JobKapittel 25

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Då tok Bildad frå Sjuah til orde og sa:

וַ֭יַּעַן בִּלְדַּ֥ד הַשֻּׁחִ֗י וַיֹּאמַֽר׃ ‬

Herredøme og age er hjå han, han som skaper fred i sine himlar.

הַמְשֵׁ֣ל וָפַ֣חַד עִמּ֑וֹ עֹשֶׂ֥ה שָׁ֝ל֗וֹם בִּמְרוֹמָֽיו׃ ‬

Kan nokon telja hærskarane hans? Og kven når ikkje lyset hans?

הֲיֵ֣שׁ מִ֭סְפָּר לִגְדוּדָ֑יו וְעַל־מִ֝֗י לֹא־יָק֥וּם אוֹרֵֽהוּ׃ ‬

Korleis kan då eit menneske vera rettferdig for Gud? Korleis kan den som er fødd av ei kvinne, vera rein?

וּמַה־יִּצְדַּ֣ק אֱנ֣וֹשׁ עִם־אֵ֑ל וּמַה־יִּ֝זְכֶּ֗ה יְל֣וּד אִשָּֽׁה׃ ‬

Sjå, sjølv månen lyser ikkje sterkt nok, og stjernene er ikkje reine i hans auge.

הֵ֣ן עַד־יָ֭רֵחַ וְלֹ֣א יַאֲהִ֑יל וְ֝כוֹכָבִ֗ים לֹא־זַכּ֥וּ בְעֵינָֽיו׃ ‬

Kor mykje mindre då eit menneske, som er ein makk, eit menneskebarn, som er ein orm!

אַ֭ף כִּֽי־אֱנ֣וֹשׁ רִמָּ֑ה וּבֶן־אָ֝דָ֗ם תּוֹלֵעָֽה׃ פ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 25

Hovedtema: Bildads korte tale om Guds overveldende storhet og menneskets totale urenhet.

Innhold: Bildad svarer Job ved å fremheve at Gud har herredømme og fryktinngytende makt, og skaper fred i himmelen. Han argumenterer for at ingen kan være rettferdig for Gud – selv månen skinner ikke klart og stjernene er ikke rene i hans øyne. Hvor mye mindre da mennesket, som er en mark og orm!

Nøkkelord/bilder:

Herredømme og frykt (הַמְשֵׁל וָפַחַד): Guds absolutte makt og ærefryktinngytende majestet.
Guds hærskarer: Utallige himmelske skarer som understreker Guds uendelige ressurser.
Månen og stjernene: Selv himmellegemene er ikke rene nok i Guds øyne.
Mark og orm (רִמָּה/תּוֹלֵעָה): Sterke bilder på menneskets ringhet og forgjengelighet sammenlignet med Gud.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Job 25

Personer

Bildad fra Sjuah holder her sin tredje og siste tale, som også er den korteste av alle vennenes taler i boken (kun 6 vers). Sjuah var trolig en region i det nordvestlige Arabia eller øst for Jordan, assosiert med Abrahams sønn Sjuah gjennom Ketura (1 Mos 25:2). At Bildads tale er så kort, kan indikere at den tradisjonelle visdomsteologien han representerer, har nådd sine grenser i møte med Jobs situasjon.

Nøkkelbegreper

Kapittelet inneholder flere viktige hebraiske uttrykk. «Hamshel vafachad» (הַמְשֵׁל וָפַחַד) i vers 2 beskriver Guds «herredømme og fryktinngytende makt» – dette ordparet understreker Guds suverene autoritet. Uttrykket «shalom bimromav» (שָׁלוֹם בִּמְרוֹמָיו), «fred i sine høyder», henspiller på en gammelorientalsk forestilling om at selv himmelske vesener må holdes i orden av Gud.

Ordet «gedudav» (לִגְדוּדָ֑יו) i vers 3, «hans hærskarer», refererer til englehærer eller himmelske vesener, en forestilling kjent fra flere semittiske kulturer. Uttrykket «yelud ishah» (יְלוּד אִשָּׁה), «kvinnefødt», i vers 4 er et poetisk uttrykk for menneskets forgjengelighet og begrensning.

Hendelser og skikker

Bildads retorikk i vers 5-6 reflekterer en utbredt gammelorientalsk tanke om menneskets urenhet sammenlignet med det guddommelige. Sammenligningen av mennesket med «rimmah» (רִמָּה, mark/larve) og «toleah» (תּוֹלֵעָה, orm) var vanlig i mesopotamisk og kanaaneisk litteratur for å uttrykke ydmykhet overfor guddommen. Denne selvfornedrelsen finnes også i babylonske bønner og hymner, der mennesket omtaler seg selv i lignende ordelag når det henvender seg til det guddommelige.

Personer1

Bildad1

Alle personer →

Viktige ord8

Bildad — En av Jobs tre venner som kommer for å trøste og råde ham under hans prøvelser.
Natten — En metaforisk referanse til mørke, elendighet eller uvitenhet.
Himmelens stjerner — En referanse til de himmelske legemer som representerer Guds storhet og skaperverk.
Mennesket — Refererer til menneskeheten generelt, og i denne sammenhengen til Job spesielt.
Rettferdighet — Et moralsk prinsipp som innebærer å handle rett og rettferdig i henhold til Guds vilje og bud.
Renhet — En tilstand av å være fri for synd, urettferdighet og moralsk forurensning.
Marken — Jorden eller verden som helhet, ofte brukt for å representere det jordiske livet og dets utfordringer.
Orm — Et symbol på lav status, svakhet eller forakt, som her brukes til å understreke menneskets begrensninger sammenlignet med Gud.