Parallelle evangelietekstar
Samanlikn parallelle tekstar frå dei fire evangelia. Mange av Jesu ord og gjerningar er attgjevne i fleire evangelium, ofte med små skilnader i ordlyd og vinkling. Klikk på ein parallell for å sjå kva evangelium han finst i.
Jesu slektsregisterFødsel og barndom
Matteus fører slekten tilbake til Abraham gjennom Josef, mens Lukas fører den tilbake til Adam.
1 Dette er boka om opphavet til Jesus Kristus, son av David, son av Abraham.
2 Abraham fekk sonen Isak, Isak fekk Jakob, og Jakob fekk Juda og brørne hans.
3 Juda fekk Peres og Serah med Tamar, Peres fekk Hesron, og Hesron fekk Aram.
4 Aram fekk Aminadab, Aminadab fekk Nahsjon, og Nahsjon fekk Salmon.
5 Salmon fekk Boas med Rahab, Boas fekk Obed med Rut, og Obed fekk Isai.
6 Isai fekk David, kongen. David fekk Salomo med kona til Uria.
7 Salomo fekk Rehabeam, Rehabeam fekk Abia, og Abia fekk Asaf.
8 Asaf fekk Josafat, Josafat fekk Joram, og Joram fekk Ussia.
9 Ussia fekk Jotam, Jotam fekk Akas, og Akas fekk Hiskia.
10 Hiskia fekk Manasse, Manasse fekk Amos, og Amos fekk Josia.
11 Josia fekk Jekonja og brørne hans, på den tida då folket vart bortført til Babylon.
12 Etter bortføringa til Babylon fekk Jekonja sonen Sjealtiel, og Sjealtiel fekk Serubabel.
13 Serubabel fekk Abiud, Abiud fekk Eljakim, og Eljakim fekk Asor.
14 Asor fekk Sadok, Sadok fekk Akim, og Akim fekk Eliud.
15 Eliud fekk Eleasar, Eleasar fekk Mattan, og Mattan fekk Jakob.
16 Jakob fekk Josef, mannen til Maria, og av henne vart Jesus fødd, han som vert kalla Kristus.
17 Til saman er det då fjorten slektsledd frå Abraham til David, fjorten slektsledd frå David til bortføringa til Babylon, og fjorten slektsledd frå bortføringa til Babylon til Kristus.
23 Jesus var om lag tretti år gammal då han byrja si gjerning. Han var, slik folk meinte, son til Josef, son til Eli,
24 son til Mattat, son til Levi, son til Melki, son til Jannai, son til Josef,
25 son til Mattatias, son til Amos, son til Nahum, son til Esli, son til Naggai,
26 son til Maat, son til Mattatias, son til Semein, son til Josek, son til Joda,
27 son til Johanan, son til Resa, son til Serubabel, son til Sealtiel, son til Neri,
28 son til Melki, son til Addi, son til Kosam, son til Elmadam, son til Er,
29 son til Josva, son til Elieser, son til Jorim, son til Mattat, son til Levi,
30 son til Simeon, son til Juda, son til Josef, son til Jonam, son til Eljakim,
31 son til Melea, son til Menna, son til Mattata, son til Natan, son til David,
32 son til Isai, son til Obed, son til Boas, son til Sala, son til Nahsjon,
33 son til Amminadab, son til Admin, son til Arni, son til Hesron, son til Peres, son til Juda,
34 son til Jakob, son til Isak, son til Abraham, son til Tarah, son til Nahor,
35 son til Serug, son til Re'u, son til Peleg, son til Eber, son til Sala,
36 son til Kenan, son til Arpaksjad, son til Sem, son til Noah, son til Lamek,
37 son til Metusjalah, son til Enok, son til Jared, son til Mahalalel, son til Kenan,
38 son til Enosj, son til Set, son til Adam, son til Gud.
Budskapet om Jesu fødselFødsel og barndom
Matteus forteller fra Josefs perspektiv, Lukas fra Marias.
18 Med Jesu Kristi fødsel gjekk det slik til: Mor hans, Maria, var lova bort til Josef. Men før dei kom saman, synte det seg at ho var med barn ved Den heilage Ande.
19 Josef, mannen hennar, var ein rettferdig mann og ville ikkje føra skam over henne. Difor sette han seg føre å skilja seg frå henne i det stille.
20 Medan han tenkte på dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd for å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage Ande.
21 Ho skal føda ein son, og du skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.»
22 Alt dette hende for at det skulle oppfyllast som Herren har tala gjennom profeten:
23 «Sjå, jomfrua skal verta med barn og føda ein son, og dei skal gje han namnet Immanuel» – det tyder: Gud med oss.
24 Då Josef vakna frå søvnen, gjorde han som engelen frå Herren hadde bode han, og tok Maria heim til seg som kona si.
25 Men han låg ikkje med henne før ho hadde fødd ein son. Og han gav han namnet Jesus.
26 I den sjette månaden vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilea som heitte Nasaret,
27 til ei jomfru som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids hus. Jomfrua heitte Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: «Ver helsa, du som har fått nåde! Herren er med deg.»
29 Men ho vart svært uroleg over desse orda og tenkte på kva denne helsinga kunne tyda.
30 Engelen sa til henne: «Ver ikkje redd, Maria! For du har funne nåde hos Gud.
31 Sjå, du skal verta med barn og føda ein son, og du skal gje han namnet Jesus.
32 Han skal vera stor og kallast Son til Den høgste. Herren Gud skal gje han trona til David, far hans.
33 Han skal vera konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikkje vera ende på riket hans.»
34 Maria sa til engelen: «Korleis skal dette gå til? Eg har ikkje vore saman med nokon mann.»
35 Difor skal òg det heilage som vert fødd, kallast Guds Son.
36 Og sjå, Elisabet, slektningen din, har òg fått ein son i magen i sin høge alder, ho som vart kalla ufruktbar. No er ho alt i sjette månaden.
37 For ingen ting er umogeleg for Gud.»
38 Då sa Maria: «Sjå, eg er Herrens tenestekvinne. Lat det gå meg som du har sagt.» Så forlét engelen henne.
Jesu fødselFødsel og barndom
Matteus forteller om vismennene, Lukas om hyrdene.
1 Då Jesus var fødd i Betlehem i Judea, i kong Herodes si tid, kom det vise menn frå Austen til Jerusalem.
2 Dei spurde: «Kvar er han som er fødd til å vera jødanes konge? For vi såg stjerna hans gå opp og har kome for å tilbe han.»
3 Då kong Herodes høyrde dette, vart han uroa, og heile Jerusalem med han.
4 Han kalla saman alle overprestane og dei skriftlærde i folket og spurde dei ut om kvar Messias skulle bli fødd.
5 Dei svara han: «I Betlehem i Judea, for slik står det skrive gjennom profeten:
6 Og du, Betlehem i Juda land, er slett ikkje den minste blant fyrstane i Juda. For frå deg skal det koma ein leiar som skal vera hyrding for folket mitt Israel.»
7 Då kalla Herodes dei vise mennene til seg i løynd og spurde dei nøye ut om kva tid stjerna hadde vist seg.
8 Så sende han dei til Betlehem og sa: «Gå og leit nøye etter barnet. Og når de finn det, så meld frå til meg, så eg òg kan koma og tilbe det.»
9 Då dei hadde høyrt på kongen, drog dei av stad. Og sjå, stjerna som dei hadde sett gå opp, gjekk føre dei til ho kom og stod stille over staden der barnet var.
10 Då dei såg stjerna, vart dei fylte av overlag stor glede.
11 Dei gjekk inn i huset og såg barnet hos Maria, mor hans. Då fall dei ned og tilbad det, og dei opna skattane sine og bar fram gåver til det: gull, røykjelse og myrra.
12 Og då dei i ein draum fekk ei åtvaring om ikkje å fara attende til Herodes, drog dei ein annan veg heim til landet sitt.
1 I dei dagane gjekk det ut ei befaling frå keisar Augustus om at heile verda skulle skrivast i manntall.
2 Dette var den fyrste innskrivinga, og ho fann stad medan Kvirinius var landshovding i Syria.
3 Og alle drog av stad for å la seg skriva inn, kvar til sin eigen by.
4 Også Josef drog opp frå Galilea, frå byen Nasaret, til Judea, til Davidsbyen som heiter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt.
5 Han skulle skriva seg inn saman med Maria, som var lova bort til han, og som venta barn.
6 Medan dei var der, kom tida då ho skulle føda.
7 Og ho fødde son sin, den førstefødde, sveipte han og la han i ei krubbe, for det var ikkje rom for dei i herberget.
8 Det var nokre gjetarar der i området som var ute på marka og heldt vakt over flokken sin om natta.
9 Då stod ein engel frå Herren framfor dei, og Herrens herlegdom lyste omkring dei, og dei vart gripne av stor frykt.
10 Men engelen sa til dei: «Ver ikkje redde! For sjå, eg kjem med bod til dykk om ei stor glede, ei glede for heile folket:
11 I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davidsbyen. Han er Kristus, Herren.
12 Og dette skal vera teiknet for dykk: De skal finna eit barn som er sveipt og ligg i ei krubbe.»
13 Med eitt var det ein stor himmelsk hærskare saman med engelen, som lova Gud og sa:
14 «Ære vere Gud i det høgste, og fred på jorda blant menneske som Gud har velvilje for!»
15 Då englane hadde fare frå dei opp til himmelen, sa gjetarane til kvarandre: «Lat oss gå inn til Betlehem og sjå dette som har hendt, det som Herren har kunngjort for oss.»
16 Så skunda dei seg dit og fann Maria og Josef og det vesle barnet som låg i krubba.
17 Då dei fekk sjå det, fortalde dei det som var sagt til dei om dette barnet.
18 Alle som høyrde på, undra seg over det gjetarane fortalde dei.
19 Men Maria gøymde alt dette i hjarta sitt og grunda på det.
20 Gjetarane vende attende og lova og prisa Gud for alt dei hadde høyrt og sett, slik det var sagt til dei.
Johannes døperens forkynnelseForberedelse
Alle fire evangeliene forteller om Johannes døperen.
1 I dei dagane stod døyparen Johannes fram og forkynte i øydemarka i Judea.
2 Han sa: «Vend om, for himmelriket er nær!»
3 Det er han profeten Jesaja tala om då han sa: «Ei røyst ropar i øydemarka: Førebu vegen for Herren, gjer stigane hans rette!»
4 Johannes hadde ei kappe av kamelhår og eit lêrbelte om livet. Maten hans var grashopper og villhonning.
5 Folk frå Jerusalem og heile Judea og heile området kring Jordan drog ut til han.
6 Dei vart døypte av han i Jordanelva medan dei sanna syndene sine.
7 Men då han såg mange farisearar og saddukearar koma til dåpen hans, sa han til dei: «Ormeyngel! Kven har lært dykk å flykte frå vreiden som skal koma?
8 Ber då frukt som svarar til omvendinga!
9 Og tru ikkje at de kan seia til dykk sjølve: 'Vi har Abraham til far.' For eg seier dykk: Gud kan reisa opp born for Abraham av desse steinane.
10 Øksa ligg alt innåt rota på trea. Kvart tre som ikkje ber god frukt, blir hogge ned og kasta på elden.
11 Eg døyper dykk med vatn til omvending. Men han som kjem etter meg, er sterkare enn eg – eg er ikkje eingong verdig til å bera sandalane hans. Han skal døypa dykk med heilag ande og eld.
12 Han har kasteskovla i handa og skal reinsa treskjevollen sin. Kveiten skal han samla i låven, men agnene skal han brenna opp med eld som aldri sloknar.»
1 Her tek evangeliet om Jesus Kristus, Guds Son, til.
2 Som det står skrive hos profeten Jesaja: «Sjå, eg sender bodberaren min føre deg, han skal rydda vegen for deg.
3 Ei røyst ropar i øydemarka: Gjer vegen klar for Herren, gjer stigane hans rette!»
4 Slik stod Johannes fram i øydemarka og forkynte ein omvendingsdåp til forlating for syndene.
5 Heile Judea og alle i Jerusalem drog ut til han. Dei vedkjende syndene sine og vart døypte av han i Jordanelva.
6 Johannes var kledd i klede av kamelhår og hadde eit lêrbelte om livet. Han åt grashopper og villhonning.
7 Han forkynte og sa: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg. Eg er ikkje eingong verdig til å bøya meg ned og løysa sandalreima hans.
8 Eg har døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med Den heilage Ande.»
1 I det femtande året av regjeringstida til keisar Tiberius, medan Pontius Pilatus var landshovding i Judea, Herodes var landsfyrste i Galilea, Filip, bror hans, var landsfyrste i Iturea og Trakonitis-området, og Lysanias var landsfyrste i Abilene,
2 medan Annas og Kaifas var øvsteprestar, då kom Guds ord til Johannes, son til Sakarja, i øydemarka.
3 Han kom til heile området rundt Jordan og forkynte ein omvendingsdåp til tilgjeving for syndene,
4 slik det står skrive i boka med orda til profeten Jesaja: «Ei røyst ropar i øydemarka: Førebu vegen for Herren, gjer stigane hans rette!
5 Kvar dal skal fyllast, kvart fjell og kvar haug skal jamnast ut. Det krokete skal bli rett, og dei ujamne vegane skal bli slette.
6 Og alt kjøt skal sjå Guds frelse.»
7 Han sa til folkemengda som kom ut for å bli døypte av han: «De ormeyngel! Kven har lært dykk å flykte frå den komande vreiden?
8 Ber då frukt som svarar til omvendinga! Og ta ikkje til å seie ved dykk sjølve: 'Vi har Abraham til far.' For eg seier dykk at Gud kan reise opp born for Abraham av desse steinane.
9 Øksa ligg alt ved rota av trea. Kvart tre som ikkje ber god frukt, blir hogge ned og kasta på elden.»
10 Folkemengda spurde han: «Kva skal vi då gjere?»
11 Han svara dei: «Den som har to kjortlar, skal dele med den som ikkje har nokon. Og den som har mat, skal gjere det same.»
12 Det kom òg tollarar for å bli døypte, og dei sa til han: «Meister, kva skal vi gjere?»
13 Han sa til dei: «Krev ikkje inn meir enn det som er fastsett for dykk.»
14 Også soldatar spurde han: «Kva skal vi gjere?» Han sa til dei: «Bruk ikkje vald mot nokon og kom ikkje med falske skuldingar, og ver nøgde med løna dykkar.»
15 Folket venta i spenning, og alle tenkte i hjarta sitt om Johannes kanskje kunne vere Messias.
16 Johannes svara og sa til alle: «Eg døyper dykk med vatn. Men det kjem ein som er sterkare enn meg. Eg er ikkje eingong verdig til å løyse sandalreima hans. Han skal døype dykk med Den Heilage Ande og eld.
17 Han har kasteskovla i handa si for å reinse treskjevollen sin og samle kveiten i låven sin. Men agnene skal han brenne opp med eld som aldri sloknar.»
18 Med mange andre formaningar forkynte han det gode bodskapet for folket.
19 Dette er vitnemålet frå Johannes, då jødane sende prestar og levittar frå Jerusalem for å spørja han: «Kven er du?»
20 Han vedkjende og nekta ikkje; han vedkjende: «Eg er ikkje Messias.»
21 «Kva då?» spurde dei. «Er du Elia?» Han svara: «Nei, det er eg ikkje.» «Er du Profeten?» Han svara: «Nei.»
22 Då sa dei til han: «Kven er du? Vi må gje eit svar til dei som har sendt oss. Kva seier du om deg sjølv?»
23 Han sa: «Eg er ei røyst som ropar i øydemarka: Gjer vegen bein for Herren! – slik profeten Jesaja sa.»
24 Dei var utsende frå farisearane.
25 Dei spurde han: «Kvifor døyper du då, når du ikkje er Messias og ikkje Elia og ikkje Profeten?»
26 Johannes svara dei: «Eg døyper med vatn. Men midt imellom dykk står ein de ikkje kjenner.
27 Han kjem etter meg, og eg er ikkje verdig til å løysa sandalreima hans.»
28 Dette hende i Betania på andre sida av Jordan, der Johannes døypte.
Jesu dåpForberedelse
Ånden kommer som en due, og Guds stemme lyder fra himmelen.
13 Då kom Jesus frå Galilea til Jordan for å bli døypt av Johannes.
14 Men Johannes ville hindra han og sa: «Eg treng å bli døypt av deg, og så kjem du til meg?»
15 Jesus svara han: «Lat det no skje! For slik høver det seg for oss å oppfylla all rettferd.» Då lét Johannes det skje.
16 Då Jesus var døypt, steig han straks opp av vatnet. Og sjå, himmelen opna seg, og han såg Guds Ande koma ned over han som ei due.
17 Og sjå, ei røyst frå himmelen sa: «Dette er Son min, han som eg elskar. I han har eg velvilje.»
9 I dei dagane kom Jesus frå Nasaret i Galilea og vart døypt av Johannes i Jordan.
10 Straks han steig opp av vatnet, såg han himmelen opna seg og Anden dala ned over han som ei due.
11 Og det kom ei røyst frå himmelen: «Du er Son min, som eg elskar. I deg har eg mi glede.»
21 Då alt folket vart døypt, og også Jesus var døypt og bad, hende det at himmelen opna seg,
22 og Den Heilage Ande steig ned over han i synleg skapnad som ei due. Og det kom ei røyst frå himmelen: «Du er Son min, som eg elskar. I deg har eg mi glede.»
29 Dagen etter ser han Jesus koma mot seg og seier: «Sjå, Guds lam, som tek bort synda i verda!
30 Det var om han eg sa: Etter meg kjem ein mann som har gått framom meg, for han var før meg.
31 Eg kjende han ikkje, men for at han skulle bli openberra for Israel, difor kom eg og døyper med vatn.»
32 Og Johannes vitna og sa: «Eg såg Anden koma ned frå himmelen som ei due, og han vart verande over han.
33 Eg kjende han ikkje, men han som sende meg for å døypa med vatn, han sa til meg: Han du ser Anden koma ned over og bli verande over, han er den som døyper med Den Heilage Ande.
34 Eg har sett det, og eg har vitna: Han er Guds utvalde.
Jesu fristelseForberedelse
Matteus og Lukas har de tre fristelsene, men i ulik rekkefølge. Markus nevner bare at Jesus ble fristet.
1 Då vart Jesus ført ut i øydemarka av Anden for å bli freista av djevelen.
2 Og etter at han hadde fasta i førti dagar og førti netter, vart han til slutt svolten.
3 Då kom freistaren til han og sa: «Er du Guds Son, så sei at desse steinane skal bli til brød.»
4 Men han svara og sa: «Det står skrive: Mennesket lever ikkje av brød åleine, men av kvart ord som går ut frå Guds munn.»
5 Då tok djevelen han med seg til den heilage byen og stilte han på tempeltinden.
6 Og han sa til han: «Er du Guds Son, så kast deg ned. For det står skrive: Han skal gje englane sine påbod om deg, og dei skal bera deg på hendene, så du ikkje støyter foten din mot ein stein.»
7 Jesus sa til han: «Det står òg skrive: Du skal ikkje setja Herren din Gud på prøve.»
8 Igjen tok djevelen han med seg opp på eit svært høgt fjell og viste han alle rika i verda og herlegdomen deira.
9 Og han sa til han: «Alt dette vil eg gje deg, om du fell ned og tilbed meg.»
10 Då sa Jesus til han: «Bort med deg, Satan! For det står skrive: Herren din Gud skal du tilbe, og han åleine skal du tena.»
11 Då forlét djevelen han, og sjå, englar kom og tente han.
12 Straks etter dreiv Anden han ut i øydemarka.
13 Han var i øydemarka i førti dagar og vart freista av Satan. Han var saman med villdyra, og englane tente han.
1 Jesus, full av Den Heilage Ande, vende attende frå Jordan og vart leia av Anden ut i øydemarka.
2 Der vart han freista av djevelen i førti dagar. Han åt ingenting i dei dagane, og då dei var omme, vart han svolten.
3 Djevelen sa til han: «Er du Guds Son, så sei til denne steinen at han skal verta til brød.»
4 Jesus svara han: «Det står skrive: Mennesket lever ikkje av brød åleine.»
5 Så førte djevelen han opp og synte han alle rika i verda på eit augneblink.
6 Djevelen sa til han: «All denne makta og herlegdomen deira vil eg gje deg, for ho er gjeven til meg, og eg gjev henne til kven eg vil.
7 Dersom du fell ned og tilbed meg, skal alt dette vera ditt.»
8 Jesus svara han: «Det står skrive: Herren din Gud skal du tilbe, og han åleine skal du tena.»
9 Så førte djevelen han til Jerusalem og sette han på tempeltinden og sa til han: «Er du Guds Son, så kast deg ned herifrå.
10 For det står skrive: Han skal gje englane sine påbod om deg, at dei skal verna deg.
11 Og: Dei skal bera deg på hendene, så du ikkje støyter foten din mot nokon stein.»
12 Jesus svara han: «Det er sagt: Du skal ikkje setja Herren din Gud på prøve.»
13 Då djevelen hadde fullført alle freistingane, drog han bort frå han til ei høveleg tid.
De første disiplene kallesGalileisk tjeneste
Lukas inkluderer den mirakuløse fiskefangsten. Johannes har en annen setting.
18 Då han gjekk langs Galileasjøen, såg han to brør, Simon, som vert kalla Peter, og Andreas, bror hans. Dei kasta garn i sjøen, for dei var fiskarar.
19 Og han sa til dei: «Følg meg, så skal eg gjera dykk til menneskefiskarar.»
20 Straks forlét dei garna og følgde han.
21 Då han gjekk vidare derifrå, såg han to andre brør, Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans. Dei sat i båten saman med far sin, Sebedeus, og bøtte garna sine. Han kalla på dei.
22 Straks forlét dei båten og far sin og følgde han.
16 Då han gjekk langs Galileasjøen, såg han Simon og Andreas, bror til Simon, kasta garn i sjøen, for dei var fiskarar.
17 Jesus sa til dei: «Følg meg, så skal eg gjera dykk til menneskefiskarar!»
18 Straks la dei att garna og følgde han.
19 Då han gjekk litt lenger fram, såg han Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans. Dei sat i båten og bøtte garna.
20 Straks kalla han dei, og dei la att far sin, Sebedeus, i båten saman med arbeidsfolka og følgde Jesus.
1 Medan Jesus stod ved Gennesaretsjøen, trengde folkemengda seg innpå han for å høyra Guds ord.
2 Då såg han to båtar som låg ved stranda. Fiskarane hadde gått ut av dei og heldt på å skylja garna.
3 Han gjekk ut i ein av båtane, den som høyrde Simon til, og bad han leggja litt ut frå land. Så sette han seg og underviste folkemengda frå båten.
4 Då han var ferdig med å tala, sa han til Simon: «Legg ut på djupet og fir ut garna til fangst.»
5 Simon svara: «Meister, vi har streva heile natta og ikkje fått noko. Men på ditt ord vil eg fira ut garna.»
6 Då dei gjorde det, fekk dei så mykje fisk at garna heldt på å rivna.
7 Dei gav teikn til arbeidslaget sitt i den andre båten at dei skulle koma og hjelpa dei. Dei kom, og dei fylte begge båtane så mykje at dei var nær ved å søkka.
8 Då Simon Peter såg dette, fall han ned for knea åt Jesus og sa: «Gå frå meg, Herre! Eg er ein syndig mann.»
9 For ei stor otte hadde gripe han og alle som var med han, over den fiskefangsten dei hadde fått.
10 Like eins var det med Jakob og Johannes, sønene til Sebedeus, som var kompanjongane til Simon. Då sa Jesus til Simon: «Ver ikkje redd! Frå no av skal du fanga menneske.»
11 Så rodde dei båtane til lands, forlét alt og følgde han.
35 Dagen etter stod Johannes der igjen med to av læresveinane sine.
36 Då han såg Jesus koma gåande, sa han: «Sjå, Guds lam!»
37 Dei to læresveinane høyrde kva han sa, og følgde etter Jesus.
38 Jesus snudde seg, og då han såg at dei følgde etter, sa han til dei: «Kva leitar de etter?» Dei sa til han: «Rabbi» – det tyder lærar – «kvar bur du?»
39 Han sa til dei: «Kom og sjå!» Så gjekk dei med han og såg kvar han budde, og dei vart verande hos han den dagen. Det var omkring den tiande timen.
40 Andreas, bror til Simon Peter, var ein av dei to som hadde høyrt det Johannes sa, og som hadde følgt etter Jesus.
41 Han finn først bror sin, Simon, og seier til han: «Vi har funne Messias!» – det tyder Kristus.
42 Han tok han med til Jesus. Jesus såg på han og sa: «Du er Simon, son til Johannes. Du skal kallast Kefas» – det tyder Peter.
43 Dagen etter ville Jesus fara til Galilea. Han fann Filip og sa til han: «Følg meg!»
44 Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var frå.
45 Filip fann Natanael og sa til han: «Vi har funne han som Moses skreiv om i lova, og som profetane skreiv om: Jesus frå Nasaret, son til Josef.»
46 «Kan det koma noko godt frå Nasaret?» sa Natanael. Filip sa til han: «Kom og sjå!»
47 Jesus såg Natanael koma mot seg og sa om han: «Sjå, her er ein ekte israelitt, ein som er utan svik.»
48 Natanael spurde: «Kvar kjenner du meg frå?» Jesus svara: «Eg såg deg medan du var under fikentreet, før Filip ropa på deg.»
