JobKapittel 26

Da tok Job til orde og sa:
Så godt du har hjulpet den som er uten kraft! Så godt du har styrket armen som mangler styrke!
Hvor godt du har gitt råd til den som mangler visdom! Og hvilken innsikt du har lagt fram i overflod!
Hvem har du talt disse ordene til? Og hvem sin ånd er det som har talt gjennom deg?
De døde skjelver under vannene, de og de som bor hos dem.
Dødsriket ligger nakent åpent for ham, og avgrunnen har ikke noe dekke.
Han spente ut nordens himmel over det tomme rom, han hengte jorden opp over intet.
Han binder vannet i sine skyer, og skyen revner ikke under det.
Han skjuler sin trones overflate, han brer sin sky utover den.
Han har satt en grense som en sirkel over vannflaten, der hvor lyset møter mørket.
Himmelens søyler skjelver og forferdes over hans trussel.
Ved sin kraft rørte han opp havet, og ved sin forstand knuste han Rahab.
Ved hans pust ble himmelen klar, hans hånd gjennomboret den flyktende slangen.
Se, dette er bare utkanten av hans veier. Bare en svak hvisking er det vi hører om ham! Men hvem kan fatte hans veldige torden?