Kongetida
Davids siste ord
David uttaler sine siste ord som en profetisk uttalelse. Han kaller seg Jakobs Guds salvede og Israels liflige sanger, og forteller at Herrens Ånd har talt gjennom ham. Han beskriver den rettferdige hersker som hersker i gudsfrykt, lik morgenlys etter regn, og peker på den evige pakten Gud har sluttet med hans hus. Til slutt kontrasteres dette med de gudløse, som er som torner som kastes bort og brennes opp.
2. Samuel 23,1-7
1Dette er dei siste orda til David. Så talar David, son til Isai, mannen som vart høgt opphøgd, den salva av Jakobs Gud, den ljuvlege songaren i Israel:
וְאֵ֛לֶּה דִּבְרֵ֥י דָוִ֖ד הָאַֽחֲרֹנִ֑ים נְאֻ֧ם דָּוִ֣ד בֶּן־יִשַׁ֗י וּנְאֻ֤ם הַגֶּ֙בֶר֙ הֻ֣קַם עָ֔ל מְשִׁ֙יחַ֙ אֱלֹהֵ֣י יַֽעֲקֹ֔ב וּנְעִ֖ים זְמִר֥וֹת יִשְׂרָאֵֽל׃
2Herrens Ande tala gjennom meg, hans ord var på tunga mi.
ר֥וּחַ יְהוָ֖ה דִּבֶּר־בִּ֑י וּמִלָּת֖וֹ עַל־לְשׁוֹנִֽי׃
3Israels Gud har tala, Israels klippe sa til meg: Den som styrer rettferdig over menneske, den som styrer i gudsfrykt,
אָמַר֙ אֱלֹהֵ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל לִ֥י דִבֶּ֖ר צ֣וּר יִשְׂרָאֵ֑ל מוֹשֵׁל֙ בָּאָדָ֔ם צַדִּ֕יק מוֹשֵׁ֖ל יִרְאַ֥ת אֱלֹהִֽים׃
4han er som morgonlyset når sola går opp, ei morgonstund utan skyer, når graset spirer fram frå jorda etter regn og solskin.
וּכְא֥וֹר בֹּ֖קֶר יִזְרַח־שָׁ֑מֶשׁ בֹּ֚קֶר לֹ֣א עָב֔וֹת מִנֹּ֥גַהּ מִמָּטָ֖ר דֶּ֥שֶׁא מֵאָֽרֶץ׃
5Står det ikkje slik til med huset mitt hos Gud? For han har gjort ei evig pakt med meg, velordna i alt og trygg. All mi frelse og alt eg ynskjer – skulle han ikkje la det bløma?
כִּֽי־לֹא־כֵ֥ן בֵּיתִ֖י עִם־אֵ֑ל כּ[c]י֩ בְרִ֨ית עוֹלָ֜ם שָׂ֣ם לִ֗י עֲרוּכָ֤ה בַכֹּל֙ וּשְׁמֻרָ֔ה כִּֽי־כָל־יִשְׁעִ֥י וְכָל־חֵ֖פֶץ כִּֽי־לֹ֥א יַצְמִֽיחַ׃
6Men dei vonde er som tornekratt som blir kasta bort, for ingen tek dei med handa.
וּבְלִיַּ֕עַל כְּק֥וֹץ מֻנָ֖ד כֻּלָּ֑הַם כִּֽי־לֹ֥א בְיָ֖ד יִקָּֽחוּ׃
7Den som vil røra ved dei, må ha jern og spydskaft i handa, og dei blir heilt brende opp med eld der dei ligg.
וְאִישׁ֙ יִגַּ֣ע בָּהֶ֔ם יִמָּלֵ֥א בַרְזֶ֖ל וְעֵ֣ץ חֲנִ֑ית וּבָאֵ֕שׁ שָׂר֥וֹף יִשָּׂרְפ֖וּ בַּשָּֽׁבֶת׃ פ