FLOGVIT
Tema
.bible

JonaKapittel 1

+ UndertekstGrunntekstNeste →
Herrens ord kom til Jona, son til Amittai, og lydde så:
Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og lød:
«Stå opp og gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot henne, for vondskapen deira har stige opp for mitt åsyn.»
«Stå opp og gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.»
Men Jona stod opp for å rømma til Tarsis, bort frå Herren. Han drog ned til Jaffa og fann eit skip som skulle til Tarsis. Han betalte for ferda og gjekk om bord for å reisa med dei til Tarsis, bort frå Herren.
Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han dro ned til Jafo og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.
Men Herren sende ein sterk vind ut over havet, og det vart ein veldig storm på havet, så skipet truga med å brotna.
Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en veldig storm på havet, så skipet var i ferd med å gå i stykker.
Sjømennene vart redde og ropa, kvar til sin gud. Dei kasta lasta som var på skipet, ut i havet for å letta det. Men Jona hadde gått ned i skipsromet, lagt seg og sovna djupt.
Sjømennene ble redde og ropte, hver til sin gud. De kastet lasten som var på skipet i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets nederste rom, lagt seg ned og falt i dyp søvn.
Då kom skipperen til han og sa: «Korleis kan du sova? Stå opp og rop til guden din! Kanskje vil guden tenkja på oss så vi ikkje går under.»
Da kom skipperen bort til ham og sa: «Hvorfor ligger du og sover? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»
Dei sa til kvarandre: «Kom, lat oss kasta lodd så vi kan få vita kven som har skuld i denne ulukka som har råka oss.» Dei kasta lodd, og loddet fall på Jona.
De sa til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd, så vi kan finne ut hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss.» De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
Då sa dei til han: «Sei oss no, kven er skuld i at denne ulukka har råka oss? Kva er arbeidet ditt, og kvar kjem du frå? Kva er landet ditt, og kva folk høyrer du til?»
Da sa de til ham: «Fortell oss, på grunn av hvem har denne ulykken rammet oss? Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?»
Han svara dei: «Eg er hebrear, og eg fryktar Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre landet.»
Han svarte dem: «Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som skapte havet og det tørre land.»
Då vart mennene gripne av stor redsle og sa til han: «Kva er det du har gjort?» For mennene visste at han rømde frå Herren, for det hadde han fortalt dei.
Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: «Hva er det du har gjort?» For mennene visste at han flyktet fra Herrens ansikt, for det hadde han fortalt dem.
Dei sa til han: «Kva skal vi gjera med deg så havet kan roa seg for oss?» For havet vart meir og meir opprørt.
De sa til ham: «Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli stille for oss?» For havet ble mer og mer opprørt.
Han sa til dei: «Lyft meg opp og kast meg i havet, så vil havet roa seg for dykk. For eg veit at det er mi skuld at denne store stormen har kome over dykk.»
Han sa til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.»
Mennene rodde hardt for å nå land att, men dei greidde det ikkje, for havet vart meir og meir opprørt mot dei.
Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
Då ropa dei til Herren og sa: «Å, Herre, lat oss ikkje gå under for denne mannens liv, og legg ikkje uskuldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som du ville.»
Da ropte de til Herren og sa: «Å Herre! La oss ikke gå under på grunn av denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du ville.»
Så lyfte dei opp Jona og kasta han i havet, og havet slutta å rasa.
Så løftet de opp Jona og kastet ham i havet, og havet stanset sin rasing.
Då vart mennene gripne av stor age for Herren. Dei ofra slaktoffer til Herren og gav lovnader.
Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret et slaktoffer til Herren og avla løfter.
←→