Bibelforteljingar
Abimelek og Jotams forbannelse
Abimelek blir gjort til konge etter å ha drept sine sytti brødre, men Jotam, den eneste som overlevde, forteller lignelsen om trærne og uttaler en forbannelse over Sikem og Abimelek som senere går i oppfyllelse gjennom indre strid og voldelig død.
DomaraneBorgerkrigen mot Benjamin
Etter den grusomme ugjerningen i Gibea samler Israels stammer seg i Mispa for å straffe Benjamins stamme. Benjaminittene nekter å utlevere de skyldige, og det bryter ut borgerkrig. Israel taper de to første slagene med store tap, men etter faste og bønn for Herren ved paktens ark i Betel, vinner de en avgjørende seier ved hjelp av et bakhold. Benjamins stamme blir nesten utryddet, bare seks hundre menn overlever ved Rimmon-klippen.
DomaraneDanittene speider og erobrer Lajisj
Dan-stammen sender ut fem speidere som finner et trygt folk i Lajisj. På veien tilbake røver seks hundre danitter Mikas gudebilder og tar den unge levitten til prest. De erobrer Lajisj, brenner byen og bygger den opp igjen under navnet Dan, hvor de reiser opp det utskårne bildet.
DomaraneDebora og Barak
Profetinnen Debora og hærføreren Barak beseirer kanaaneerhæren under Sisera, som blir drept av Jael. Etterpå synger Debora og Barak en seierssang.
DomaraneDen ropende kilden i Leki
Etter den store seieren blir Samson svært tørst og roper til Herren. Gud kløyver fordypningen i Leki, og vann strømmer ut slik at Samson kan drikke og få kreftene tilbake. Stedet kalles «Den ropende kilden i Leki».
DomaraneDommerne Ibsan, Elon og Abdon
Kapittelet oppsummerer livet og embetet til tre mindre kjente dommere: Ibsan fra Betlehem som hadde tretti sønner og tretti døtre, Elon fra Sebulon, og Abdon fra Piraton med førti sønner og tretti sønnesønner. Alle tre døde og ble gravlagt i sine hjembyer.
DomaraneEhud og kong Eglon
Dommeren Ehud, som er keivhendt, skjuler et tveegget sverd og dreper den moabittiske kong Eglon. Deretter leder han Israel til seier over Moab, og landet får fred i åtti år.
DomaraneElis sønners synd og dommen over Elis hus
Elis sønner Hofni og Pinhas misbruker prestetjenesten ved å ta offerkjøtt med makt og ligge med kvinnene som tjener ved inngangen til møteteltet. Eli formaner dem, men de hører ikke på ham. En Guds mann kommer til Eli og kunngjør Herrens dom: Elis hus skal miste sin prestestilling, begge sønnene skal dø på samme dag, og Herren skal reise opp en trofast prest i stedet.
DomaraneFilisterne sender Herrens ark tilbake
Etter at Herrens ark har vært hos filisterne i sju måneder, sender de den tilbake til Israel på en ny vogn trukket av to kyr som går rett mot Bet-Sjemesj, sammen med gullbyller og gullmus som skyldoffer. Folket i Bet-Sjemesj tar imot arken under hvetehøsten og ofrer kyrne som brennoffer. [ref:1 Sam 6:1-18|1. Samuel 6:1-18]
DomaraneFolket i Bet-Sjemesj straffes for å se inn i arken
Herren slår sytti mann i Bet-Sjemesj fordi de så inn i Herrens ark. Folket sørger og spør hvem som kan bestå for den hellige Gud, og sender bud til Kirjat-Jearim om å hente arken. [ref:1 Sam 6:19-21|1. Samuel 6:19-21]
DomaraneGideons død og Israels frafall
Etter seieren over Midjan har landet ro i førti år. Gideon får sytti sønner med sine mange koner, og en medhustru i Sikem føder ham Abimelek. Gideon dør i høy alder og gravlegges i Ofra. Etter hans død vender Israel seg bort fra Herren, dyrker Ba'al-Berit og viser ingen trofasthet mot Gideons hus. [ref:Dom 8:28-35|Dommerne 8:28-35]
DomaraneGideons hevn og seier over Midjan
Gideon forfølger de to midjanittiske kongene Sebah og Salmunna, straffer byene Sukkot og Penuel for deres motstand, og dreper kongene etter å ha fått bekreftet at de drepte hans brødre. Han avslutter krigen med å ta bytte og lage en efod som blir en snare for Israel.
DomaraneGideons kall
Herrens engel viser seg for Gideon mens han tresker hvete i skjul for midianittene i Ofra. Gideon river ned farens Ba'al-alter, samler en hær fra Manasse, Asjer, Sebulon og Naftali, og ber Gud bekrefte kallet med ullfellen.
DomaraneGideons seier over midjanittene
Med bare 300 mann utvalgt gjennom en vannprøve, og utstyrt med horn, fakler og tomme krukker, gir Herren Gideon seier over den mektige midjanittiske hæren.
DomaraneHerrens engel i Bokim og en ny generasjon
Herrens engel drar opp fra Gilgal til Bokim og anklager Israel for å ha brutt pakten ved ikke å rive ned avgudenes altre. Folket gråter og ofrer til Herren. Etter Josvas død vokser det opp en ny generasjon som ikke kjenner Herren, og de dyrker Ba'al og Astarte. Herren overgir dem til fiender, men reiser opp dommere som frelser dem så lenge dommeren lever – og slik begynner syklusen som preger dommertiden.
DomaraneIsraels omvendelse og beredskap mot ammonittene
Israel faller i avgudsdyrkelse og blir undertrykt av filisterne og ammonittene i atten år. Når de roper til Herren, avviser han dem først og ber dem rope til de gudene de har valgt. Etter at de fjerner de fremmede gudene og tjener Herren, samler israelittene seg i Mispa mot ammonittene som har slått leir i Gilead, og lederne i Gilead leter etter en høvding som vil lede kampen.
DomaraneJa'irs dommerperiode
Etter Tola står Ja'ir fra Gilead fram og dømmer Israel i tjueto år. Han har tretti sønner som rir på tretti eselfôler og har tretti byer i Gilead, kjent som Ja'irs landsbyer. Da han dør, blir han gravlagt i Kamon. [ref:Dom 10:3-5|Dommerne 10:3-5]
DomaraneJefta og striden med Efraim
Efraims menn konfronterer Jefta og truer med å brenne huset hans fordi han ikke kalte dem til kampen mot ammonittene. Jefta samler Gileads menn og slår Efraim. Gileadittene tar vadestedene over Jordan og bruker ordet 'sjibbolet' som språkprøve – de som sier 'sibbolet' avsløres som efraimitter og drepes. Førtito tusen efraimitter faller.
DomaraneJeftas løfte
Jefta lover Gud å ofre det første som møter ham hjemme dersom han vinner over ammonittene, men det er hans eneste datter som kommer ham i møte.
DomaraneLevitten og medhustruen i Gibea
En levitt henter sin medhustru tilbake fra hennes fars hus i Betlehem. På hjemveien overnatter de i Gibea i Benjamin, der en gammel mann tar dem inn. Om natten omringer nedrige menn fra byen huset, og levitten sender ut medhustruen. De voldtar og mishandler henne hele natten, og om morgenen finner han henne livløs på dørterskelen. Han legger henne på eselet, drar hjem og parterer henne i tolv stykker som han sender ut til Israels stammer – en gjerning som ryster hele folket.
DomaraneMika, gudshuset og den levittiske presten
En mann ved navn Mika fra Efraim-fjellene tilstår overfor sin mor at han har tatt elleve hundre sølvstykker fra henne. Når han gir sølvet tilbake, vier moren det til Herren, og to hundre sølvstykker brukes til at en gullsmed lager et utskåret og et støpt bilde, som blir satt i Mikas hus. Mika oppretter et gudshus med efod og husguder, og innsetter først en av sønnene sine som prest. Fortelleren bemerker at det i de dager ikke var noen konge i Israel, og hver gjorde det som var rett i egne øyne. Senere kommer en ung levitt fra Betlehem i Juda forbi på leting etter et bosted, og Mika ansetter ham som prest mot ti sølvstykker i året, klær og kost. Mika tror nå at Herren vil gjøre vel mot ham fordi han har en levitt som prest.
DomaraneOtniel frelser Israel
Israelittene gjør det som er ondt i Herrens øyne og dyrker Baal og Asjera, og Herren overgir dem til Kusjan-Risjatajim, kongen av Aram-Naharajim, i åtte år. Når de roper til Herren, reiser han opp Otniel, Kalebs yngre brors sønn, som frelser. Herrens Ånd kommer over ham, han blir dommer, drar ut i krig og seirer. Landet får fred i førti år før Otniel dør.
DomaranePaktens ark tas av filisterne
Filisterne beseirer Israel ved Eben-Eser og tar paktens ark. Elis sønner Hofni og Pinhas dør i slaget, og Eli selv faller bakover av stolen og brekker nakken da han hører nyheten. Pinhas' kone føder sønnen Ikabod og sier: «Herligheten har veket fra Israel,» før hun selv dør.
DomaraneRedningen av Benjamin-stammen
Etter at israelittene hadde sverget i Mispa å ikke gi sine døtre til benjaminittene, sto stammen i fare for å bli utryddet. Forsamlingen sendte tolv tusen krigere mot Jabesj i Gilead og hentet fire hundre jomfruer som hustruer. Da dette ikke var nok, fikk de gjenværende benjaminittene råd om å bortføre dansende kvinner under den årlige høytiden i Sjilo, slik at stammen kunne bestå [ref:Dom 21:1-25|Dommerne 21:1-25].
DomaraneRut og Boas
Rut sanker aks på Boas' mark. Boas tar henne til hustru som løsningsmann og reiser opp den avdødes navn. Fra dem nedstammer kong David.
DomaraneRut og løsningsmannen ved byporten
Boas forhandler med en nærmere løsningsmann ved byporten i Betlehem og sikrer seg retten til å løse Naomis jord og ta Rut til ekte. De gifter seg, og Rut føder sønnen Obed, som blir farfar til kong David.
DomaraneRut og Naomi
Etter at Naomi mister mann og sønner i Moab, vender hun tilbake til Betlehem. Svigerdatteren Rut nekter å forlate henne og sier: 'Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.'
DomaraneRut sanker på Boas' jorde
Rut går ut for å sanke aks på jordene og havner på Boas' åker, der han viser henne stor velvilje og beskyttelse.
DomaraneSamson i Gaza
Samson besøker en skjøge i Gaza, men når filisterne legger seg i bakhold for å drepe ham ved daggry, rømmer han ved midnatt og bærer byportens dørfløyer, dørstolper og bommen opp på fjellet mot Hebron. [ref:Dom 16:1-3|Dommerne 16:1-3]
DomaraneSamson og Dalila
Dalila lokker hemmeligheten bak Samsons styrke ut av ham. Filisterne klipper håret hans og fanger ham.
DomaraneSamson, løven og honningen
På vei til Timna møter Samson en brølende ung løve. Herrens Ånd kommer over ham, og han river løven i stykker med bare hender uten å fortelle det til foreldrene. Senere, da han vender tilbake for å hente kvinnen, finner han en bisverm med honning i løvekadaveret. Han tar honningen, spiser og gir også foreldrene, men avslører ikke hvor den kom fra.
DomaraneSamsons fødsel
Herrens engel viser seg for Manoahs ufruktbare kone og varsler at hun skal føde en sønn som skal være nasireer og begynne å frelse Israel fra filistrene. Engelen viser seg igjen for begge ektefellene og farer opp i flammen fra alteret. Kvinnen føder Samson, og Herrens Ånd begynner å drive ham.
DomaraneSamsons gåte i bryllupet
Under bryllupsgjestebudet stiller Samson en gåte til de tretti ledsagerne sine og lover tretti linklær og festdrakter til den som løser den. Filisterne truer Samsons kone med å brenne henne og hennes fars hus, og hun presser ham til å avsløre svaret. Når mennene gir svaret før solnedgang på sjuende dag, kommer Herrens Ånd over Samson. Han drar ned til Asjkalon, slår i hjel tretti menn og gir festdraktene til dem som løste gåten. Konen blir gitt til hans forlover.
DomaraneSamsons hevn og eselkjevebenet
Samson hevner seg på filisterne ved å brenne kornåkrene deres med tre hundre rever og fakler. Filisterne slår tilbake, men da Herrens Ånd kommer over ham, river han av seg tauene og slår i hjel tusen mann med et friskt eselkjeveben ved Leki.
DomaraneSamsons siste seier og død
Samson, blind og fanget av filisterne, ber Gud om kraft en siste gang og river ned Dagons tempel, slik at han dreper flere fiender i sin død enn i sitt liv.
DomaraneSamuel kalles av Gud
Den unge Samuel hører Guds stemme om natten i tempelet og svarer: «Tal, for din tjener hører.» Hele Israel forstod at Samuel var stadfestet som profet for Herren.
DomaraneSamuel leder Israels omvendelse og seier i Mispa
Samuel kaller Israel til å vende om fra de fremmede gudene og samler folket i Mispa, hvor de faster og bekjenner sin synd. Når filisterne angriper, ofrer Samuel et diende lam og roper til Herren, som svarer med kraftig torden som skaper forvirring blant filisterne. Israel forfølger og slår dem helt til Bet-Kar. Samuel reiser en stein han kaller Eben-Eser («Hit til har Herren hjulpet oss»), og filisterne blir ydmyket så lenge Samuel lever.
DomaraneSamuels dommerembede og reiser rundt i landet
Samuel dømte Israel alle sine levedager. År etter år dro han rundt til Betel, Gilgal og Mispa for å dømme folket på disse stedene, før han vendte tilbake til hjemmet sitt i Rama, der han også dømte Israel og bygde et alter for Herren.
DomaraneSjamgar dreper filisterne
Sjamgar, sønn av Anat, slår ned seks hundre filistere med en oksedriverstav og frelser Israel. Det er en kort, men slående beretning om en dommer i Israel. [ref:Dom 3:31|Dommerne 3:31]
DomaraneTolas dommerperiode
Etter Abimelek står Tola fram for å frelse Israel. Han var sønn av Pua, sønn av Dodo, fra Jissakars stamme. Han bor i Sjamir i Efraim-fjellene og dømmer Israel i tjuetre år før han dør og blir gravlagt i Sjamir. [ref:Dom 10:1-2|Dommerne 10:1-2]
EksilAdvarsel om Ismaels mordplan mot Gedalja
Johanan, sønn av Kareach, og hærførerne kommer til Gedalja i Mispa og advarer ham om at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å ta livet av ham. Gedalja nekter å tro dem. Johanan tilbyr seg i hemmelighet å drepe Ismael for å hindre at judeerne blir spredt, men Gedalja avviser ham og kaller anklagen løgn.
EksilAvtalen om lydighet og reform
Nehemja, prester, levitter og folkeledere inngår en skriftlig avtale og setter segl på den, der de forplikter seg til å følge Guds lov, holde sabbaten, unngå blandingsekteskap og gi tiende til tempeltjenesten [ref:Neh 10:1-40|Nehemja 10:1-40].