49 Då sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
50 Jesus svara: «Trur du fordi eg sa at eg såg deg under fikentreet? Du skal få sjå større ting enn dette.»
51 Og han sa til han: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga opp og stiga ned over Menneskesonen.»
Avvist i NasaretGalileisk tjeneste
Lukas har den mest detaljerte beretningen med Jesajas-lesningen.
53 Då Jesus hadde fullført desse likningane, drog han bort derifrå.
54 Han kom til heimstaden sin og lærte folket i synagogen deira, så dei vart fulle av undring og sa: «Kvar har han denne visdommen frå, og desse mektige gjerningane?
55 Er ikkje dette son til tømmermannen? Heiter ikkje mor hans Maria, og brørne hans Jakob og Josef og Simon og Judas?
56 Og systrene hans, bur dei ikkje alle her hos oss? Kvar har han då alt dette frå?»
57 Og dei tok anstøyt av han. Men Jesus sa til dei: «Ein profet er ikkje vanæra andre stader enn på heimstaden sin og i sitt eige hus.»
58 Og han gjorde ikkje mange mektige gjerningar der, på grunn av vantrua deira.
1 Han drog bort derifrå og kom til heimbyen sin, og læresveinane følgde han.
2 Då det vart sabbat, tok han til å undervisa i synagogen. Mange som høyrde han, vart fulle av undring og sa: «Kvar har han dette frå? Kva er dette for visdom han har fått? Og slike mektige gjerningar som skjer ved hendene hans!
3 Er ikkje dette tømraren, son til Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bur ikkje systrene hans her hos oss?» Og dei tok anstøyt av han.
4 Jesus sa til dei: «Ein profet blir ikkje vanæra andre stader enn i heimbyen sin, blant slektningane sine og i sitt eige hus.»
5 Han kunne ikkje gjera noka mektig gjerning der, bortsett frå at han la hendene på nokre få sjuke og lækte dei.
6 Og han undra seg over vantrua deira. Så gjekk han omkring i landsbyane og underviste.
16 Han kom til Nasaret, der han hadde vakse opp, og på sabbatsdagen gjekk han inn i synagoga, slik han var van med, og reiste seg for å lesa.
17 Dei gav han bokrullen til profeten Jesaja, og då han opna henne, fann han staden der det stod skrive:
18 «Herrens Ande er over meg, for han har salva meg til å forkynna godt bodskap for fattige. Han har sendt meg for å ropa ut fridom for fangar og syn for blinde, for å setja undertrykte fri,
19 og forkynna eit nådeår frå Herren.»
20 Så rulla han saman bokrullen, gav henne til tenaren og sette seg. Alle i synagoga hadde auga festa på han.
21 Han tok til å seia til dei: «I dag er dette skriftordet oppfylt medan de høyrer på.»
22 Alle tala vel om han og undra seg over nådeorda som kom frå munnen hans. Dei sa: «Er ikkje dette son til Josef?»
23 Han sa til dei: «De kjem sikkert til å bruka dette ordtaket mot meg: Lækjar, lækj deg sjølv! Det vi har høyrt du har gjort i Kapernaum, gjer det her òg i heimbygda di!»
24 Og han sa: «Sanneleg seier eg dykk: Ingen profet blir teken imot i heimbygda si.
25 Eg seier dykk som sant er: Det var mange enkjer i Israel på Elias si tid, då himmelen var stengd i tre år og seks månader og det kom ein stor hungersnaud over heile landet.
26 Men Elia vart ikkje send til nokon av dei, berre til ei enkje i Sarepta i Sidon-området.
27 Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dei vart reinsa, berre syraren Naaman.»
28 Alle i synagoga vart fulle av raseri då dei høyrde dette.
29 Dei reiste seg og dreiv han ut av byen og førte han til kanten av fjellet som byen var bygd på, for å kasta han utfor.
30 Men han gjekk midt gjennom flokken og drog sin veg.
De tolv utvalgtGalileisk tjeneste
Listen over de tolv apostlene.
1 Han kalla til seg dei tolv læresveinane sine og gav dei makt over ureine ånder, så dei kunne driva dei ut, og til å lækja all sjukdom og alle plager.
2 Dette er namna på dei tolv apostlane: Først Simon, som vert kalla Peter, og Andreas, bror hans, så Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans,
3 Filip og Bartolomeus, Tomas og Matteus, tollaren, Jakob, son til Alfeus, og Taddeus,
4 Simon Kananeus og Judas Iskariot, han som svika han.
13 Han gjekk opp på fjellet og kalla til seg dei han sjølv ville, og dei kom til han.
14 Han utnemnde tolv som skulle vera med han, og som han ville senda ut for å forkynna
15 og ha makt til å driva ut vonde ånder.
16 Desse tolv utnemnde han: Simon, som han gav namnet Peter,
17 Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror til Jakob – desse gav han tilnamnet Boanerges, som tyder «toredensønene» –
18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, son til Alfeus, og Taddeus og Simon Kananaios
19 og Judas Iskariot, han som sveik han.
12 I dei dagane gjekk han ut til fjellet for å be, og han var der heile natta i bøn til Gud.
13 Då det vart dag, kalla han til seg læresveinane sine og valde ut tolv av dei, som han kalla apostlar:
14 Simon, som han òg kalla Peter, og Andreas, bror hans, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,
15 Matteus og Tomas, Jakob, son til Alfeus, og Simon som vart kalla seloten,
16 Judas, son til Jakob, og Judas Iskariot, han som vart svikaren.
SaligprisningeneBergprekenen
Matteus har ni saligprisninger, Lukas har fire pluss fire ve-rop.
3 «Sæle er dei som er fattige i ånda, for himmelriket høyrer dei til.
4 Sæle er dei som sørgjer, for dei skal bli trøysta.
5 Sæle er dei audmjuke, for dei skal arva jorda.
6 Sæle er dei som hungrar og tørstar etter rettferd, for dei skal bli metta.
7 Sæle er dei miskunnsame, for dei skal få miskunn.
8 Sæle er dei reine i hjartet, for dei skal sjå Gud.
9 Sæle er dei som skaper fred, for dei skal kallast Guds søner.
10 Sæle er dei som blir forfølgde for rettferds skuld, for himmelriket høyrer dei til.
11 Sæle er de når folk spottar dykk og forfølgjer dykk og talar alle slag vondt mot dykk på lygn for mi skuld.
12 Gled dykk og jubla, for løna dykkar er stor i himmelen! For slik forfølgde dei profetane som var før dykk.
20 Han lyfte blikket mot læresveinane sine og sa: «Sæle er de fattige, for Guds rike er dykkar.
21 Sæle er de som no svelt, for de skal mettast. Sæle er de som no græt, for de skal le.
22 Sæle er de når menneske hatar dykk, støyter dykk ut, spottar dykk og kastar ut namnet dykkar som noko vondt for Menneskesonen si skuld.
23 Gled dykk på den dagen og hoppa av fryd! For sjå, løna dykkar er stor i himmelen. På same vis gjorde fedrane deira med profetane.
24 Men ve dykk rike, for de har alt fått trøysta dykkar.
25 Ve dykk som no er mette, for de skal svelta. Ve dykk som no ler, for de skal sørgja og gråta.
26 Ve dykk når alle menneske talar vel om dykk, for slik gjorde fedrane deira med dei falske profetane.
Salt og lysBergprekenen
Matteus har den mest utfyllende versjonen.
13 Det duger ikkje lenger til noko, anna enn å bli kasta ut og trakka ned av folk.
14 De er lyset i verda. Ein by som ligg på eit fjell, kan ikkje gøymast.
15 Ein tenner heller ikkje ei lampe og set henne under eit kar. Nei, ein set henne på lampestaken, så lyser ho for alle i huset.
16 Slik skal lyset dykkar lysa for menneska, så dei kan sjå dei gode gjerningane dykkar og prisa Far dykkar i himmelen.
50 Salt er godt. Men om saltet mistar krafta si, korleis skal de då gjera det salt att? Ha salt i dykk sjølve og hald fred med kvarandre!»
34 Salt er ein god ting. Men om saltet mistar krafta si, korleis kan det då verta salt att?
35 Det duger verken til jord eller gjødsel. Dei kastar det ut. Den som har øyre å høyra med, høyr!
Herrens bønnBergprekenen
Matteus har den lengre versjonen som brukes liturgisk.
9 Difor skal de be slik: Far vår, du som er i himmelen! Lat namnet ditt helgast.
10 Lat riket ditt koma. Lat viljen din råda på jorda så som i himmelen.
11 Gjev oss i dag vårt daglege brød.
12 Og tilgjev oss vår skuld, slik vi òg tilgjev dei som står i skuld til oss.
13 Og før oss ikkje ut i freisting, men frels oss frå det vonde.
2 Han sa til dei: «Når de bed, skal de seia: Far, lat namnet ditt bli halde heilagt. Lat riket ditt koma.
3 Gjev oss kvar dag det brødet vi treng.
4 Og tilgjev oss syndene våre, for vi tilgjev òg alle som står i skuld til oss. Og før oss ikkje ut i freisting.»
Den gylne regelBergprekenen
Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.
De to husbyggerneBergprekenen
Avslutningen på bergprekenen/slettetalen.
24 Difor: Kvar den som høyrer desse orda mine og gjer etter dei, kan liknast med ein klok mann som bygde huset sitt på fjell.
25 Regnet auste ned, elvane fløymde over, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var grunnlagt på fjell.
26 Men kvar den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer etter dei, kan liknast med ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.
27 Regnet auste ned, elvane fløymde over, og vindane bles og slo mot huset. Og det fall, og fallet var stort.
47 Alle som kjem til meg og høyrer orda mine og gjer etter dei – eg skal visa dykk kven dei liknar:
48 Dei liknar ein mann som bygde eit hus. Han grov djupt og la grunnmuren på fjell. Då flaumen kom, braut elva mot huset, men klarte ikkje å rikka det, for det var godt bygd.
49 Men den som høyrer og ikkje gjer etter det, liknar ein mann som bygde eit hus på bakken utan grunnmur. Elva braut mot det, og straks rasa det saman, og huset vart heilt øydelagt.
Offiserens tjenerMirakler
Johannes kaller ham en kongelig embetsmann.
5 Då han kom til Kapernaum, kom ein offiser til han og bad han om hjelp.
6 Han sa: «Herre, tenaren min ligg heime lam og lid frykteleg.»
7 Han sa til han: «Eg skal koma og lækja han.»
8 Men offiseren svara: «Herre, eg er ikkje verdig til at du kjem inn under taket mitt. Men sei berre eit ord, så vil tenaren min bli lækt.»
9 For eg er sjølv ein mann under kommando, og eg har soldatar under meg. Seier eg til ein: 'Gå!' så går han, og til ein annan: 'Kom!' så kjem han, og til tenaren min: 'Gjer dette!' så gjer han det.»
10 Då Jesus høyrde dette, undra han seg og sa til dei som følgde han: «Sanneleg seier eg dykk: Ikkje eingong i Israel har eg funne så stor ei tru.
11 Eg seier dykk: Mange skal koma frå aust og vest og sitja til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelriket.
12 Men borna av riket skal bli kasta ut i det ytste mørkret. Der skal det vera gråt og tenners gnissing.»
13 Og Jesus sa til offiseren: «Gå! Det skal skje for deg slik du trudde.»
1 Då han hadde fullført alle orda sine for folket som høyrde på, gjekk han inn i Kapernaum.
2 Ein offiser hadde ein tenar som var sjuk og nær ved å døy. Tenaren var høgt akta av han.
3 Då han høyrde om Jesus, sende han nokre av dei jødiske eldste til han og bad han koma og berga tenaren hans.
4 Då dei kom til Jesus, bad dei han inderleg og sa: «Han er verdig til at du gjer dette for han,
5 for han elskar folket vårt, og han har bygd synagogen vår.»
6 Jesus gjekk med dei. Men då han ikkje var langt frå huset, sende offiseren nokre vener og sa til han: «Herre, gjer deg ikkje umak, for eg er ikkje verdig til at du kjem inn under taket mitt.
7 Difor rekna eg meg heller ikkje verdig til å koma til deg sjølv. Men sei berre eit ord, så vert tenaren min lækt.
8 For eg er òg ein mann som står under kommando, og eg har soldatar under meg. Seier eg til ein: 'Gå!' så går han, og til ein annan: 'Kom!' så kjem han, og til tenaren min: 'Gjer dette!' så gjer han det.»
9 Då Jesus høyrde dette, undra han seg over han. Han snudde seg til folkemengda som følgde han, og sa: «Eg seier dykk: Ikkje eingong i Israel har eg funne ei så stor tru.»
10 Då dei som var utsende, kom attende til huset, fann dei tenaren frisk.
46 Han kom då att til Kana i Galilea, der han hadde gjort vatnet til vin. Det var ein kongeleg embetsmann som hadde ein sjuk son i Kapernaum.
47 Då han høyrde at Jesus var komen frå Judea til Galilea, gjekk han til han og bad han koma ned og lækja son hans, for han låg for døden.
48 Jesus sa til han: «Om de ikkje får sjå teikn og under, trur de ikkje.»
49 Embetsmannen sa til han: «Herre, kom ned før barnet mitt døyr!»
50 Jesus sa til han: «Gå heim, son din lever.» Mannen trudde det ordet Jesus sa til han, og gjekk.
51 Medan han enno var på veg heim, kom tenarane hans og møtte han og sa at guten hans levde.
52 Han spurde dei kva tid det vart betre med han. Dei svara: «I går ved den sjuande timen gjekk feberen av han.»
53 Då skjøna faren at det var i same stunda Jesus hadde sagt til han: «Son din lever.» Og han kom til tru, han og heile huslyden hans.
54 Dette var det andre teiknet Jesus gjorde då han kom frå Judea til Galilea.
Jesus stiller stormenMirakler
Jesus viser makt over naturkreftene.
23 Då han gjekk om bord i båten, følgde læresveinane han.
24 Og sjå, det kom ein veldig storm over sjøen, så båten vart dekt av bølgjene. Men han sov.
25 Dei gjekk til han og vekte han og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»
26 Han sa til dei: «Kvifor er de redde, de lite truande?» Så reiste han seg og truga vindane og sjøen, og det vart heilt stilt.
27 Mennene undra seg og sa: «Kva slags mann er dette, sidan både vindane og sjøen lyder han?»
35 Same dagen, då det vart kveld, sa han til dei: «Lat oss fara over til andre sida.»
36 Dei lét folkemengda fara og tok han med seg i båten som han sat i. Andre båtar følgde òg med.
37 Då kom det ein veldig stormvind, og bølgjene slo inn i båten, så båten alt heldt på å fyllast.
38 Men Jesus låg attarst i båten og sov på ei pute. Dei vekte han og sa: «Meister, bryr du deg ikkje om at vi går under?»
39 Han vakna og truga vinden og sa til sjøen: «Tei, ver still!» Då stilna vinden, og det vart blikande stilt.
40 Han sa til dei: «Kvifor er de så redde? Har de enno ikkje tru?»
41 Då vart dei gripne av stor frykt og sa til kvarandre: «Kven er han, sidan både vinden og sjøen lyder han?»
22 Ein dag steig han om bord i ein båt saman med læresveinane sine, og han sa til dei: «Lat oss fara over til andre sida av sjøen.» Så la dei ut.
23 Medan dei sigla, sovna han. Då kom det ein stormvind ned over sjøen. Båten tok inn vatn, og dei var i fare.
24 Då gjekk dei bort og vekte han og sa: «Meister, meister, vi går under!» Han reiste seg og truga vinden og bølgjene. Då stilna det, og det vart blikstille.
25 Han sa til dei: «Kvar er trua dykkar?» Dei vart redde og undrast og sa til kvarandre: «Kven er han, som byd både vindane og vatnet, og dei lyder han?»
Den besatte i GerasaMirakler
Matteus har to besatte, Markus og Lukas har én. Grisene løper i sjøen.
28 Då han kom over til den andre sida, til området til gadarenarane, møtte to demonplagde han. Dei kom ut frå gravene og var så farlege at ingen kunne ferdast på den vegen.
29 Og sjå, dei ropa: «Kva har vi med deg å gjera, du Guds Son? Er du komen hit for å pina oss før tida?»
30 Eit stykke unna dei gjekk ein stor svineflokk og beita.
31 Demonane bad han: «Om du driv oss ut, så send oss inn i svineflokken.»
32 Han sa til dei: «Gå!» Då fór dei ut og inn i svina. Og sjå, heile flokken styrta utfor stupet og ned i sjøen og drukna i vatnet.
33 Dei som gjette svina, rømde og gjekk inn i byen og fortalde alt, også det som hadde hendt med dei demonplagde.
34 Og sjå, heile byen gjekk ut for å møta Jesus. Då dei såg han, bad dei han om å dra bort frå området deira.
1 Dei kom over til den andre sida av sjøen, til gerasenarane sitt land.
2 Då han steig ut av båten, kom det straks ein mann med ei urein ånd imot han frå gravholene.
3 Han heldt til mellom gravene, og ingen klarte lenger å binda han, ikkje eingong med lenker.
4 For mange gonger hadde han vore bunden med fotjern og lenker, men han hadde slite lenkene i sund og brote fotjerna i stykke. Ingen var sterk nok til å temja han.
5 Heile tida, natt og dag, var han mellom gravene og oppe i fjella og skreik og slo seg sjølv med steinar.
6 Då han fekk auge på Jesus langt borte, sprang han bort og kasta seg ned for han.
7 Han skreik med høg røyst: «Kva har eg med deg å gjera, Jesus, Son til Den Høgste Gud? Eg svèr deg ved Gud: Ikkje pin meg!»
8 For Jesus hadde sagt til han: «Far ut av mannen, du ureine ånd!»
9 Så spurde han: «Kva heiter du?» Han svara: «Eg heiter Legion, for vi er mange.»
10 Og han bad Jesus inntrengjande om ikkje å senda dei bort frå området.
11 No gjekk det ein stor svineflokk og beita der ved fjellet.
12 Dei bad han: «Send oss inn i svina, så vi kan fara inn i dei.»
13 Han gav dei lov til det. Då fór dei ureine åndene ut og inn i svina, og flokken styrta utfor stupet og ned i sjøen. Det var omkring to tusen dyr, og dei drukna i sjøen.
14 Gjetarane rømde og fortalde det i byen og utover bygdene. Då kom folk for å sjå kva som hadde hendt.
15 Dei kom til Jesus og såg den demonplagde sitja der, kledd og ved fullt vit – han som hadde hatt legionen i seg. Og dei vart gripne av frykt.
16 Dei som hadde sett det, fortalde dei korleis det hadde gått med den demonplagde, og om svina.
17 Då tok dei til å be Jesus om å fara bort frå området deira.
18 Då han steig opp i båten, bad mannen som hadde vore demonplagd, om å få vera med han.
19 Men Jesus gav han ikkje lov. Han sa til han: «Gå heim til dine eigne og fortel dei alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist deg miskunn.»
20 Så gjekk han av stad og tok til å forkynna i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for han. Og alle undra seg.
26 Dei sigla inn til gerasenarlandet, som ligg midt imot Galilea.
27 Då han steig i land, kom ein mann frå byen imot han. Han var plaga av vonde ånder. I lang tid hadde han ikkje hatt klede på seg, og han budde ikkje i hus, men mellom gravene.
28 Då han fekk sjå Jesus, skreik han og kasta seg ned framfor han og ropa høgt: «Kva har eg med deg å gjera, Jesus, Son til Den Høgste Gud? Eg bed deg, pin meg ikkje!»
29 For Jesus hadde bode den ureine ånda fara ut av mannen. I lange tider hadde ånda rive han med seg. Han hadde vore bunden med lenkjer og fotjern og halden under vakt, men han hadde slite sund banda og vorte driven ut i øydemarka av den vonde ånda.
30 Jesus spurde han: «Kva er namnet ditt?» Han svara: «Legion», for mange vonde ånder hadde fare inn i han.
31 Og dei bad han at han ikkje måtte senda dei ned i avgrunnen.
32 No gjekk det ein stor svineflokk og beita der i fjellet. Dei vonde åndene bad om å få fara inn i svina, og han gav dei lov.
33 Då fór dei vonde åndene ut av mannen og inn i svina. Flokken styrta utfor stupet og ned i sjøen og drukna.
34 Då dei som gjette svina, såg det som hadde hendt, sprang dei av stad og fortalde det i byen og på landsbygda.
35 Folk gjekk ut for å sjå det som hadde hendt. Dei kom til Jesus og fann mannen som dei vonde åndene hadde fare ut av. Han sat ved føtene til Jesus, påkledd og ved fullt vit. Då vart dei redde.
36 Dei som hadde sett det, fortalde dei korleis den demonplaga mannen hadde vorte frelst.
37 Då bad heile folkemengda frå området til gerasenarane han om å fara bort frå dei, for dei var gripne av stor redsle. Så gjekk han i båten og drog tilbake.
38 Mannen som dei vonde åndene hadde fare ut av, bad om å få vera med han. Men Jesus sende han frå seg og sa:
39 «Gå heim att og fortel alt det Gud har gjort for deg.» Så gjekk han bort og forkynte i heile byen alt det Jesus hadde gjort for han.
Den lamme helbredetMirakler
Venner senker den lamme gjennom taket.
1 Han gjekk om bord i båten, fór over sjøen og kom til heimbyen sin.
2 Då bar dei fram til han ein lam mann som låg på ei seng. Då Jesus såg trua deira, sa han til den lamme: «Ver frimodig, son min! Syndene dine er tilgjevne.»
3 Då sa nokre av dei skriftlærde ved seg sjølve: «Denne mannen spottar Gud.»
4 Men Jesus kjende tankane deira og sa: «Kvifor tenkjer de vondt i hjarta dykkar?»
5 For kva er lettast å seia: 'Syndene dine er tilgjevne', eller å seia: 'Stå opp og gå'?
6 Men for at de skal vita at Menneskesonen har makt på jorda til å tilgje synder» – då sa han til den lamme: «Stå opp, ta senga di og gå heim!»
7 Og han stod opp og gjekk heim.
8 Då folket såg det, vart dei fylte av ærefrykt og prisa Gud, som hadde gjeve menneske slik makt.
1 Nokre dagar seinare kom han attende til Kapernaum, og det vart kjent at han var heime.
2 Så mange samla seg at det ikkje lenger var plass, ikkje eingong framfor døra. Og han tala ordet til dei.
3 Då kom dei til han med ein lam mann, boren av fire menn.
4 Sidan dei ikkje kunne koma fram til han på grunn av folkemengda, tok dei av taket over den staden der han var. Dei laga ei opning og firte ned båra som den lamme låg på.
5 Då Jesus såg trua deira, sa han til den lamme: «Barn, syndene dine er tilgjevne.»
6 Men nokre av dei skriftlærde sat der og tenkte med seg sjølve:
7 «Kvifor talar han slik? Han spottar! Kven kan tilgje synder utan éin – Gud?»
8 Straks kjende Jesus i ånda si at dei tenkte slik, og han sa til dei: «Kvifor tenkjer de slik i hjarta dykkar?»
9 Kva er lettast å seia til den lamme: 'Syndene dine er tilgjevne', eller å seia: 'Stå opp, ta båra di og gå'?
10 Men for at de skal vita at Menneskesonen har makt på jorda til å tilgje synder» – sa han til den lamme:
11 «Eg seier deg: Stå opp, ta båra di og gå heim til huset ditt.»
12 Då stod han opp, tok straks båra si og gjekk ut framfor auga på alle. Alle vart fulle av undring og prisa Gud og sa: «Noko slikt har vi aldri sett!»
17 Ein dag medan han underviste, sat det farisearar og lovlærarar der som var komne frå alle landsbyar i Galilea og Judea og frå Jerusalem. Og Herrens kraft var til stades så han kunne lækja.
18 Då kom det nokre menn som bar ein lam mann på ei båre. Dei prøvde å få han inn og leggja han ned framfor Jesus.
19 Men dei fann ikkje nokon måte å få han inn på grunn av folkemengda. Difor gjekk dei opp på taket og firte han ned gjennom taksteinen på båra, midt framfor Jesus.
20 Då Jesus såg trua deira, sa han: «Menneske, syndene dine er tilgjevne.»
21 Då tok dei skriftlærde og farisearane til å tenkja: «Kven er han som talar slik spott? Kven kan tilgje synder utan Gud åleine?»
22 Men Jesus kjende tankane deira, og sa til dei: «Kva er det de tenkjer i hjarto dykkar?»
23 Kva er lettast å seia: 'Syndene dine er tilgjevne', eller å seia: 'Stå opp og gå'?
24 Men for at de skal vita at Menneskesonen har makt på jorda til å tilgje synder» – så sa han til den lamme: «Eg seier deg: Stå opp, ta båra di og gå heim!»
25 Og straks reiste han seg framfor dei, tok det han hadde lege på, og gjekk heim medan han lova Gud.
26 Alle vart gripne av undring og lova Gud. Dei vart fylte av ærefrykt og sa: «Vi har sett utruleg ting i dag!»
Jairus' datter og kvinnen med blødningerMirakler
To mirakler flettet sammen - kvinnen som rører Jesu kappe og Jairus' datter som vekkes opp.
18 Medan han sa dette til dei, kom det ein forstandar og fall ned for han og sa: «Dotter mi døydde nettopp. Men kom og legg handa di på henne, så skal ho leva.»
19 Jesus reiste seg og følgde han, og læresveinane hans gjekk med.
20 Og ei kvinne som hadde hatt blødingar i tolv år, kom bakfrå og rørte ved kanten på kappa hans.
21 For ho sa med seg sjølv: «Om eg berre får røra ved kappa hans, blir eg frisk.»
22 Jesus snudde seg, og då han såg henne, sa han: «Ver frimodig, dotter! Trua di har frelst deg.» Og frå den stunda vart kvinna frisk.
