּשׁ וּ֝רְעֵבִ֗ים נָ֣שְׂאוּ עֹֽמֶר׃ ‬

Mellom murane deira pressar dei olje, dei trakkar vinpressa og tørstar likevel.

בֵּין־שׁוּרֹתָ֥ם יַצְהִ֑ירוּ יְקָבִ֥ים דָּ֝רְכ֗וּ וַיִּצְמָֽאוּ׃ ‬

Frå byen stønnar dei døyande, og sjela til dei såra ropar om hjelp, men Gud legg ikkje merke til det som er gale.

מֵ֘עִ֤יר מְתִ֨ים ׀ יִנְאָ֗קוּ וְנֶֽפֶשׁ־חֲלָלִ֥ים תְּשַׁוֵּ֑עַ וֶ֝אֱל֗וֹהַּ לֹא־יָשִׂ֥ים תִּפְלָֽה׃ ‬

Dei høyrer til dei som gjer opprør mot lyset, dei kjenner ikkje vegane hans og held seg ikkje på stigane hans.

הֵ֤מָּה ׀ הָיוּ֮ בְּֽמֹרְדֵ֫י־א֥וֹר לֹֽא־הִכִּ֥ירוּ דְרָכָ֑יו וְלֹ֥א יָ֝שְׁב֗וּ בִּנְתִיבֹתָֽיו׃ ‬

Ved daggryet står drapsmannen opp, han drep den fattige og hjelpelause, og om natta er han som ein tjuv.

לָא֡וֹר יָ֘ק֤וּם רוֹצֵ֗חַ יִֽקְטָל־עָנִ֥י וְאֶבְי֑וֹן וּ֝בַלַּ֗יְלָה יְהִ֣י כַגַּנָּֽב׃ ‬

Auget til ekteskapsbrytaren vaktar på skumringa, han seier: 'Ikkje noko auge skal sjå meg,' og han dekkjer andletet sitt.

וְעֵ֤ין נֹאֵ֨ף ׀ שָׁ֤מְרָֽה נֶ֣שֶׁף לֵ֭אמֹר לֹא־תְשׁוּרֵ֣נִי עָ֑יִן וְסֵ֖תֶר פָּנִ֣ים יָשִֽׂים׃ ‬

I mørkret bryt dei seg inn i hus. Om dagen stengjer dei seg inne, dei kjenner ikkje lyset.

חָתַ֥ר בַּחֹ֗שֶׁךְ בָּ֫תִּ֥ים יוֹמָ֥ם חִתְּמוּ־לָ֗מוֹ לֹא־יָ֥דְעוּ אֽוֹר׃ ‬

For dei alle er morgonen som dødsskugge, dei kjenner godt redsla i dødsskuggen.

כִּ֤י יַחְדָּ֨ו ׀ בֹּ֣קֶר לָ֣מוֹ צַלְמָ֑וֶת כִּֽי־יַ֝כִּ֗יר בַּלְה֥וֹת צַלְמָֽוֶת׃ ‬

Lett flyt han bort på vatnet, forbanna er deira jordlodd, ingen vender seg mot vegen til vingardane.

קַֽל־ה֤וּא ׀ עַל־פְּנֵי־מַ֗יִם תְּקֻלַּ֣ל חֶלְקָתָ֣ם בָּאָ֑רֶץ לֹֽא־יִ֝פְנֶה דֶּ֣רֶךְ כְּרָמִֽים׃ ‬

Turke og varme sluker smeltevatnet, slik sluker dødsriket dei som har synda.

צִיָּ֤ה גַם־חֹ֗ם יִגְזְל֥וּ מֵֽימֵי־שֶׁ֗לֶג שְׁא֣וֹל חָטָֽאוּ׃ ‬

Morsliv skal gløyme han, makken skal nyte han søtt, han skal ikkje lenger minnast. Slik blir urett knekt som eit tre.

יִשְׁכָּ֘חֵ֤הוּ רֶ֨חֶם ׀ מְתָ֘ק֤וֹ רִמָּ֗ה ע֥וֹד לֹֽא־יִזָּכֵ֑ר וַתִּשָּׁבֵ֖ר כָּעֵ֣ץ עַוְלָֽה׃ ‬

Han utnyttar den barnlause som ikkje føder, og gjer ikkje godt mot enkja.

רֹעֶ֣ה עֲ֭קָרָה לֹ֣א תֵלֵ֑ד וְ֝אַלְמָנָ֗ה לֹ֣א יְיֵטִֽיב׃ ‬

Men Gud dreg dei mektige bort ved si kraft. Dei reiser seg, men er ikkje trygge på livet.

וּמָשַׁ֣ךְ אַבִּירִ֣ים בְּכֹח֑וֹ יָ֝ק֗וּם וְֽלֹא־יַאֲמִ֥ין בַּֽחַיִּֽין׃ ‬

Han gjev dei tryggleik så dei kan kvile, men auga hans vaktar over vegane deira.

יִתֶּן־ל֣וֹ לָ֭בֶטַח וְיִשָּׁעֵ֑ן וְ֝עֵינֵ֗יהוּ עַל־דַּרְכֵיהֶֽם׃ ‬

Dei er opphøgde ei lita stund, så er dei borte. Dei blir audmjuka og døyr som alle andre, dei visnar som toppen på eit kornaks.

