JonaKapittel 3

Herrens ord kom til Jona for andre gong:
Herrens ord kom til Jona for andre gang:
«Stå opp og gå til Ninive, den store byen, og forkynn for henne det bodskapet eg talar til deg.»
«Stå opp og gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.»
Då stod Jona opp og gjekk til Ninive, slik Herren hadde sagt. Ninive var ein uhorveleg stor by, tre dagsreiser å gå gjennom.
Da sto Jona opp og gikk til Ninive, slik Herren hadde sagt. Ninive var en usedvanlig stor by, tre dagsreiser å gå gjennom.
Jona gjekk inn i byen, éi dagsreise, og han ropa ut og sa: «Om førti dagar skal Ninive bli øydelagt!»
Jona begynte å gå inn i byen. Da han hadde gått én dagsreise, ropte han ut: «Om førti dager skal Ninive bli ødelagt!»
Folket i Ninive trudde på Gud. Dei lyste ut faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små.
Folket i Ninive trodde på Gud. De lyste ut en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små.
Då bodskapet nådde kongen i Ninive, reiste han seg frå trona si, la av seg kappa, kledde seg i sekkestrie og sette seg i oska.
Da budskapet nådde kongen i Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Han kunngjorde i Ninive: «Etter påbod frå kongen og stormennene hans: Korkje menneske eller dyr, korkje storfe eller småfe, skal smaka noko. Dei skal ikkje beita, og vatn skal dei ikkje drikka.
Han lot rope ut og kunngjøre i Ninive: «Etter påbud fra kongen og hans stormenn: Verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, skal smake noe. De skal ikke beite og ikke drikke vann.
Både menneske og dyr skal kleda seg i sekkestrie. Dei skal ropa til Gud av all kraft, og kvar og ein skal venda om frå sin vonde veg og frå den valden dei har i hendene sine.
Både mennesker og dyr skal kle seg i sekkestrie og rope til Gud av all kraft. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra den volden de har i hendene.
Kven veit? Kanskje vil Gud venda om og angra, og venda seg bort frå sin brennande vreide, så vi ikkje går til grunne.»
Hvem vet? Kanskje vil Gud vende om og ha medynk, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.»
Då Gud såg det dei gjorde, at dei vende om frå sin vonde veg, angra han på det vonde han hadde sagt han ville gjera mot dei, og han gjorde det ikkje.
Da Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, ombestemte Gud seg om det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.