23 Då Jesus kom til huset åt forstandaren og såg fløytespelarane og den urolege folkemengda,
24 sa han: «Gå ut herifrå! Jenta er ikkje død, ho søv.» Då lo dei av han.
25 Men då folket var jaga ut, gjekk han inn og tok henne i handa, og jenta reiste seg opp.
26 Og ryktet om dette spreidde seg over heile det området.
21 Då Jesus hadde fare over til den andre sida att med båten, samla det seg mykje folk kring han der han var ved sjøen.
22 Då kom ein av synagogeforstandarane, ein som heitte Jairus. Då han fekk auge på Jesus, kasta han seg ned for føtene hans.
23 Han bad han inntrengjande: «Den vesle dottera mi ligg for døden. Kom og legg hendene på henne, så ho kan bli lækt og leva!»
24 Jesus gjekk med han. Mykje folk følgde etter og trengde seg innpå han.
25 No var det ei kvinne der som hadde hatt blødingar i tolv år.
26 Ho hadde lidd mykje under mange legar og brukt opp alt ho eigde, men det hadde ikkje hjelpt. Tvert imot hadde ho berre vorte verre.
27 Ho hadde høyrt om Jesus, og no kom ho bakfrå i folkemengda og rørte ved kappa hans.
28 For ho tenkte: «Om eg berre får røra ved kleda hans, blir eg lækt.»
29 Og straks tørka blodet opp, og ho kjende på kroppen at ho var lækt frå plaga si.
30 Med det same kjende Jesus at det hadde gått kraft ut frå han. Han snudde seg i folkehopen og spurde: «Kven rørte ved kleda mine?»
31 Læresveinane sa til han: «Du ser korleis folk trengjer seg innpå deg, og så spør du: 'Kven rørte ved meg?'»
32 Men han såg seg omkring for å få auge på den som hadde gjort det.
33 Kvinna visste kva som hadde hendt med henne. Ho kom redd og skjelvande og kasta seg ned for han og fortalde han heile sanninga.
34 Då sa han til henne: «Dotter, trua di har berga deg. Gå i fred, og ver fri frå plaga di.»
35 Medan han endå tala, kom det folk frå huset til synagogeforstandaren og sa: «Dottera di er død. Kvifor bryr du meisteren lenger?»
36 Men Jesus overhøyrde det som vart sagt, og sa til synagogeforstandaren: «Ver ikkje redd, berre tru!»
37 Han lét ingen andre følgja med enn Peter, Jakob og Johannes, bror til Jakob.
38 Dei kom til huset åt synagogeforstandaren, og der såg han ståket og dei som gret og jamra høgt.
39 Han gjekk inn og sa til dei: «Kvifor støyar de og gret? Barnet er ikkje dødt, det søv.»
40 Dei berre lo av han. Men han dreiv dei alle ut og tok med seg far og mor til barnet og dei som var med han, og gjekk inn der barnet låg.
41 Han tok henne i handa og sa: «Talita kum!» Det tyder: «Vesle jente, eg seier deg: Stå opp!»
42 Straks stod jenta opp og gjekk omkring. Ho var tolv år gammal. Og dei vart heilt frå seg av undring.
43 Han påla dei strengt at ingen måtte få vita dette, og sa at dei skulle gje henne noko å eta.
40 Då Jesus kom tilbake, tok folkemengda imot han, for alle venta på han.
41 Då kom det ein mann som heitte Jairus. Han var forstandar for synagogen. Han kasta seg ned for føtene til Jesus og bad han koma heim til seg,
42 for han hadde ei einaste dotter, om lag tolv år gammal, og ho låg for døden. Medan Jesus var på veg dit, trengde folkemengda seg inn på han.
43 No var det ei kvinne der som hadde hatt blødingar i tolv år. Ho hadde brukt alt ho eigde på legar, men ingen hadde kunna lækja henne.
44 Ho kom bakfrå og rørte ved kanten på kappa hans, og med det same stansa blødinga hennar.
45 Jesus sa: «Kven var det som rørte ved meg?» Alle nekta, og Peter sa: «Meister, folkemengda trengjer seg rundt deg og pressar seg mot deg.»
46 Men Jesus sa: «Det var nokon som rørte ved meg, for eg kjende at det gjekk kraft ut frå meg.»
47 Då kvinna skjøna at ho ikkje hadde gått ulagd merke til, kom ho skjelvande fram og kasta seg ned framfor han. Framfor alt folket fortalde ho kvifor ho hadde rørt ved han, og korleis ho straks var vorte frisk.
48 Då sa han til henne: «Dotter, trua di har frelst deg. Gå i fred!»
49 Medan han enno tala, kom det ein frå synagogeforstandaren og sa: «Dotter di er død. Ikkje bry meisteren meir.»
50 Men då Jesus høyrde det, svara han han: «Ver ikkje redd! Berre tru, så skal ho bli frelst.»
51 Då han kom til huset, lét han ingen gå inn med seg utan Peter, Johannes og Jakob og far og mor til barnet.
52 Alle gret og sørgde over henne. Men han sa: «Gråt ikkje! Ho er ikkje død, ho søv.»
53 Då lo dei av han, for dei visste at ho var død.
54 Men han tok henne i handa og ropa: «Barn, stå opp!»
55 Då vende ånda hennar tilbake, og ho stod straks opp. Og han sa at dei skulle gje henne mat.
56 Foreldra hennar vart gripne av undring. Men han baud dei å ikkje fortelja nokon det som hadde hendt.
Bespisningen av de 5000Mirakler
Det eneste miraklet (foruten oppstandelsen) som er i alle fire evangeliene.
13 Då Jesus høyrde dette, drog han bort derifrå i ein båt til ein aud stad for å vera åleine. Men folkemengdene fekk høyra det og følgde etter han til fots frå byane.
14 Då han gjekk ut, såg han ei stor folkemengd. Han fekk inderleg medkjensle med dei og lækte dei sjuke mellom dei.
15 Då det vart kveld, kom læresveinane til han og sa: «Staden er aud, og timen er alt sein. Send folkemengdene frå deg så dei kan gå til landsbyane og kjøpa seg mat.»
16 Men Jesus sa til dei: «Dei treng ikkje gå bort. Gjev de dei mat!»
17 Dei sa til han: «Vi har ikkje anna her enn fem brød og to fiskar.»
18 Han sa: «Bring dei hit til meg.»
19 Så bad han folkemengdene setja seg ned i graset. Han tok dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og bad velsigninga. Så braut han brøda og gav dei til læresveinane, og læresveinane gav dei til folkemengdene.
20 Alle åt og vart mette. Og dei samla opp det som var att av brøtstykka, tolv fulle korger.
21 Dei som åt, var om lag fem tusen menn, i tillegg til kvinner og born.
30 Apostlane samla seg hos Jesus og fortalde han om alt dei hadde gjort og alt dei hadde undervist.
31 Han sa til dei: «Kom med meg til ein aud stad der vi kan vera åleine, og kvil dykk litt.» For det var så mange som kom og gjekk at dei ikkje eingong fekk tid til å eta.
32 Så drog dei av stad i båten til ein aud stad der dei kunne vera åleine.
33 Men mange såg dei fara og kjende dei att, og frå alle byane sprang folk dit til fots og kom fram før dei.
34 Då han steig i land, såg han ein stor folkemengd. Han fekk inderleg medkjensle med dei, for dei var som sauer utan gjetar. Og han tok til å undervisa dei om mange ting.
35 Då det alt var blitt seint, kom læresveinane til han og sa: «Dette er ein aud stad, og det er alt seint.
36 Send dei frå deg, så dei kan gå til gardane og landsbyane her omkring og kjøpa seg noko å eta.»
37 Men han svara dei: «Gjev de dei mat!» Dei sa til han: «Skal vi gå og kjøpa brød for to hundre denarar og gje dei å eta?»
38 Han sa til dei: «Kor mange brød har de? Gå og sjå etter!» Då dei hadde funne ut det, sa dei: «Fem, og to fiskar.»
39 Han baud dei få alle til å setja seg ned i grupper på det grøne graset.
40 Og dei sette seg ned i flokkar på hundre og femti.
41 Han tok dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og velsigna dei. Så braut han brøda og gav dei til læresveinane så dei kunne dela dei ut til folket. Dei to fiskane delte han òg mellom alle.
42 Alle åt og vart mette.
43 Etterpå samla dei opp tolv korger fulle av brødbitar og fiskrestar.
44 Dei som hadde ete brøda, var fem tusen menn.
10 Då apostlane kom tilbake, fortalde dei han alt det dei hadde gjort. Han tok dei med seg og drog bort til ein by som heiter Betsaida, for å vera åleine.
11 Men folk fekk vita det og følgde etter han. Han tok vel imot dei og tala til dei om Guds rike, og dei som trong å bli lækte, gjorde han friske.
12 Då det leid mot kveld, kom dei tolv til han og sa: «Send folket frå deg, så dei kan gå til landsbyane og gardane her omkring og finna husly og mat, for vi er på ein aude stad.»
13 Men han sa til dei: «De skal gje dei mat!» Dei svara: «Vi har ikkje meir enn fem brød og to fiskar, om vi då ikkje skal gå og kjøpa mat til heile dette folket.»
14 Det var der om lag fem tusen menn. Då sa han til læresveinane sine: «Få dei til å setja seg ned i grupper på om lag femti.»
15 Dei gjorde som han sa og fekk alle til å setja seg ned.
16 Så tok han dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og velsigna dei. Han braut dei og gav dei til læresveinane, så dei kunne dela ut til folket.
17 Alle åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs, og det vart tolv korger med brødbitar.
1 Etter dette drog Jesus over til den andre sida av Galileasjøen, som også blir kalla Tiberiassjøen.
2 Ein stor folkemengde følgde han, fordi dei hadde sett dei teikna han gjorde med dei sjuke.
3 Jesus gjekk opp i fjellet og sette seg der saman med læresveinane sine.
4 Det var nær påske, høgtida til jødane.
5 Då Jesus løfta blikket og såg at ein stor folkemengde kom mot han, sa han til Filip: «Kvar skal vi kjøpa brød så desse kan få eta?»
6 Dette sa han for å setja han på prøve, for han visste sjølv kva han ville gjera.
7 Filip svara han: «Brød for to hundre denarar ville ikkje vera nok til at kvar av dei kunne få eit lite stykke.»
8 Ein av læresveinane hans, Andreas, bror til Simon Peter, sa til han:
9 «Det er ein gutunge her som har fem byggbrød og to små fiskar. Men kva er det til så mange?»
10 Jesus sa: «Få folket til å setja seg ned.» Det var mykje gras på staden. Så sette mennene seg ned, dei var om lag fem tusen i talet.
11 Då tok Jesus brøda, takka og delte ut til dei som sat der. Det same gjorde han med fiskane, så mykje dei ville ha.
12 Då dei var mette, sa han til læresveinane sine: «Samla saman dei stykkja som er til overs, så ingenting går til spille.»
13 Dei samla saman og fylte tolv korger med stykke frå dei fem byggbrøda som var til overs etter dei som hadde ete.
14 Då folket såg det teiknet han hadde gjort, sa dei: «Dette er sanneleg profeten som skal koma til verda.»
15 Då Jesus skjøna at dei ville koma og ta han med makt for å gjera han til konge, drog han seg attende til fjellet, heilt åleine.
Jesus går på vannetMirakler
Bare Matteus har historien om Peter som går på vannet.
22 Straks etter nøydde han læresveinane til å gå i båten og fara føre han over til den andre sida, medan han sende folkemengdene frå seg.
23 Då han hadde sendt folkemengdene frå seg, gjekk han opp i fjellet for å vera åleine og be. Då det vart kveld, var han der åleine.
24 Båten var alt mange stadiar frå land og vart kasta hit og dit av bølgjene, for vinden var imot.
25 I den fjerde nattevakta kom han til dei, gåande på sjøen.
26 Då læresveinane såg han gå på sjøen, vart dei gripne av redsle og sa: «Det er eit gjenferd!» Og dei skreik av frykt.
27 Men straks tala Jesus til dei og sa: «Ver ved godt mot! Det er eg. Ver ikkje redde!»
28 Peter svara han og sa: «Herre, om det er du, så sei at eg skal koma til deg på vatnet.»
29 Han sa: «Kom!» Då steig Peter ut av båten og gjekk på vatnet og kom mot Jesus.
30 Men då han såg den sterke vinden, vart han redd. Han tok til å søkka og ropa: «Herre, berg meg!»
31 Straks rekte Jesus ut handa og greip tak i han og sa til han: «Du lite truande, kvifor tvila du?»
32 Då dei steig opp i båten, la vinden seg.
33 Dei som var i båten, tilbad han og sa: «Du er sanneleg Guds Son!»
45 Straks fekk han læresveinane til å gå i båten og fara føre han over til Betsaida på den andre sida, medan han sjølv sende folkemengda bort.
46 Då han hadde teke farvel med dei, gjekk han opp i fjellet for å be.
47 Då kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var åleine på land.
48 Han såg dei slita med å ro, for vinden var imot dei. Ved den fjerde nattevakta kom han til dei, gåande på sjøen. Han ville gå forbi dei.
49 Men då dei såg han gå på sjøen, trudde dei det var eit gjenferd, og dei skreik.
50 For alle såg han og vart forfærde. Men straks tala han til dei og sa: «Ver ved godt mot! Det er eg. Ver ikkje redde!»
51 Han steig opp i båten til dei, og vinden stilna. Dei var heilt ute av seg av undring.
52 For dei hadde ikkje forstått det som hende med brøda; hjarta deira var forherda.
16 Då det vart kveld, gjekk læresveinane hans ned til sjøen.
17 Dei gjekk i ein båt og tok til å fara over sjøen mot Kapernaum. Det hadde alt vorte mørkt, og Jesus hadde enno ikkje kome til dei.
18 Sjøen gjekk høg fordi det bles ein sterk vind.
19 Då dei hadde rodd om lag tjuefem eller tretti stadiar, såg dei Jesus gå på sjøen og koma nær båten. Då vart dei redde.
20 Men han sa til dei: «Det er eg. Ver ikkje redde!»
21 Då ville dei ta han opp i båten, og straks var båten ved land der dei skulle.
Bespisningen av de 4000Mirakler
En andre bespisning, bare i Matteus og Markus.
32 Jesus kalla læresveinane til seg og sa: «Eg synest inderleg synd på folket. Dei har no vore hos meg i tre dagar og har ikkje noko å eta. Eg vil ikkje senda dei svoltne bort, for då kan dei bli utmatta på vegen.»
33 Læresveinane sa til han: «Kvar skal vi få tak i nok brød her i øydemarka til å metta så mykje folk?»
34 Jesus spurde dei: «Kor mange brød har de?» Dei svara: «Sju, og nokre småfiskar.»
35 Då bad han folket setja seg ned på marka.
36 Så tok han dei sju brøda og fiskane, takka, braut dei og gav til læresveinane, og læresveinane gav til folket.
37 Alle åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs av brødstykka – sju fulle korger.
38 Dei som hadde ete, var fire tusen menn, i tillegg til kvinner og born.
39 Så lét han folket fara, gjekk i båten og kom til området ved Magadan.
1 I dei dagane var det igjen ei stor folkemengd samla, og dei hadde ikkje noko å eta. Då kalla han læresveinane til seg og sa til dei:
2 «Eg har medkjensle med folket, for dei har alt vore hjå meg i tre dagar og har ikkje noko å eta.
3 Og om eg sender dei fastande heim, vil dei bli utmatta på vegen. Nokre av dei har kome langvegsfrå.»
4 Læresveinane svara han: «Kvar kan nokon få tak i nok brød til å metta dei her i øydemarka?»
5 Han spurde dei: «Kor mange brød har de?» Dei svara: «Sju.»
6 Då bad han folket setja seg ned på marka. Så tok han dei sju brøda, takka, braut dei og gav dei til læresveinane sine så dei kunne dela dei ut. Og dei delte ut til folket.
7 Dei hadde òg nokre små fiskar. Han velsigna dei og sa at dei skulle dela ut desse òg.
8 Dei åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs av brødstykkja – sju korger.
9 Det var omkring fire tusen menneske der. Så sende han dei av stad.
10 Straks etter gjekk han i båten saman med læresveinane sine og kom til området ved Dalmanuta.
Forklarelsen på fjelletMirakler
Jesus forklares med Moses og Elia på fjellet.
1 Seks dagar seinare tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, bror hans, og førte dei opp på eit høgt fjell der dei var åleine.
2 Der vart han forvandla framfor dei. Andletet hans lyste som sola, og kleda hans vart kvite som lyset.
3 Og sjå, Moses og Elia synte seg for dei og samtala med han.
4 Då tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt for oss å vera her. Om du vil, skal eg setja opp tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.»
5 Medan han enno tala, sjå, då overskygga ei lysande sky dei. Og sjå, ei røyst frå skya sa: «Dette er Son min, han som eg elskar, i han har eg mi glede. Høyr han!»
6 Då læresveinane høyrde dette, kasta dei seg ned med andletet mot jorda og vart fylte av stor redsle.
7 Men Jesus gjekk bort til dei, rørte ved dei og sa: «Reis dykk opp og ver ikkje redde!»
8 Og då dei løfta blikket, såg dei ingen andre enn Jesus åleine.
9 Medan dei gjekk ned frå fjellet, baud Jesus dei og sa: «Fortel ikkje nokon om dette synet før Menneskesonen har stått opp frå dei døde.»
10 Læresveinane spurde han: «Kvifor seier dei skriftlærde at Elia må koma først?»
11 Han svara og sa: «Elia kjem og skal setja alt i rett stand att.
12 Men eg seier dykk at Elia alt er komen, og dei kjende han ikkje att, men gjorde med han som dei ville. Slik skal òg Menneskesonen lida under dei.»
13 Då skjøna læresveinane at han tala til dei om Johannes døyparen.
2 Seks dagar seinare tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dei opp på eit høgt fjell, der dei var åleine. Då vart han forvandla framfor dei.
3 Kleda hans vart skinnande kvite, så kvite at ingen som bleikjer klede på jorda, kunne gjort dei så kvite.
4 Og Elia synte seg for dei saman med Moses, og dei samtala med Jesus.
5 Då tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.»
6 Han visste ikkje kva han skulle seia, for dei var så redde.
7 Då kom det ei sky som la skugge over dei, og frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, han som eg elskar. Høyr på han!»
8 Og brått, då dei såg seg omkring, såg dei ingen annan enn Jesus åleine hos seg.
9 Då dei gjekk ned frå fjellet, påla han dei at dei ikkje måtte fortelja nokon det dei hadde sett, før Menneskesonen var stått opp frå dei døde.
10 Dei heldt fast på dette ordet og diskuterte seg imellom kva det ville seia å stå opp frå dei døde.
11 Og dei spurde han: «Kvifor seier dei skriftlærde at Elia må koma først?»
12 Han svara dei: «Elia kjem først og set alt i stand att. Men korleis kan det då stå skrive om Menneskesonen at han skal lida mykje og bli forakta?
13 Men eg seier dykk: Elia har alt kome, og dei gjorde med han det dei ville, slik det står skrive om han.»
28 Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be.
29 Medan han bad, vart andletet hans forandra, og kleda hans vart kvite og blenkjande.
30 Og sjå, to menn samtala med han. Det var Moses og Elia.
31 Dei synte seg i herlegdom og tala om utgangen hans, som han skulle fullføra i Jerusalem.
32 Peter og dei som var med han, var tyngde av søvn. Men då dei vakna heilt, såg dei herlegdomen hans og dei to mennene som stod saman med han.
33 Då mennene skulle skiljast frå han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.» Han visste ikkje kva han sa.
34 Medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei. Dei vart redde då dei kom inn i skya.
35 Og det kom ei røyst frå skya: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr på han!»
36 Då røysta lydde, var Jesus åleine att. Læresveinane tagde og fortalde i den tida ikkje til nokon det dei hadde sett.
Lignelsen om såmannenLignelser
En av de få lignelsene som blir forklart av Jesus selv.
1 Den dagen gjekk Jesus ut av huset og sette seg ned ved sjøen.
2 Då samla det seg så mykje folk omkring han at han gjekk ut i ein båt og sette seg der, medan heile folkemengda stod på stranda.
3 Og han tala til dei om mykje i likningar og sa: «Sjå, ein såmann gjekk ut for å så.
4 Og då han sådde, fall noko ved vegkanten, og fuglane kom og åt det opp.
5 Noko fall på steingrunn, der det var lite jord. Det spirte fort, fordi jorda var så grunn.
6 Men då sola steig, vart det svidd, og sidan det ikkje hadde rot, tørka det bort.
7 Noko fall mellom tornebuskar, og tornebuskane voks opp og kvelte det.
8 Men noko fall i god jord og bar grøde, nokre hundrefaldig, nokre sekstifaldig, nokre trettifaldig.
9 Den som har øyre, høyr!»
10 Læresveinane kom då til han og spurde: «Kvifor talar du til dei i likningar?»
11 Han svara og sa til dei: «De har fått å kjenna løyndomane om himmelriket, men dei har ikkje fått det.
12 For den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikkje har, skal òg mista det han har.
13 Difor talar eg til dei i likningar, fordi dei ser, men ser ikkje, og høyrer, men høyrer ikkje og forstår ikkje.
14 På dei vert profetordet hos Jesaja oppfylt, det som seier: 'De skal høyra og høyra, men ikkje forstå, og sjå og sjå, men ikkje skjøna.
15 For hjarta til dette folket har vorte sløvt, øyra deira høyrer tungt, og auga sine har dei late att, så dei ikkje skal sjå med auga og høyra med øyra og forstå med hjarta og venda om, så eg kan lækja dei.'
16 Men sæle er auga dykkar fordi dei ser, og øyra dykkar fordi dei høyrer.
17 Sanneleg seier eg dykk: Mange profetar og rettferdige lengta etter å sjå det de ser, men fekk ikkje sjå det, og høyra det de høyrer, men fekk ikkje høyra det.
18 Så høyr no kva likninga om såmannen tyder:
19 Når nokon høyrer ordet om riket og ikkje forstår det, kjem den vonde og riv bort det som er sådd i hjarta hans. Dette er det som vart sådd ved vegkanten.
20 Det som vart sådd på steingrunn, er den som høyrer ordet og straks tek imot det med glede.
21 Men han har ikkje rot i seg og held berre ut ei tid. Når det kjem trengsle eller forfølging for ordet si skuld, fell han straks frå.
22 Det som vart sådd mellom tornebuskar, er den som høyrer ordet, men bekymringane i denne verda og rikdommens bedrag kveler ordet, og det ber ikkje frukt.
23 Men det som vart sådd i god jord, er den som høyrer ordet og forstår det. Han ber frukt og gjev avling, nokre hundrefaldig, nokre sekstifaldig, nokre trettifaldig.
1 Han tok til å undervisa ved sjøen att. Ei stor folkemengd samla seg rundt han, så han måtte gå om bord i ein båt og setja seg der ute på sjøen, medan heile folkemengda stod på land ved sjøen.
2 Han lærte dei mykje i likningar, og i undervisninga si sa han til dei:
3 «Høyr! Ein såmann gjekk ut for å så.
4 Då han sådde, fall noko ved vegen, og fuglane kom og åt det opp.
5 Noko fall på steingrunn der det var lite jord, og det spirte fort opp fordi jorda var så grunn.
6 Men då sola steig, vart det svidd, og sidan det ikkje hadde rot, visna det.
7 Noko fall mellom tornebuskar, og tornebuskane voks opp og kvelte det, så det ikkje gav grøde.
8 «Høyr! Ein såmann gjekk ut for å så. Då han sådde, fall noko ved vegen, og fuglane kom og åt det opp. Noko fall på steingrunn der det var lite jord, og det spirte fort opp fordi jorda var så grunn. Men då sola steig, vart det svidd, og sidan det ikkje hadde rot, visna det. Noko fall mellom tornebuskar, og tornebuskane voks opp og kvelte det, så det ikkje gav grøde. Men noko fall i god jord og gav grøde som voks og auka; det bar tretti, seksti og hundrefaldig.»
9 Og han sa: «Den som har øyre å høyra med, høyr!»
10 Då han var åleine, spurde dei som var kring han, saman med dei tolv, om likningane.
11 Han sa til dei: «Til dykk er løyndomen om Guds rike gjeven. Men for dei som står utanfor, kjem alt i likningar,
12 så dei ser og ser, men ikkje ser klårt, og høyrer og høyrer, men ikkje forstår, så dei ikkje vender om og får tilgjeving.»
13 Så sa han til dei: «Forstår de ikkje denne likninga? Korleis skal de då skjøna alle dei andre likningane?
14 Såmannen sår ordet.
15 Dei ved vegen er dei som ordet blir sådd i, men når dei høyrer det, kjem Satan straks og tek bort ordet som er sådd i dei.
16 På same måten er det med dei som blir sådde på steingrunn: Når dei høyrer ordet, tek dei straks imot det med glede.
17 Men dei har ikkje rot i seg og held berre ut ei stund. Når det kjem trengsel eller forfølging for ordet si skuld, fell dei straks frå.
18 Andre er dei som blir sådde mellom tornebuskar. Dei høyrer ordet,
19 men bekymringane i verda, den forførande rikdomen og lysta etter andre ting kjem til og kveler ordet, så det ikkje ber frukt.