ר֤וֹמּוּ מְּעַ֨ט ׀ וְֽאֵינֶ֗נּוּ וְֽהֻמְּכ֗וּ כַּכֹּ֥ל יִקָּפְצ֑וּן וּכְרֹ֖אשׁ שִׁבֹּ֣לֶת יִמָּֽלוּ׃ ‬

Kven kan då prove at eg tek feil, og gjere orda mine til inkjes?

וְאִם־לֹ֣א אֵ֭פוֹ מִ֣י יַכְזִיבֵ֑נִי וְיָשֵׂ֥ם לְ֝אַ֗ל מִלָּתִֽי׃ ס ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 24

Hovedtema: Job klager over at Gud ikke holder domstider og lar de ugudelige gå ustraffet.

Innhold: Job spør hvorfor Gud ikke fastsetter domstider slik at de som kjenner ham kan se rettferdighet skje. Han beskriver detaljert hvordan de onde flytter grensesteiner, utnytter foreldreløse og enker, og tvinger de fattige til å leve som ville dyr. Videre skildrer han «mørkets opprørere» – mordere, tyver og ekteskapsbrytere som opererer i mørket og frykter dagens lys. Job avslutter med å utfordre enhver til å motbevise hans påstander.

Nøkkelord/bilder:

Domstider (עִתִּים): Job etterlyser faste tider da Gud dømmer de ugudelige synlig.
Mørkets opprørere: De som hater lyset og begår sine synder i nattens skjul (mord, tyveri, hor).
Ville esel i ørkenen: Bilde på de fattige som må lete etter mat i ødemarken for å overleve.
Dødsskygge (צַלְמָוֶת): For de ugudelige er morgenen som dødsskygge – de frykter lyset.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Job 24

Hendelser og skikker

Job 24 gir et detaljert bilde av sosial urettferdighet i det gamle Midtøsten. Kapittelet beskriver hvordan onde mennesker flytter grensesteiner (v. 2), noe som var en alvorlig forbrytelse i hele den antikke verden. Grensesteiner var hellige markører som definerte eiendomsrett, og å flytte dem var et angrep på familiens arv og levebrød. Femte Mosebok 19:14 og 27:17 fordømmer denne praksisen strengt.

Vers 3 beskriver hvordan foreldreløses esel blir drevet bort og enkens okse tatt som pant. Praksisen med å ta pant fra fattige (v. 9) reflekterer det antikke lånesystemet, der å ta slike livsnødvendige eiendeler betydde å frata dem deres eneste middel til å tjene til livets opphold. Moselovens beskyttelse av pantegjenstander (2 Mos 22:25-27) viser at slik utbytting var utbredt nok til å kreve lovgivning.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «de som gjør opprør mot lyset» (מֹרְדֵי־אוֹר, mordei-or, v. 13) er en poetisk beskrivelse av de som velger mørket for sine onde gjerninger. Dette inkluderer morderen, tyven og ekteskapsbryter som venter på skumringen (נֶשֶׁף, neshef). Lys-mørke symbolikken knytter ondskap til det skjulte og rettferdighet til det åpenbare.

Ordet צַלְמָוֶת (tsalmawet, v. 17), ofte oversatt «dødsskygge» eller «dypeste mørke», beskriver paradoksalt hvordan morgenen er som dødsmørke for ugjerningsmennen – en omvending av den naturlige orden der lys normalt symboliserer trygghet.

Kapittel-spesifikke forhold

Beskrivelsen av de fattige som høster fôr på andres mark og sanker etternøst i den ugudeliges vingård (v. 6) reflekterer ettersankingspraksisen som var en lovfestet rett for de fattige i Israel (3 Mos 19:9-10). Jobs poeng er at selv denne minimumsretten blir nektet eller gjort ydmykende. Bildet av arbeidere som presser olje mellom steinrekkene og tråkker vinpresser mens de selv tørster (v. 11), illustrerer den bitre ironien i arbeidernes situasjon – de produserer overflod for andre mens de selv lider mangel.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord10

Urettferdighet — Urimelig eller urettmessig behandling av andre, ofte knyttet til mangel på rettferdighet og moral.
Rettferdighet — Prinsippet om å handle i samsvar med etiske normer og lover, slik at alle blir behandlet likt og rettferdig.
De undertrykte — Personer som lider under urettferdige forhold, ofte som et resultat av maktmisbruk eller diskriminering.
De fattige — Individer eller grupper som mangler økonomiske ressurser og dermed har begrensede muligheter for å oppnå en akseptabel levestandard.
De onde — Personer som handler umoralsk eller skadelig mot andre, ofte med hensikt å forårsake lidelse eller urettferdighet.
De rettferdige — Personer som følger etiske prinsipper og behandler andre med respekt, rettferdighet og medfølelse.
Straff — Konsekvenser eller reaksjoner som følge av handlinger som bryter med moralske eller juridiske normer, vanligvis ment å korrigere eller forhindre ytterligere brudd.
Barmhjertighet — Evnen til å vise medfølelse og tilgivelse overfor andre, spesielt de som lider eller har gjort feil.
+ 2 til