EksilByen er falt
En flyktning bringer nyheten om at Jerusalem er falt, noe som løser profeten Esekiels stumhet. Gud bruker dette øyeblikket til å dømme de som fortsatt bor i ruinene, som feilaktig tror de skal arve landet til tross for sine avskyelige handlinger.
EksilDaniel i løvehulen
Daniel kastes i løvehulen fordi han nekter å slutte å be til Gud, men Gud sender sin engel og lukker løvenes gap.
EksilDaniel og vennene ved kongens hoff i Babel
Etter at Nebukadnesar har erobret Jerusalem, blir Daniel, Hananja, Misjael og Asarja blant unge menn fra Israel valgt ut til opplæring ved hoffet i Babel. De får nye navn – Beltsasar, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Daniel nekter å gjøre seg uren med kongens mat og vin, og ber om å få grønnsaker og vann i ti dager. Etter prøveperioden ser de friskere og sunnere ut enn de andre. Gud gir de fire kunnskap og innsikt, og Daniel får forstand på syner og drømmer. Kongen finner dem ti ganger dyktigere enn alle spåmennene i riket.
EksilDaniel tyder Nebukadnesars drøm
Daniel tyder Nebukadnesars drøm om en billedstøtte av gull, sølv, bronse, jern og leire, som knuses av en stein – et bilde på kommende riker og Guds evige rike.
EksilDaniels bønn om de sytti årene
I Dareios' første regjeringsår gransker Daniel profeten Jeremias ord om at Jerusalem skulle ligge i ruiner i sytti år. Han vender seg til Gud med bønn, faste, i sekk og aske, bekjenner folkets synd og opprør, og ber om Guds barmhjertighet og tilgivelse for Jerusalem og hans folk.
EksilDe gjenværende judeerne samles hos Gedalja i Mispa
Da hærførerne som var ute på markene hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja over landet, kom de til ham i Mispa – blant dem Ismael, Johanan og Jonatan. Gedalja sverget at de ikke skulle frykte å tjene kaldeerne, men bli boende i landet, samle inn vin, sommerfrukt og olje, og tjene kongen av Babylon, så skulle det gå dem godt. Også judeerne som var spredt i Moab, blant ammonittene og i Edom vendte tilbake til Juda og samlet inn store mengder vin og sommerfrukt.
EksilDet andre dekretet: Jødene får rett til å forsvare seg
Kongens skrivere utsteder et nytt dekret i kong Ahasverus' navn som gir jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare seg mot angripere den trettende dagen i måneden adar. Ilbud på raske kongelige hester sprer budskapet til alle provinsene fra India til Kusj. Mordekai går ut fra kongen i kongelige klær av blått og hvitt stoff, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur, og borgen Susan jubler. Hos jødene er det lys, glede, fryd og ære, og mange av folkene i landet går over til jødedommen av frykt for dem.
EksilDommen over de falske profetene Akab og Sidkia
Jeremia varsler i sitt brev til de bortførte at de falske profetene Akab og Sidkia, som profeterer løgn i Herrens navn, vil bli overgitt til kong Nebukadnesar og drept for øynene av folket. Babels konge skal steke dem i ilden, slik at navnene deres blir brukt som en forbannelse blant de bortførte. Årsaken er at de har drevet hor med naboenes koner og talt løgnaktige ord Herren ikke har befalt.
EksilEsekiels syn av de tørre knokler
Esekiel ser en dal full av tørre knokler. På Guds befaling profeterer han over dem, og Gud gir dem ånd og liv som et bilde på Israels gjenopprettelse.
EksilEsra leser loven for folket
Esra leser Moseloven høyt for hele folket ved Vannporten i Jerusalem. Folket gråter når de hører lovens ord, men oppfordres til glede. Deretter feirer de løvhyttefesten slik det står skrevet i loven.
EksilEsra og oppgjøret med de fremmede kvinnene
Mens Esra ber og bekjenner foran Guds hus, samler en stor forsamling seg i bitter gråt. Sjekanja foreslår å slutte en pakt om å sende bort de fremmede kvinnene og barna deres. Esra lar lederne sverge, og det kunngjøres at alle som har vært i fangenskap, skal samles i Jerusalem innen tre dager. Folket bekjenner sin synd, og en granskning gjennomføres over tre måneder. Til slutt registreres navnene på prestene, levittene og de andre mennene som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer.
EksilEsra samler levittene og reiser til Jerusalem
Esra samler folket ved elven Ahava, oppdager at det mangler levitter, og sender bud til Iddo i Kasifja for å hente tjenere til Guds hus. Han utroper en faste for å søke Guds beskyttelse på reisen, og veier deretter opp sølv, gull og hellige kar som han overgir til prester og levitter. På den tolvte dagen i første måned bryter de opp fra Ahava-elven, og Gud berger dem fra fiender på veien. Vel framme i Jerusalem veies skattene opp i tempelet, og de hjemvendte bærer fram brennoffer til Herren.
EksilEsras bønn etter blandingsekteskapene
Esra reagerer med dyp sorg da han får vite at folket, lederne og prestene har inngått ekteskap med hedningefolkene. Han flerrer klærne, river hår av hodet og skjegget og sitter i fortvilelse til kveldsofferet. Da faller han på kne, strekker hendene mot Herren og ber en ydmyk bønn der han bekjenner folkets skyld og priser Guds nåde som har latt en rest slippe unna.
EksilEsras lovsang for kongens velvilje
Esra lovpriser Herren, fedrenes Gud, som la det i kongens hjerte å herliggjøre Herrens hus i Jerusalem. Han forteller at han fant velvilje hos kongen, hans rådgivere og fyrster, fattet mot fordi Guds hånd var over ham, og samlet ledere fra Israel til å dra opp med ham.
EksilEsras reise fra Babylon til Jerusalem
Esra, en skriftlærd prest i slekt fra øverstepresten Aron, drar opp fra Babylon til Jerusalem under perserkongen Artaxerxes' sjuende regjeringsår. Kongen gir ham alt han ber om, fordi Herrens hånd er over ham. Sammen med israelitter, prester, levitter, sangere, portvakter og tempeltjenere begynner han reisen den første dagen i den første måneden og ankommer Jerusalem den første dagen i den femte måneden. Esra har satt seg fore å granske Herrens lov, leve etter den og undervise Israel i lover og regler.
EksilEster blir dronning
Den jødiske jenta Ester velges til dronning av Persia etter Vasjti, veiledet av sin fetter og fosterfar Mordekai, som også avslører en sammensvergelse mot kong Ahasverus.
EksilEster redder sitt folk
Ester risikerer livet ved å gå til kongen og avslører Hamans onde plan om å utrydde jødene, noe som fører til at Haman selv blir hengt i galgen han hadde reist for Mordekai.
EksilFolkets syndsbekjennelse under Nehemja
Etter opplesningen av loven samles Israels folk i sorg og faste. Levittene leder en stor bønn der de lovpriser Gud som skaper, minnes hans trofasthet fra Abraham gjennom utferden og ørkenvandringen, bekjenner folkets gjentatte opprør, og erkjenner at de nå er slaver i sitt eget land på grunn av sine synder.
EksilGabriels visjon om de sytti ukene
Mens Daniel ber og bekjenner sin og folkets synd, kommer engelen Gabriel flyvende ved tiden for kveldsofferet for å gi ham innsikt. Han åpenbarer profetien om de sytti ukene som er fastsatt for folket og den hellige byen: Jerusalem skal gjenreises, en Salvet skal komme og bli utryddet, og byen og helligdommen skal til slutt bli ødelagt.
EksilGedaljas mord og flukten til Egypt
Nebukadnesar utnevner Gedalja som stattholder over folket som er igjen i Juda. Hærførerne samles hos ham i Mispa, og han lover at det skal gå dem godt om de tjener Babel-kongen. Men i den sjuende måneden kommer Jisjmael av kongelig ætt med ti menn og dreper Gedalja sammen med judeerne og kaldeerne i Mispa. Av frykt for kaldeerne flykter hele folket til Egypt.
EksilGjenopprettelse for navnets skyld
Gud forklarer at han vil samle sitt folk og rense dem ikke for deres egen skyld, men for å hellige sitt eget navn som ble vanhelliget blant folkeslagene. Han lover å gi dem et nytt hjerte og en ny ånd slik at de kan følge hans lover [ref:Esekiel 36:16-32|Esekiel 36:16-32].
EksilHamans plan om å utrydde jødene
Haman blir opphøyet over alle fyrstene, men blir rasende fordi Mordekai nekter å bøye seg for ham. Han overtaler kong Ahasverus til å utstede et dekret om å utrydde alle jøder i riket, og dagen fastsettes ved loddkasting (pur).
EksilHerrens løskjøp av Sion
Herren oppfordrer Sion og Jerusalem til å våkne opp, riste av seg støvet og kle seg i styrke, for han lover å løskjøpe folket uten sølv. En budbringer forkynner fred og frelse over fjellene: Din Gud regjerer som konge! Herren blottlegger sin hellige arm for alle folkeslag, og folket kalles til å dra ut i ro og renhet, med Herren selv som fortropp og baktropp.
EksilInnsettingen av Purimfesten
Mordekai og dronning Ester sender brev til alle jødene i Ahasverus' rike og fastsetter den 14. og 15. dagen i måneden adar som en årlig høytid til minne om at sorgen ble vendt til glede. Dagene skal feires med fest, glede, gaver til hverandre og gaver til de fattige, og kalles purim etter ordet pur (lodd). [ref:Est 9:19-32|Ester 9:19-32]
EksilJeremia løslates og Gedalja utnevnes som guvernør
Kommandanten Nebusaradan løslater profeten Jeremia fra lenkene i Rama og gir ham valget mellom å følge med til Babylon eller bli i landet. Jeremia velger å bli og bosetter seg hos Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa, som kongen av Babylon har satt over byene i Juda.
EksilJeremias brev til de bortførte i Babylon
Profeten Jeremia sender et brev fra Jerusalem til de bortførte i Babylon. Han oppfordrer dem til å bygge hus, plante hager, stifte familie og søke fred for byen de er ført til. Han advarer mot falske profeter og forkynner Herrens løfte om å føre folket tilbake etter sytti år, med planer om fred, fremtid og håp.
EksilJerusalems ødeleggelse og folket ført i eksil
Den babylonske hæren under Nebusaradan brenner ned tempelet og palassene, river ned murene rundt Jerusalem og frakter bort bronsegjenstandene og de verdifulle karene. Øverstepresten Seraja og andre ledere føres til kongen i Ribla og henrettes. Resten av folket føres i eksil, mens noen fattige blir igjen som vingårdsbønder og jordarbeidere.
EksilJisjmael dreper Gedalja og fanger folket
Jisjmael, av kongelig ætt, dreper den babylonske guvernøren Gedalja i Mispa, massakrerer besøkende pilegrimer og kaster dem i en brønn, og tar kongens døtre til fange før han flykter til ammonittene. [ref:Jer 41:1-10|Jeremia 41:1-10]
EksilJohanan redder folket og Jisjmael flykter
Johanan, sønn av Kareach, og hærførerne møter Jisjmael ved det store vannet i Gibeon. De bortførte fra Mispa vender tilbake til Johanan, mens Jisjmael slipper unna med åtte menn til ammonittene. Johanan tar folket med seg til Gerut-Kimham nær Betlehem for å dra videre til Egypt, av frykt for kaldeerne.
EksilJojakins befrielse i Babel
I det trettisjuende året av eksilet løslater den nye Babel-kongen Evil-Merodak kong Jojakin fra fengselet, taler vennlig til ham og gir ham en ærefull plass ved kongens bord alle hans levedager. [ref:2 Kong 25:27-30|2. Kongebok 25:27-30]
EksilJødenes seier over sine fiender i Susan og provinsene
På den trettende dagen i måneden adar samler jødene seg i alle kong Ahasverus' provinser og forsvarer seg mot sine fiender. Frykten for Mordekai, som er blitt mektig i kongens hus, faller over fyrster og embetsmenn, som støtter jødene. De dreper fem hundre menn i borgen Susan og Hamans ti sønner. Etter Esters bønn til kongen blir Hamans sønner hengt, og dagen etter dreper jødene i Susan ytterligere tre hundre, mens de andre jødene i provinsene dreper syttifem tusen av dem som hatet dem. De legger ikke hånd på byttet. De hviler så og gjør dagen til en dag med fest og glede.
EksilKong Ahasverus' gjestebud og dronning Vasjtis avsettelse
Kong Ahasverus holder et stort gjestebud i borgen Susa, men blir rasende når dronning Vasjti nekter å vise seg frem for gjestene. Memukan og rådsmennene foreslår at hun avsettes for å bevare ordenen i riket, og kongen sender brev om at hver mann skal være herre i sitt eget hus.
EksilKong Artaxerxes' brev og fullmakter til Esra
Kong Artaxerxes gir Esra en omfattende fullmakt til å samle inn sølv og gull, kjøpe offerdyr til tempelet, hente midler fra det kongelige skattkammer, innsette dommere og sikre skattefrihet for tempeltjenerne, med trussel om streng straff for dem som bryter Guds eller kongens lov.
EksilKong Jojakin løslates fra fangenskap
I det trettisjuende året etter at Jojakin var ført i eksil, tar Evil-Merodak, den nye kongen av Babel, Jojakin til nåde og fører ham ut av fengselet. Han taler vennlig til ham og gir ham en høyere plass enn de andre kongene i Babel. Jojakin får legge av fangedrakten, spiser regelmessig ved kongens bord og får fast daglig underhold alle sine levedager.
EksilKyros' dekret og den første tilbakevendingen
Kong Kyros av Persia utsteder et dekret som tillater jødene å vende tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge Herrens hus, og han returnerer de hellige tempelgjenstandene som Nebukadnesar hadde ført bort. Dette markerer slutten på eksilet og starten på gjenreisningen under ledelse av Sjesjbassar.
EksilMordekai fremmes og Esters bønn om å tilbakekalle dekretet
Etter Hamans død gir kong Ahasverus Hamans hus til Ester og signetringen til Mordekai. Ester faller gråtende ned for kongen og ber ham tilbakekalle dekretet om å utrydde jødene. Kongen rekker ut gullsepteret og gir Ester og Mordekai fullmakt til å skrive nye skriv i kongens navn, forseglet med signetringen [ref:Ester 8:1-8|Ester 8:1-8].
EksilMotstanden mot Nehemjas byggearbeid
Nehemja møter sterk motstand fra Sanballat, Tobia og andre fiender mens Jerusalems mur bygges opp, men folket arbeider med én hånd og holder våpen i den andre, i tillit til at Gud vil kjempe for dem.
EksilNebukadnesars drøm om treet og hans ydmykelse
Kong Nebukadnesar får en skremmende drøm om et stort tre som blir hogget ned, og Daniel tyder drømmen som en dom over kongen. Etter en røst fra himmelen blir kongen drevet bort fra menneskene, lever som et dyr i sju tider, og gjenopprettes deretter til sin trone etter å ha erkjent Den høyestes herredømme.