20 Men dei som er sådde i den gode jorda, det er dei som høyrer ordet og tek imot det og ber frukt – trettifaldig, sekstifaldig og hundrefaldig.»
4 Då mykje folk samla seg, og folk frå by etter by kom til han, tala han i ei likning:
5 «Ein såmann gjekk ut for å så kornet sitt. Og medan han sådde, fall noko ved vegen. Det vart trakka ned, og fuglane under himmelen åt det opp.
6 Noko fall på steingrunn, og då det kom opp, tørka det bort fordi det ikkje hadde væte.
7 Noko fall midt mellom tornebuskar, og tornebuskane voks opp saman med det og kvelte det.
8 Men noko fall i god jord, og det voks opp og bar hundre gonger så mykje frukt.» Då han hadde sagt dette, ropa han ut: «Den som har øyre å høyra med, høyr!»
9 Læresveinane hans spurde han kva denne likninga tydde.
10 Han sa: «Dykk er det gjeve å kjenna løyndomane om Guds rike. Men til dei andre kjem det i likningar, så dei ser og likevel ikkje ser, og høyrer og likevel ikkje forstår.»
11 Dette er likninga: Såkornet er Guds ord.
12 Dei ved vegen er dei som høyrer, men så kjem djevelen og tek ordet bort frå hjarta deira, så dei ikkje skal tru og bli frelste.
13 Dei på steingrunn er dei som tek imot ordet med glede når dei høyrer det. Men dei har ikkje rot; dei trur berre ei tid, og når prøvingar kjem, fell dei frå.
14 Det som fall mellom tornebuskar, er dei som høyrer, men som på vegen gjennom livet blir kvelte av bekymringar, rikdom og nyting, så dei ikkje ber mogen frukt.
15 Men det i den gode jorda, det er dei som høyrer ordet og tek vare på det i eit godt og ærleg hjarte, og ber frukt med tolmod.
Lignelsen om sennepsfrøetLignelser
Guds rike sammenlignes med det minste frøet som blir til et stort tre.
31 Ei anna likning la han fram for dei og sa: «Himmelriket er likt eit sennepsfrø som ein mann tok og sådde i åkeren sin.
32 Det er det minste av alle frø, men når det veks opp, er det større enn alle andre hagevekstar og vert til eit tre, så fuglane under himmelen kjem og held til i greinene på det.
30 Og han sa: «Kva skal vi likna Guds rike med, eller kva likning skal vi bruka om det?
31 Det er som eit sennepsfrø: Når det blir sådd i jorda, er det det minste av alle frø på jorda.
32 Men når det er sådd, veks det opp og blir større enn alle andre hagevekstar og får så store greiner at fuglane under himmelen kan byggja reir i skuggen av det.»
18 Så sa han: «Kva er Guds rike likt? Kva skal eg samanlikna det med?
19 Det er likt eit sennepsfrø som ein mann tok og sådde i hagen sin. Det voks og vart til eit tre, og fuglane under himmelen bygde reir i greinene på det.»
Lignelsen om de onde vingårdsmenneneLignelser
En profetisk lignelse om Israels ledere og Messias.
33 Høyr ei anna likning! Det var ein gong ein jordherre som planta ein vingard. Han sette gjerde rundt han, hogg ut ei vinpresse i berget og bygde eit vakttårn. Så leigde han bort vingarden til nokre vinbønder og drog utanlands.
34 Då tida for innhaustinga nærma seg, sende han tenarane sine til vinbøndene for å henta avlinga.
35 Men vinbøndene greip tenarane; éin prygla dei, ein annan drap dei, og ein tredje steina dei.
36 Så sende han andre tenarar, fleire enn første gongen. Men dei gjorde det same med dei.
37 Til sist sende han sonen sin til dei, for han tenkte: Dei vil vel ha respekt for sonen min.
38 Men då vinbøndene fekk auge på sonen, sa dei til kvarandre: Der har vi arvingen. Kom, lat oss drepa han, så vi får arven hans!
39 Så greip dei han, kasta han ut av vingarden og drap han.
40 Når no herren over vingarden kjem, kva vil han då gjera med desse vinbøndene?»
41 Dei svara: «Desse vonde mennene vil han la gå til grunne på elendig vis, og vingarden vil han leiga ut til andre vinbønder, som gjev han avlinga når tida er inne.»
42 Jesus sa til dei: «Har de aldri lese i Skriftene: Steinen som bygningsmennene vraka, har vorte hjørnestein. Det er Herrens verk, og underfullt er det i våre auge.
43 Difor seier eg dykk: Guds rike skal takast frå dykk og gjevast til eit folk som ber fruktene av det.
44 Den som fell på denne steinen, skal slå seg i stykke, og den som steinen fell på, skal smuldrast opp.
45 Då overprestane og farisearane høyrde likningane hans, skjøna dei at det var dei han tala om.
46 Dei ville gjerne gripa han, men dei var redde folkemengda, for ho heldt han for å vera ein profet.
1 Så byrja han å tala til dei i likningar: «Ein mann planta ein vingard. Han sette opp eit gjerde rundt, grov ut ei vinpresse og bygde eit vakttårn. Så leigde han ut vingarden til nokre vinbønder og drog utanlands.
2 Då tida var inne, sende han ein tenar til vinbøndene for å henta sin del av avlinga frå vingarden.
3 Men dei greip han, slo han og sende han tomhendt bort.
4 Så sende han ein annan tenar til dei. Dei slo han i hovudet og vanæra han.
5 Han sende endå ein, og den drap dei. Det same hende med mange andre – somme vart slåtte, andre vart drepne.
6 No hadde han berre éin att, den elska sonen sin. Til sist sende han han til dei og tenkte: 'Sonen min vil dei ha respekt for.'
7 Men vinbøndene sa seg imellom: 'Dette er arvingen. Kom, lat oss drepa han, så blir arven vår!'
8 Så greip dei han, drap han og kasta han ut av vingarden.
9 Kva vil då eigaren av vingarden gjera? Han skal koma og gjera ende på vinbøndene og gje vingarden til andre.
10 Har de ikkje lese dette skriftordet: 'Steinen som bygningsmennene vraka, han har vorte hjørnestein.
11 Dette er Herrens verk, og underfullt er det i våre auge'?»
12 Då ville dei gripa han, men dei var redde folkemengda. For dei skjøna at det var om dei han hadde fortalt likninga. Så lét dei han vera og gjekk bort.
9 Han tok til å fortelja folket denne likninga: «Ein mann planta ein vingard, leigde han ut til nokre vinbønder og reiste bort for lang tid.
10 Då tida kom, sende han ein tenar til vinbøndene for at dei skulle gje han av avlinga frå vingarden. Men vinbøndene slo han og sende han tomhendt bort.
11 Han sende endå ein tenar, men dei slo han òg, vanæra han og sende han tomhendt bort.
12 Han sende ein tredje, men dei såra han òg og kasta han ut.
13 Då sa herren over vingarden: 'Kva skal eg gjera? Eg vil senda son min, han som eg elskar. Kanskje dei vil ha respekt for han.'
14 Men då vinbøndene såg han, drøfta dei seg imellom og sa: 'Dette er arvingen. Lat oss drepa han, så blir arven vår.'
15 Og dei kasta han ut av vingarden og drap han. Kva vil då herren over vingarden gjera med dei?
16 Han vil koma og gjera ende på desse vinbøndene og gje vingarden til andre.» Då dei høyrde dette, sa dei: «Det må aldri skje!»
17 Men han såg på dei og sa: «Kva tyder då dette som står skrive: 'Steinen som bygningsmennene vraka, han har vorte hjørnestein'?
18 Kvar den som fell på denne steinen, skal knusast, og den som steinen fell på, skal han mala til støv.»
19 Dei skriftlærde og overprestane ville gripa han med det same, men dei var redde for folket. For dei skjøna at det var om dei han hadde fortalt denne likninga.
Lignelsen om den bortkomne sauenLignelser
I Lukas er den del av trilogien om det tapte (sau, mynt, sønn).
10 Sjå til at de ikkje foraktar ein einaste av desse små! For eg seier dykk: Englane deira i himmelen ser alltid andletet til Far min i himmelen.
11 [For Menneskesonen er komen for å frelsa det som var fortapt.]
12 vil han ikkje då lata dei nittiogni vera att i fjellet og gå av stad og leita etter den som er komen bort?
13 Og om han finn han, sanneleg seier eg dykk: Då gleder han seg meir over den eine enn over dei nittiogni som ikkje gjekk seg vill.
14 Slik er det heller ikkje viljen til Far dykkar i himmelen at ein einaste av desse små skal gå fortapt.
1 No kom alle tollarane og syndarane nær til han for å høyra han.
2 Farisearane og dei skriftlærde murra og sa: «Denne mannen tek imot syndarar og et saman med dei.»
3 Då fortalde han dei denne likninga:
4 «Kven av dykk som har hundre sauer og mistar éin av dei, lèt ikkje dei nittini vera att i øydemarka og går av stad og leitar etter den som er bortkomen, til han finn han?
5 Og når han har funne han, legg han han på skuldrene sine med glede.
6 Og når han kjem heim, kallar han saman vener og grannar og seier til dei: 'Gled dykk med meg, for eg har funne sauen min som var bortkomen!'
7 Eg seier dykk: Slik skal det vera meir glede i himmelen over éin syndar som vender om, enn over nittini rettferdige som ikkje treng omvending.
Lignelsen om talentene / pundeneLignelser
Matteus har talenter, Lukas har miner/pund.
14 For det er som med ein mann som skulle fara utanlands. Han kalla til seg tenarane sine og gav dei ansvaret for eigedomen sin.
15 Til ein gav han fem talentar, til ein annan to, og til ein tredje éin – til kvar etter evna hans. Så reiste han.
16 Han som hadde fått fem talentar, gjekk straks bort og dreiv handel med dei og tente fem talentar til.
17 På same vis tente han som hadde fått to talentar, to til.
18 Men han som hadde fått éin talent, gjekk bort og grov eit hol i jorda og gøymde pengane til herren sin.
19 Lang tid etter kom herren til desse tenarane tilbake og gjorde opp rekneskap med dei.
20 Han som hadde fått fem talentar, kom fram og bar fram fem talentar til og sa: 'Herre, du gav meg fem talentar. Sjå, eg har tent fem talentar til.'
21 Herren hans sa til han: 'Godt gjort, du gode og trufaste tenar! Du har vore tru i det små, eg vil setja deg over mykje. Kom inn til gleda hos herren din!'
22 Han som hadde fått to talentar, kom også fram og sa: 'Herre, du gav meg to talentar. Sjå, eg har tent to talentar til.'
23 Herren hans sa til han: 'Godt gjort, du gode og trufaste tenar! Du har vore tru i det små, eg vil setja deg over mykje. Kom inn til gleda hos herren din!'
24 Så kom også han fram som hadde fått éin talent, og sa: 'Herre, eg visste at du er ein hard mann, som haustar der du ikkje har sådd, og samlar der du ikkje har strødd.
25 Difor vart eg redd og gjekk bort og gøymde talenten din i jorda. Sjå, her har du det som er ditt.'
26 Men herren hans svara han: 'Du vonde og late tenar! Du visste at eg haustar der eg ikkje har sådd, og samlar der eg ikkje har strødd.
27 Då burde du ha sett pengane mine i banken, så eg kunne fått dei att med renter når eg kom tilbake.
28 Ta difor talenten frå han og gjev han til den som har ti talentar.
29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikkje har, skal mista sjølv det han har.
30 Og kast den unyttige tenaren ut i mørkret utanfor. Der skal dei gråta og skjera tenner.'
11 Medan dei høyrde på dette, heldt han fram og fortalde ei likning, for han var nær Jerusalem, og dei trudde at Guds rike straks skulle koma til syne.
12 Han sa: «Ein mann av høg ætt drog til eit land langt borte for å få kongemakt og så koma attende.
13 Han kalla til seg ti av tenarane sine, gav dei ti miner og sa til dei: 'Driv handel med dette medan eg er borte.'
14 Men landsmennene hans hata han og sende ein delegasjon etter han med denne bodskapen: 'Vi vil ikkje ha denne mannen til konge over oss.'
15 Då han kom tilbake etter å ha fått kongemakta, bad han om å få desse tenarane til seg, dei han hadde gjeve pengane til, for å få vita kva dei hadde vunne i handel.
16 Den første kom fram og sa: 'Herre, mina di har gjeve ti miner i forteneste.'
17 Han sa til han: 'Godt gjort, du gode tenar! Fordi du har vore trufast i det små, skal du råda over ti byar.'
18 Den andre kom og sa: 'Herre, mina di har gjeve fem miner.'
19 Til han sa han: 'Du skal råda over fem byar.'
20 Så kom ein annan og sa: 'Herre, sjå her er mina di. Eg har hatt henne innsveipt i eit tørkle.
21 For eg var redd deg, fordi du er ein streng mann. Du tek opp det du ikkje har sett inn, og haustar det du ikkje har sådd.'
22 Han sa til han: 'Etter dine eigne ord dømmer eg deg, du vonde tenar! Du visste at eg er ein streng mann, som tek opp det eg ikkje har sett inn, og haustar det eg ikkje har sådd.
23 Kvifor sette du ikkje pengane mine i banken? Då kunne eg ha fått dei att med renter når eg kom.'
24 Og til dei som stod der, sa han: 'Ta mina frå han og gjev henne til han som har ti miner.'
25 Dei sa til han: 'Herre, han har alt ti miner.'
26 'Eg seier dykk: Den som har, skal få, men den som ikkje har, skal mista sjølv det han har.
27 Men desse fiendane mine, som ikkje ville ha meg til konge over seg, før dei hit og slakt dei ned for augo mine!'»
Det største budetUndervisning
Elsk Gud og din neste.
34 Då farisearane fekk høyra at han hadde fått saddukearane til å teia, samla dei seg.
35 Ein av dei, ein lovkunnig, ville setja han på prøve og spurde:
36 «Meister, kva bod er det største i lova?»
37 Han svara: «'Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av alt ditt vit.'
38 Dette er det største og første bodet.
39 Men det andre er likt det: 'Du skal elska nesten din som deg sjølv.'
40 Heile lova og profetane kviler på desse to boda.»
28 Ein av dei skriftlærde kom bort til han. Han hadde høyrt ordskiftet og sett at Jesus svara dei godt. Han spurde han: «Kva bod er det første av alle?»
29 Jesus svara: «Det første er: 'Høyr, Israel! Herren vår Gud, Herren er éin.
30 Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av alt ditt vit og av all di kraft.'
31 Det andre er dette: 'Du skal elska nesten din som deg sjølv.' Det finst ikkje noko anna bod som er større enn desse.»
32 Den skriftlærde sa til han: «Godt, meister! Det er sant det du seier, at han er éin, og at det ikkje finst nokon annan enn han.
33 Og å elska han av heile hjarta og av all forstand og av all kraft, og å elska nesten sin som seg sjølv – det er meir verdt enn alle brennoffer og slaktoffer.»
34 Då Jesus såg at han svara forstandig, sa han til han: «Du er ikkje langt frå Guds rike.» Og ingen våga å spørja han meir.
25 Då stod ein lovkunnig opp og ville setja han på prøve. Han sa: «Meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»
26 Jesus sa til han: «Kva står skrive i lova? Korleis les du?»
27 Han svara: «Du skal elska Herren din Gud av heile hjarta ditt og av heile sjela di og av all krafta di og av alt vitet ditt, og nesten din som deg sjølv.»
28 Jesus sa til han: «Du svara rett. Gjer det, så skal du leva.»
Peters bekjennelseUndervisning
Du er Messias, den levende Guds Sønn.
13 Då Jesus kom til området ved Cæsarea Filippi, spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at Menneskesonen er?»
14 Dei svara: «Somme seier Johannes døyparen, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller ein av profetane.»
15 Han sa til dei: «Men de, kven seier de at eg er?»
16 Simon Peter svara: «Du er Messias, Son til den levande Gud.»
17 Jesus svara han: «Sæl er du, Simon Barjona! For det er ikkje kjøt og blod som har openberra dette for deg, men Far min i himmelen.
18 Og eg seier deg: Du er Peter, og på dette fjellet vil eg byggja mi kyrkje, og dødsrikets portar skal ikkje få makt over henne.
19 Eg vil gje deg nyklane til himmelriket. Det du bind på jorda, skal vera bunde i himmelen, og det du løyser på jorda, skal vera løyst i himmelen.»
20 Så baud han læresveinane strengt at dei ikkje måtte seia til nokon at han var Messias.
27 Jesus og læresveinane drog av stad til landsbyane ved Cæsarea Filippi. På vegen spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at eg er?»
28 Dei svara: «Nokre seier Johannes døyparen, andre seier Elia, og andre igjen seier ein av profetane.»
29 Då spurde han dei: «Men de, kven seier de at eg er?» Peter svara han: «Du er Messias.»
30 Då forbaud han dei strengt å fortelja nokon om han.
18 Ein gong då Jesus var i bøn for seg sjølv, var læresveinane saman med han. Då spurde han dei: «Kven seier folk at eg er?»
19 Dei svara: «Johannes døyparen. Andre seier Elia, og andre igjen at ein av dei gamle profetane har stått opp.»
20 «Men de,» spurde han, «kven seier de at eg er?» Då svara Peter: «Du er Guds Messias.»
21 Han tala strengt til dei og baud dei å ikkje seia dette til nokon.
66 Etter dette drog mange av læresveinane hans seg tilbake og gjekk ikkje lenger omkring med han.
67 Då sa Jesus til dei tolv: «Vil de òg gå bort?»
68 Simon Peter svara han: «Herre, kven skal vi gå til? Du har det evige livets ord.
69 Og vi har kome til tru og har erkjent at du er Guds Heilage.»
70 Jesus svara dei: «Har ikkje eg valt ut dykk tolv? Og likevel er ein av dykk ein djevel.»
71 Han tala om Judas, son til Simon Iskariot, for det var han som skulle svika han – ein av dei tolv.
Første lidelsesforutsigelseUndervisning
Jesus forutsier sin lidelse, død og oppstandelse.
21 Frå den tid tok Jesus til å forklara for læresveinane sine at han måtte gå til Jerusalem og lida mykje vondt av dei eldste, overprestane og dei skriftlærde, og bli drepen, og på den tredje dagen stå opp att.
22 Då tok Peter han til sides og tok til å tala han til rette: «Gud forby det, Herre! Dette skal aldri henda deg!»
23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Gå bak meg, Satan! Du er ei snublefelle for meg, for du har ikkje tankar frå Gud, men frå menneske.»
31 Så tok han til å læra dei at Menneskesonen måtte lida mykje og bli forkasta av dei eldste, overprestane og dei skriftlærde, bli drepen og stå opp att etter tre dagar.
32 Dette tala han ope om. Då tok Peter han til sides og tok til å refsa han.
33 Men Jesus snudde seg, såg på læresveinane sine og refsa Peter: «Vik bak meg, Satan! For du har ikkje tanke for det som Gud vil, berre for det menneska vil.»
22 Og han sa: «Menneskesonen må lida mykje og bli avvist av dei eldste, øvsteprestane og dei skriftlærde. Han skal bli drepen, og tredje dagen skal han stå opp att.»
Andre lidelsesforutsigelseUndervisning
Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.
22 Medan dei drog omkring i Galilea, sa Jesus til dei: «Menneskesonen skal gjevast over i hendene på menneske,
23 og dei skal drepa han. Men på den tredje dagen skal han reisast opp.» Då vart dei svært sorgfulle.
30 Dei fór derifrå og drog gjennom Galilea, og han ville ikkje at nokon skulle få vita det.
31 For han lærte læresveinane sine og sa til dei: «Menneskesonen skal gjevast over i hendene på menneske, og dei skal slå han i hel. Og når han er slegen i hel, skal han stå opp att tre dagar etter.»
32 Men dei skjøna ikkje dette ordet og var redde for å spørja han.
43 Alle vart fulle av undring over Guds stordom. Medan alle undra seg over alt det han gjorde, sa han til læresveinane sine:
44 «Lat desse orda søkka inn i øyra dykkar: Menneskesonen skal bli gjeven over i menneskehender.»
45 Men dei skjøna ikkje dette ordet. Det var løynt for dei, så dei ikkje kunne fatta det. Og dei var redde for å spørja han om det.
Tredje lidelsesforutsigelseUndervisning
Den mest detaljerte forutsigelsen.
17 Då Jesus var på veg opp til Jerusalem, tok han dei tolv læresveinane til sides og sa til dei medan dei gjekk:
18 «Sjå, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesonen skal verta overgitt til overprestane og dei skriftlærde. Dei skal døma han til døden
19 og overgje han til heidningane, så dei kan spotta han, piska han og krossfesta han. Og på den tredje dagen skal han reisast opp att.»
32 Dei var no på veg opp til Jerusalem, og Jesus gjekk føre dei. Dei var fulle av undring, og dei som følgde etter, var redde. Igjen tok han dei tolv til sides og byrja å fortelja dei kva som skulle henda med han:
33 «Sjå, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesonen skal bli overgitt til overprestane og dei skriftlærde. Dei skal døma han til døden og gje han over til heidningane.
34 Dei skal spotta han, spytta på han, piska han og drepa han. Og tre dagar etter skal han stå opp att.»
31 Han tok dei tolv med seg og sa til dei: «Sjå, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetane har skrive om Menneskesonen, skal oppfyllast.
32 For han skal overgjevast til heidningfolka og bli håna og mishandla og spytta på.
33 Dei skal piska han og slå han i hel, og på den tredje dagen skal han stå opp att.»
34 Men dei skjøna ikkje noko av dette. Desse orda var løynde for dei, og dei forstod ikkje det som vart sagt.
Jesus velsigner barnaUndervisning
La de små barn komme til meg.
13 Då vart det ført småborn til han, så han skulle leggja hendene på dei og be. Men læresveinane viste dei bort.
14 Men Jesus sa: «Lat småborna vera, og hindra dei ikkje frå å koma til meg! For himmelriket høyrer slike til.»
15 Og han la hendene på dei og drog vidare derifrå.
13 Dei bar små born til han for at han skulle røra ved dei. Men læresveinane viste dei bort.
14 Då Jesus såg det, vart han harm og sa til dei: «Lat småborna koma til meg, hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer dei til som er som dei.
15 Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.»
16 Og han tok dei inn til seg, la hendene på dei og velsigna dei.
15 Dei bar også små born til han, for at han skulle røra ved dei. Då læresveinane såg det, tala dei strengt til dei.
16 Men Jesus kalla dei til seg og sa: «Lat dei små borna koma til meg, og hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer slike til.
17 Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.»
Den rike unge mannenUndervisning
Lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye.
16 Då kom ein mann til han og spurde: «Meister, kva godt skal eg gjera for å få evig liv?»
17 Han sa til han: «Kvifor spør du meg om det gode? Éin er den gode. Men vil du gå inn til livet, så hald boda.»
18 «Kva for bod?» spurde han. Jesus sa: «Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt,
19 du skal æra far din og mor di, og du skal elska nesten din som deg sjølv.»
20 Den unge mannen sa til han: «Alt dette har eg halde. Kva manglar eg enno?»
21 Jesus sa til han: «Vil du vera fullkomen, så gå og sel det du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du få ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
22 Då den unge mannen høyrde dette, gjekk han sorgtung bort, for han eigde mykje.
23 Jesus sa til læresveinane sine: «Sanneleg seier eg dykk: Det er vanskeleg for ein rik å koma inn i himmelriket.
24 Ja, eg seier dykk: Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»
25 Då læresveinane høyrde dette, vart dei heilt forskrekka og sa: «Kven kan då bli frelst?»
26 Jesus såg på dei og sa: «For menneske er dette umogleg, men for Gud er alt mogleg.»
27 Då tok Peter til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg. Kva skal vi få?»
28 Jesus sa til dei: «Sanneleg seier eg dykk: Ved gjenfødinga, når Menneskesonen sit på herlegdomstrona si, skal de som har følgt meg, òg sitja på tolv tronar og døma dei tolv stammane i Israel.
29 Og kvar den som har forlate hus eller brør eller systrer eller far eller mor eller kone eller born eller åkrar for mitt namns skuld, skal få hundre gonger att og arva evig liv.
30 Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»
17 Då han gav seg av stad, kom ein mann springande, fall på kne framfor han og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»
18 Jesus sa til han: «Kvifor kallar du meg god? Ingen er god utan éin – det er Gud.
19 Du kjenner boda: Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt, du skal ikkje svindla nokon, du skal æra far din og mor di.»
20 Han sa til han: «Meister, alt dette har eg halde frå eg var ung.»
21 Jesus såg på han med kjærleik og sa: «Éin ting manglar du: Gå bort, sel alt du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du ha ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
22 Men han mørkna ved dette ordet og gjekk sorgfull bort, for han eigde mykje.
23 Jesus såg seg omkring og sa til læresveinane: «Kor vanskeleg det er for dei som har rikdom, å koma inn i Guds rike!»
24 Læresveinane vart forskrekka over orda hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Born, kor vanskeleg det er å koma inn i Guds rike!
25 Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»
26 Då vart dei endå meir forskrekka og sa til kvarandre: «Kven kan då bli frelst?»
27 Jesus såg på dei og sa: «For menneske er det umogleg, men ikkje for Gud. For alt er mogleg for Gud.»
28 Peter tok til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg.»
29 Jesus sa: «Sanneleg, eg seier dykk: Ingen har forlate hus eller brør eller systrer eller mor eller far eller born eller åkrar for mi skuld og for evangeliet si skuld,
30 utan at han får hundre gonger att no i denne tida – hus og brør og systrer og mødrer og born og åkrar, saman med forfølgingar – og i den komande verda evig liv.
31 Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»
18 Ein av rådsherrane spurde han: «Gode meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»
19 Jesus sa til han: «Kvifor kallar du meg god? Ingen er god utan éin, det er Gud.
20 Du kjenner boda: Du skal ikkje bryta ekteskapet, du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt, du skal æra far din og mor di.»
21 Han svara: «Alt dette har eg halde frå eg var ung.»
22 Då Jesus høyrde det, sa han til han: «Éin ting manglar du enno: Sel alt du eig og del ut til dei fattige, så skal du ha ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
23 Men då han høyrde dette, vart han svært sorgfull, for han var overlag rik.
24 Då Jesus såg dette, sa han: «Kor vanskeleg det er for dei som har rikdom, å koma inn i Guds rike!
25 Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauga enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»
26 Dei som høyrde det, sa: «Kven kan då bli frelst?»
27 Han svara: «Det som er umogleg for menneske, er mogleg for Gud.»
28 Peter sa: «Sjå, vi har forlate alt vårt og følgt deg.»
29 Då sa Jesus til dei: «Sanneleg, eg seier dykk: Det finst ingen som har forlate hus eller kone eller brør eller foreldre eller born for Guds rike skuld,
30 som ikkje skal få att mangedobbelt i denne tida, og i den komande verda evig liv.»
Inntog i JerusalemDen siste uken
Palmesøndag. Jesus rir inn i Jerusalem på et esel.
1 Då dei nærma seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to av læresveinane av stad
2 og sa til dei: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Der skal de straks finna eit esel som står bunde, og ein fole saman med det. Løys dei og før dei til meg.
3 Og om nokon seier noko til dykk, skal de svara: Herren har bruk for dei. Då sender han dei straks.»
4 Dette hende for at det skulle oppfyllast, det som var tala gjennom profeten:
5 «Sei til Sions dotter: Sjå, kongen din kjem til deg, audmjuk, ridande på eit esel, på folen til eit lastedyr.»
6 Læresveinane gjekk av stad og gjorde som Jesus hadde sagt til dei.
7 Dei henta eselet og folen og la kappene sine på dei, og han sette seg oppå.
8 Ein stor folkemengd breidde kappene sine på vegen, andre hogg greiner av trea og strødde på vegen.
9 Og folket som gjekk føre han og dei som følgde etter, ropa: «Hosianna, Davids son! Velsigna er han som kjem i Herrens namn! Hosianna i det høgste!»
10 Då han kom inn i Jerusalem, vart det uro i heile byen, og dei spurde: «Kven er dette?»
11 Og folket svara: «Det er profeten Jesus frå Nasaret i Galilea.»
1 Då dei nærma seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sende han to av læresveinane sine av stad
2 og sa til dei: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Med det same de kjem inn, vil de finna ein eselfole som er bunden, ein som ingen menneske enno har sete på. Løys han og før han hit.
3 Og om nokon spør dykk: 'Kvifor gjer de dette?' så sei: 'Herren har bruk for han.' Då sender han folen straks hit att.»
4 Dei gjekk av stad og fann ein eselfole som var bunden ved ei dør ute ved gata, og dei løyste han.
5 Nokre av dei som stod der, sa til dei: «Kva gjer de? Kvifor løyser de folen?»
6 Dei svara slik som Jesus hadde sagt, og då lét dei dei gå.
7 Dei førte folen til Jesus og la kappene sine på han, og han sette seg opp på folen.
8 Mange breidde kappene sine ut på vegen, og andre strødde lauvkvistar som dei hadde skore av på markene.
9 Og dei som gjekk føre, og dei som følgde etter, ropa: «Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn!
10 Velsigna er det komande riket til vår far David! Hosianna i det høgste!»
11 Han kom inn i Jerusalem og gjekk til tempelet. Der såg han seg omkring på alt, men sidan det alt var seint på dagen, gjekk han ut til Betania med dei tolv.
28 Etter at han hadde sagt dette, gjekk han vidare opp mot Jerusalem.
29 Då han nærma seg Betfage og Betania ved det fjellet som heiter Oljeberget, sende han to av læresveinane i veg
30 og sa: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Når de kjem inn der, vil de finna ein eselfole som står bunden, og som aldri noko menneske har sete på. Løys han og før han hit.
31 Og om nokon spør dykk: 'Kvifor løyser de han?' skal de svara: 'Herren treng han.'»
32 Dei som var utsende, gjekk av stad og fann det slik som han hadde sagt dei.
33 Då dei løyste folen, spurde eigarane: «Kvifor løyser de folen?»
34 Dei svara: «Herren treng han.»
35 Så førte dei folen til Jesus, og dei la kappene sine på folen og hjelpte Jesus opp.
36 Og medan han reid, breidde dei kappene sine på vegen.
37 Då han nærma seg nedgangen frå Oljeberget, byrja heile flokken av læresveinar å gleda seg og lovsyngja Gud med høg røyst for alle dei undergjerningane dei hadde sett.
38 Dei ropa: «Velsigna er han, kongen, som kjem i Herrens namn! Fred i himmelen og ære i det høgste!»
39 Nokre av farisearane i folkemengda sa til han: «Meister, tal læresveinane dine til rette!»
40 Han svara: «Eg seier dykk: Om desse teier, skal steinane ropa.»
41 Då han kom nærare og såg byen, gret han over han.
42 og sa: «Hadde du berre denne dagen kjent det som tener til fred! Men no er det løynt for augo dine.
43 For det skal koma dagar over deg då fiendane dine kastar opp ein voll omkring deg, omringar deg og stengjer deg inne frå alle kantar.
44 Dei skal slå deg og borna dine til jorda, og dei skal ikkje lata stein vera att på stein i deg, fordi du ikkje kjende tida då du vart gjesta.»
12 Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg til Jerusalem.
13 Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: «Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge!»
14 Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, slik det står skrive:
15 «Ver ikkje redd, Sions dotter! Sjå, kongen din kjem, ridande på ein eselfole.»
16 Dette skjøna ikkje læresveinane hans først, men då Jesus var herleggjord, då minntest dei at dette var skrive om han, og at dei hadde gjort dette mot han.
17 Folkemengda som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og reiste han opp frå dei døde, vitna om det.
18 Det var difor folkemengda gjekk ut for å møta han, fordi dei hadde høyrt at han hadde gjort dette teiknet.
19 Då sa farisearane til kvarandre: «De ser at de ikkje oppnår noko. Sjå, heile verda spring etter han!»
TempelrenselsenDen siste uken
Johannes plasserer dette tidlig i Jesu virke, synoptikerne i den siste uken.
12 Jesus gjekk inn i tempelet og dreiv ut alle som selde og kjøpte der. Han velte borda til pengevekslarane og benkene til dei som selde duer,
13 og han sa til dei: «Det står skrive: Huset mitt skal kallast eit bønehus. Men de gjer det til ei røvarhole.»
14 I tempelet kom det blinde og lamme til han, og han lækte dei.
15 Men då overprestane og dei skriftlærde såg dei undera han gjorde, og høyrde borna som ropa i tempelet: «Hosianna, Davids son!» vart dei harme
16 og sa til han: «Høyrer du kva dei seier?» Jesus svara: «Ja. Har de aldri lese: Frå munnen til småborn og spedborn har du late lovprising lyda?»
17 Så forlét han dei og gjekk ut av byen til Betania, og der overnatta han.
15 Dei kom til Jerusalem, og han gjekk inn i tempelet og tok til å driva ut dei som selde og kjøpte der. Han velte borda til pengevekslarane og stolane til dei som selde duer.
16 Og han lét ingen bera noko gjennom tempelområdet.
17 Han underviste dei og sa: «Står det ikkje skrive: 'Mitt hus skal kallast eit bønehus for alle folkeslag'? Men de har gjort det til ei røvarhole.»
18 Overprestane og dei skriftlærde høyrde dette og leita etter ein måte å få teke livet av han på. For dei var redde han, sidan heile folkemengda var full av undring over læra hans.
19 Då det vart kveld, gjekk dei ut av byen.
45 Så gjekk han inn på tempelplassen og byrja driva ut dei som selde der.
46 Han sa til dei: «Det står skrive: 'Mitt hus skal vera eit bønehus.' Men de har gjort det til ei røvarhole.»
47 Kvar dag underviste han i tempelet. Overprestane, dei skriftlærde og leiarane i folket prøvde å ta livet av han.
48 Men dei fann ikkje ut korleis dei skulle gjera det, for heile folket hang ved han og høyrde på han.
13 Det nærma seg påske for jødane, og Jesus drog opp til Jerusalem.
14 I tempelet fann han dei som selde oksar, sauer og duer, og pengevekslarane som sat der.
15 Han laga seg ei svepe av reip og dreiv alle ut av tempelet, både sauene og oksane. Han spreidde pengane til vekslarane utover og velte borda deira.
16 Til dei som selde duer, sa han: «Få dette bort herifrå! Gjer ikkje huset til Far min til eit handelshus!»
17 Læresveinane hans kom i hug at det står skrive: «Brennande iver for ditt hus skal fortæra meg.»
18 Då tok jødane til orde og sa til han: «Kva teikn kan du visa oss, sidan du gjer dette?»
19 Jesus svara dei: «Riv ned dette tempelet, og eg skal reisa det opp att på tre dagar.»
20 Jødane sa: «Det har teke førtiseks år å byggja dette tempelet, og du vil reisa det opp att på tre dagar?»
21 Men det tempelet han tala om, var kroppen hans.
22 Då han hadde stått opp frå dei døde, kom læresveinane hans i hug at han hadde sagt dette, og dei trudde Skrifta og det ordet Jesus hadde sagt.
Fikentreet forbannesDen siste uken
Markus fortsetter i 11:20-25.
18 Tidleg om morgonen, då han var på veg inn til byen att, vart han svolten.
19 Han fekk auge på eit fikentre ved vegen og gjekk bort til det, men fann ikkje anna enn lauv. Då sa han til det: «Aldri meir skal det veksa frukt på deg!» Og straks visna fikentreet.
20 Læresveinane såg det og undra seg: «Korleis kunne fikentreet visna så brått?»
21 Jesus svara dei: «Sanneleg, eg seier dykk: Dersom de har tru og ikkje tvilar, skal de ikkje berre kunna gjera det same som hende med fikentreet. De kan òg seia til dette fjellet: Lyft deg opp og kast deg i havet! Og det skal skje.
22 Og alt de bed om i bøn, skal de få, så sant de trur.»
12 Dagen etter, då dei gjekk ut frå Betania, vart han svolten.
13 På avstand fekk han auge på eit fikentre som hadde lauv. Han gjekk bort for å sjå om han kunne finna noko på det. Men då han kom fram til det, fann han ikkje anna enn lauv, for det var ikkje tid for fiken.
14 Då sa han til treet: «Aldri i æva skal nokon meir eta frukt av deg!» Og læresveinane hans høyrde det.
Spørsmål om Jesu fullmaktDen siste uken
Jødenes ledere utfordrer Jesus.
23 Då han hadde kome til tempelet og heldt på å undervisa, kom overprestane og dei eldste i folket til han og spurde: «Kva fullmakt har du til å gjera dette? Og kven har gjeve deg denne fullmakta?»
24 Jesus svara: «Eg vil òg stilla dykk eit spørsmål. Dersom de svarar meg på det, skal eg seia dykk kva fullmakt eg har til å gjera dette.
25 Johannes-dåpen, kvar var han frå? Frå himmelen eller frå menneske?» Dei tenkte med seg sjølve: «Seier vi: Frå himmelen, så vil han svara: Kvifor trudde de han då ikkje?
26 Men seier vi: Frå menneske, må vi frykta folkemengda, for alle held Johannes for å vera ein profet.»
27 Så svara dei Jesus: «Vi veit ikkje.» Då sa han til dei: «Så seier ikkje eg dykk heller kva fullmakt eg har til å gjera dette.»
27 Dei kom att til Jerusalem. Medan han gjekk omkring i tempelet, kom overprestane, dei skriftlærde og dei eldste bort til han.
28 Dei spurde han: «Kva fullmakt har du til å gjera dette? Eller kven har gjeve deg denne fullmakta til å gjera dette?»
29 Jesus sa til dei: «Eg vil stilla dykk eitt spørsmål. Svar meg, så skal eg seia dykk kva fullmakt eg har til å gjera dette.
30 Johannes-dåpen, var han frå himmelen eller frå menneske? Svar meg!»
31 Dei drøfta dette seg imellom og sa: «Kva skal vi svara? Seier vi: 'Frå himmelen', så vil han seia: 'Kvifor trudde de han då ikkje?'
32 Men skal vi seia: 'Frå menneske'?» Dei var redde folkemengda, for alle heldt Johannes for å vera ein profet.
33 Så svara dei Jesus: «Vi veit ikkje.» Då sa Jesus til dei: «Så seier heller ikkje eg dykk kva fullmakt eg har til å gjera dette.»
1 Ein dag då han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom overprestane og dei skriftlærde saman med dei eldste bort til han.
2 Dei sa til han: «Sei oss, kva fullmakt har du til å gjera dette? Og kven er det som har gjeve deg denne fullmakta?»
3 Han svara dei: «Eg vil òg spørja dykk om ein ting. Sei meg:
4 Dåpen til Johannes, var han frå himmelen eller frå menneske?»
5 Dei drøfta dette seg imellom og sa: «Om vi seier: 'Frå himmelen', vil han seia: 'Kvifor trudde de han ikkje?'
6 Men om vi seier: 'Frå menneske', vil heile folket steina oss, for dei er overtydde om at Johannes var ein profet.»
7 Så svara dei at dei ikkje visste kvar han var frå.
8 Då sa Jesus til dei: «Så seier heller ikkje eg dykk kva fullmakt eg har til å gjera dette.»
Skatt til keiserenDen siste uken
Gi keiseren hva keiserens er.
15 Då gjekk farisearane bort og la planar om korleis dei kunne fanga han i ord.
16 Dei sende læresveinane sine til han saman med herodianarane, og dei sa: «Meister, vi veit at du er sannferdig og lærer Guds veg i sanning. Du lèt deg ikkje påverka av nokon, for du ser ikkje på kven folk er.
17 Sei oss difor kva du meiner: Er det rett å betala skatt til keisaren, eller ikkje?»
18 Men Jesus kjende vondskapen deira og sa: «Kvifor set de meg på prøve, de hyklarar?
19 Vis meg mynten som skatten blir betalt med.» Dei rekte han ein denar.
20 Han sa til dei: «Kven sitt bilete og innskrift er dette?»
21 «Keisarens,» svara dei. Då sa han til dei: «Så gjev keisaren det som høyrer keisaren til, og Gud det som høyrer Gud til.»
22 Då dei høyrde dette, undra dei seg, og dei gjekk bort og let han vera.
13 Sidan sende dei nokre farisearar og herodianarar til han for å fanga han i ord.
14 Dei kom og sa til han: «Meister, vi veit at du er ærleg og ikkje lèt deg påverka av nokon. Du ser ikkje på kven folk er, men lærer Guds veg i sanning. Er det rett å betala skatt til keisaren, eller ikkje? Skal vi betala eller ikkje betala?»
15 Men han kjende hyklarskapen deira og sa til dei: «Kvifor set de meg på prøve? Kom hit med ein denar, så eg får sjå han.»
16 Dei gav han ein. Då sa han til dei: «Kven sitt bilete og innskrift er dette?» Dei svara: «Keisaren sitt.»
17 Då sa Jesus til dei: «Gjev keisaren det som høyrer keisaren til, og Gud det som høyrer Gud til.» Og dei undra seg storleg over han.
20 Dei heldt auge med han og sende ut spionar som lest som dei var rettferdige, for å fanga han i ord, så dei kunne overgje han til styresmakta og fullmakta til landshøvdingen.
21 Dei spurde han: «Meister, vi veit at du talar og lærer rett og ikkje gjer skilnad på folk, men lærer Guds veg i sanning.
22 Er det rett av oss å betala skatt til keisaren, eller ikkje?»
23 Men han gjennomskoda sluheita deira og sa til dei:
24 «Vis meg ein denar! Kven sitt bilete og innskrift er på han?» Dei svara: «Keisaren sitt.»
25 Han sa til dei: «Så gjev då keisaren det som høyrer keisaren til, og Gud det som høyrer Gud til.»
26 Dei klarte ikkje å fanga han i ord framfor folket, og dei undra seg over svaret hans og tagde.
EndetidstalenDen siste uken
Jesu store tale om Jerusalems ødeleggelse og sin gjenkomst.
1 Jesus gjekk ut frå tempelet og var på veg bort. Då kom læresveinane hans til han for å visa han tempelbygningane.
2 Men han svara og sa til dei: «Ser de ikkje alt dette? Sanneleg seier eg dykk: Her skal det ikkje bli att stein på stein som ikkje skal rivast ned.»
3 Medan han sat på Oljeberget, kom læresveinane til han i einerom og sa: «Sei oss: Når skal dette henda? Og kva skal vera teiknet på di atterkome og enden på tidsalderen?»
4 Jesus svara og sa til dei: «Pass på at ingen fører dykk vill!
5 For mange skal koma i mitt namn og seia: 'Eg er Messias', og dei skal føra mange vill.
6 De kjem til å høyra om krigar og rykte om krigar. Sjå til at de ikkje lèt dykk skremma! For dette må henda, men enno er ikkje enden komen.
7 For folkeslag skal reisa seg mot folkeslag og rike mot rike, og det skal bli hungersnaud og jordskjelv mange stader.
8 Men alt dette er berre byrjinga på fødselsriene.
9 Då skal dei overgje dykk til forfølging og drepa dykk, og de skal bli hata av alle folkeslag for mitt namn skuld.
10 Då skal mange falla frå, og dei skal svika kvarandre og hata kvarandre.
11 Mange falske profetar skal stå fram og føra mange vill.
12 Og fordi lovløysa aukar, skal kjærleiken kolna hos dei fleste.
13 Men den som held ut til enden, skal bli frelst.
14 Og dette evangeliet om riket skal forkynnast i heile verda til eit vitnemål for alle folkeslag, og då skal enden koma.
15 Når de då ser 'den øydeleggjande styggedomen', som det er tala om gjennom profeten Daniel, stå på heilag stad – lat den som les, skjøna det –
16 då må dei som er i Judea, røma til fjella.
17 Den som er på taket, må ikkje gå ned for å henta noko frå huset sitt.
18 Og den som er ute på marka, må ikkje venda attende for å henta kappa si.
19 Ve dei som ventar barn, og dei som gjev bryst i dei dagane!
20 Be om at flukta dykkar ikkje må henda om vinteren eller på ein sabbat.
21 For då skal det koma ei stor trengsel, ei som det ikkje har vore maken til frå verda si byrjing og til no, og som det heller aldri skal bli.
22 Og om ikkje dei dagane vart avkorta, ville ikkje noko menneske bli frelst. Men for dei utvalde si skuld skal dei dagane bli avkorta.
23 Om nokon då seier til dykk: 'Sjå, her er Messias!' eller: 'Der er han!' – så tru det ikkje.
24 For falske messiasar og falske profetar skal stå fram og gjera store teikn og under, for å føra vill, om det er mogleg, jamvel dei utvalde.
25 Sjå, eg har sagt dykk det på førehand.
26 Om dei då seier til dykk: 'Sjå, han er i øydemarka!' – så gå ikkje dit ut. 'Sjå, han er i dei indre romma!' – så tru det ikkje.
27 For som lynet går ut frå aust og lyser heilt til vest, slik skal Menneskesonen si atterkome vera.
28 Der åtselet er, der skal ørnane samlast.
29 Straks etter trengsla i dei dagane skal sola bli formørka, og månen skal ikkje gje lys. Stjernene skal falla ned frå himmelen, og himmelkreftene skal bli rokka.
30 Då skal teiknet til Menneskesonen syna seg på himmelen, og alle folkeslag på jorda skal gråta. Dei skal sjå Menneskesonen koma på himmelskyene med stor makt og herlegdom.
31 Han skal senda ut englane sine med høg basunlyd, og dei skal samla dei utvalde hans frå dei fire vindretningane, frå den eine enden av himmelen til den andre.
32 Lær av fikentreet denne likninga: Når greina først blir mjuk og lauvet sprett, då veit de at sommaren er nær.
33 Slik skal de òg vita, når de ser alt dette, at det er nær, ja, for døra.
34 Sanneleg seier eg dykk: Denne slekta skal ikkje forgå før alt dette har hendt.
35 Himmel og jord skal forgå, men orda mine skal aldri forgå.
36 Men den dagen og timen kjenner ingen, ikkje englane i himmelen og heller ikkje Sonen, berre Faderen åleine.
37 For som i Noahs dagar, slik skal det vera når Menneskesonen kjem.
38 For i dagane før storflaumen åt dei og drakk, dei gifta seg og gav til ekte, heilt til den dagen då Noah gjekk inn i arka.
39 Dei skjøna ingenting før flaumen kom og tok dei alle. Slik skal det òg vera når Menneskesonen kjem.
40 Då skal to vera ute på marka; éin blir teken med, og éin blir att.
41 To kvinner skal mala på kverna; éi blir teken med, og éi blir att.
42 Så vak då! For de veit ikkje kva dag Herren dykkar kjem.
43 Men det skal de vita: Dersom husherren visste kva vakt på natta tjuven kom, ville han ha vaka og ikkje late huset sitt bli brote inn i.
44 Difor skal de òg vera budde, for Menneskesonen kjem i ein time de ikkje ventar.
45 Kven er då den trufaste og kloke tenaren som herren har sett over huslyden sin for å gje dei mat i rett tid?
46 Sæl er den tenaren som herren finn i ferd med dette når han kjem!
47 Sanneleg seier eg dykk: Han skal setja han over alt det han eig.
48 Men om den vonde tenaren seier i hjartet sitt: 'Herren min drygjer',
49 og så byrjar å slå medtenarane sine og et og drikk med drukkenboltar,
50 då skal herren til den tenaren koma ein dag han ikkje ventar og i ein time han ikkje kjenner.
51 Han skal hogga han i sund og gje han same lagnad som hyklarane. Der skal det vera gråt og tenners gnissing.
1 Då han gjekk ut frå tempelet, sa ein av læresveinane hans til han: «Meister, sjå for nokre steinar og for nokre byggverk!»
2 Jesus sa til han: «Ser du desse store byggverka? Her skal det ikkje bli att stein på stein som ikkje skal rivast ned.»
3 Då han sat på Oljeberget rett overfor tempelet, spurde Peter, Jakob, Johannes og Andreas han i det stille:
4 «Sei oss, når skal dette henda? Og kva skal vera teiknet når alt dette skal fullendast?»
5 Jesus tok til å seia til dei: «Pass på at ingen fører dykk vill!
6 Mange skal koma i mitt namn og seia: 'Det er eg', og dei skal føra mange vill.
7 Når de høyrer om krigar og rykte om krigar, så lat dykk ikkje skremma. Dette må henda, men enno er det ikkje enden.
8 For folk skal reisa seg mot folk og rike mot rike. Det skal vera jordskjelv på stad etter stad, og det skal vera hungersnaud. Dette er byrjinga på fødselsriene.
9 Men pass dykk sjølve! Dei skal gje dykk over til rådsforsamlingar, og de skal bli piska i synagogar. De skal stillast fram for statthaldarar og kongar for mi skuld, til eit vitnemål for dei.
10 Og først må evangeliet forkynnast for alle folkeslag.
11 Når dei fører dykk bort og gjev dykk over, så ver ikkje urolege på førehand for kva de skal seia. Men det som blir gjeve dykk i den stunda, det skal de tala. For det er ikkje de som talar, men Den heilage Ande.
12 Bror skal gje bror over til døden, og ein far sitt barn. Born skal reisa seg mot foreldre og slå dei i hel.
13 De skal bli hata av alle for mitt namn si skuld. Men den som held ut til enden, skal bli frelst.
14 Men når de ser den øydande styggedomen stå der han ikkje skulle stå – lat den som les, forstå det – då må dei som er i Judea, røma til fjells.
15 Den som er på taket, må ikkje gå ned og ikkje gå inn for å henta noko frå huset sitt.
16 Og den som er ute på marka, må ikkje gå tilbake for å henta kappa si.
17 Ve dei som ventar barn og dei som gjev bryst i dei dagane!
18 Be om at det ikkje må henda om vinteren.
19 For dei dagane skal vera ei trengselstid som det ikkje har vore maken til frå Gud skapte verda og fram til no, og som det heller aldri skal bli.
20 Og hadde ikkje Herren korta av dei dagane, ville ikkje noko menneske bli frelst. Men for dei utvalde si skuld, dei han har valt ut, har han korta av dagane.
21 Om nokon då seier til dykk: 'Sjå, her er Kristus!' eller: 'Sjå, der er han!' – så tru det ikkje.
22 For falske kristusar og falske profetar skal stå fram og gjera teikn og under for å føra dei utvalde vill, om det var råd.
23 Men ver på vakt! Eg har sagt dykk alt på førehand.
24 Men i dei dagane, etter den trengsla, skal sola bli formørka og månen ikkje gje lyset sitt.
25 Stjernene skal falla ned frå himmelen, og maktene i himmelrommet skal bli rista.
26 Då skal dei sjå Menneskesonen koma i skyene med stor makt og herlegdom.
27 Då skal han senda ut englane og samla dei utvalde sine frå dei fire vindretningane, frå endane av jorda til endane av himmelen.