EksilNebusaradans barmhjertighet og Jeremias frigjøring
Etter Jerusalems fall fører Nebusaradan folket bort til Babel, men lar de fattige bli igjen og gir dem vingårder og jordstykker. På ordre fra Nebukadnesar hentes Jeremia ut fra vaktgården og overgis til Gedalja, så han kan bo blant folket.
EksilNehemja bygger Jerusalems mur
Nehemja leder gjenoppbyggingen av Jerusalems mur tross stor motstand fra fiender som Sanballat og Tobia, og fullfører verket på femtito dager.
EksilNehemja finner slektsregisteret over de hjemvendte
Etter at muren er ferdig, legger Gud det på Nehemjas hjerte å samle stormennene, forstanderne og folket for å registrere dem etter slekt. Han finner boken med slektsregisteret over dem som først vendte tilbake fra fangenskapet sammen med Serubabel, Josva og de andre lederne. Listen viser antallet menn fra Israels slekter og byer, prester, levitter, sangere, portvakter, tempeltjenere og Salomos tjenere, samt de som ikke kunne bevise sin israelittiske slekt og derfor ble utelukket fra prestetjenesten. Kapittelet avsluttes med tall for hele forsamlingen, deres tjenere og dyr, og gavene av gull, sølv og prestedrakter som ble gitt til arbeidet, før folket bosatte seg i sine byer.
EksilNehemja forbyr handel og arbeid på sabbaten
Nehemja oppdager at folk i Juda og kjøpmenn fra Tyrus driver handel på sabbatsdagen. Han refser stormennene, befaler at portene skal stenges før sabbaten, truer selgerne som overnatter utenfor muren, og setter levittene til å holde vakt for å hellige dagen.
EksilNehemja oppløser blandingsekteskap og renser presteskapet
Nehemja oppdager at mange jøder har giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab, og at halvparten av barna ikke kan snakke jødisk. Han refser mennene, slår noen og river dem i håret, og lar dem sverge om å ikke gi bort barna sine i blandingsekteskap. Han viser til hvordan fremmede kvinner forledet Salomo. En sønn av øverstepresten Eljasjibs ætt som er svigersønn til Sanballat, jages bort. Nehemja renser presteskapet og fastsetter tjenester for prestene og levittene. [ref:Neh 13:23-31|Nehemja 13:23-31]
EksilNehemja renser Guds hus og gjenoppretter tjenesten
Nehemja vender tilbake til Jerusalem og oppdager at presten Eljasjib har innredet et kammer i Guds hus for Tobia. Han kaster ut Tobias eiendeler, renser kammeret og gjenoppretter ordningen for levittene og tiendene.
EksilNehemjas bønn og kall
Nehemja hører om Jerusalems elendige tilstand, ber inderlig til Gud, og får tillatelse av kong Artaxerxes til å reise tilbake for å gjenoppbygge byen.
EksilNehemjas murinnvielse
Etter at Jerusalems mur er ferdig gjenoppbygd, holder Nehemja en stor innvielsesfest med to lovprisningsprosesjoner som vandrer hver sin vei oppå muren og møtes ved tempelet med offer og jubel.
EksilPrestene og levittene etter Serubabel
En oversikt over prestene og levittene som dro opp med Serubabel og Josva, med slektsledd fra Josva til Jaddua, familieoverhoder i Jojakims dager, og levitter, sangere og portvakter som tjente i tiden til Nehemja og Esra.
EksilSidkia, opprøret og Jerusalems fall
Kong Sidkia nekter å ydmyke seg for profeten Jeremia og gjør opprør mot Nebukadnesar. Folket og prestene blir troløse og spotter Guds sendebud, til Herrens vrede rammer dem. Kaldeerne inntar Jerusalem, brenner ned tempelet, river murene og fører folket i eksil til Babel.
EksilSidkias fall og Jerusalems undergang
Etter lang beleiring bryter Nebukadnesars hær gjennom Jerusalems mur. Kong Sidkia flykter om natten, men kaldeerne innhenter ham på Jeriko-slettene. Han føres til Ribla, hvor sønnene hans og Judas adelsmenn slaktes foran øynene hans. Deretter blindes han og føres i lenker til Babel, mens byen brennes og murene rives ned.
EksilSidkias opprør og Jerusalems fall
Kong Sidkia gjør opprør mot kongen av Babel, og Nebukadnesar beleirer Jerusalem i halvannet år. Hungersnøden blir så hard at byen til slutt faller. Sidkia flykter, men blir innhentet på slettene ved Jeriko og ført til Nebukadnesar i Ribla. Der får han se sine sønner bli slaktet før han selv blir blindet, bundet med bronselenker og ført til Babel, hvor han sitter i fangehus til sin dødsdag.
EksilSjadrak, Mesjak og Abed-Nego i ildovnen
Tre jødiske menn nekter å tilbe kong Nebukadnesars gullstøtte og kastes i en brennende ildovn, men Gud sender sin engel og redder dem uskadd.
EksilSkriften på veggen
Under kong Belsasars fest i Babylon viser fingre av en menneskehånd seg og skriver mystiske ord på veggen. Daniel tyder budskapet MENE, TEKEL og PARSIN som dom over kongen, og samme natt blir Belsasar drept.
EksilStraffen mot Sjemaja fra Nehelam
Den falske profeten Sjemaja fra Nehelam sender brev fra Babylon til presten Sefanja i Jerusalem og krever at Jeremia settes i blokk og halsjern fordi han har profetert at eksilet vil vare lenge. Sefanja leser brevet for Jeremia, og Herrens ord kommer: Sjemaja skal straffes fordi han har profetert løgn uten å være sendt. Ingen av hans ætt skal bo blant folket eller se det gode Herren vil gjøre.
EksilSytti års eksil og Kyros' edikt om gjenoppbygging
Landet får hvile i sytti år som oppfyllelse av Jeremias profeti, før kong Kyros i sitt første år som konge i Persia utsteder et edikt som tillater Guds folk å vende tilbake til Jerusalem og bygge et hus for Herren.
EksilTempelet gjenoppbygges
De hjemvendte fra eksilet gjenoppbygger tempelet i Jerusalem under ledelse av Serubabel og Josva, med støtte fra profetene Haggai og Sakarja, og etter påbud fra perserkongene Kyros og Dareios.
EksilTilbakekomsten fra eksilet til Jerusalem
En oversikt over de første som vendte tilbake fra fangenskapet i Babel til Jerusalem og Juda under ledelse av Serubabel og Josva. Teksten gir en detaljert folketelling av Israels stammer, prester, levitter, sangere, portvakter, tempeltjenere og Salomos tjeneres etterkommere. Den nevner også de som ikke kunne bevise sin slektslinje og derfor ble utelukket fra prestetjenesten, samt familieoverhodenes frivillige gaver til gjenreisningen av Guds hus.
Jesu lidingAndre forutsigelse om Jesu død
Mens de er i Galilea, forteller Jesus disiplene at Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender, drept og stå opp igjen på den tredje dagen, noe som fyller dem med dyp sorg.
Jesu lidingDen første pasjonsprofetien
Mens Jesus og disiplene vandrer gjennom Galilea, underviser han dem om at Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, bli drept og stå opp tre dager senere. Disiplene forstår ikke det han sier, og de våger ikke å spørre ham.
Jesu lidingDen tredje pasjonsforutsigelsen
På vei opp til Jerusalem går Jesus foran disiplene, som er forbauset og redde. For tredje gang tar han de tolv til side og forutsier nøyaktig hva som skal skje: Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde, dømmes til døden og overgis til hedningene, hånes, spyttes på, piskes og drepes - og oppstå tre dager senere. [ref:Mark 10:32-34|Markus 10:32-34]
Jesu lidingDet nye bud og varselet om Peters fornektelse
Etter at Judas har forlatt nattverdsalen, taler Jesus om at Menneskesønnen er herliggjort, og gir disiplene et nytt bud: de skal elske hverandre slik han har elsket dem. Da Peter spør hvor han går og lover å gi sitt liv for ham, varsler Jesus at Peter skal fornekte ham tre ganger før hanen galer.
Jesu lidingDet siste måltidet
Jesus forbereder og feirer påskemåltidet med disiplene, vasker deres føtter, innstifter nattverden med brødet og vinen som sitt legeme og sitt blod, og forutsier at en av dem skal forråde ham.
Jesu lidingGrekerne vil se Jesus
Under høytiden kommer noen grekere som har dratt opp for å tilbe, og ber Filip om å få se Jesus. Filip går til Andreas, og sammen bringer de beskjeden videre til Jesus. Jesus svarer: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.» Han sier at den som tjener ham må følge ham. Jesus kjenner sin sjel rystet, men ber: «Far, herliggjør ditt navn!» En røst fra himmelen svarer at han har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.
Jesu lidingJesu begravelse
Josef fra Arimatea ber Pilatus om Jesu kropp og legger den, sammen med Nikodemus, i en ny grav hogd ut i fjellet. En stor stein rulles foran inngangen, og overprestene får Pilatus til å sikre graven med vakter og forsegling.
Jesu lidingJesus for Det høye råd
Jesus føres til øverstepresten og hele Rådet. Falske vitner anklager ham, blant annet for å ha sagt at han skal rive ned tempelet og bygge det opp på tre dager, men vitnemålene stemmer ikke overens. Når øverstepresten spør om han er Messias, bekrefter Jesus det og taler om Menneskesønnen ved Maktens høyre hånd. Han dømmes skyldig til døden for gudsbespottelse og blir spyttet på, slått og hånt [ref:Mark 14:53-14:65|Markus 14:53-14:65].
Jesu lidingJesus foran Sanhedrin
Da det blir dag, samler folkets eldsteråd seg med overprester og skriftlærde og fører Jesus fram for rådet. På spørsmål om han er Messias, svarer han at Menneskesønnen fra nå av skal sitte ved den Allmektiges høyre hånd. Når de spør om han er Guds Sønn, svarer han: «Dere sier at jeg er det.» De mener da at de ikke trenger flere vitner.
Jesu lidingJesus forutsier disiplenes spredning og forsikrer om sin seier
Jesus forutsier at disiplene skal bli spredt, hver til sitt, og la Ham være alene. Likevel er Han ikke alene, for Faderen er med Ham. Han har sagt dette for at de skal ha fred i Ham. I verden har de trengsel, men de skal være frimodige, for Han har seiret over verden.
Jesu lidingJesus forutsier sin død og oppstandelse
På vei opp til Jerusalem tar Jesus de tolv disiplene til side og forutsier at Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde, dømt til døden, overgitt til hedningene for å bli hånet, pisket og korsfestet, men på den tredje dagen skal han reises opp.
Jesu lidingJesus gråter over Jerusalem
Da Jesus nærmer seg Jerusalem og ser byen, gråter han over den og sier: «Hadde du bare på denne dagen forstått hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.» Han varsler at fiendene skal bygge en voll mot byen, omringe den og jevne den med jorden, uten å la stein bli tilbake på stein, fordi den ikke kjente tiden da Gud gjestet den.
Jesu lidingJesus i Getsemane
Jesus ber i angst i Getsemane-hagen: «La dette begeret gå meg forbi.» Judas forråder ham med et kyss, og Jesus blir arrestert.
Jesu lidingJesus salves i Betania
I Betania salver en kvinne Jesus med kostbar nardussalve – ifølge Matteus og Markus over hodet i Simon den spedalskes hus, og ifølge Johannes salver Maria hans føtter. Disiplene reagerer på sløseriet, men Jesus forsvarer henne og sier at hun har forberedt ham til gravferden.
Jesu lidingJesus stilles for retten hos Kaifas
Jesus føres til øverstepresten Kaifas, hvor Rådet leter etter falskt vitnesbyrd mot ham. Til slutt vitner to om at han har sagt han kan rive ned tempelet og bygge det opp igjen på tre dager. Når øverstepresten besverger ham, bekrefter Jesus at han er Kristus, Guds Sønn, og taler om Menneskesønnen ved Maktens høyre hånd. Han dømmes skyldig til døden for gudsbespottelse, og blir spyttet på og slått.
Jesu lidingJesus trekker seg tilbake til Efraim
Fordi overprestene og fariseerne planlegger å gripe ham, går Jesus ikke lenger åpent omkring blant jødene, men trekker seg tilbake til en by som heter Efraim, nær ødemarken, sammen med disiplene. Mens påsken nærmer seg, drar folk opp til Jerusalem for å rense seg, og de leter etter Jesus i tempelet og spør om han vil komme til høytiden [ref:Joh 11:54-57|Johannes 11:54-57].
Jesu lidingJesus vasker disiplenes føtter
Under måltidet før påsken reiser Jesus seg, legger av seg kappen, binder et linklede om seg og begynner å vaske disiplenes føtter. Peter protesterer først, men gir etter når Jesus sier at den som ikke blir vasket av ham, ikke har del i ham. Etterpå forklarer Jesus at han har gitt dem et forbilde: som han, Herren og Mesteren, har tjent dem, skal også de tjene hverandre.
Jesu lidingJesus viser seg for disiplene
Den oppstandne Jesus viser seg for disiplene, viser dem sine sår og gir dem Den hellige ånd. Tomas, som ikke var til stede, tror først når han selv får se Jesus.
Jesu lidingJudas avtaler å forråde Jesus
Judas Iskariot, en av de tolv, går til overprestene for å forråde Jesus. De blir glade og lover ham penger, og han søker etter en passende anledning til å overgi ham.
Jesu lidingJudas forhandler om å forråde Jesus
Judas Iskariot går til overprestene og tilbyr å utlevere Jesus til dem mot betaling av tretti sølvpenger, og deretter leter han etter en anledning til å gjøre det. [ref:Matt 26:14-16|Mattéus 26:14-16]
Jesu lidingJudas' anger og død
Da Judas, som hadde forrådt Jesus, så at han var blitt dømt, angret han og brakte de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste. Han sa: «Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod», men de svarte at det var hans sak. Judas kastet pengene inn i tempelet, gikk bort og hengte seg. Overprestene mente pengene ikke kunne legges i tempelkassen siden det var betaling for blod, og brukte dem til å kjøpe Pottemakerens åker som gravplass for fremmede. Derfor kalles stedet Blodåkeren den dag i dag. Slik ble profetien oppfylt som var talt gjennom Jeremia om de tretti sølvpengene og pottemakerens åker.
Jesu lidingKonspirasjonen mot Jesus
Etter at Lasarus er vekket opp fra de døde, sammenkaller overprestene og fariseerne Rådet for å diskutere trusselen Jesus utgjør. De frykter at romerne vil gripe inn hvis alle begynner å tro på ham. Kaifas, som var øversteprest det året, sier at det er bedre at ett menneske dør for folket enn at hele nasjonen går til grunne. Uten å vite det profeterer han at Jesus skulle dø for folket og samle Guds spredte barn til ett. Fra den dagen legger de planer om å drepe Jesus [ref:Joh 11:47-53|Johannes 11:47-53].