28 Lær av fikentreet denne likninga: Når greina alt blir mjuk og blada spring ut, då veit de at sommaren er nær.
29 Slik skal de òg, når de ser dette henda, vita at han er nær og står for døra.
30 Sanneleg seier eg dykk: Denne slekta skal ikkje forgå før alt dette har hendt.
31 Himmel og jord skal forgå, men orda mine skal aldri forgå.
32 Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikkje englane i himmelen og heller ikkje Sonen, berre Faderen.
33 Ver på vakt og vak! For de veit ikkje når tida er inne.
34 Det er som med ein mann som drog utanlands. Han forlét huset sitt og gav tenarane sine mynde, kvar med si oppgåve, og dørvaktaren baud han å vaka.
35 Vak då! For de veit ikkje når herren over huset kjem, om det er om kvelden eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgonen.
36 Lat han ikkje finna dykk sovande når han kjem brått.
37 Det eg seier til dykk, seier eg til alle: Vak!»
5 Då nokre snakka om tempelet, om kor fint det var pryda med vakre steinar og tempelgåver, sa han:
6 «Det de ser her – det skal koma dagar då det ikkje blir att stein på stein som ikkje skal rivast ned.»
7 Dei spurde han: «Meister, når skal dette henda? Og kva er teiknet på at dette skal skje?»
8 Han svara: «Sjå til at de ikkje blir førte vill! For mange skal koma i mitt namn og seia: 'Det er eg!' og: 'Tida er nær!' Følg dei ikkje!
9 Og når de høyrer om krigar og opprør, så bli ikkje redde! For dette må henda først, men enden kjem ikkje med ein gong.»
10 Så sa han til dei: «Folk skal reisa seg mot folk og rike mot rike.
11 Det skal koma store jordskjelv, hungersnaud og pest på stad etter stad, og det skal visa seg skremmelege syn og store teikn frå himmelen.
12 Men før alt dette skal dei leggja hand på dykk og forfølgja dykk. Dei skal gje dykk over til synagogar og fengsel, og de skal førast fram for kongar og landshovdingar for mitt namn skuld.
13 Då skal de få høve til å vitna.
14 Legg dykk på hjartet at de ikkje skal tenkja ut på førehand korleis de skal forsvara dykk.
15 For eg skal gje dykk ord og visdom som ingen av motstandarane dykkar skal kunna stå imot eller seia imot.
16 Jamvel foreldre og sysken, slektningar og vener skal svika dykk, og nokre av dykk skal dei drepa.
17 Alle skal hata dykk for mitt namn skuld.
18 Men ikkje eit hårstrå på hovudet dykkar skal gå tapt.
19 Ved å halda ut skal de vinna sjela dykkar.
20 Når de ser Jerusalem omringa av hærar, då skal de vita at øydelegginga er nær.
21 Då må dei som er i Judea, røma til fjells, og dei som er inne i byen, må koma seg ut, og dei som er ute på landet, må ikkje gå inn i byen.
22 For dette er straffedomens dagar, då alt som står skrive, skal oppfyllast.
23 Ve dei som ventar barn og dei som gjev bryst i dei dagane! For det skal koma stor naud over landet og vreide over dette folket.
24 Dei skal falla for sverd og førast som fangar til alle folkeslag, og Jerusalem skal trakkast ned av heidningane heilt til tida deira er fullenda.
25 Det skal visa seg teikn i sol og måne og stjerner, og på jorda skal folkeslaga vera i angst og fortviling over bruset frå havet og bølgjene.
26 Menneske skal svima av redsle og gru for det som kjem over verda. For himmelkreftene skal rikkast.
27 Då skal dei sjå Menneskesonen koma i ei sky med stor makt og herlegdom.
28 Men når dette tek til å henda, rett dykk opp og lyft hovudet! For då er utfriinga dykkar nær.
29 Så fortalde han dei ei likning: «Sjå på fikentreet og alle andre tre.
30 Når de ser at dei spring ut, då veit de av dykk sjølve at sommaren er nær.
31 Slik skal de òg vita, når de ser at dette hender, at Guds rike er nær.
32 Sanneleg seier eg dykk: Denne slekta skal ikkje forgå før alt dette hender.
33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
34 Ver på vakt så ikkje hjarta dykkar blir tyngde av rus og fyll og kvardagslege bekymringar, så den dagen kjem brått over dykk,
35 som ei snare. For han skal koma over alle som bur på heile jorda.
36 Vak kvar tid og be om å få kraft til å sleppa unna alt det som skal henda, og til å bli ståande framfor Menneskesonen.
Salvingen i BetaniaDen siste uken
Johannes identifiserer kvinnen som Maria, søsteren til Marta og Lasarus.
6 Medan Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7 kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve, og ho helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords.
8 Då læresveinane såg det, vart dei harme og sa: «Kva skal dette sløseriet tena til?
9 Denne salven kunne vore seld for mykje pengar og gjeve til dei fattige.»
10 Men Jesus visste det og sa til dei: «Kvifor plagar de kvinna? Ho har gjort ei god gjerning mot meg.
11 Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid.
12 Då ho helte denne salven over kroppen min, gjorde ho det for å førebu meg til gravferda.
13 Sanneleg seier eg dykk: Kvar enn dette evangeliet vert forkynt i heile verda, skal det som ho gjorde, òg forteljast til minne om henne.»
3 Medan han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, og låg til bords, kom det ei kvinne med ein alabastkrukke med ekte, dyr nardussalve. Ho braut opp krukka og helte salven over hovudet hans.
4 Nokre vart harme og sa seg imellom: «Kvifor dette sløseriet med salven?»
5 «Denne salven kunne vore seld for meir enn tre hundre denarar og pengane gjevne til dei fattige.» Og dei gjekk hardt ut mot henne.
6 Men Jesus sa: «Lat henne vera! Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg.
7 Dei fattige har de alltid hos dykk, og de kan gjera vel mot dei når de vil. Men meg har de ikkje alltid.
8 Ho gjorde det ho kunne. Ho salva kroppen min på førehand til gravferda.
9 Sanneleg seier eg dykk: Overalt i verda der evangeliet blir forkynt, skal det også forteljast om det ho gjorde, til minne om henne.»
1 Seks dagar før påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde reist opp frå dei døde.
2 Der heldt dei eit festmåltid for han. Marta stod for serveringa, og Lasarus var ein av dei som sat til bords saman med han.
3 Då tok Maria eit pund ekte og svært dyr nardussalve, og salva føtene til Jesus og tørka dei med håret sitt. Heile huset vart fylt av dufta frå salven.
4 Då sa Judas Iskariot, ein av læresveinane hans, han som seinare skulle svika han:
5 «Kvifor vart ikkje denne salven seld for tre hundre denarar og pengane gjevne til dei fattige?»
6 Dette sa han ikkje fordi han brydde seg om dei fattige, men fordi han var ein tjuv. Han hadde pengepungen og stal av det som vart lagt i han.
7 Lat henne vera! Lat henne få gøyma det til gravferdsdagen min.
8 Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid.»
Judas avtaler å forråde JesusDen siste uken
Judas får 30 sølvpenger.
14 Då gjekk ein av dei tolv, han som heitte Judas Iskariot, til overprestane
15 og sa: «Kva vil de gje meg om eg gjev han over til dykk?» Dei vog opp tretti sølvpengar til han.
16 Og frå då av leita han etter eit høve til å gje han over.
10 Judas Iskariot, ein av dei tolv, gjekk til overprestane for å gje han over til dei.
11 Då dei høyrde dette, vart dei glade og lova å gje han pengar. Og han leita etter eit høveleg høve til å svika han.
3 Då fór Satan inn i Judas, han som vart kalla Iskariot, ein av dei tolv.
4 Han gjekk bort og tala med overprestane og tempelkommandantane om korleis han kunne overgje Jesus til dei.
5 Dei vart glade og avtalte å gje han pengar.
6 Han gjekk med på det og leita etter eit høve til å overgje han til dei utan at folkemengda var til stades.
Forberedelsen av påskemåltidetDen siste uken
Disiplene sender ut for å gjøre i stand.
17 Den første dagen i høgtida med usyra brød kom læresveinane til Jesus og spurde: «Kvar vil du at vi skal gjera i stand påskemåltidet for deg?»
18 Han sa: «Gå inn i byen til ein viss mann og sei til han: 'Meisteren seier: Tida mi er nær. Hos deg vil eg halda påskemåltid med læresveinane mine.'»
19 Læresveinane gjorde som Jesus hadde sagt, og gjorde i stand påskemåltidet.
12 Den første dagen i høgtida med usyra brød, då dei slakta påskelammet, sa læresveinane til han: «Kvar vil du vi skal gå og gjera i stand så du kan eta påskemåltidet?»
13 Han sende då to av læresveinane sine og sa til dei: «Gå inn i byen! Der vil de møta ein mann som ber på ei vasskrukke. Følg etter han,
14 og der han går inn, skal de seia til husherren: 'Meisteren spør: Kvar er rommet der eg kan eta påskemåltidet med læresveinane mine?'
15 Då skal han visa dykk eit stort rom oppe som er innreidd og klart. Der skal de gjera i stand for oss.»
16 Læresveinane gjekk av stad og kom inn i byen. Dei fann det slik som han hadde sagt, og dei gjorde i stand påskemåltidet.
7 Så kom dagen for usyra brød, då påskelammet skulle slaktast.
8 Jesus sende ut Peter og Johannes og sa: «Gå og gjer i stand påskemåltidet for oss, så vi kan eta.»
9 Dei spurde han: «Kvar vil du vi skal gjera det i stand?»
10 Han svara dei: «Når de kjem inn i byen, vil de møta ein mann som ber ei vasskrukke. Følg etter han til det huset han går inn i.
11 Sei til husbonden der: Meisteren spør deg: Kvar er rommet der eg kan eta påskemåltidet saman med læresveinane mine?
12 Då vil han visa dykk eit stort rom ovenpå som er gjort i stand. Der skal de laga til måltidet.»
13 Dei gjekk av stad og fann det slik som han hadde sagt til dei, og dei gjorde i stand påskemåltidet.
Det siste måltidDen siste uken
Innstiftelsen av nattverden. Johannes har fotvaskingen.
20 Då det vart kveld, låg han til bords med dei tolv læresveinane.
21 Medan dei åt, sa han: «Sanneleg seier eg dykk: Ein av dykk skal gje meg over.»
22 Då vart dei svært sorgfulle og tok til å spørja han, ein etter ein: «Det er vel ikkje eg, Herre?»
23 Han svara: «Den som dyppa handa si i fatet saman med meg, han skal svika meg.
24 Menneskesonen går bort, slik det står skrive om han. Men ve det mennesket som svik Menneskesonen! Det hadde vore betre for det mennesket om han aldri var fødd.»
25 Judas, han som sveik han, tok til orde og sa: «Det er vel ikkje eg, rabbi?» Jesus svara: «Du har sagt det.»
26 Medan dei åt, tok Jesus eit brød, velsigna det, braut det og gav det til læresveinane og sa: «Ta og et! Dette er lekamen min.»
27 Og han tok ein kalk, takka, gav dei og sa: «Drikk alle av han!
28 For dette er mitt blod, paktsblodet, som vert utrent for mange til forlating for synder.
29 Eg seier dykk: Frå no av skal eg ikkje drikka av denne frukta av vintreet før den dagen eg drikk ho ny med dykk i riket til Far min.»
30 Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
17 Då det vart kveld, kom han dit med dei tolv.
18 Medan dei låg til bords og åt, sa Jesus: «Sanneleg seier eg dykk: Ein av dykk skal svika meg, ein som et saman med meg.»
19 Då vart dei sorgtyngde og sa til han, den eine etter den andre: «Det er vel ikkje eg?»
20 Han sa til dei: «Det er ein av dei tolv, ein som dyppar i fatet saman med meg.
21 For Menneskesonen går bort, slik det står skrive om han. Men ve det mennesket som svik Menneskesonen! Det hadde vore betre for det mennesket om han aldri var fødd.»
22 «Ta imot! Dette er lekamen min.»
23 Så tok han eit beger, takka og gav dei. Og dei drakk alle av det.
24 Og han sa til dei: «Dette er blodet mitt, paktblodet, som blir utrent for mange.»
25 Sanneleg seier eg dykk: Eg skal ikkje lenger drikka av frukta frå vintreet før den dagen eg drikk henne ny i Guds rike.»
26 Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
14 Då timen kom, sette han seg til bords saman med apostlane.
15 Han sa til dei: «Eg har lengta inderleg etter å eta dette påskemåltidet med dykk før eg skal lida.
16 For eg seier dykk: Eg skal ikkje eta det meir før det vert fullenda i Guds rike.»
17 Så tok han eit beger, takka og sa: «Ta dette og del det mellom dykk.
18 For eg seier dykk: Frå no av skal eg ikkje drikka av frukta frå vintreet før Guds rike kjem.»
19 Så tok han eit brød, takka, braut det og gav dei og sa: «Dette er lekamen min, som vert gjeven for dykk. Gjer dette til minne om meg.»
20 Like eins tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakta i blodet mitt, som vert aust ut for dykk.»
21 «Men sjå, handa til den som svik meg, er her med meg ved bordet.
22 For Menneskesonen går bort slik det er fastsett, men ve det mennesket som svik han!»
23 Då tok dei til å spørja kvarandre om kven av dei det kunne vera som skulle gjera dette.
1 Det var like før påskehøgtida, og Jesus visste at timen hans var komen då han skulle gå bort frå denne verda til Far sin. Han hadde elska sine eigne som var i verda, og han elska dei til det siste.
2 Under kveldsmåltidet hadde djevelen alt lagt det i hjartet til Judas, son til Simon Iskariot, at han skulle svika Jesus.
3 Jesus visste at Far hans hadde gjeve alt i hendene hans, og at han var komen frå Gud og skulle gå til Gud.
4 Då reiste han seg frå måltidet, la av seg ytterkleda, tok eit handklede og batt det om seg.
5 Så helte han vatn i eit fat og tok til å vaska føtene til læresveinane og tørka dei med handkledet han hadde bunde om seg.
6 Han kom då til Simon Peter, som sa til han: «Herre, skal du vaska føtene mine?»
7 Jesus svara han: «Det eg gjer, skjønar du ikkje no, men du skal forstå det seinare.»
8 Peter sa til han: «Aldri i verda skal du vaska føtene mine!» Jesus svara: «Dersom eg ikkje vaskar deg, har du ingen del i meg.»
9 Simon Peter sa til han: «Herre, ikkje berre føtene mine, men hendene og hovudet òg!»
10 Jesus sa til han: «Den som har bada, treng berre å vaska føtene, elles er han heilt rein. Og de er reine, men ikkje alle.»
11 For han visste kven som skulle svika han. Difor sa han: «Ikkje alle er reine.»
12 Då han hadde vaska føtene deira og teke på seg kleda att og lagt seg til bords, sa han til dei: «Forstår de kva eg har gjort for dykk?»
13 De kallar meg Meisteren og Herren, og det med rette, for det er eg.
14 Når no eg, Herren og Meisteren, har vaska føtene dykkar, då skal de òg vaska føtene til kvarandre.
15 Eg har gjeve dykk eit føredøme, så de skal gjera slik eg har gjort for dykk.
16 Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Ein tenar er ikkje større enn herren sin, og ein utsending er ikkje større enn den som sende han.
17 Veit de dette, er de sæle om de gjer etter det.
18 Eg talar ikkje om dykk alle. Eg veit kven eg har valt ut. Men Skrifta må oppfyllast: 'Han som et brødet mitt, har lyft hælen sin mot meg.'
19 Frå no av seier eg dykk det før det skjer, så de, når det skjer, skal tru at Eg Er.
20 Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som tek imot ein eg sender, tek imot meg. Og den som tek imot meg, tek imot han som har sendt meg.
21 Då Jesus hadde sagt dette, vart han oppskaka i ånda, og han vitna og sa: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Ein av dykk skal svika meg.»
22 Læresveinane såg på kvarandre, uvisse om kven han tala om.
23 Ein av læresveinane, han som Jesus elska, låg ved bringa til Jesus.
24 Simon Peter nikka til han for at han skulle spørja kven det var Jesus tala om.
25 Han lente seg då mot brystet til Jesus og sa: «Herre, kven er det?»
26 Jesus svara: «Det er han eg gjev brødbiten til når eg har duppa han.» Så duppa han brødbiten og gav han til Judas, son til Simon Iskariot.
27 Og då Judas hadde teke imot brødbiten, fór Satan inn i han. Jesus sa til han: «Gjer snart det du vil gjera!»
28 Men ingen av dei som låg til bords, skjøna kvifor han sa dette til han.
29 Sidan Judas hadde pengepungen, tenkte somme at Jesus sa til han at han skulle kjøpa det dei trong til høgtida, eller at han skulle gje noko til dei fattige.
30 Då Judas hadde teke imot brødbiten, gjekk han straks ut. Og det var natt.
GetsemaneLidelseshistorien
Jesus ber i Getsemane. Lukas har engelen som styrker ham og blodsvetten.
36 Så kom Jesus med dei til ein stad som heiter Getsemane, og han sa til læresveinane: «Sit her medan eg går bort dit og bed.»
37 Han tok med seg Peter og dei to Sebedeus-sønene, og han tok til å kjenna sorg og uro.
38 Då sa han til dei: «Sjela mi er sorgtyngd til døden. Ver her og vak med meg!»
39 Han gjekk eit lite stykke fram, kasta seg ned med andletet mot jorda og bad: «Far, er det mogleg, så lat denne kalken gå meg forbi! Men ikkje som eg vil, berre som du vil.»
40 Han kom tilbake til læresveinane og fann dei sovande. Då sa han til Peter: «Så greidde de ikkje å vaka med meg ein einaste time?
41 Vak og be at de ikkje må koma i freisting! Ånda er villig, men kroppen er veik.»
42 Så gjekk han bort andre gongen og bad: «Far, om denne kalken ikkje kan gå forbi utan at eg drikk han, så lat viljen din skje.»
43 Då han kom tilbake, fann han dei sovande att, for auga deira var tunge av svevn.
44 Han let dei vera og gjekk bort att og bad tredje gongen med dei same orda.
45 Så kom han til læresveinane og sa til dei: «Søv de enno og kviler? Sjå, timen er komen, og Menneskesonen skal gjevast over i hendene på syndarar.
46 Stå opp, lat oss gå! Sjå, han som svik meg, er nær.»
32 Dei kom til ein stad som heitte Getsemane, og han sa til læresveinane: «Sit her medan eg bed.»
33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes. Då tok han til å skjelva av redsle og angst,
34 og han sa til dei: «Sjela mi er sorgtyngd til døden. Ver her og vak!»
35 Han gjekk eit lite stykke fram, kasta seg ned på jorda og bad om at denne timen måtte gå frå han, om det var mogleg.
36 Han sa: «Abba, Far! Alt er mogleg for deg. Ta dette begeret frå meg! Men ikkje det eg vil, men det du vil.»
37 Då han kom tilbake, fann han dei sovande. Han sa til Peter: «Simon, søv du? Greidde du ikkje å vaka ein einaste time?
38 Vak og be om at de ikkje må koma i freisting! Ånda er villig, men kjøtet er veikt.»
39 Så gjekk han bort att og bad med dei same orda.
40 Då han kom tilbake, fann han dei sovande att, for auga deira var tunge av søvn. Og dei visste ikkje kva dei skulle svara han.
41 Han kom tredje gongen og sa til dei: «Søv de framleis og kviler? Det er nok! Timen er komen. Sjå, Menneskesonen blir gjeven over i hendene på syndarar.
42 Stå opp, lat oss gå! Sjå, han som svik meg, er nær.»
39 Så gjekk han ut og drog som vanleg til Oljeberget. Læresveinane følgde med han.
40 Då han kom til staden, sa han til dei: «Be om at de ikkje må koma i freisting.»
41 Så drog han seg unna dei, omlag eit steinkast, fall på kne og bad:
42 «Far, om du vil, tak dette begeret frå meg! Men lat ikkje min vilje skje, berre din.»
43 Då synte ein engel frå himmelen seg for han og styrkte han.
44 I si angst bad han endå meir inderleg, og sveiten hans vart som bloddropar som fall ned på jorda.
45 Då han reiste seg frå bøna og kom tilbake til læresveinane, fann han dei sovande av sorg.
46 Han sa til dei: «Kvifor søv de? Stå opp og be om at de ikkje må koma i freisting.»
1 Då Jesus hadde sagt dette, gjekk han ut saman med læresveinane sine og over Kedron-bekken. Der var det ein hage, og han gjekk inn i den saman med læresveinane sine.
Forræderiet og arrestasjonenLidelseshistorien
Judas kysser Jesus. Peter hugger øret av yppersteprestens tjener.
47 Medan han enno tala, kom Judas, ein av dei tolv. Med han var ein stor flokk med sverd og stokkar, utsende frå overprestane og dei eldste i folket.
48 Svikaren hadde avtalt eit teikn med dei: «Den eg kysser, det er han. Grip han!»
49 Straks gjekk han bort til Jesus og sa: «Ver helsa, rabbi!» Og han kyste han.
50 Jesus sa til han: «Ven, gjer det du er komen for!» Då steig dei fram, la hand på Jesus og greip han.
51 Ein av dei som var med Jesus, rette ut handa, drog sverdet sitt og hogg etter tenaren til øvstepresten og hogg av øyret hans.
52 Då sa Jesus til han: «Stikk sverdet ditt på plass att! For alle som grip til sverd, skal falla for sverd.
53 Eller trur du ikkje eg kan be Far min, og han ville straks senda meg meir enn tolv legionar med englar?
54 Men korleis skulle då Skriftene oppfyllast, som seier at dette må skje?»
55 I same stunda sa Jesus til folkehopen: «De har kome ut med sverd og stokkar for å gripa meg, som om eg var ein røvar. Dag etter dag sat eg i tempelet og lærte, og de greip meg ikkje.
56 Men alt dette har hendt for at skriftene til profetane skulle oppfyllast.» Då forlét alle læresveinane han og flykta.
43 Straks, medan han endå tala, kom Judas, ein av dei tolv, og med han ein stor flokk med sverd og stokkar, utsende frå overprestane, dei skriftlærde og dei eldste.
44 Svikaren hadde avtalt eit teikn med dei: «Den eg kysser, han er det. Grip han og før han bort under sikker vakt.»
45 Då han kom, gjekk han straks bort til Jesus og sa: «Rabbi!» Og han kyste han.
46 Då la dei hand på han og greip han.
47 Men ein av dei som stod der, drog sverdet, slo tenaren til øvstepresten og hogg av han øyret.
48 Jesus tok til orde og sa til dei: «De er komne ut med sverd og stokkar for å gripa meg, som om eg var ein røvar.
49 Dag etter dag var eg hos dykk og lærte i tempelet, og de greip meg ikkje. Men Skriftene må oppfyllast.»
50 Då forlét alle han og flykta.
51 Ein ung mann følgde etter han, berre med eit linklede om seg. Dei greip tak i han,
52 men han sleppte linkledet og flykta naken bort.
47 Medan han endå tala, kom det ein flokk. Han som vart kalla Judas, ein av dei tolv, gjekk føre dei og nærma seg Jesus for å kyssa han.
48 Jesus sa til han: «Judas, svik du Menneskesonen med eit kyss?»
49 Då dei som var ikring han, såg kva som skulle skje, sa dei: «Herre, skal vi slå med sverd?»
50 Og ein av dei hogg til tenaren til øvstepresten og skar av det høgre øyret hans.
51 Men Jesus svara: «La det vera nok!» Så rørte han ved øyret hans og lækte han.
52 Så sa Jesus til overprestane, tempelkommandantane og dei eldste som var komne ut mot han: «De har kome ut med sverd og stokkar som om eg var ein røvar.
53 Dag etter dag var eg saman med dykk i tempelet, og de la ikkje hand på meg. Men dette er dykkar time, og mørkret har makta.»
2 Judas, som sveik han, kjende òg staden, for Jesus hadde ofte vore der saman med læresveinane sine.
3 Judas tok med seg vaktstyrken og nokre tenarar frå overprestane og farisearane, og kom dit med faklar, lampar og våpen.
4 Jesus visste alt som skulle henda han. Han gjekk fram og sa til dei: «Kven leitar de etter?»
5 Dei svara: «Jesus frå Nasaret.» Jesus sa til dei: «Det er eg.» Judas, som sveik han, stod òg der saman med dei.
6 Då han sa til dei: «Det er eg», rygga dei tilbake og fall til jorda.
7 Så spurde han dei på nytt: «Kven leitar de etter?» Dei sa: «Jesus frå Nasaret.»
8 Jesus svara: «Eg sa dykk at det er eg. Om det er meg de leitar etter, så lat desse gå.»
9 Slik skulle det ordet han hadde sagt, bli oppfylt: «Av dei du gav meg, har eg ikkje mista ein einaste.»
10 Simon Peter hadde eit sverd. Han drog det, slo tenaren til øvstepresten og hogg av det høgre øyret hans. Tenaren heitte Malkus.
11 Då sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet i slira! Skulle ikkje eg drikka det begeret Far har gjeve meg?»
12 Så greip vaktstyrken, offiseren og tenarane til jødane Jesus og batt han.
Forhøret for det jødiske rådLidelseshistorien
Jesus for Kaifas og Sanhedrin.
57 Dei som hadde gripe Jesus, førte han til øvstepresten Kaifas, der dei skriftlærde og dei eldste hadde samla seg.
58 Peter følgde etter på avstand heilt til garden til øvstepresten. Han gjekk inn og sette seg mellom vaktene for å sjå korleis det enda.