Jesu lidingKorsfestelsen
Jesus korsfestes på Golgata mellom to røvere. Mørke faller over landet, forhenget i tempelet revner, og Jesus dør etter å ha ropt ut sine siste ord.
Jesu lidingOverprestene planlegger å drepe Lasarus
Etter at Lasarus er reist opp fra de døde, samles overprestene for å planlegge hans død fordi mange jøder tror på Jesus på grunn av ham. [ref:Joh 12:9-11|Johannes 12:9-11]
Jesu lidingPeter bekjenner Jesus som Messias og første lidelsesvarsel
Ved Cæsarea Filippi bekjenner Peter at Jesus er Messias. Deretter forutsier Jesus for første gang åpent sin lidelse, død og oppstandelse. Da Peter irettesetter ham, svarer Jesus skarpt: «Bort fra meg, Satan!» Han lærer så disiplene og folkemengden at den som vil følge ham, må fornekte seg selv og ta opp sitt kors.
Jesu lidingPeter fornekter Jesus
Peter fornekter Jesus tre ganger før hanen galer, slik Jesus hadde forutsagt, og går ut og gråter bittert.
Jesu lidingPlaner om å drepe Jesus
Overprestene og folkets eldste samles i gårdsplassen til øverstepresten Kaifas for å legge planer om å gripe Jesus med list og drepe ham. De bestemmer seg for å vente til etter høytiden for å unngå opprør blant folket.
Jesu lidingProfetien om Peters fornektelse
Jesus varsler disiplene om at de alle skal falle fra denne natten, og siterer profetien om at hyrden skal slås og sauene spres. Peter forsikrer at han aldri vil falle fra, men Jesus sier at før hanen galer skal Peter fornekte ham tre ganger. Peter og de andre disiplene insisterer på at de heller vil dø med ham.
Jesu lidingRettssaken for Pilatus
Pilatus forhører Jesus og finner ingen skyld hos ham, men gir etter for folkemengdens press, løslater Barabbas og overgir Jesus til korsfestelse.
Jesu lidingSoldatenes håning av Jesus
Landshøvdingens soldater tok Jesus med inn i pretoriet, kledde ham i en skarlagenrød kappe, satte en tornkrone på hodet hans og ga ham et rør i høyre hånd. De falt på kne, hånte ham som jødenes konge, spyttet på ham og slo ham med røret. Så tok de av ham kappen, kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å korsfestes. [ref:Matt 27:27-31|Matteus 27:27-31]
Jesu lidingSorgen som blir til glede
I avskjedstalen sier Jesus til disiplene at de skal gråte og sørge mens verden gleder seg, men sorgen deres skal bli til glede. Han bruker bildet av en fødende kvinne som glemmer smerten når barnet er født. Jesus lover at han skal se dem igjen og at ingen skal ta gleden fra dem. Han oppfordrer dem til å be Faderen i hans navn, for at gleden deres skal være fullkommen.
Jesu lidingSpørsmålet om Jesu myndighet
Mens Jesus går omkring i tempelet, kommer overprestene, de skriftlærde og de eldste og spør med hvilken myndighet han gjør dette. Jesus svarer med et motspørsmål: Var Johannes' dåp fra himmelen eller fra mennesker? De våger ikke å svare, fordi de frykter folkemengden som regnet Johannes som en profet. Da nekter Jesus å svare dem.
Jesu lidingVaktene bestikkes ved graven
Etter Jesu oppstandelse går noen av vaktene til overprestene og forteller hva som har skjedd. Overprestene og de eldste holder råd og bestikker soldatene med en stor sum penger for at de skal si at disiplene stjal Jesu legeme mens vaktene sov. De lover også å overbevise landshøvdingen hvis han skulle få høre om det. Soldatene tar imot pengene, og ryktet om tyveriet spres blant jødene helt til denne dag. [ref:Matt 28:11-15|Matteus 28:11-15]
Jesu lidingYppersteprestens bønn
Etter avskjedstalene løfter Jesus blikket mot himmelen og ber den lange bønnen som har blitt kalt yppersteprestens bønn. Han ber først for seg selv om å bli herliggjort, så for disiplene at de skal bevares i Faderens navn og helliges i sannheten, og til slutt for alle som skal komme til tro gjennom deres ord: at de alle skal være ett, slik som Faderen og Sønnen er ett, så verden skal kjenne at Faderen har sendt ham.
Jesu likningarArbeiderne i vingården
Alle arbeiderne i vingården får lik lønn uansett når de begynte – et bilde på Guds nåde.
Jesu likningarDe ti jomfruene
Fem kloke og fem uforstandige jomfruer venter på brudgommen. Bare de som har olje i lampene, slipper inn til bryllupsfesten – en lignelse om å våke og være beredt.
Jesu likningarDen barmhjertige samaritan
En lovkyndig spør Jesus hvem som er hans neste. Jesus forteller om en mann som ble overfalt av røvere på vei fra Jerusalem til Jeriko. En prest og en levitt gikk forbi på den andre siden, men en samaritan fikk medfølelse, forbandt sårene hans, brakte ham til et herberge og betalte for pleien. Jesus spør hvem som var den overfaltes neste, og oppfordrer den lovkyndige til å gjøre likedan.
Jesu likningarDen bortkomne sauen
Jesus forteller lignelsen om gjeteren som forlater de nittini sauene for å lete etter den ene som er kommet bort, og gleder seg når han finner den. Slik er det glede i himmelen over én synder som vender om.
Jesu likningarDen fortapte sønn
En sønn sløser bort sin arv, men vender hjem til en far som tar imot ham med åpne armer og holder fest.
Jesu likningarDen rike mannen og Lasarus
En rik mann og den fattige Lasarus dør. Rollene snus i det hinsidige.
Jesu likningarDen tapte mynten
En kvinne med ti sølvmynter mister én, og leter iherdig til hun finner den. Hun feirer med venninner og nabokvinner – slik blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.
Jesu likningarDen ubarmhjertige tjeneren
En tjener som fikk ettergitt sin enorme gjeld, nekter å ettergi en liten gjeld fra sin medtjener.
Jesu likningarDen urene ånden vender tilbake med sju andre
Jesus beskriver hvordan en uren ånd som har forlatt et menneske, flakker gjennom tørre trakter og leter etter et hvilested. Når den ikke finner det, vender den tilbake til huset sitt og finner det feid og pyntet. Den tar da med seg sju andre ånder som er verre enn den selv, slik at menneskets siste tilstand blir verre enn den første. [ref:Luk 11:24-26|Lukas 11:24-26]
Jesu likningarDen urettferdige dommeren
Jesus forteller en lignelse om en urettferdig dommer som verken fryktet Gud eller tok hensyn til mennesker. En enke kom stadig til ham og ba om å få rett overfor sin motpart. Til slutt ga dommeren henne rett for å bli kvitt henne. Jesus bruker lignelsen til å lære disiplene at de alltid må be og ikke gi opp, for Gud vil raskt skaffe sine utvalgte rett. [ref:Luk 18:1-8|Lukas 18:1-8]
Jesu likningarDen urettferdige forvalteren
Jesus forteller om en forvalter som anklages for å sløse bort sin herres eiendeler. Før han mister stillingen, reduserer han gjelden til herrens skyldnere for å sikre seg venner. Herren roser hans kløkt, og Jesus formaner om troskap og at man ikke kan tjene både Gud og mammon.
Jesu likningarFariseeren og tolleren
En fariseer og en toller ber i tempelet. Tollerens ydmyke bønn er den som Gud hører.
Jesu likningarHuset på klippen og huset på sand
Jesus avslutter Bergprekenen med lignelsen om to husbyggere: Den kloke mannen som hørte Jesu ord og gjorde etter dem, bygde huset sitt på klippen, og det stod fast da regnet styrtet ned, elvene flommet og vindene slo mot det. Den uforstandige som hørte ordene uten å gjøre etter dem, bygde på sand, og huset falt med et stort fall. Folkemengden var slått av undring over Jesu lære, for han talte med myndighet og ikke som de skriftlærde.
Jesu likningarJonas-tegnet og den urene åndens tilbakekomst
Skriftlærde og fariseere krever et tegn fra Jesus, men han svarer at den onde og utro slekten ikke skal få annet tegn enn profeten Jonas' tegn – slik Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp. Ninives menn, som vendte om ved Jonas forkynnelse, og dronningen fra Sør, som kom for å høre Salomos visdom, skal stå frem i dommen og fordømme slekten, for her er mer enn både Jona og Salomo. Jesus avslutter med et bilde om en uren ånd som vender tilbake til sitt tomme, feide og pyntede hus med sju ånder verre enn seg selv – slik skal det også gå denne onde slekten.
Jesu likningarKravet til disippelskap
Jesus vender seg til folkemengdene som følger ham og sier at den som vil være hans disippel, må sette ham høyere enn familie og eget liv, og bære sitt kors. Han bruker to lignelser – om mannen som vil bygge et tårn og kongen som drar i krig – for å vise at man må beregne kostnaden. Til slutt sier han at ingen kan være hans disippel uten å gi avkall på alt sitt eget.
Jesu likningarLampen under kar og sengen
Jesus bruker bildet av en lampe som ikke settes under et kar eller under sengen, men på lysestaken, for å illustrere at ingenting er skjult uten at det skal bli åpenbart. Han oppfordrer tilhørerne til å gi akt på det de hører, for med det målet de måler med, skal det måles opp til dem, og den som har, skal få mer.
Jesu likningarLignelsen om bryllupsfesten
Jesus forteller en lignelse om en konge som holder bryllupsfest for sønnen sin. De innbudte nekter å komme og mishandler tjenerne, så kongen straffer dem og innbyr nye gjester fra veikryssene. En mann uten bryllupsklær kastes ut i mørket, for mange er kalt, men få er utvalgt.
Jesu likningarLignelsen om de onde vinbøndene
Jesus forteller om en mann som plantet en vingård, satte gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands. Da innhøstingen nærmet seg, sendte han tjenerne sine for å hente avlingen, men vinbøndene slo, drepte og steinet dem. Han sendte flere tjenere, men de ble behandlet på samme måte. Til slutt sendte han sin egen sønn og sa: «De vil ha respekt for sønnen min.» Men vinbøndene sa: «Dette er arvingen. La oss drepe ham og ta arven!» Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham. Jesus spør hva vingårdens herre vil gjøre, og svarer at han vil gi vingården til andre som bærer frukt. Han siterer skriften: «Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein.» Guds rike skal tas fra dem og gis til et folk som bærer dets frukter. Overprestene og fariseerne forsto at det var dem han talte om, og ville gripe ham, men fryktet folkemengden.
Jesu likningarLignelsen om de to sønnene
Jesus spør yppersteprestene og folkets eldste: En mann hadde to sønner. Han bad den første gå og arbeide i vingården. «Nei, jeg vil ikke,» svarte han, men ombestemte seg og gikk. Faren bad den andre sønnen det samme, og han sa: «Ja, herre,» men gikk ikke. Hvem av de to gjorde farens vilje? «Den første,» svarer de. Jesus sier: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og skjøger går inn i Guds rike foran dere. For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke, men tollerne og skjøgene trodde ham.»
Jesu likningarLignelsen om de våkne tjenerne
Jesus oppfordrer disiplene til å ha beltet spent og lampene brennende, og forteller en lignelse om tjenere som venter på sin herre fra bryllupsfesten. Salige er de som finnes våkne når han kommer – da vil herren selv binde opp om seg og tjene dem. Som en tyv kommer Menneskesønnen i en time ingen venter, derfor må de være beredt. [ref:Luk 12:35-40|Lukas 12:35-40]
Jesu likningarLignelsen om den rike bonden
En mann i folkemengden ber Jesus si til broren at han skal dele arven med ham. Jesus svarer at han ikke er satt til dommer eller skifteforvalter, og advarer: «Vokt dere for all grådighet! For et menneskes liv består ikke i overflod av det han eier.» Så forteller han en lignelse: En rik mann hadde jord som bar godt, og han visste ikke hvor han skulle lagre avlingen. Han bestemte seg for å rive ned låvene og bygge større, samle alt kornet og godset sitt, og si til sin sjel: «Du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!» Men Gud sa til ham: «Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal da ha det du har samlet?» Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik i Gud.
Jesu likningarLignelsen om den trofaste og den onde tjener
Som svar på Peters spørsmål forteller Jesus om en trofast og klok forvalter som settes over alt herren eier, og om en ond tjener som tror herren drøyer, mishandler de andre tjenerne og blir hardt straffet når herren kommer uventet.
Jesu likningarLignelsen om den unyttige tjeneren
Jesus underviser disiplene: Han advarer mot å føre andre til fall, befaler ubegrenset tilgivelse av en bror som angrer, og taler om troens kraft som et sennepsfrø som kan flytte et morbærtre. Han avslutter med lignelsen om tjeneren som kommer inn fra marken, og minner disiplene om at selv når de har gjort alt de er pålagt, er de bare 'unyttige tjenere' som har gjort sin plikt.
Jesu likningarLignelsen om det store gjestebudet
Jesus forteller lignelsen om en mann som holder et stort gjestebud og innbyr mange. Når måltidet er klart, takker de innbudte nei med ulike unnskyldninger: én har kjøpt en åker, en annen fem par okser, og en tredje har nettopp giftet seg. Husbonden blir vred og sender tjeneren ut for å hente inn fattige, vanføre, blinde og lamme fra byens gater og smug, og deretter ut på veiene og langs gjerdene, så huset blir fullt. Ingen av de opprinnelig innbudte skal få smake hans festmåltid.
Jesu likningarLignelsen om det ufruktbare fikentreet
En mann hadde et fikentre i vingården som ikke bar frukt på tre år, og ville hogge det ned. Gartneren ba om å få stelle det enda ett år før avgjørelsen ble tatt.
Jesu likningarLignelsen om lampen
Jesus bruker bildet av en lampe som ikke skjules under et kar eller en seng, men settes på en lampeholder så lyset kan ses. Han understreker at ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart, og oppfordrer tilhørerne til å passe på hvordan de hører, for den som har skal få mer, mens den som ikke har skal miste også det han mener å ha.
Jesu likningarLignelsen om plassene ved bordet
Jesus forteller en lignelse til gjestene som valgte de øverste plassene ved bordet. Han råder dem til å sette seg nederst ved et bryllup, slik at verten kan be dem flytte høyere opp, og slipper å bli bedt om å gi fra seg plassen med skam. Han avslutter med prinsippet om at den som opphøyer seg selv skal ydmykes, og den som ydmyker seg selv skal opphøyes.
Jesu likningarLignelsen om saltet
Jesus avslutter sin tale med en kort lignelse om salt som mister sin kraft og blir ubrukelig – verken til jord eller gjødselhaug – og oppfordrer dem som har ører til å høre.