59 Overprestane og heile Rådet leita etter falske vitnemål mot Jesus for å kunna døma han til døden.
60 Men dei fann ikkje noko, endå mange falske vitne steig fram. Til sist kom det to fram
61 og sa: «Denne mannen har sagt: 'Eg kan riva ned Guds tempel og byggja det opp att på tre dagar.'»
62 Då reiste øvstepresten seg og sa til han: «Svarar du ikkje? Kva er det desse vitnar mot deg?»
63 Men Jesus tagde. Øvstepresten sa til han: «Eg tek deg i eid ved den levande Gud: Sei oss om du er Messias, Guds Son!»
64 Jesus svara: «Du har sagt det. Men eg seier dykk: Frå no av skal de sjå Menneskesonen sitja ved høgre handa til Makta og koma på himmelskyene.»
65 Då reiv øvstepresten sund kleda sine og sa: «Han har spotta Gud! Kva skal vi med fleire vitne? No har de høyrt gudsspottinga.
66 Kva meiner de?» Dei svara: «Han er skuldig til døden.»
67 Då spytta dei han i andletet og slo han med nevane. Nokre slo han med flat hand
68 og sa: «No kan du profetere for oss, Messias! Kven var det som slo deg?»
53 Dei førte Jesus til øvstepresten, og alle overprestane, dei eldste og dei skriftlærde kom saman.
54 Peter følgde etter han på avstand, heilt inn på gardsplassen til øvstepresten. Der sat han saman med vaktene og varma seg ved elden.
55 Overprestane og heile Rådet leita etter vitnemål mot Jesus for å få han dømd til døden, men dei fann ikkje noko.
56 For mange vitna falskt mot han, men vitnemåla deira stemde ikkje saman.
57 Nokre stod fram og vitna falskt mot han:
58 «Vi høyrde han seia: 'Eg skal riva ned dette tempelet som er gjort med hender, og på tre dagar byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.'»
59 Men heller ikkje her stemde vitnemåla deira saman.
60 Då reiste øvstepresten seg, steig fram og spurde Jesus: «Svarar du ikkje på det desse vitnar mot deg?»
61 Men han tagde og svara ikkje eit ord. Øvstepresten spurde han på nytt: «Er du Messias, Son av Den velsigna?»
62 Jesus svara: «Eg er det. Og de skal sjå Menneskesonen sitja ved høgre handa til Makta og koma med skyene på himmelen.»
63 Då reiv øvstepresten sund kleda sine og sa: «Kva skal vi med fleire vitne?
64 De høyrde gudsspottinga. Kva meiner de?» Dei dømde han alle skuldig til døden.
65 Nokre tok til å spytta på han. Dei dekte til andletet hans, slo han med knyttnevane og sa: «Profetér!» Vaktene tok imot han med slag.
54 Så greip dei han og førte han bort og inn i huset til øvstepresten. Peter følgde etter på avstand.
55 Dei hadde tent eld midt på gardsplassen og sett seg ned saman, og Peter sette seg ned mellom dei.
56 Ei tenestejente fekk auge på han der han sat mot lyset, og ho stirte på han og sa: «Denne mannen var òg saman med han.»
57 Men han nekta og sa: «Kvinne, eg kjenner han ikkje.»
58 Litt etter fekk ein annan auge på han og sa: «Du er òg ein av dei.» Men Peter sa: «Menneske, det er eg ikkje!»
59 Omlag ein time seinare var det ein annan som insisterte: «Sanneleg, denne mannen var òg med han, for han er galilear.»
60 Men Peter sa: «Menneske, eg veit ikkje kva du snakkar om!» Med det same, medan han endå tala, gol hanen.
61 Då snudde Herren seg og såg på Peter. Og Peter hugsa kva Herren hadde sagt til han: «Før hanen gjel i dag, skal du nekta for meg tre gonger.»
62 Og han gjekk ut og gret sårt.
63 Mennene som heldt vakt over Jesus, spotta han og slo han.
64 Dei dekte til andletet hans og spurde: «Profetér! Kven var det som slo deg?»
65 Og mange andre skjellsord sa dei mot han.
66 Då det vart dag, kom eldsterådet i folket saman, både overprestane og dei skriftlærde. Dei førte han fram for Rådet sitt.
67 Dei sa: «Er du Messias, så sei oss det!» Han svara dei: «Om eg seier det til dykk, vil de ikkje tru.
68 Og om eg spør, vil de ikkje svara.
69 Men frå no av skal Menneskesonen sitja ved Guds høgre hand, der makta er.»
70 Då sa dei alle: «Så du er Guds Son?» Han svara dei: «De seier sjølve at eg er det.»
71 Då sa dei: «Kva skal vi med fleire vitne? Vi har sjølve høyrt det frå hans eigen munn.»
13 Først førte dei han til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øvsteprest det året.
14 Det var Kaifas som hadde gjeve jødane det rådet at det var best at éin mann døydde for folket.
15 Simon Peter og ein annan læresvein følgde etter Jesus. Denne læresveinen var kjend med øvstepresten, og han gjekk inn i garden til øvstepresten saman med Jesus.
16 Men Peter vart ståande utanfor ved porten. Den andre læresveinen, som var kjend med øvstepresten, gjekk då ut og snakka med portvakta og fekk Peter inn.
17 Tenestejenta som vakta porten, sa til Peter: «Er ikkje du òg ein av læresveinane til denne mannen?» Han svara: «Nei, det er eg ikkje.»
18 Tenarane og vaktene hadde gjort opp eit kolbål fordi det var kaldt, og dei stod og varma seg. Peter stod der saman med dei og varma seg.
19 Øvstepresten spurde Jesus om læresveinane hans og om læra hans.
20 Jesus svara han: «Eg har tala ope til verda. Eg har alltid undervist i synagogane og i tempelet, der alle jødane kjem saman. Eg har ikkje sagt noko i løynd.
21 Kvifor spør du meg? Spør dei som har høyrt kva eg sa til dei. Dei veit kva eg har sagt.»
22 Då han sa dette, gav ein av vaktene som stod der, Jesus eit slag og sa: «Svarar du øvstepresten slik?»
23 Jesus svara han: «Har eg sagt noko gale, så prov at det er gale. Men har eg sagt det som er rett, kvifor slår du meg då?»
24 Så sende Annas han bunden til øvstepresten Kaifas.
Peters fornektelseLidelseshistorien
Peter fornekter Jesus tre ganger før hanen galer.
69 Peter sat ute i garden. Då kom ei tenestejente bort til han og sa: «Du var òg med Jesus frå Galilea.»
70 Men han nekta framfor alle og sa: «Eg skjønar ikkje kva du snakkar om.»
71 Då han gjekk ut i porten, fekk ei anna jente auge på han og sa til dei som stod der: «Han var med Jesus frå Nasaret.»
72 Og igjen nekta han og svor: «Eg kjenner ikkje den mannen.»
73 Litt etter kom dei som stod der, bort til Peter og sa: «Jo visst er du ein av dei! Dialekten din avslører deg.»
74 Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje den mannen!» Og straks gol hanen.
75 Då minntest Peter det ordet Jesus hadde sagt: «Før hanen gjel, skal du fornekta meg tre gonger.» Og han gjekk ut og gret sårt.
66 Medan Peter var nede på gardsplassen, kom ei av tenestejentene til øvstepresten.
67 Då ho såg Peter varma seg, stirte ho på han og sa: «Du var òg saman med denne nasarearen, Jesus.»
68 Men han nekta og sa: «Eg veit ikkje og skjønar ikkje kva du snakkar om.» Så gjekk han ut i portrommet, og hanen gol.
69 Tenestejenta fekk auge på han og tok på nytt til å seia til dei som stod der: «Han er ein av dei.»
70 Men han nekta att. Litt etter sa dei som stod der, til Peter: «Du er sanneleg ein av dei, for du er galilear, og målet ditt røper deg.»
71 Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje denne mannen de snakkar om.»
72 Straks gol hanen for andre gong. Då kom Peter i hug det Jesus hadde sagt til han: «Før hanen gjel to gonger, skal du fornekta meg tre gonger.» Og han brast i gråt.
54 Så greip dei han og førte han bort og inn i huset til øvstepresten. Peter følgde etter på avstand.
55 Dei hadde tent eld midt på gardsplassen og sett seg ned saman, og Peter sette seg ned mellom dei.
56 Ei tenestejente fekk auge på han der han sat mot lyset, og ho stirte på han og sa: «Denne mannen var òg saman med han.»
57 Men han nekta og sa: «Kvinne, eg kjenner han ikkje.»
58 Litt etter fekk ein annan auge på han og sa: «Du er òg ein av dei.» Men Peter sa: «Menneske, det er eg ikkje!»
59 Omlag ein time seinare var det ein annan som insisterte: «Sanneleg, denne mannen var òg med han, for han er galilear.»
60 Men Peter sa: «Menneske, eg veit ikkje kva du snakkar om!» Med det same, medan han endå tala, gol hanen.
61 Då snudde Herren seg og såg på Peter. Og Peter hugsa kva Herren hadde sagt til han: «Før hanen gjel i dag, skal du nekta for meg tre gonger.»
62 Og han gjekk ut og gret sårt.
15 Simon Peter og ein annan læresvein følgde etter Jesus. Denne læresveinen var kjend med øvstepresten, og han gjekk inn i garden til øvstepresten saman med Jesus.
16 Men Peter vart ståande utanfor ved porten. Den andre læresveinen, som var kjend med øvstepresten, gjekk då ut og snakka med portvakta og fekk Peter inn.
17 Tenestejenta som vakta porten, sa til Peter: «Er ikkje du òg ein av læresveinane til denne mannen?» Han svara: «Nei, det er eg ikkje.»
18 Tenarane og vaktene hadde gjort opp eit kolbål fordi det var kaldt, og dei stod og varma seg. Peter stod der saman med dei og varma seg.
19 Øvstepresten spurde Jesus om læresveinane hans og om læra hans.
20 Jesus svara han: «Eg har tala ope til verda. Eg har alltid undervist i synagogane og i tempelet, der alle jødane kjem saman. Eg har ikkje sagt noko i løynd.
21 Kvifor spør du meg? Spør dei som har høyrt kva eg sa til dei. Dei veit kva eg har sagt.»
22 Då han sa dette, gav ein av vaktene som stod der, Jesus eit slag og sa: «Svarar du øvstepresten slik?»
23 Jesus svara han: «Har eg sagt noko gale, så prov at det er gale. Men har eg sagt det som er rett, kvifor slår du meg då?»
24 Så sende Annas han bunden til øvstepresten Kaifas.
25 Simon Peter stod og varma seg. Dei sa til han: «Er ikkje du òg ein av læresveinane hans?» Han nekta og sa: «Nei, det er eg ikkje.»
26 Ein av tenarane til øvstepresten, ein slektning av han som Peter hadde hogge øyret av, sa: «Såg ikkje eg deg saman med han i hagen?»
27 Peter nekta på nytt, og straks gol hanen.
Forhøret for PilatusLidelseshistorien
Jesus for Pilatus. Barabbas løslates.
11 Jesus vart ført fram for landshovdingen, og landshovdingen spurde han: «Er du kongen over jødane?» Jesus svara: «Du seier det.»
12 Men då overprestane og dei eldste kom med skuldingar mot han, svara han ikkje eit ord.
13 Då sa Pilatus til han: «Høyrer du ikkje alt det dei vitnar mot deg?»
14 Men han svara ikkje på eit einaste ord, så landshovdingen undra seg storleg.
15 No var det skikk at landshovdingen kvar høgtid gav ein fange fri, den som folket ville ha.
16 På den tida hadde dei ein velkjend fange som heitte Jesus Barabbas.
17 Då folket var samla, spurde Pilatus dei: «Kven vil de eg skal gje dykk fri, Jesus Barabbas eller Jesus, han som blir kalla Kristus?»
18 For han visste at det var av misunning dei hadde overgitt han.
19 Medan han sat på domarsetet, sende kona hans bod til han og sa: «Ha ikkje noko med denne rettferdige mannen å gjera! For eg har lidd mykje i dag i ein draum på grunn av han.»
20 Men overprestane og dei eldste overtala folket til å krevja Barabbas fri og Jesus drepen.
21 Landshovdingen tok då til orde og spurde dei: «Kven av dei to vil de eg skal gje dykk fri?» Dei svara: «Barabbas!»
22 Pilatus sa til dei: «Kva skal eg då gjera med Jesus, han som blir kalla Kristus?» Alle svara: «Lat han bli krossfest!»
23 Han spurde: «Kva vondt har han då gjort?» Men dei ropa berre endå høgare: «Lat han bli krossfest!»
24 Då Pilatus såg at ingenting hjelpte, men at uroa berre auka, tok han vatn og vaska hendene framfor folket og sa: «Eg er uskuldig i dette blodet. Det får de sjølve svara for.»
25 Og heile folket svara: «Lat blodet hans koma over oss og borna våre!»
26 Då gav han dei Barabbas fri, men Jesus let han piska og overgav han til å bli krossfest.
1 Straks det vart morgon, heldt øvsteprestane råd saman med dei eldste og dei skriftlærde og heile Rådet. Dei batt Jesus og førte han bort og overgav han til Pilatus.
2 Pilatus spurde han: «Er du kongen over jødane?» Han svara han: «Du seier det.»
3 Øvsteprestane kom med mange skuldingar mot han.
4 Pilatus spurde han igjen: «Svarar du ikkje noko? Sjå kor mykje dei skuldar deg for!»
5 Men Jesus svara ikkje meir, så Pilatus undra seg.
6 Ved høgtida brukte han å gje dei fri ein fange som dei bad om.
7 Der sat ein som heitte Barabbas, fengsla saman med opprørarar som hadde drepe folk under eit opprør.
8 Folkemengda kom opp og byrja å be om at han skulle gjera som han brukte å gjera for dei.
9 Pilatus svara dei: «Vil de at eg skal gje dykk kongen over jødane fri?»
10 For han skjøna at det var av misunning øvsteprestane hadde overgitt han.
11 Men øvsteprestane eggja opp folkemengda til heller å be om at han skulle gje dei Barabbas fri.
12 Pilatus spurde dei igjen: «Kva vil de då at eg skal gjera med han de kallar kongen over jødane?»
13 Dei ropa igjen: «Krossfest han!»
14 Pilatus sa til dei: «Kva vondt har han då gjort?» Men dei ropa endå høgare: «Krossfest han!»
15 Pilatus ville gjera folkemengda til lags og gav dei Barabbas fri. Og han let Jesus piskast og overgav han til å bli krossfest.
1 Så reiste heile forsamlinga seg og førte han til Pilatus.
2 Dei byrja å koma med skuldingar mot han og sa: «Vi har funne at denne mannen villeier folket vårt, hindrar folk i å betala skatt til keisaren, og seier at han sjølv er Messias, ein konge.»
3 Pilatus spurde han: «Er du jødane sin konge?» Han svara: «Du seier det.»
4 Pilatus sa då til overprestane og folkemengda: «Eg finn inga skuld hos denne mannen.»
5 Men dei heldt på sitt og sa: «Han eggjar opp folket med læra si i heile Judea, frå Galilea og heilt hit.»
6 Då Pilatus høyrde dette, spurde han om mannen var frå Galilea.
7 Då han fekk vita at han var frå Herodes sitt område, sende han han til Herodes, som også var i Jerusalem i dei dagane.
8 Herodes vart svært glad då han fekk sjå Jesus, for han hadde lenge ønskt å sjå han. Han hadde høyrt mykje om han og håpa å få sjå han gjera eit teikn.
9 Han stilte han mange spørsmål, men Jesus svara han ikkje eit ord.
10 Overprestane og dei skriftlærde stod der og kom med heftige skuldingar mot han.
11 Herodes og soldatane hans håna han og spotta han. Dei kledde han i ei flott kappe og sende han tilbake til Pilatus.
12 Den dagen vart Herodes og Pilatus vener. Før hadde dei vore uvener.
13 Pilatus kalla saman overprestane, leiarane og folket
14 og sa til dei: «De har ført denne mannen fram for meg og sagt at han villeier folket. Men sjå, eg har forhøyrt han framfor dykk og har ikkje funne han skuldig i noko av det de skuldar han for.
15 Det same meiner Herodes, for han sende han tilbake til oss. Sjå, han har ikkje gjort noko som fortener døden.
16 Difor vil eg la han piska og så gje han fri.»
17 For han var nøydd til å gje dei ein fange fri kvar høgtid.
18 Men heile folkemengda ropa: «Bort med han! Gjev oss Barabbas fri!»
19 Barabbas var kasta i fengsel for eit opprør i byen og for drap.
20 Pilatus tala til dei på nytt, for han ville gje Jesus fri.
21 Men dei ropa: «Krossfest! Krossfest han!»
22 For tredje gong sa han til dei: «Kva vondt har han gjort? Eg har ikkje funne noko hos han som fortener døden. Eg vil la han piska og så gje han fri.»
23 Men dei heldt på med høge rop og kravde at han måtte krossfestast. Og ropa deira vann fram.
24 Pilatus avgjorde at kravet deira skulle innfriast.
25 Han sette fri mannen som var fengsla for opprør og drap, han som dei bad om. Men Jesus overgav han til viljen deira.
28 Så førte dei Jesus frå Kaifas til borga til landshøvdingen. Det var tidleg om morgonen. Sjølve gjekk dei ikkje inn i borga, så dei ikkje skulle bli ureine, men kunne eta påskemåltidet.
29 Pilatus gjekk då ut til dei og sa: «Kva skuldingar fører de mot denne mannen?»
30 Dei svara: «Var han ikkje ein ugjerningsmann, hadde vi ikkje overgitt han til deg.»
31 Pilatus sa til dei: «Ta han de og døm han etter dykkar eiga lov.» Jødane svara: «Vi har ikkje lov til å ta livet av nokon.»
32 Slik skulle det ordet Jesus hadde sagt, bli oppfylt, det som viste kva slags død han skulle døy.
33 Pilatus gjekk då inn att i borga, kalla Jesus til seg og sa: «Er du kongen over jødane?»
34 Jesus svara: «Seier du dette av deg sjølv, eller har andre sagt det til deg om meg?»
35 Pilatus svara: «Er vel eg jøde? Ditt eige folk og overprestane har overgitt deg til meg. Kva har du gjort?»
36 Jesus svara: «Mitt rike er ikkje av denne verda. Var riket mitt av denne verda, hadde mennene mine kjempa for at eg ikkje skulle bli overgitt til jødane. Men no er ikkje riket mitt herifrå.»
37 Pilatus sa til han: «Så er du altså konge?» Jesus svara: «Du seier at eg er konge. Til dette er eg fødd, og til dette er eg komen til verda: at eg skal vitna om sanninga. Kvar den som er av sanninga, høyrer mi røyst.»
38 Pilatus sa til han: «Kva er sanning?» Då han hadde sagt dette, gjekk han ut att til jødane og sa til dei: «Eg finn inga skuld hos han.»
39 Men de har ein skikk at eg skal setja éin fri for dykk i påska. Vil de at eg skal setja jødekongen fri for dykk?»
40 Då ropa dei att: «Ikkje han, men Barabbas!» Barabbas var ein røvar.
Hudstrykingen og spottingenLidelseshistorien
Soldatene spotter Jesus med tornekrone og purpurkappe.
27 Soldatane til landshovdingen tok då Jesus med seg inn i borga og samla heile vaktstyrken rundt han.
28 Dei kledde av han og hengde ei skarlaksraud kappe på han.
29 Dei fletta ein krans av tornekvistar og sette han på hovudet hans, og dei gav han ein stav i høgre handa. Så fall dei på kne framfor han og hånte han og sa: «Ver helsa, du jødekonge!»
30 Dei spytta på han, tok staven og slo han i hovudet.
31 Då dei hadde hånt han, tok dei av han kappa og kledde han i hans eigne klede. Så førte dei han bort for å krossfesta han.
16 Soldatane førte han inn i borggarden, det vil seia pretoriet, og kalla saman heile vaktstyrken.
17 Dei kledde han i ein purpurkappe og sette på han ein tornekrone som dei hadde fletta.
18 Så byrja dei å helsa han: «Ver helsa, du jødekonge!»
19 Dei slo han i hovudet med ein røyrstav og spytta på han, og dei fall på kne og tilbad han.
20 Då dei hadde spotta han, tok dei av han purpurkappa og kledde han i hans eigne klede. Så førte dei han ut for å krossfesta han.
1 Då tok Pilatus Jesus og let han piska.
2 Soldatane fletta ei tornekrone og sette ho på hovudet hans, og dei kledde han i ei purpurkappe.
3 Dei kom fram til han og sa: «Ver helsa, du jødanes konge!» Og dei slo han i andletet.
4 Pilatus gjekk ut att og sa til dei: «Sjå, eg fører han ut til dykk, så de skal vita at eg ikkje finn noka skuld hos han.»
5 Så kom Jesus ut, med tornekrona og purpurkappa på. Pilatus sa til dei: «Sjå mennesket!»
6 Då overprestane og vaktmennene såg han, ropa dei: «Krossfest! Krossfest!» Pilatus sa til dei: «Ta han de og krossfest han! Eg finn inga skuld hos han.»
7 Jødane svara han: «Vi har ei lov, og etter den lova må han døy, fordi han har gjort seg sjølv til Guds Son.»
8 Då Pilatus høyrde dette, vart han endå meir redd.
9 Han gjekk inn i pretoriet att og sa til Jesus: «Kvar er du ifrå?» Men Jesus gav han ikkje noko svar.
10 Då sa Pilatus til han: «Vil du ikkje tala til meg? Veit du ikkje at eg har makt til å sleppa deg fri og makt til å krossfesta deg?»
11 Jesus svara han: «Du hadde inga makt over meg om det ikkje var gjeve deg ovanfrå. Difor har den som overgav meg til deg, større synd.»
12 Etter dette prøvde Pilatus å sleppa han fri. Men jødane ropa: «Slepp du denne mannen fri, er du ikkje ven med keisaren. Kvar den som gjer seg sjølv til konge, set seg opp mot keisaren.»
13 Då Pilatus høyrde desse orda, førte han Jesus ut og sette seg på dommarstolen, på ein stad som heiter Steinlagd plass, på hebraisk Gabbata.
14 Det var førebuingsdagen før påske, og det var omkring den sjette timen. Han sa til jødane: «Sjå, her er kongen dykkar!»
15 Då ropa dei: «Bort med han! Bort med han! Krossfest han!» Pilatus sa til dei: «Skal eg krossfesta kongen dykkar?» Overprestane svara: «Vi har ingen annan konge enn keisaren.»
16 Då overgav han Jesus til dei for at han skulle krossfestast. Så tok dei Jesus med seg.
KorsfestelsenLidelseshistorien
Jesus korsfestes på Golgata mellom to røvere.
32 På vegen ut møtte dei ein mann frå Kyréne som heitte Simon. Dei tvinga han til å bera krossen hans.
33 Då dei kom til ein stad som heiter Golgata – det tyder Hovudskallestaden –
34 gav dei han vin blanda med galle å drikka. Men då han smaka på det, ville han ikkje drikka.
35 Då dei hadde krossfest han, delte dei kleda hans mellom seg ved loddtrekning.
36 Så sette dei seg der og heldt vakt over han.
37 Over hovudet hans hadde dei sett ei innskrift med skuldinga mot han: «Dette er Jesus, kongen over jødane.»
38 Saman med han vart to røvarar krossfeste, ein på høgre sida og ein på venstre.
39 Dei som gjekk forbi, spotta han og rista på hovudet
40 og sa: «Du som riv ned tempelet og byggjer det opp att på tre dagar – frels deg sjølv! Er du Guds Son, så stig ned frå krossen!»
41 På same måten hånte overprestane han saman med dei skriftlærde og dei eldste og sa:
42 «Andre har han frelst, men seg sjølv kan han ikkje frelsa. Han er då Israels konge! Lat han stiga ned frå krossen no, så skal vi tru på han.
43 Han har sett si lit til Gud. Lat no Gud berga han om han vil ha han! Han har då sagt: Eg er Guds Son.»
44 På same måten vart han også spotta av røvarane som var krossfeste saman med han.
21 Dei tvinga ein mann som kom forbi, Simon frå Kyréne, far til Aleksander og Rufus, som kom inn frå marka, til å bera krossen hans.
22 Dei førte han til ein stad som heitte Golgata, det tyder Hovudskallestaden.
23 Dei gav han vin blanda med myrra, men han tok ikkje imot det.
24 Så krossfeste dei han og delte kleda hans mellom seg ved å kasta lodd om kva kvar skulle få.
25 Det var den tredje timen då dei krossfeste han.
26 Innskrifta med skuldinga mot han lydde: «Kongen over jødane.»
27 Saman med han krossfeste dei to røvarar, ein på høgre og ein på venstre sida hans.
28 Slik vart Skrifta oppfylt som seier: «Han vart rekna blant lovbrytarar.»
29 Dei som gjekk forbi, spotta han og rista på hovudet og sa: «Sjå på deg! Du som riv ned tempelet og byggjer det opp att på tre dagar,
30 frels deg sjølv og stig ned frå krossen!»
31 På same måten spotta også øvsteprestane han seg imellom, saman med dei skriftlærde, og sa: «Andre har han frelst, seg sjølv kan han ikkje frelsa.
32 Lat no Messias, Israels konge, stiga ned frå krossen, så vi kan sjå og tru!» Også dei som var krossfeste saman med han, hånte han.
26 Då dei førte han bort, greip dei tak i ein mann som heitte Simon frå Kyréne, som kom inn frå markene. Dei la krossen på han og fekk han til å bera den etter Jesus.
27 Ein stor folkemengd følgde etter han, også kvinner som sørgde og gret over han.
28 Jesus snudde seg mot dei og sa: «Døtrer av Jerusalem, gråt ikkje over meg! Gråt heller over dykk sjølve og over borna dykkar.
29 For sjå, det kjem dagar då dei skal seia: 'Sæle er dei barnlause, dei livmødrer som aldri fødde, og dei bryst som aldri gav die.'
30 Då skal dei seia til fjella: 'Fall over oss!' og til haugane: 'Gøym oss!'
31 For gjer dei dette med det grøne treet, kva skal då skje med det tørre?
32 To andre brotsmenn vart også førte bort saman med han for å bli avretta.
33 Då dei kom til staden som blir kalla Hovudskallen, krossfesta dei han der saman med brotsmennene, den eine på høgre sida og den andre på venstre.
34 Jesus sa: «Far, tilgjev dei, for dei veit ikkje kva dei gjer.» Dei delte kleda hans mellom seg og kasta lodd om dei.
35 Folket stod og såg på. Også leiarane spotta han og sa: «Andre har han frelst. Lat han frelsa seg sjølv, om han er Guds Messias, den utvalde.»
36 Også soldatane spotta han. Dei kom bort til han og baud han vineddik
37 og sa: «Er du jødane sin konge, så frels deg sjølv!»
38 Det var også ei innskrift over han: «Dette er jødane sin konge.»
39 Ein av brotsmenenne som hang der, spotta han og sa: «Er ikkje du Messias? Frels deg sjølv og oss!»
40 Men den andre svara og refsa han: «Fryktar ikkje du Gud, du som er under same dommen?
41 Vi får det vi fortener for det vi har gjort. Men denne mannen har ikkje gjort noko gale.»
42 Så sa han: «Jesus, kom meg i hug når du kjem i riket ditt.»
43 Jesus sa til han: «Sanneleg, eg seier deg: I dag skal du vera med meg i paradis.»
17 Han bar sjølv krossen sin og gjekk ut til ein stad som heiter Hovudskallestaden, på hebraisk Golgata.
18 Der krossfeste dei han, og saman med han to andre, ein på kvar side, og Jesus i midten.
19 Pilatus hadde òg skrive eit skilt og sett det på krossen. Der stod det: «Jesus frå Nasaret, jødanes konge.»
20 Dette skiltet las mange av jødane, for staden der Jesus vart krossfest, var nær byen. Det var skrive på hebraisk, latin og gresk.
21 Overprestane til jødane sa til Pilatus: «Skriv ikkje: 'Jødanes konge', men at han sa: 'Eg er jødanes konge'.»
22 Pilatus svara: «Det eg har skrive, det har eg skrive.»
23 Då soldatane hadde krossfest Jesus, tok dei kleda hans og delte dei i fire delar, éin del til kvar soldat. Dei tok òg kjortelen. Men kjortelen var utan saum, voven i eitt stykke ovanfrå og heilt ned.
24 Dei sa då til kvarandre: «Lat oss ikkje riva han sund, men kasta lodd om kven som skal ha han.» Slik skulle Skrifta oppfyllast: «Dei delte kleda mine mellom seg og kasta lodd om kappa mi.» Dette gjorde soldatane.
25 Ved krossen til Jesus stod mor hans og syster til mor hans, Maria, kona til Klopas, og Maria Magdalena.
26 Då Jesus såg mor si og læresveinen som han elska, stå der, sa han til mor si: «Kvinne, sjå, det er son din.»
27 Så sa han til læresveinen: «Sjå, der er mor di.» Frå den stunda tok læresveinen henne heim til seg.
Jesu dødLidelseshistorien
Mørke faller over landet. Forhenget i tempelet revner.
45 Frå den sjette timen vart det mørker over heile landet, og det vara til den niande timen.
46 Og ved den niande timen ropa Jesus med høg røyst: «Eli, Eli, lemá sabaktáni?» Det tyder: «Min Gud, min Gud, kvifor har du forlate meg?»
47 Nokre av dei som stod der, høyrde det og sa: «Han ropar på Elia.»
48 Straks sprang ein av dei bort og tok ein svamp, fylte han med vineddik, sette han på ein stav og gav han å drikka.
49 Men dei andre sa: «Vent, lat oss sjå om Elia kjem og bergar han.»
50 Men Jesus ropa igjen med høg røyst og anda ut.
51 Og sjå, forhenget i tempelet rivna i to, ovanfrå og ned, og jorda skalv, og berghamrane brotna.
52 Gravene opna seg, og kroppane til mange heilage som var avsovna, vart vekte opp.
53 Etter at Jesus hadde stått opp, gjekk dei ut av gravene og kom inn i den heilage byen og synte seg for mange.
54 Då høvudsmannen og dei som var med han og vakta Jesus, såg jordskjelvet og det som hende, vart dei gripne av stor redsle og sa: «Sanneleg, dette var Guds Son!»
55 Det var mange kvinner der som stod på avstand og såg på. Dei hadde følgt Jesus frå Galilea og tent han.
56 Mellom dei var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønene.
33 Då den sjette timen kom, vart det mørker over heile landet, heilt til den niande timen.
34 Og ved den niande timen ropa Jesus med høg røyst: «Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?» Det tyder: «Min Gud, min Gud, kvifor har du forlate meg?»
35 Nokre av dei som stod der, høyrde det og sa: «Høyr, han ropar på Elia!»
36 Ein sprang til og fylte ein svamp med vineddik, sette han på ein røyrstav og gav han å drikka. Han sa: «Lat oss sjå om Elia kjem og tek han ned.»
37 Men Jesus ropa med høg røyst og anda ut.
38 Då rivna forhenget i tempelet i to, ovanfrå og heilt ned.
39 Då offiseren som stod rett framfor han, såg korleis han anda ut, sa han: «Sanneleg, denne mannen var Guds Son!»
40 Det var òg nokre kvinner der som stod på avstand og såg på. Mellom dei var Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den vesle og Joses, og Salome.
41 Dei hadde følgt han og tent han medan han var i Galilea. Der var òg mange andre kvinner som hadde drege opp til Jerusalem saman med han.
44 Det var no omkring den sjette timen, og eit mørke la seg over heile landet heilt til den niande timen.
45 Sola mista lyset sitt, og forhenget i tempelet rivna midt i to.
46 Jesus ropa med høg røyst: «Far, i dine hender overgjev eg mi ånd!» Då han hadde sagt dette, anda han ut.
47 Då offiseren såg det som hende, prisa han Gud og sa: «Denne mannen var verkeleg rettferdig!»
48 Og alle som hadde samla seg for å sjå på dette, slo seg for brystet då dei såg det som hende, og dei gjekk heim att.
49 Alle dei som kjende han, stod på avstand og såg på, også kvinnene som hadde følgt han frå Galilea.
28 Etter dette visste Jesus at alt no var fullført. Og for at Skrifta skulle oppfyllast, sa han: «Eg er tyrst.»
29 Det stod eit kar med vineddik der. Dei sette ein svamp full av vineddik på ein isopstilk og førte han til munnen hans.
30 Då Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullført.» Så bøygde han hovudet og gav opp ånda.
31 Det var førebuingsdag, og jødane ville ikkje at kroppane skulle bli hengande på krossen over sabbaten, for den sabbaten var ein stor høgtidsdag. Difor bad dei Pilatus om at beina deira måtte knusast og kroppane takast ned.
32 Soldatane kom då og knuste beina på den første og på den andre som var krossfest saman med han.
33 Men då dei kom til Jesus og såg at han alt var død, knuste dei ikkje beina hans.
34 Men ein av soldatane stakk han i sida med eit spyd, og straks kom det ut blod og vatn.
35 Han som såg det, har vitna om det, og vitnemålet hans er sant. Han veit at han talar sant, så de òg skal tru.
36 Dette hende så Skrifta skulle oppfyllast: «Ikkje eit bein skal knusast på han.»
37 Og ein annan stad i Skrifta står det: «Dei skal sjå på han som dei har gjennombora.»
BegravelsenLidelseshistorien
Josef fra Arimatea og Nikodemus begraver Jesus.
57 Då det vart kveld, kom ein rik mann frå Arimatea som heitte Josef. Han hadde også vorte ein læresvein av Jesus.
58 Han gjekk til Pilatus og bad om å få kroppen til Jesus. Pilatus gav då ordre om at han skulle få han.
59 Josef tok kroppen og sveipte han i eit reint linklede.
60 Så la han han i den nye grava si, som han hadde hogge ut i berget. Han rulla ein stor stein framfor opninga til grava og gjekk bort.
61 Maria Magdalena og den andre Maria var der og sat ved grava.
62 Dagen etter, som var dagen etter førebuingsdagen, kom overprestane og farisearane saman til Pilatus.
63 Dei sa: «Herre, vi hugsar at denne forføraren sa medan han enno levde: 'Etter tre dagar skal eg reisast opp.'
64 Gjev difor ordre om at grava blir vakta til den tredje dagen, så ikkje læresveinane hans kjem og stel han og seier til folket: 'Han er reist opp frå dei døde.' Då blir det siste bedraget verre enn det første.»
65 Pilatus sa til dei: «De får ein vakt. Gå og syt for vakthald så godt de kan.»
66 Så gjekk dei og sikra grava ved å forsegla steinen og setja ut vakter.
42 Det var alt vorte kveld, og sidan det var førebuingsdagen, det vil seia dagen før sabbaten,
43 kom Josef frå Arimatea, ein akta rådsmann som sjølv venta på Guds rike. Han tok mot til seg og gjekk inn til Pilatus og bad om å få Jesu kropp.
44 Pilatus undra seg over at han alt var død. Han kalla til seg offiseren og spurde om det var lenge sidan han døydde.
45 Då han fekk det stadfesta av offiseren, gav han kroppen til Josef.
46 Josef kjøpte eit linklede, tok han ned, sveipte han i linkledet og la han i ei grav som var hoggen ut i berget. Så rulla han ein stein framfor opninga til grava.
47 Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, såg kvar han vart lagd.
50 No var det ein mann som heitte Josef, eit medlem av rådet, ein god og rettferdig mann.
51 Han hadde ikkje vore samd i planen og gjerningane deira. Han var frå Arimatea, ein jødisk by, og han venta på Guds rike.
52 Denne mannen gjekk til Pilatus og bad om å få kroppen til Jesus.
53 Han tok han ned, sveipte han i linklede og la han i ei grav som var hoggen ut i fjellet, der ingen enno hadde lege.
54 Det var førebuingsdagen, og sabbaten skulle snart byrja.
55 Kvinnene som hadde kome med han frå Galilea, følgde etter og såg grava og korleis kroppen hans vart lagd der.
56 Så gjekk dei heim og laga til angande krydder og salvar. Men på sabbaten heldt dei seg i ro, slik lova baud.
38 Etter dette bad Josef frå Arimatea om å få ta ned Jesu kropp. Han var ein læresvein av Jesus, men i løynd, av redsle for jødane. Pilatus gav han lov, og han kom og tok kroppen ned.
39 Nikodemus kom òg, han som første gongen hadde kome til Jesus om natta. Han hadde med seg ei blanding av myrra og aloë, om lag hundre pund.
40 Dei tok Jesu kropp og sveipte han i linklede saman med krydderet, slik skikken er hos jødane når dei gravlegg.
41 På den staden der han vart krossfest, var det ein hage, og i hagen ei ny grav som ingen endå hadde lege i.
42 Der la dei Jesus, fordi det var førebuingsdag for jødane og grava låg nær.
Den tomme gravenOppstandelsen
Kvinnene kommer til graven og finner den tom.
1 Etter sabbaten, då det lysna mot den første dagen i veka, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å sjå til grava.
2 Då vart det eit kraftig jordskjelv, for ein engel frå Herren steig ned frå himmelen, gjekk fram og rulla steinen bort og sette seg på han.
3 Utsjånaden hans var som lyn, og kleda hans var kvite som snø.
4 Vaktmennene skalv av redsle for han og vart som døde.
5 Men engelen tala til kvinnene og sa: «Ver ikkje redde! Eg veit at de leitar etter Jesus, han som vart krossfest.
6 Han er ikkje her, for han har stått opp, slik som han sa. Kom og sjå staden der han låg!
7 Skund dykk av stad og sei til læresveinane hans: Han har stått opp frå dei døde, og sjå, han går føre dykk til Galilea. Der skal de få sjå han. No har eg sagt det til dykk.»
8 Dei skunda seg bort frå grava med redsle og stor glede, og sprang for å fortelja det til læresveinane hans.
1 Då sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob, og Salome velluktande oljar for å gå og salve han.
2 Tidleg om morgonen den første dagen i veka kom dei til grava, just då sola rann.
3 Dei sa til kvarandre: «Kven skal rulla steinen bort frå gravopninga for oss?»
4 Men då dei såg opp, oppdaga dei at steinen var rulla bort. For han var svært stor.
5 Dei gjekk inn i grava og såg ein ung mann sitja på høgre sida, kledd i ei kvit kappe. Dei vart svært forfærde.
6 Men han sa til dei: «Ver ikkje redde! De leitar etter Jesus frå Nasaret, han som vart krossfest. Han er oppstaden, han er ikkje her. Sjå, her er staden der dei la han.
7 Men gå og sei til læresveinane hans og til Peter: Han går føre dykk til Galilea. Der skal de få sjå han, slik han sa til dykk.»
8 Dei gjekk ut og flykta frå grava, for dei skalv og var ute av seg. Dei sa ikkje noko til nokon, for dei var redde.
1 Tidleg på den første dagen i veka, medan det enno var skumring, kom dei til grava med velluktande salvar som dei hadde gjort i stand.
2 Dei fann at steinen var rulla bort frå grava.
3 Då dei gjekk inn, fann dei ikkje kroppen.
4 Medan dei stod der rådville over dette, kom det brått to menn og stod framfor dei i skinande klede.
5 Kvinnene vart redde og bøygde andletet mot jorda. Då sa mennene til dei: «Kvifor leitar de etter den levande blant dei døde?
6 Han er ikkje her, han er oppstaden! Kom i hug korleis han tala til dykk medan han enno var i Galilea,
7 då han sa at Menneskesonen måtte gjevast over i hendene på syndige menneske og krossfestast, og at han skulle stå opp att på den tredje dagen.»
8 Då kom dei i hug orda hans.
9 Dei gjekk attende frå grava og fortalde alt dette til dei elleve og alle dei andre.
10 Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, mor til Jakob, og dei andre kvinnene som var med dei. Dei fortalde dette til apostlane.
11 Men apostlane meinte det berre var laust snakk, og trudde dei ikkje.
12 Peter reiste seg likevel og sprang til grava. Då han bøygde seg fram og såg inn, var det berre linkleda som låg der. Han gjekk heim att og undra seg over det som hadde hendt.
1 På den fyrste dagen i veka kom Maria Magdalena til grava tidleg om morgonen medan det enno var mørkt. Ho såg at steinen var teken bort frå grava.
2 Ho sprang av stad og kom til Simon Peter og den andre læresveinen, han som Jesus hadde kjær, og sa til dei: «Dei har teke Herren bort frå grava, og vi veit ikkje kvar dei har lagt han.»
3 Då gjekk Peter og den andre læresveinen ut og tok vegen til grava.
4 Dei to sprang saman, men den andre læresveinen sprang fortare enn Peter og kom fyrst til grava.
5 Han bøygde seg fram og såg linkleda liggja der, men han gjekk ikkje inn.
6 Simon Peter kom etter han, og han gjekk inn i grava. Han såg linkleda som låg der,
7 og sveiteduken som hadde vore over hovudet hans. Den låg ikkje saman med linkleda, men var samanrulla og låg for seg sjølv på ein annan stad.
8 Då gjekk også den andre læresveinen inn, han som kom fyrst til grava. Han såg og trudde.
9 For dei hadde enno ikkje skjøna det Skrifta seier, at han måtte stå opp frå dei døde.
10 Så gjekk læresveinane heim att.
Jesus viser seg for Maria MagdalenaOppstandelsen
Johannes har den mest detaljerte beretningen om møtet med Maria.
9 Då kom Jesus mot dei og sa: «Ver helsa!» Dei gjekk fram, tok om føtene hans og tilbad han.
10 Då sa Jesus til dei: «Ver ikkje redde! Gå og sei til brørne mine at dei skal fara til Galilea. Der skal dei få sjå meg.»
11 Men Maria stod utanfor grava og gret. Medan ho gret, bøygde ho seg fram og såg inn i grava.
12 Då såg ho to englar i kvite klede som sat der Jesu kropp hadde lege, ein ved hovudet og ein ved føtene.
13 Dei sa til henne: «Kvinne, kvifor græt du?» Ho svara: «Dei har teke bort Herren min, og eg veit ikkje kvar dei har lagt han.»
14 Då ho hadde sagt dette, snudde ho seg og såg Jesus stå der, men ho skjøna ikkje at det var Jesus.
15 Jesus sa til henne: «Kvinne, kvifor græt du? Kven leitar du etter?» Ho trudde det var gartnaren og sa til han: «Herre, om det er du som har bore han bort, så sei meg kvar du har lagt han, så skal eg henta han.»
16 Jesus sa til henne: «Maria!» Ho snudde seg og sa til han på hebraisk: «Rabbuni!» – det tyder Meister.
17 Jesus sa til henne: «Ikkje rør ved meg, for eg har enno ikkje fare opp til Far. Men gå til brørne mine og sei til dei: Eg fer opp til Far min og Far dykkar, til min Gud og dykkar Gud.»
18 Maria Magdalena gjekk og fortalde læresveinane: «Eg har sett Herren!» Og ho fortalde dei det han hadde sagt til henne.
Jesus viser seg for disipleneOppstandelsen
Jesus viser dem sine hender og føtter.
36 Medan dei snakka om dette, stod Jesus sjølv midt iblant dei.
37 Dei vart skremde og redde og trudde dei såg ei ånd.
38 Men han sa til dei: «Kvifor er de så oppskaka, og kvifor stig det tvil opp i hjarta dykkar?
39 Sjå hendene og føtene mine. Det er meg sjølv! Rør ved meg og sjå! Ei ånd har ikkje kjøt og bein, slik de ser at eg har.»
40 Då han hadde sagt dette, viste han dei hendene og føtene sine.
41 Då dei enno ikkje kunne tru det av berre glede og undring, sa han til dei: «Har de noko å eta her?»
42 Dei gav han eit stykke steikt fisk.
43 Han tok det og åt det medan dei såg på.
44 Så sa han til dei: «Dette er det eg sa til dykk medan eg enno var hos dykk: Alt det som er skrive om meg i Moselova, hos profetane og i Salmane, må oppfyllast.»
45 Då opna han forstanden deira så dei kunne skjøna skriftene.
46 Og han sa til dei: «Slik står det skrive: Messias skal lida og stå opp att frå dei døde tredje dagen,
47 og i hans namn skal omvending og tilgjeving for syndene forkynnast for alle folkeslag, med byrjing frå Jerusalem.
48 De er vitne om dette.
49 Og sjå, eg sender over dykk det Far min har lova. Men de skal halda dykk i byen til de blir ikledde kraft frå det høge.»
19 Det var om kvelden same dagen, den fyrste dagen i veka. Læresveinane hadde stengt dørene der dei var, av redsle for jødane. Då kom Jesus og stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!»
20 Då han hadde sagt dette, viste han dei hendene og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren.
21 Jesus sa til dei på nytt: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.»
22 Så anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage Ande!»
23 Dei som de tilgjev syndene, dei er tilgjevne. Dei som de held syndene fast for, dei er fasthaldne.»
Jesus viser seg i GalileaOppstandelsen
Johannes har den mirakuløse fiskefangsten og Peters gjenoppreisning.
16 Dei elleve læresveinane drog til Galilea, til det fjellet der Jesus hadde sagt dei skulle møta han.
17 Då dei såg han, fall dei ned og tilbad han, men nokre tvila.
18 Då steig Jesus fram og tala til dei og sa: «Eg har fått all makt i himmelen og på jorda.
19 Gå difor ut og gjer alle folkeslag til læresveinar, og døyp dei til Faderens og Sonens og Den heilage andens namn,
20 og lær dei å halda alt det eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar, heilt til tidsalderen endar.»
1 Etter dette synte Jesus seg på nytt for læresveinane ved Tiberiassjøen. Det gjekk til på denne måten:
2 Simon Peter, Tomas som vart kalla Tvillingen, Natanael frå Kana i Galilea, Sebedeus-sønene og to andre av læresveinane hans var saman.
3 Simon Peter sa til dei: «Eg går ut og fiskar.» Dei sa til han: «Vi går med deg, vi òg.» Dei gjekk ut og steig i båten, men den natta fekk dei ingenting.
4 Då det tok til å lysna av dag, stod Jesus på stranda. Men læresveinane skjøna ikkje at det var Jesus.
5 Jesus sa til dei: «Born, har de noko fisk?» Dei svara han: «Nei.»
6 Han sa til dei: «Kast garnet på høgre sida av båten, så skal de finna.» Dei kasta det ut, og no greidde dei ikkje å dra det inn att på grunn av all fisken.
7 Då sa den læresveinen som Jesus hadde kjær, til Peter: «Det er Herren!» Då Simon Peter høyrde at det var Herren, batt han kappa om seg, for han var naken, og kasta seg i sjøen.
8 Dei andre læresveinane kom med båten og drog garnet med fisken etter seg, for dei var ikkje langt frå land, berre omkring to hundre alner.
9 Då dei kom i land, såg dei eit kolbål der, med fisk oppå og brød.
10 Jesus sa til dei: «Kom hit med noko av fisken de nettopp fekk.»
11 Simon Peter gjekk då om bord og drog garnet på land. Det var fullt av stor fisk, eitt hundre og femtitre i alt. Og endå det var så mange, rivna ikkje garnet.
12 Jesus sa til dei: «Kom og få mat!» Ingen av læresveinane våga å spørja han: «Kven er du?» For dei visste at det var Herren.
13 Jesus kom og tok brødet og gav dei, og like eins fisken.
14 Dette var tredje gongen Jesus synte seg for læresveinane etter at han hadde stått opp frå dei døde.
15 Då dei hadde ete, sa Jesus til Simon Peter: «Simon, son til Johannes, elskar du meg meir enn desse?» Han svara: «Ja, Herre, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Fø lamma mine.»
16 Så sa han til han andre gongen: «Simon, son til Johannes, elskar du meg?» Han svara: «Ja, Herre, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Gjet sauene mine.»
17 Så sa han tredje gongen: «Simon, son til Johannes, har du meg kjær?» Peter vart lei seg fordi Jesus spurde han tredje gongen: «Har du meg kjær?» Og han sa til han: «Herre, du veit alt, du veit at eg har deg kjær.» Jesus sa til han: «Fø sauene mine.»
18 Sanneleg, sanneleg, eg seier deg: Då du var ung, batt du beltet om deg sjølv og gjekk dit du ville. Men når du blir gammal, skal du retta ut hendene dine, og ein annan skal binda beltet om deg og føra deg dit du ikkje vil.
19 Dette sa han for å peika på kva slags død Peter skulle herleggjera Gud med.
20 Det var han som hadde lent seg inn til brystet hans under måltidet og spurt: «Herre, kven er det som skal svika deg?»
21 Då Peter såg han, sa han til Jesus: «Herre, kva med han?»
22 Jesus sa til han: «Om eg vil at han skal bli verande til eg kjem, kva har du med det? Følg du meg!»
23 Så kom det ordet ut mellom brørne at denne læresveinen ikkje skulle døy. Men Jesus sa ikkje til han at han ikkje skulle døy, berre: «Om eg vil at han skal bli verande til eg kjem, kva har du med det?»
MisjonsbefalingenOppstandelsen
Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler.
18 Då steig Jesus fram og tala til dei og sa: «Eg har fått all makt i himmelen og på jorda.
19 Gå difor ut og gjer alle folkeslag til læresveinar, og døyp dei til Faderens og Sonens og Den heilage andens namn,
20 og lær dei å halda alt det eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar, heilt til tidsalderen endar.»
15 Og han sa til dei: «Gå ut i heile verda og forkynn evangeliet for heile skapningen.»
16 Den som trur og blir døypt, skal bli frelst. Men den som ikkje trur, skal bli fordømd.
17 Og desse teikna skal følgja dei som trur: I mitt namn skal dei driva ut vonde ånder, dei skal tala i nye tunger,
18 dei skal ta opp ormar, og om dei drikk noko dødbringande, skal det ikkje skada dei. Dei skal leggja hendene på sjuke, og dei skal bli friske.»
46 Og han sa til dei: «Slik står det skrive: Messias skal lida og stå opp att frå dei døde tredje dagen,
47 og i hans namn skal omvending og tilgjeving for syndene forkynnast for alle folkeslag, med byrjing frå Jerusalem.
48 De er vitne om dette.
49 Og sjå, eg sender over dykk det Far min har lova. Men de skal halda dykk i byen til de blir ikledde kraft frå det høge.»
HimmelfartenOppstandelsen
Lukas utdyper dette i Apostlenes gjerninger 1:9-11.
19 Etter at Herren Jesus hadde tala til dei, vart han teken opp til himmelen og sette seg ved Guds høgre hand.
20 Men dei gjekk ut og forkynte alle stader, og Herren verka med dei og stadfeste ordet gjennom dei teikna som følgde.
50 Så førte han dei ut mot Betania. Han lyfte hendene og velsigna dei.
51 Og medan han velsigna dei, skilde han lag med dei og vart teken opp til himmelen.
52 Dei tilbad han og gjekk attende til Jerusalem med stor glede.
53 Og dei var stadig i tempelet og lova Gud.