Jesu likningarLignelsen om sauene og geitene
Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet med alle englene, skal han sette seg på sin herlige trone. Alle folkeslag samles foran ham, og han skiller dem fra hverandre slik gjeteren skiller sauene fra geitene. Sauene stiller han på høyre side og geitene på venstre. Til dem på høyre side sier kongen: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og arv riket som har stått ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; tørst, og dere ga meg drikke; fremmed, og dere tok imot meg; naken, syk og i fengsel, og dere så til meg.» De rettferdige spør når de gjorde dette, og han svarer: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.» Til dem på venstre side sier han det motsatte og sender dem til den evige ilden som er gjort i stand for djevelen og englene hans. Disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.
Jesu likningarLignelsen om sennepsfrøet
Guds rike er som et sennepsfrø – det minste av alle frø, men det vokser til et stort tre.
Jesu likningarLignelsen om surdeigen
Jesus sammenligner Guds rike med en surdeig som en kvinne gjemte i tre mål mel, til alt var gjennomsyret. [ref:Luk 13:20-21|Lukas 13:20-21]
Jesu likningarLignelsen om såkornet som vokser av seg selv
Jesus forteller om en mann som sår korn og deretter sover og står opp mens jorden av seg selv bærer frukt – først strå, så aks, så fullt korn i akset – helt til høsten kommer og sigden sendes ut. Dette er en lignelse om Guds rike som vokser på en måte mennesket ikke forstår.
Jesu likningarLignelsen om såmannen
Jesus forteller om en såmann som sår frø i forskjellig jord – et bilde på hvordan mennesker tar imot Guds ord.
Jesu likningarLignelsen om talentene
En herre betror tjenerne sine talenter før han reiser bort. To forvalter dem godt og fordobler beløpet, og blir belønnet av sin herre. Den tredje graver sin talent ned i jorden av frykt, og blir straffet som en unyttig tjener.
Jesu likningarLignelsen om vennen midt på natten
Jesus forteller en lignelse om en mann som midt på natten ber en venn om tre brød til en uventet gjest. Vennen i huset vil først ikke stå opp, men gir etter på grunn av pågåenheten. Jesus bruker dette til å lære disiplene om vedvarende bønn: be, let, bank på – og Faderen i himmelen vil gi Den hellige ånd til dem som ber ham. [ref:Luk 11:5-13|Lukas 11:5-13]
Jesu likningarLignelsene om skatten, perlen og noten
Jesus bruker tre korte lignelser for å beskrive himmelrikets uendelige verdi: en skatt gjemt i en åker, en kostbar perle og en not som fanger alt. Han avslutter med å forklare at englene ved verdens ende skal skille de onde fra de rettferdige.
Jesu likningarSpørsmål om faste og lignelsen om ny vin
Når Jesus blir spurt hvorfor disiplene hans ikke faster slik Johannes' og fariseernes disipler gjør, svarer han at bryllupsgjester ikke kan faste mens brudgommen er hos dem. Han forteller deretter lignelsene om lappen fra et nytt klesplagg på et gammelt, og om ny vin som ikke kan fylles i gamle skinnsekker.
Jesu likningarSpørsmål om fasting
Johannes' disipler spør Jesus hvorfor de og fariseerne faster, mens hans disipler ikke gjør det. Jesus svarer at bryllupsgjestene ikke kan sørge mens brudgommen er hos dem, men når han tas fra dem, skal de faste. Han bruker også lignelsene om lappen av ukrympet stoff på en gammel kappe og ny vin i gamle skinnsekker.
Jesu likningarSpørsmålet om fasten
Noen spør Jesus hvorfor disiplene til Johannes og fariseerne faster, mens hans egne disipler ikke gjør det. Jesus svarer med bildet av brudgommen: bryllupsgjestene kan ikke faste mens brudgommen er hos dem, men dager skal komme da han blir tatt fra dem. Han bruker også lignelsene om en lapp av ukrympet stoff på et gammelt klesplagg og om ny vin i gamle skinnsekker for å vise at det nye krever nye former.
Jesu likningarUgresset blant hveten
Jesus forteller lignelsen om en mann som sådde godt korn i åkeren sin, men mens folk sov, sådde fienden ugress blant hveten. Tjenerne vil luke det bort, men husbonden lar begge vokse sammen til høsten, da ugresset skal brennes og hveten samles i låven.
Jesu underBartimeus
Den blinde tiggeren Bartimeus, Timeus' sønn, sitter ved veien utenfor Jeriko. Da han hører at Jesus går forbi, roper han: «Jesus, Davids sønn, forbarm deg over meg!» Han lar seg ikke stoppe av mengden som vil tysse ham, kaster fra seg kappen og kommer til Jesus. På Jesu spørsmål om hva han vil, ber han om å få synet tilbake, og Jesus helbreder ham fordi han har tro. Bartimeus følger så Jesus på veien.
Jesu underBeelsebul-anklagen og lignelsen om den sterke mann
Jesus driver ut en demon som hadde gjort en mann stum, og folkemengden undrer seg. Noen anklager ham for å drive ut demoner ved Beelsebul, herskeren over de onde åndene. Jesus svarer at et rike i strid med seg selv blir lagt øde, og at hvis han driver ut demoner ved Guds finger, har Guds rike nådd fram. Han forteller lignelsen om den sterke mann som overvinnes av en sterkere.
Jesu underBryllupet i Kana
Jesus gjør sitt første tegn ved å forvandle vann til vin under et bryllup i Kana i Galilea.
Jesu underDe ti spedalske
Jesus helbreder ti spedalske menn, men bare én – en samaritan – vender tilbake for å takke.
Jesu underDemonen i synagogen i Kapernaum
På sabbaten underviser Jesus i synagogen i Kapernaum, og folk blir slått av undring over hans lære, for han underviser med myndighet og ikke som de skriftlærde. En mann med en uren ånd roper: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» Jesus taler strengt til ånden og sier: «Ti still og far ut av ham!» Den urene ånden river og sliter i mannen, skriker høyt og farer ut av ham. Alle blir grepet av undring og diskuterer hva dette er for en ny lære – han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham. Ryktet om Jesus sprer seg raskt over hele Galilea.
Jesu underDen besatte i gerasenerlandet
Jesus befrir en besatt mann i gerasenerlandet. De onde åndene, som kaller seg Legion fordi de er mange, ber om å få fare inn i en griseflokk. Jesus gir dem lov, og flokken styrter utfor stupet og drukner i sjøen. Den helbredede mannen blir sendt hjem for å fortelle hva Herren har gjort for ham.
Jesu underDen blinde i Betsaida
Folk fører en blind mann til Jesus i Betsaida og ber ham røre ved ham. Jesus tar mannen i hånden og leder ham utenfor landsbyen, spytter på øynene hans og legger hendene på ham. På spørsmål om han ser noe, svarer mannen: «Jeg ser mennesker, de ser ut som trær som går.» Jesus legger så hendene på øynene hans igjen, og synet blir klart slik at han ser alt tydelig. Til slutt sender Jesus ham hjem med beskjed om ikke å gå inn i landsbyen.
Jesu underDen blinde og stumme demonbesatte
Jesus helbreder en demonbesatt mann som er både blind og stum, slik at han kan både se og tale. Folket undres om han er Davids sønn, men fariseerne anklager Jesus for å drive ut demoner ved Beelsebul. Jesus svarer at et rike i strid med seg selv ikke kan bestå, og at han driver ut demoner ved Guds Ånd – tegn på at Guds rike er kommet. Han advarer mot bespottelse mot Den Hellige Ånd, som ikke kan tilgis.
Jesu underDen kanaaneiske kvinnens tro
En kanaaneisk kvinne ved Tyros og Sidon ber Jesus om hjelp for sin demonbesatte datter. Til tross for avvisning holder hun fast, og Jesus roser hennes store tro og helbreder datteren.
Jesu underDen lamme senkes gjennom taket
Fire menn senker en lam mann gjennom taket til Jesus, som tilgir hans synder og helbreder ham mens skriftlærde anklager ham for spott.
Jesu underDen lamme ved Betesda-dammen
Jesus helbreder en mann som hadde vært syk i 38 år ved Betesda-dammen i Jerusalem på sabbaten.
Jesu underDen store fiskefangsten
Etter en resultatløs natt kaster Simon Peter garnene på Jesu ord og får en enorm fiskefangst. Jesus kaller ham til å fange mennesker.
Jesu underDen syrisk-fønikiske kvinnen og datteren
En gresk kvinne av syrisk-fønikisk ætt kommer til Jesus i området ved Tyros og ber ham drive en uren ånd ut av sin lille datter. Jesus svarer at barna først må bli mette, og at det ikke er rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene. Kvinnen svarer at hundene under bordet spiser av smulene til barna. For dette svarets skyld helbreder Jesus datteren, og kvinnen finner henne frisk hjemme.
Jesu underEnkens sønn i Nain oppvekkes
Jesus møter et gravfølge i Nain og oppvekker enkens eneste sønn fra de døde.
Jesu underFikentreet visner
På vei til Jerusalem ble Jesus sulten og gikk bort til et fikentre, men fant ingen frukt, bare blader. Han sa at det aldri mer skulle bære frukt, og treet visnet straks. Da disiplene undret seg, brukte Jesus hendelsen til å undervise om troens kraft: med tro uten tvil kan de både flytte fjell og få alt de ber om i bønn.
Jesu underHelbredelse av en demonbesatt gutt
Dagen etter forklarelsen på fjellet møter Jesus en stor folkemengde. En far roper og ber Jesus se til sin eneste sønn, som plages av en ånd som river og sliter i ham. Disiplene har ikke klart å drive den ut, og Jesus klager over den vantro og vrange slekten. Han truer den urene ånden, helbreder gutten og gir ham tilbake til faren. Mens folket undrer seg over Guds storhet, forutsier Jesus at Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, men disiplene forstår det ikke.
Jesu underHelbredelse av en spedalsk
En mann full av spedalskhet kaster seg ned for Jesus og ber: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus rekker ut hånden, rører ved ham og sier: «Jeg vil. Bli ren!» Straks forlater spedalskheten mannen. Jesus pålegger ham å tie om det, men sender ham til presten for å bære fram offer for sin renselse slik Moses har påbudt, til vitnesbyrd for dem.
Jesu underHelbredelse av mange syke og besatte
Da kvelden kom, førte folk mange besatte til Jesus. Han drev ut åndene med et ord og helbredet alle som var syke, slik at profeten Jesajas ord ble oppfylt: «Han tok våre plager og bar våre sykdommer.»
Jesu underHelbredelse av mange syke ved solnedgang
Da solen gikk ned, kom folk med syke som led av forskjellige plager til Jesus. Han la hendene på hver enkelt og helbredet dem. Demoner fór også ut av mange og ropte at han var Guds Sønn, men Jesus truet dem og lot dem ikke tale, fordi de visste at han var Messias [ref:Lukas 4:40-41|Lukas 4:40-41].
Jesu underHelbredelse av vatersott på sabbaten
Jesus helbreder en mann med vatersott på sabbaten hjemme hos en fariseerleder. Han spør de lovkyndige og fariseerne om det er tillatt å helbrede på sabbaten, men de tier. Etter helbredelsen begrunner Jesus handlingen med at de selv ville dratt opp en sønn eller okse som falt i en brønn på sabbaten.
Jesu underHelbredelse og bespisning av fire tusen ved Galileasjøen
Jesus dro til Galileasjøen og gikk opp i fjellet. Store folkemengder kom til ham med stumme, blinde, lamme og vanføre, og han helbredet dem alle, slik at folket lovpriste Israels Gud. Etter tre dager fikk Jesus medynk med folket, og han tok sju brød og noen små fisker, takket, brøt dem og lot disiplene dele ut. Alle fire tusen menn, foruten kvinner og barn, ble mette, og det ble samlet inn sju fulle kurver med rester. Deretter dro han med båt til området ved Magadan.
Jesu underHelbredelse ved Gennesaret
Etter å ha krysset sjøen kommer Jesus og disiplene til land ved Gennesaret. Straks de stiger ut av båten, kjenner folk ham igjen, og de løper omkring i hele området og bærer de syke på bårer dit de hører han er. Hvor han enn kommer – til landsbyer, byer eller gårder – legger de de syke på torgene og ber om å få røre ved dusken på kappen hans. Og alle som rører ved den, blir helbredet [ref:Mark 6:53-56|Markus 6:53-56].
Jesu underHelbredelsen av den blindfødte
Jesus helbreder en mann som var blind fra fødselen ved å smøre leire på øynene hans og sende ham til Siloa-dammen for å vaske seg. Helbredelsen skjer på sabbaten og fører til en konfrontasjon med fariseerne, som ender med at mannen kastes ut av synagogen og bekjenner sin tro på Jesus.
Jesu underHelbredelsen av den døve og stumme mannen
I Dekapolis-området fører folk en mann som er døv og har vanskelig for å tale, til Jesus, og ber ham legge hånden på ham. Jesus tar ham til side, stikker fingrene i ørene hans, spytter og rører ved tungen hans. Han løfter blikket mot himmelen, sukker og sier «Effata!» – «Åpne deg!». Straks blir ørene hans åpnet og tungens bånd løst, så han taler tydelig. Jesus forbyr dem å si det til noen, men jo mer han forbyr, desto mer forkynner de det, og folk undrer seg storlig. [ref:Mark 7:31-37|Markus 7:31-37]
Jesu underHelbredelsen av den kongelige embetsmannens sønn
En kongelig embetsmann fra Kapernaum oppsøker Jesus i Kana og ber ham komme og helbrede sin døende sønn. Jesus sier at sønnen lever, og mannen tror på ordet og går. På veien hjem møter tjenerne ham og forteller at gutten ble bra i samme time som Jesus talte. Faren og hele hans hus kommer til tro. Dette var det andre tegnet Jesus gjorde i Galilea.
Jesu underHelbredelsen av den krokbøyde kvinnen på sabbaten
Jesus underviser i en synagoge på sabbaten og helbreder en kvinne som har vært krokbøyd i atten år. Synagogeforstanderen blir harm fordi det skjer på sabbaten, men Jesus svarer at når man løser oksen eller eselet sin og leder det til vann på sabbaten, så må også denne Abrahams datter kunne løses fra Satans lenker.
Jesu underHelbredelsen av den månesyke gutten
En far kommer til Jesus og ber om hjelp til sin månesyke sønn, som disiplene ikke har klart å helbrede. Jesus refser den vantro slekten, driver demonen ut av gutten, og forklarer disiplene at slike demoner bare drives ut ved tro, bønn og faste.
Jesu underHelbredelsen av den spedalske
En spedalsk mann faller på kne for Jesus og ber: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus blir grepet av medfølelse, rører ved ham og helbreder ham. Han forbyr mannen å si det til noen, men mannen sprer likevel ordet vidt omkring.
Jesu underHelbredelsen av gutten med den stumme ånden
Jesus helbreder en gutt som er besatt av en stum og døv ånd, etter at disiplene ikke klarte å drive den ut. Han understreker at denne typen kun kan drives ut ved bønn, og faren bekjenner sin tro og sin vantro samtidig.
Jesu underHelbredelser ved Gennesaret
Etter å ha gått på vannet, kommer Jesus til land ved Gennesaret. Mennene der kjenner ham igjen og sender bud i hele området, og folk bringer alle syke til ham. De ber om å få røre bare ved kanten av kappen hans, og alle som rører ved den, blir helbredet. [ref:Matt 14:34-36|Matteus 14:34-36]
Jesu underHøvedsmannens tjener i Kapernaum
En romersk høvedsmann i Kapernaum kommer til Jesus og ber for sin tjener som ligger lam og lider sterke smerter. Når Jesus tilbyr å komme hjem til ham, svarer han: «Herre, jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. Si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.» Han forstår myndighet fordi han selv står under myndighet. Jesus undrer seg over hans tro og sier: «Så stor tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.» Tjeneren blir frisk i samme stund.
Jesu underJairus' datter oppvekkes
Jesus oppvekker synagogeforstanderen Jairus' datter fra de døde. Han griper barnets hånd og sier: «Talita kum!» — «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
Jesu underJesus forbanner fikentreet
På vei fra Betania blir Jesus sulten og går bort til et fikentre med løv, men finner ingen frukt fordi det ikke var fikentid. Han sier: «Aldri i evighet skal noen spise frukt fra deg mer.» Tidlig neste morgen oppdager disiplene at treet er visnet fra roten, og Peter utbryter: «Rabbi, se! Fikentreet du forbannet, er visnet.»
Jesu underJesus går på vannet
Jesus går på vannet mot disiplenes båt under en storm. Peter prøver også, men begynner å synke da han tviler, og Jesus redder ham.
Jesu underJesus helbreder to blinde menn ved Jeriko
To blinde menn sitter ved veien utenfor Jeriko og roper til Jesus om barmhjertighet. Til tross for at folkemengden vil at de skal tie, roper de enda høyere. Jesus får medynk, rører ved øynene deres, og straks får de synet tilbake og følger ham.
Jesu underJesus metter fem tusen
Jesus metter over fem tusen mennesker med fem brød og to fisker.
Jesu underJesus stiller stormen
Jesus og disiplene krysser sjøen i båt da en voldsom storm bryter løs. Jesus sover, men disiplene vekker ham i frykt. Han truer vinden og bølgene: «Ti stille! Hold deg rolig!» Det blir blikkstille, og disiplene undrer seg over hvem han er.
Jesu underKvinnen med blødningene
En kvinne som har hatt blødninger i tolv år rører ved Jesu kappe og blir helbredet.
Jesu underMannen med den visne hånden
Jesus går inn i synagogen på sabbaten, der det er en mann med en vissen hånd. Fariseerne holder øye med ham for å se om han vil helbrede på sabbaten, slik at de kan anklage ham. Jesus ber mannen reise seg og stille seg fram, og spør: «Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å redde liv eller å drepe?» Men de tier. Han ser rundt på dem med vrede, full av sorg over forherdelsen i deres hjerter, og sier til mannen: «Rekk ut hånden din.» Mannen rekker den ut, og hånden blir frisk igjen. Fariseerne går straks ut og legger planer sammen med herodianerne om hvordan de kan ta livet av ham.
Jesu underMetningen av de fire tusen
Etter at en stor folkemengde har vært hos Jesus i tre dager uten mat, har han medfølelse med dem. Disiplene har bare sju brød og noen få små fisker. Jesus takker, bryter brødene og lar disiplene dele ut til folket. Omkring fire tusen mennesker blir mette, og det blir samlet opp sju kurver med rester. [ref:Mark 8:1-9|Markus 8:1-9]
Jesu underOppvekkelsen av Lasarus
Jesus oppvekker sin venn Lasarus fra de døde etter fire dager i graven.
Jesu underPeters svigermor helbredes
Etter at Jesus har vært i synagogen i Kapernaum, går han hjem til Simon Peter og Andreas. Peters svigermor ligger syk med feber. Jesus går bort til henne, tar henne i hånden og reiser henne opp. Feberen forlater henne, og hun begynner å tjene dem.
Jesu underSpedalsken helbredes
En spedalsk mann faller ned for Jesus og sier: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus rekker ut hånden, rører ved ham og sier: «Jeg vil. Bli ren!» Straks blir mannen renset. Jesus formaner ham til ikke å fortelle det til noen, men å vise seg for presten og bære frem offergaven Moses påbød, som et vitnesbyrd. [ref:Matt 8:2-4|Matteus 8:2-4]
Jesu underTempelskatten og stateren i fisken
I Kapernaum spør innkreverne av tempelskatten Peter om Jesus betaler skatten. Jesus forklarer at kongenes sønner er frie, men for ikke å støte dem ber han Peter kaste krok i sjøen. I munnen på den første fisken vil Peter finne en stater som skal betale skatten for dem begge. [ref:Matt 17:24-27|Matteus 17:24-27]
Jesu underTo blinde får synet
To blinde menn følger etter Jesus og roper på Davids sønn. Etter at de bekjenner sin tro, rører Jesus ved øynene deres så de ser, men han pålegger dem taushet. Likevel sprer de ryktet. Deretter driver Jesus ut en demon fra en stum mann, til folkets forundring, mens fariseerne anklager ham for å virke ved demonenes hersker.
Jesu livAdvarsel mot de skriftlærde
Jesus advarer folkemengden mot de skriftlærde som elsker æresbevisninger, lange bønner for syns skyld og som utnytter enker. Han varsler om at de vil få en strengere dom. [ref:Mark 12:38-40|Markus 12:38-40]
Jesu livAdvarsel om fariseernes og Herodes' surdeig
Mens disiplene er bekymret over at de bare har ett brød med seg i båten, advarer Jesus dem mot fariseernes og Herodes' surdeig. Han bebreider dem for deres manglende forståelse og minner dem om de to brødmiraklene der han mettet henholdsvis fem tusen og fire tusen.
Jesu livAdvarsel om hykleri og frykt
Jesus advarer disiplene mot fariseernes hykleri og oppfordrer dem til å frykte Gud alene, ikke mennesker. Han forsikrer om Guds omsorg gjennom bildet av spurvene og hårene som er talt, og lover Den hellige ånds hjelp når de blir stilt for myndighetene.
Jesu livAdvarsel om omvendelse og de drepte
Jesus bruker to tragiske hendelser – galileerne som Pilatus hadde drept, og de atten som omkom da tårnet i Siloa falt – til å advare om at alle må omvende seg for å unngå å gå til grunne.
Jesu livAdvarsel om splittelse og beredskap
Jesus taler om sin kommende lidelse som en ild og en dåp, advarer om at han bringer splittelse i husene, og oppfordrer folkemengden til å tyde tidens tegn og søke forlik med motparten før dommen.
Jesu livBarnet og den største i himmelriket
Disiplene spør Jesus hvem som er størst i himmelriket. Jesus stiller et barn midt iblant dem og sier at man må vende om og bli som barn for å komme inn, og at den som ydmyker seg som barnet er den største. Han advarer strengt mot å føre en av de små som tror på ham til fall – det ville vært bedre med en møllestein om halsen og å bli senket i havet. Han maner til å hugge av hånd eller fot, eller rive ut øyet, om det fører til fall. Til slutt advarer han mot å forakte de små, for deres engler i himmelen ser alltid Faderens ansikt.
Jesu livBergprekenen
Jesu sentrale undervisning på fjellet, med saligprisningene, undervisning om loven, fiendekjærlighet, almisse, bønn og Fadervår, faste, om skatter og bekymring, dom, den gylne regel, den trange port, falske profeter og lignelsen om huset bygd på fjell.
Jesu livBeskyldning om Beelsebul og synden mot Den Hellige Ånd
Skriftlærde fra Jerusalem anklager Jesus for å drive ut demoner ved demonenes fyrste. Jesus svarer med lignelser om et splittet rike og den sterkes hus, og advarer om at den som spotter Den Hellige Ånd aldri får tilgivelse, men er skyldig i en evig synd.
Jesu livDen eskatologiske talen på Oljeberget
På Oljeberget overfor tempelet forutsier Jesus at ikke stein skal bli tilbake på stein. Til Peter, Jakob, Johannes og Andreas taler han om kriger, jordskjelv, forfølgelse, ødeleggelsens styggedom og den store trengselen. Han advarer mot falske messiaser og profeter, og forutsier at Menneskesønnen skal komme i skyene med stor makt og herlighet og samle sine utvalgte. Jesus avslutter med lignelsen om fikentreet og oppfordringen om å våke, siden ingen kjenner dagen eller timen.
Jesu livDen gode gjeteren
Jesus sier: «Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir sitt liv for sauene.» Han kaller seg også døren – den som går inn gjennom ham, skal bli frelst og finne liv i overflod.
Jesu livDen rike unge mannen
En rik ung mann spør Jesus hva han skal gjøre for å arve evig liv. Jesus ber ham selge alt han eier og følge ham, men mannen går bedrøvet bort fordi han er svært rik.
Jesu livDen største og den minste blant disiplene
Disiplene diskuterer hvem av dem som er den største. Jesus, som vet hva de tenker, stiller et lite barn ved siden av seg og lærer dem at den som er minst blant dem alle, er den største. Johannes forteller deretter at de har forsøkt å hindre en som drev ut demoner i Jesu navn fordi han ikke fulgte med dem, men Jesus svarer at den som ikke er mot dem, er for dem.
Jesu livDen trange døren
Jesus svarer på spørsmålet om få blir frelst ved å oppfordre til å kjempe for å komme inn gjennom den trange døren. Han beskriver hvordan husets herre stenger døren og avviser dem som banker på, mens folk fra alle verdenshjørner skal sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i Guds rike.
Jesu livDet største budet
En lovkyndig spør Jesus hvilket bud som er størst i loven. Jesus svarer med å oppsummere hele loven i to bud: å elske Gud av hele sitt hjerte, sjel og forstand, og å elske sin neste som seg selv.
Jesu livDisiplene plukker kornaks på sabbaten
Jesus forsvarer disiplene som plukket korn på sabbaten ved å referere til Davids tid og prestenes tjeneste, og proklamerer at han er herre over sabbaten.
Jesu livDiskusjon om renselse
Det oppstår en diskusjon mellom Johannes' disipler og en jøde om renselse, noe som fører til at Johannes bekrefter sin rolle som brudgommens venn og uttaler at Jesus skal vokse mens han selv skal avta. [ref:Joh 3:25-30|Johannes 3:25-30]
Jesu livDøperen Johannes forkynner
Døperen Johannes står fram i Judeas ørken og forkynner omvendelse fordi himmelriket er nær. Han døper folk i Jordan, advarer fariseere og saddukeere mot falsk trygghet i avstamningen fra Abraham, og peker fram mot en sterkere som kommer etter ham og skal døpe med Den Hellige Ånd og ild. [ref:Matt 3:1-12|Matteus 3:1-12]
Jesu livDøperen Johannes halshugget
Herodes Antipas lar døperen Johannes halshugge etter at Herodias' datter ber om hodet hans på et fat, og disiplene tar deretter liket og begraver det.
Jesu livEmmausvandrerne
To disipler møter den oppstandne Jesus på veien til Emmaus uten å kjenne ham igjen, inntil han bryter brødet.
Jesu livEngelen Gabriel besøker Maria
Engelen Gabriel sendes til Nasaret og forteller jomfruen Maria at hun skal føde Guds Sønn, Jesus, ved Den hellige ånds kraft.
Jesu livEnken med skjervene
Jesus setter seg rett overfor tempelkisten og ser på hvordan folk legger penger i den. Mange rike gir store beløp. Så kommer en fattig enke og legger i to småmynter. Jesus kaller disiplene til seg og sier: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la i tempelkisten. For alle de andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom – alt hun hadde, hele sitt livsopphold.»
Jesu livFariseerne krever et tegn
Fariseerne kommer til Jesus og krever et tegn fra himmelen for å sette ham på prøve. Jesus sukker dypt og sier at denne slekten aldri skal få noe tegn. Så forlater han dem og drar over til den andre siden av sjøen.
Jesu livFariseerne krever tegn og Jesus viser til Jonas-tegnet
Fariseerne og saddukeerne kommer til Jesus for å sette ham på prøve og krever et tegn fra himmelen. Jesus svarer at de kan tyde værtegn på himmelen, men ikke tidens tegn, og sier at en ond og utro slekt ikke skal få annet tegn enn Jonas-tegnet. Så forlater han dem.
Jesu livFlertallet forlater Jesus
Mange av disiplene reagerer på Jesu undervisning som harde ord og trekker seg tilbake. Jesus spør de tolv om de også vil gå bort, og Simon Peter bekjenner: «Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» Jesus svarer at én av de tolv er en djevel, og sikter til Judas Iskariot som skulle forråde ham.
Jesu livFlukten til Egypt
Josef tar Maria og Jesus og flykter til Egypt etter at en engel advarer ham om Herodes' planer. Etter Herodes' død vender familien tilbake og bosetter seg i Nasaret.
Jesu livFolkemengden ved sjøen og valget av de tolv
Jesus trekker seg tilbake til sjøen hvor store folkemengder fra hele området følger ham for å bli helbredet, og urene ånder bekjenner ham som Guds Sønn. Deretter går han opp på fjellet og innsetter de tolv apostlene som skal være hos ham, forkynne og ha myndighet til å drive ut demoner.
Jesu livForklarelsen på fjellet
Jesus blir forvandlet på fjellet foran Peter, Jakob og Johannes. Hans ansikt lyser som solen, Moses og Elia viser seg, og en røst fra skyen sier: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»
Jesu livFristelsen i ørkenen
Jesus fristes av djevelen i ørkenen i førti dager, men overvinner fristelsen med Guds ord.
Jesu livHerodes hører om Jesus
Landsfyrsten Herodes blir rådvill når han hører om alt som skjer rundt Jesus. Noen sier at Johannes er stått opp fra de døde, andre at Elia har vist seg, og atter andre at en av de gamle profetene er reist opp. Herodes minnes at han selv halshugget Johannes og undrer seg over hvem denne mannen er som han hører slikt om. Han søker derfor å få se Jesus.
Jesu livHimmelfarten
Etter at Herren Jesus har talt til disiplene, blir han tatt opp til himmelen og setter seg ved Guds høyre hånd. Disiplene går ut og forkynner overalt, mens Herren virker med og stadfester ordet gjennom tegn som følger [ref:Mark 16:19-20|Markus 16:19-20].
Jesu livHvem er den største?
I Kapernaum spør Jesus disiplene hva de diskuterte på veien, og de tier fordi de hadde kranglet om hvem som var størst. Jesus lærer dem at den som vil være først, må være sist og tjener for alle, og setter et barn midt iblant dem. Han advarer mot å lokke små som tror på ham til fall, og oppfordrer til å fjerne alt som fører til synd. Til slutt taler han om å være saltet med ild og å holde fred med hverandre.
Jesu livHvem er Messias? Davids sønn eller Herre?
Mens fariseerne er samlet, stiller Jesus dem spørsmålet om hvem Messias er sønn av. De svarer «Davids sønn». Jesus utfordrer dem ved å vise til at David ved Ånden kaller Messias sin Herre, og siterer ordene om at Herren skal sette ham ved sin høyre hånd inntil fiendene er lagt under hans føtter. Hvordan kan da Messias være Davids sønn? Ingen kunne svare ham et ord, og fra den dagen våget ingen å stille ham flere spørsmål.
Jesu livHvordan kan Messias være Davids sønn?
Mens Jesus underviser i tempelet, stiller han et spørsmål til de skriftlærde: Hvordan kan Messias være Davids sønn når David selv, ved Den hellige ånd, kaller ham Herre i Salme 110? Folkemengden lytter til ham med glede.
Jesu livHøsten er stor
Jesus drar omkring i byer og landsbyer, underviser, forkynner evangeliet om riket og helbreder. Da han ser folkemengdene, får han medynk fordi de er som sauer uten gjeter, og han ber disiplene be høstens herre om å sende ut arbeidere.
Jesu livJakob og Johannes ber om æresplasser
Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, ber Jesus om å få sitte ved hans høyre og venstre side i hans herlighet. Jesus svarer at de ikke vet hva de ber om, og spør om de kan drikke hans beger og døpes med hans dåp. Når de andre ti disiplene blir sinte, lærer Jesus dem at den som vil være stor i Guds rike, må være tjener, slik Menneskesønnen kom for å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.
Jesu livJeg er verdens lys
Jesus erklærer seg som verdens lys i tempelet og kommer i strid med fariseerne om sitt vitnesbyrd og sin opprinnelse. Han taler om Faderen som har sendt ham, om sannheten som gjør fri, og om at de som gjør synd er syndens slaver. Diskusjonen tilspisser seg når Jesus sier at de har djevelen til far, og kulminerer i hans utsagn «Før Abraham ble til, JEG ER.» Da tar de opp steiner for å steine ham, men Jesus skjuler seg og går ut av tempelet.
Jesu livJesu brødre og løvhyttefesten
Løvhyttefesten nærmer seg, og Jesu brødre vil at han skal dra opp til Judea og vise seg åpenlyst for verden, for de tror ikke på ham. Jesus svarer: «Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid den rette tid. Verden kan ikke hate dere, men den hater meg, fordi jeg vitner om at dens gjerninger er onde.» Brødrene drar opp til festen, men Jesus blir igjen i Galilea.
Jesu livJesu dåp
Jesus kommer fra Galilea til Jordan og blir døpt av Johannes. Da han stiger opp av vannet, åpner himmelen seg, Ånden daler ned som en due, og en røst fra himmelen sier: «Dette er min Sønn, den elskede.»
Jesu livJesu fødsel
Jesus fødes i Betlehem og legges i en krybbe. Engler forkynner det glade budskapet for gjeterne, og vismenn fra Østen kommer for å tilbe ham.
Jesu livJesu himmelfart fra Betania
Jesus fører disiplene ut mot Betania, løfter hendene og velsigner dem. Mens han velsigner dem, skilles han fra dem og blir tatt opp til himmelen. Disiplene tilber ham og vender tilbake til Jerusalem med stor glede, og de er stadig i tempelet og priser Gud. [ref:Luk 24:50-53|Lukas 24:50-53]
Jesu livJesu inntog i Jerusalem
Jesus rir inn i Jerusalem på en eselfole mens folkemengden brer kappene sine ut på veien, vifter med greiner og roper: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!»
Jesu livJesu oppstandelse
Tidlig den første dagen i uken kommer kvinnene til graven og finner den tom. Engler forkynner: «Han er ikke her, han er oppstått!» Jesus viser seg for Maria Magdalena, og budskapet bringes til disiplene.
Jesu livJesu sanne familie
Mens Jesus taler til folkemengden, får han beskjed om at moren og brødrene står utenfor og vil snakke med ham. Han rekker ut hånden mot disiplene og sier at den som gjør hans himmelske Fars vilje, er hans bror og søster og mor.
Jesu livJesu slektstavle fra Abraham til Kristus
Matteus innleder evangeliet sitt med en strukturert slektstavle som sporer Jesu linje fra Abraham via kong David til Josef, Marias mann. Listen er delt i tre grupper med fjorten slektsledd hver, fra Abraham til David, fra David til bortføringen til Babylon, og fra bortføringen frem til Kristus. Slektstavlen understreker at Jesus er den lovede Messias og Davids sønn [ref:Matt 1:1-17|Matteus 1:1-17].
Jesu livJesu tale om de siste tider
På Oljeberget underviser Jesus disiplene om tegnene på endetiden, Jerusalems ødeleggelse, Menneskesønnens gjenkomst i herlighet og behovet for årvåkenhet og beredskap.
Jesu livJesu undervisning i tempelet ved løvhyttefesten
Midt under løvhyttefesten går Jesus opp til tempelet og begynner å undervise. Jødene undrer seg over hans lærdom, og Jesus forklarer at læren er fra ham som har sendt ham. Han konfronterer dem med at de søker å drepe ham, og forsvarer helbredelsen på sabbaten ved å vise til omskjærelsen. På den siste store festdagen roper han ut løftet om levende vann til den som tørster – et ord om Ånden. Folkemengden splittes: noen tror han er profeten eller Messias, andre avviser ham fordi han er fra Galilea. Overprestene og fariseerne sender vakter for å gripe ham, men vaktene vender tomhendte tilbake, grepet av hans tale. Nikodemus taler hans sak ved å minne om at loven krever at man hører en mann før man dømmer ham.
Jesu livJesu ve-ord mot hyklerne
Jesus uttaler en rekke ve-rop mot de skriftlærde og fariseerne for deres hykleri: de stenger himmelriket, gjør proselytter til Gehennas barn, er blinde veiledere i edsspørsmål, gir tiende men forsømmer rett og barmhjertighet, renser bare utsiden av begeret og bygger profetenes graver mens de selv er barn av profetenes mordere. Til slutt klager han over Jerusalem som dreper profetene, og forutsier at huset deres skal bli liggende øde.
Jesu livJesu virke i Galilea
Etter at Johannes blir fengslet, flytter Jesus fra Nasaret til Kapernaum i Sebulons og Naftalis område, slik profetien hos Jesaja om et stort lys for folket i mørket oppfylles. Han begynner å forkynne omvendelse fordi himlenes rike er nær, kaller sine første disipler ved Galileasjøen, og drar omkring i hele Galilea hvor han underviser i synagogene, forkynner evangeliet om riket og helbreder alle slags sykdommer, slik at ryktet om ham sprer seg vidt omkring.
Jesu livJesus ba på et øde sted
Svært tidlig om morgenen, mens det ennå var natt, sto Jesus opp og gikk til et øde sted for å be. Simon og de som var med ham, skyndte seg etter ham, og da de fant ham, sa de at alle lette etter ham. Jesus svarte at de måtte gå videre til nabobyene, så han kunne forkynne der også, for det var derfor han hadde dratt ut. Så reiste han omkring i hele Galilea, forkynte i synagogene og drev ut onde ånder.
Jesu livJesus er livets brød
Etter brødunderet underviser Jesus i synagogen i Kapernaum og sier at han er det sanne brødet fra himmelen som gir evig liv. Folket viser til mannaen i ørkenen, men Jesus sier at han selv er livets brød. Jødene murrer fordi de kjenner familien hans, og når han taler om å spise hans kropp og drikke hans blod, vekker det strid blant tilhørerne.
Jesu livJesus forkastet i sin hjemby
Jesus vender tilbake til sin hjemby og underviser i synagogen, men innbyggerne tar anstøt av ham fordi de kjenner hans familie og bakgrunn. På grunn av deres vantro gjør han ikke mange kraftgjerninger der.
Jesu livJesus forkynner Guds rike i Galilea
Etter at Johannes er overgitt, kommer Jesus til Galilea og forkynner Guds gode budskap: Tiden er kommet og Guds rike er nær. Han kaller folket til å vende om og tro på evangeliet.
Jesu livJesus i synagogen i Nasaret
Jesus kommer til Nasaret der han er vokst opp, går inn i synagogen på sabbaten og leser fra Jesajaboken: «Herrens Ånd er over meg ... for å forkynne et nådens år fra Herren.» Han ruller boken sammen og sier at dette skriftordet er gått i oppfyllelse i dag. Folket undres først og spør om han ikke er Josefs sønn, men når han minner om at ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted og viser til Elia som ble sendt til enken i Sarepta og Elisja som renset syreren Naaman, blir de rasende. De jager ham ut av byen for å styrte ham utfor stupet, men han går midt gjennom flokken og drar bort.
Jesu livJesus i tempelet som tolvåring
Den tolv år gamle Jesus blir igjen i Jerusalem etter påskefeiringen. Etter tre dagers leting finner foreldrene ham i tempelet, der han sitter blant lærerne og forundrer alle med sin forstand og sine svar.
Jesu livJesus lovpriser Faderen og innbyr de slitne til hvile
Jesus takker Faderen for å ha åpenbart sannheten for de små, og deretter innbyr han alle som strever og bærer tunge byrder til å komme til ham for å finne hvile og lære av hans mildhet og ydmykhet [ref:Matt 11:25-30|Matteus 11:25-30].
Jesu livJesus lærer om skilsmisse og evnukker
Fariseere setter Jesus på prøve med spørsmål om skilsmisse. Jesus viser til Skaperens opprinnelige plan: mann og kvinne skal være ett kjød, og det Gud har sammenføyd skal ikke skilles. Han forklarer at Moses tillot skilsmisse på grunn av menneskers harde hjerter, men sier at den som skiller seg av annen grunn enn seksuell umoral og gifter seg på nytt, begår ekteskapsbrudd. Når disiplene reagerer, taler Jesus om de tre slags evnukker, inkludert dem som gjør seg selv til evnukker for himmelrikets skyld.
Jesu livJesus lærer om urenskap og Korban
Fariseerne og skriftlærde fra Jerusalem konfronterer Jesus fordi disiplene spiser med uvaskede hender. Jesus svarer med å sitere Jesaja om hyklere som ærer Gud med leppene, og anklager dem for å sette Guds bud til side til fordel for menneskers overlevering. Han bruker eksempelet med Korban, der folk erklærer eiendeler som gave til Gud for å slippe å hjelpe foreldrene sine. Til folkemengden forklarer han at det ikke er det som kommer inn i mennesket utenfra som gjør det urent, men det som kommer ut av hjertet – onde tanker, utukt, tyveri, mord og mer. Slik erklærer han all mat for ren.
Jesu livJesus og den samaritanske kvinnen
Jesus møter en samaritansk kvinne ved Jakobs brønn i Sykar og tilbyr henne levende vann. Han avslører hennes liv, samtaler om sann tilbedelse og åpenbarer seg som Messias. Mange samaritanere kommer til tro.
Jesu livJesus og Johannes døper i Judea
Etter dette dro Jesus og disiplene hans til Judea-landet. Der ble han værende sammen med dem og døpte. Også Johannes døpte, i Ainon ved Salim, for det var mye vann der, og folk kom dit og lot seg døpe. Johannes var ennå ikke kastet i fengsel.
Jesu livJesus og Nikodemus
Fariseeren Nikodemus oppsøker Jesus om natten. Jesus forklarer at man må bli født på ny av vann og Ånd for å se Guds rike, og taler om Guds kjærlighet til verden og evig liv ved tro.
Jesu livJesus og skilsmisse
Fariseere tester Jesus med spørsmål om skilsmisse, og han svarer ved å henvise til skapelsen og understreke at ekteskapet er en guddommelig forening som ikke skal skilles. Senere forklarer han disiplene at den som skiller seg og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd.
Jesu livJesus om Herodes og klagen over Jerusalem
Fariseere advarer Jesus om at Herodes vil drepe ham. Jesus kaller Herodes en rev og sier at han fullfører sitt verk på den tredje dagen, for en profet kan ikke gå til grunne utenfor Jerusalem. Han klager over byen som dreper profetene, og sier at huset deres skal bli forlatt inntil de hilser ham velsignet.
Jesu livJesus om urenskap og hjertets tilstand
Fariseere og skriftlærde fra Jerusalem konfronterer Jesus med at disiplene ikke vasker hendene før de spiser. Jesus svarer at de selv setter Guds bud ut av kraft for sine overleveringers skyld, og kaller dem hyklere med henvisning til Jesaja. Han forklarer folkemengden og disiplene at det ikke er det som kommer inn i munnen som gjør et menneske urent, men det som går ut av munnen og kommer fra hjertet – onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, umoral, tyveri, falskt vitnesbyrd og gudsbespottelse.
Jesu livJesus oppfordrer til å vandre i lyset
Jesus oppfordrer folkemengden til å vandre og tro på lyset mens de har det, for at de kan bli lysets barn. Deretter går han bort og skjuler seg for dem.
Jesu livJesus på tempelvigslingsfesten
Under tempelvigslingsfesten i Jerusalem går Jesus i Salomos søylegang, og jødene krever at han sier rett ut om han er Messias. Jesus viser til sine gjerninger og erklærer at han og Faderen er ett. Jødene tar opp steiner for å steine ham for gudsbespottelse, men han slipper unna og drar over Jordan til stedet der Johannes først døpte, hvor mange kommer til tro på ham.
Jesu livJesus refser Korasin, Betsaida og Kapernaum
Jesus uttaler ve over byene hvor han har gjort de fleste mektige gjerninger fordi de ikke har vendt om, og sammenligner dem med de hedenske byene Tyros, Sidon og Sodoma som ville ha omvendt seg.
Jesu livJesus renser tempelet
Jesus driver ut pengevekslerne fra tempelet: 'Mitt hus skal kalles et bønnens hus!'
Jesu livJesus sender ut de tolv
Jesus kaller til seg de tolv og sender dem ut to og to med makt over de urene åndene. Han pålegger dem å ikke ta med noe på veien, bare en stav, ha sandaler på føttene, men ikke brød, veske, penger i beltet eller en ekstra kjortel. De skal bli i det huset som tar imot dem, og riste støvet av føttene som vitnesbyrd der de blir avvist. Disiplene drar ut, forkynner at folk skal vende om, driver ut mange onde ånder og salver syke med olje slik at de blir helbredet.[ref:Markus 6:7-13|Markus 6:7-13]
Jesu livJesus taler om Faderen og Sønnen
Etter helbredelsen ved Betesda på sabbaten forfølger jødene Jesus. Han svarer med en omfattende tale om sitt enhet med Faderen, sin myndighet til å gi liv og holde dom, og om vitnesbyrdene som peker på ham – fra Johannes døperen, fra hans egne gjerninger, fra Faderen selv og fra Skriftene som Moses skrev.
Jesu livJesus taler om Johannes døperen
Jesus priser Johannes som mer enn en profet, men understreker at den minste i Guds rike er større enn ham. Han sammenligner sin generasjon med barn på torget som verken danser eller gråter, og påpeker at de avviste både Johannes' askese og Menneskesønnens festmåltider.
Jesu livJesus taler om lys, dom og Faderens befaling
I sine siste offentlige ord understreker Jesus at han er kommet som lys til verden, at han ikke kommer for å dømme men frelse, og at hans ord er Faderens befaling om evig liv. [ref:Joh 12:44-50|Johannes 12:44-50]
Jesu livJesus velsigner barna
Folk bærer små barn til Jesus for at han skal røre ved dem, men disiplene viser dem bort. Jesus blir harm og sier: «La barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.» Han tar dem i armene og velsigner dem.
Jesu livJesus' sanne familie
Jesus' mor og brødre kommer og blir stående utenfor mens de sender bud inn til ham. Da folkemengden forteller ham at familien leter etter ham, spør Jesus: «Hvem er min mor og mine brødre?» Han ser seg rundt på dem som sitter omkring ham, og sier at den som gjør Guds vilje, er hans bror, søster og mor. [ref:Mark 3:31-3:35|Markus 3:31-35]
Jesu livJohannes døperen forbereder veien
Johannes døperen står fram i ødemarken og forkynner en omvendelsesdåp til syndenes forlatelse. Folk fra hele Judea og Jerusalem kommer til ham, bekjenner sine synder og blir døpt i elven Jordan. Kledd i en kappe av kamelhår med lærbelte, og levende av gresshopper og vill honning, forkynner han at en sterkere kommer etter ham, en han ikke er verdig til å løse sandalremmen for. Selv døper han med vann, men den som kommer skal døpe med Den hellige ånd.
Jesu livJohannes døperen forkynner omvendelse
Johannes, Sakarjas sønn, forkynner en omvendelsesdåp i ødemarken rundt Jordan og kaller folk til å bære frukt som svarer til omvendelsen. Han gir konkrete råd til folkemengden, tollere og soldater, og peker fram mot en sterkere som skal døpe med Den hellige ånd og ild. Til slutt blir han kastet i fengsel av Herodes etter å ha irettesatt ham [ref:Luk 3:1-20|Lukas 3:1-20].
Jesu livJohannes døperen sender bud og Jesus svarer
Johannes døperen sender disipler fra fengselet for å spørre om Jesus er den som skal komme, og Jesus svarer ved å peke på sine mirakler: blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp og evangeliet forkynnes for fattige. Deretter priser Jesus Johannes som mer enn en profet og den største født av kvinner, men understreker at den minste i himmelriket er større, og identifiserer Johannes som den Elia som skulle komme.
Jesu livJohannes døperen spør om Jesus
Johannes døperen sender to disipler til Jesus for å spørre om han er den som skal komme. Jesus svarer ved å vise til at blinde ser, lamme går, spedalske blir rene, døve hører, døde står opp, og de fattige får høre evangeliet.
Jesu livJohannes døperens død
Kong Herodes lar Johannes døperen halshogge i fengselet etter at Herodias' datter har danset for ham og bedt om profetens hode på et fat.
Jesu livJohannes døperens fødsel
Elisabet føder en sønn i sin alderdom. Når barnet skal omskjæres på den åttende dagen, insisterer Elisabet på navnet Johannes, og Sakarja bekrefter dette ved å skrive det på en tavle. Straks får han talen tilbake og lovpriser Gud i en profetisk lovsang om barnets kall som Den Høyestes profet.
Jesu livJohannes Døperens vitnesbyrd om Messias
Johannes Døperen blir utspurt av prester og levitter fra Jerusalem og nekter for å være Messias, Elia eller Profeten. Han bekjenner seg som røsten som roper i ødemarken, og peker på Jesus som Guds lam og han som døper med Den hellige ånd.
Jesu livJohannes vitner om Sønnen
Johannes avslutter sitt vitnesbyrd med å beskrive Jesus som den som kommer ovenfra og har alt i sin hånd, og understreker at tro på Sønnen gir evig liv mens ulydighet fører til Guds vrede.
Jesu livJona-tegnet og dronningen fra Syden
Jesus refser den onde slekten som krever tegn, og sier at de bare skal få Jona-tegnet. Dronningen fra Syden og folket i Ninive skal stå fram i dommen og fordømme denne slekt, for her er mer enn Salomo og mer enn Jona. [ref:Luk 11:29-32|Lukas 11:29-32]
Jesu livKallet av de første disiplene
Jesus kaller sine første disipler. Ved Galileasjøen kaller han fiskerne Simon Peter og Andreas, samt brødrene Jakob og Johannes, til å bli menneskefiskere. I Johannes-evangeliet kalles også Filip og Natanael til å følge ham.
Jesu livKallet av Levi
Jesus kaller tolleren Levi fra tollboden, og Levi forlater alt og følger ham. Levi holder et stort gjestebud der Jesus spiser sammen med tollere og syndere, og når fariseerne murrer, svarer Jesus at han ikke er kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
Jesu livKonfliktløsning i menigheten
Jesus gir en konkret veiledning for hvordan man skal håndtere synd mellom troende: først privat samtale, så med ett eller to vitner, og til slutt for menigheten. Han gir disiplene fullmakt til å binde og løse, og lover at hvor to eller tre er samlet i hans navn, der er han midt iblant dem.
Jesu livKostnaden ved å følge Jesus
En skriftlærd kommer til Jesus og sier at han vil følge ham hvor han enn går. Jesus svarer at revene har hi og fuglene har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted å hvile sitt hode. En annen av disiplene ber om først å få begrave sin far, men Jesus sier: «Følg meg, og la de døde begrave sine døde.»
Jesu livKrevende krav til å følge Jesus
På veien møter Jesus tre menn som vil følge ham. Til den første som lover å følge ham overalt, sier Jesus at Menneskesønnen ikke har noe sted å hvile sitt hode. Den andre kaller han selv, men mannen vil først begrave sin far; Jesus svarer at de døde får begrave sine døde og sender ham ut for å forkynne Guds rike. Den tredje vil først ta farvel med familien, men Jesus sier at ingen som ser seg tilbake etter å ha lagt hånden på plogen er skikket for Guds rike.
Jesu livKvinnen grepet i hor
Skriftlærde og fariseere fører en kvinne som er grepet i ekteskapsbrudd fram for Jesus i tempelet, og spør om hun skal steines slik Moseloven sier. Jesus bøyer seg ned og skriver med fingeren på jorden, før han sier: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» En etter en går anklagerne bort, de eldste først. Til kvinnen sier han: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå, og synd ikke mer.»
Jesu livKvinnene som fulgte Jesus
Jesus drar omkring fra by til by og forkynner det gode budskapet om Guds rike sammen med de tolv. Med dem følger også noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria Magdalena, som sju demoner hadde fart ut av, Johanna, kona til Herodes' forvalter Kusa, Susanna og mange andre. Disse kvinnene tjente dem med det de eide. [ref:Luk 8:1-3|Lukas 8:1-3]
Jesu livKvinnens rop og Jesu svar
Mens Jesus taler, roper en kvinne i folkemengden at salig er det morsliv som bar ham og de bryst han diet. Jesus svarer at salige er heller de som hører Guds ord og tar vare på det. [ref:Lukas 11:27-28|Lukas 11:27-28]
Jesu livLøftet om Den hellige ånd og freden
Jesus lover disiplene en annen talsmann, sannhetens Ånd, som skal være hos dem for alltid, og gir dem sin fred som ikke er som verdens fred.
Jesu livLøftet om Talsmannen og veiledning i sannheten
Jesus lover disiplene at Han vil sende Talsmannen, sannhetens Ånd, som skal overbevise verden om synd, rettferdighet og dom, og veilede disiplene inn i hele sannheten. [ref:Joh 16:7-15|Johannes 16:7-15]
Jesu livMaria og Marta
Jesus kommer til en landsby der Marta tar imot ham i sitt hjem. Hennes søster Maria setter seg ved Herrens føtter og lytter til hans ord, mens Marta er opptatt med alt hun har å stelle med. Marta klager til Jesus over at søsteren har latt henne bli alene om å tjene, og ber ham si til Maria at hun skal hjelpe. Jesus svarer: «Marta, Marta, du bekymrer deg og uroer deg for så mye. Men bare én ting er nødvendig. Maria har valgt den gode delen, og den skal ikke tas fra henne.»
Jesu livMarias lovsang (Magnificat)
Maria besøker Elisabet i fjellbygdene i Juda. Barnet sparker i Elisabets liv, og hun velsigner Maria. Maria stemmer i lovsangen Magnificat: 'Min sjel opphøyer Herren.' Hun blir hos Elisabet i omkring tre måneder.
Jesu livMatteus kalles
Jesus kaller tolleren Matteus fra tollboden til å følge ham. Senere spiser Jesus med tollere og syndere, og når fariseerne kritiserer dette, svarer han at det er de syke som trenger lege, og at han er kommet for å kalle syndere, ikke rettferdige.
Jesu livMenneskesønnens dag – som i Noahs og Lots dager
Når fariseerne spør når Guds rike kommer, svarer Jesus at det ikke kommer på en synlig måte, men er midt iblant dem. Til disiplene taler han om Menneskesønnens dag, som vil komme like plutselig som lynet. Slik det var i Noahs dager da flommen kom, og i Lots dager da ild og svovel falt over Sodoma, slik skal det være når Menneskesønnen åpenbares. Han maner dem til å huske Lots hustru, og sier at den ene skal bli tatt med og den andre bli igjen.
Jesu livMisjonsbefalingen
Etter sin oppstandelse moter Jesus de elleve disiplene pa et fjell i Galilea. Han erklaerer at han har fatt all makt i himmelen og pa jorden, og gir dem misjonsbefalingen: a ga ut og gjore alle folkeslag til disipler, dope dem i Faderens, Sonnens og Den hellige ands navn, og laere dem a holde hans bud. Han lover a vaere med dem alle dager inntil tidenes ende. Parallelle beretninger hos Markus og Lukas understreker forkynnelsen av evangeliet for alle folkeslag.
Jesu livOppfyllelsen av Jesajas profeti om vantro
Til tross for Jesu mange tegn trodde folket ikke på ham. Johannes forklarer dette som en oppfyllelse av Jesajas profeti om at Gud har blindet deres øyne og forherdet deres hjerte. Likevel trodde mange, også blant rådsherrene, men de bekjente det ikke åpent av frykt for å bli utstøtt av synagogen, for de elsket ære fra mennesker mer enn ære fra Gud.
Jesu livOppstandelsesvitnene
Etter at han var oppstått tidlig den første dagen i uken, viste Jesus seg først for Maria Magdalena, som han tidligere hadde drevet sju onde ånder ut av. Hun fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, og som nå sørget og gråt, men de trodde henne ikke. Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet, og de gikk tilbake og fortalte det til de andre – men heller ikke dem trodde de. Til sist viste han seg for de elleve mens de lå til bords, og refset dem for deres vantro og hardhet av hjerte, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham oppstanden [ref:Mark 16:9-14|Markus 16:9-14].
Jesu livOrdet ble kjød
Johannes' evangelium åpner med en teologisk prolog om Ordet som var hos Gud fra begynnelsen og som alt ble skapt ved. Ordet ble kjød og tok bolig blant menneskene, fylt av nåde og sannhet. Johannes døperen vitnet om lyset som kom til verden, men hans egne tok ikke imot ham. De som tok imot ham fikk rett til å bli Guds barn. Loven ble gitt ved Moses, men nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
Jesu livPeter bekjenner Jesus som Messias og læren om korset
Mens Jesus ber alene sammen med disiplene, spør han hvem folk sier at han er, og Peter bekjenner ham som Guds Messias. Jesus forutsier sin lidelse, død og oppstandelse på den tredje dagen, og lærer at den som vil følge ham må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag. Han advarer mot å skamme seg over ham, og lover at noen skal få se Guds rike før de dør.
Jesu livPeters gjenoppreisning ved Tiberiassjøen
Etter oppstandelsen åpenbarer Jesus seg for disiplene ved Tiberiassjøen. De har fisket hele natten uten å få noe, men på Jesu ord kaster de garnet ut på høyre side av båten og fanger 153 store fisker uten at garnet revner. Den disippelen Jesus elsket kjenner ham igjen, og Peter kaster seg i sjøen og svømmer i land. Ved et bål spiser de fisk og brød sammen. Etter måltidet spør Jesus tre ganger: «Simon, Johannes' sønn, elsker du meg?» Peter svarer ja hver gang, og Jesus gir ham oppdraget: «Fø lammene mine», «Vær gjeter for fårene mine», «Fø fårene mine.» Slik gjenoppretter Jesus Peter etter hans tredobbelte fornektelse, varsler hva slags død han skal ære Gud med, og kaller ham på nytt: «Følg meg!»
Jesu livPetrus' bekjennelse og Jesu første lidelsesprofeti
Ved Cæsarea Filippi bekjenner Peter at Jesus er Messias, den levende Guds Sønn. Jesus kaller ham klippen og lover ham nøklene til himmelriket. Deretter forteller han for første gang disiplene at han må dra til Jerusalem, lide, dø og oppstå på tredje dag. Da Peter protesterer, irettesetter Jesus ham skarpt og lærer disiplene om å ta opp sitt kors og følge ham. [ref:Matt 16:13-28|Matteus 16:13-28]
Jesu livProfetien om tempelets ødeleggelse
Jesus forutsier tempelets totale ødeleggelse og beskriver de kommende lidelsene, forfølgelsene og tegnene før Menneskesønnen kommer i herlighet. Han advarer disiplene om å være våkne og utholdende inntil slutten.
Jesu livSabbatsspørsmålet om aksplukking
Disiplene plukker aks på sabbaten mens de går gjennom kornåkrene, noe som får fariseerne til å anklage dem for å bryte sabbatsbudet. Jesus forsvarer dem ved å vise til hvordan David spiste skuebrødene da han var i nød, og erklærer at sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke omvendt – og at Menneskesønnen er herre også over sabbaten.
Jesu livSaddukeerne og spørsmålet om oppstandelsen
Saddukeerne, som nekter for oppstandelsen, stiller Jesus et hypotetisk spørsmål om en kvinne som etter Moseloven har vært gift med sju brødre i tur og orden, for å latterliggjøre troen på oppstandelse. Jesus svarer at de farer vill fordi de ikke kjenner Skriftene eller Guds kraft: i oppstandelsen gifter man seg ikke, men er som engler i himmelen. Han viser til at Gud kalte seg Abrahams, Isaks og Jakobs Gud – han er ikke de dødes, men de levendes Gud. Folkemengden ble slått av undring over hans lære.
Jesu livSakarja og engelen Gabriel
Presten Sakarja får besøk av engelen Gabriel i tempelet mens han brenner røkelse. Engelen forkynner at den ufruktbare Elisabet skal føde en sønn, Johannes, men Sakarja blir stum fordi han ikke tror på budskapet før det skjer.
Jesu livSakkeus i morbærtreet
Sakkeus, en rik overtollner i Jeriko, klatrer opp i et morbærfiketre for å få se Jesus, fordi han er liten av vekst. Jesus ser ham og sier at han må være gjest hos ham i dag. Folkemengden murrer over at Jesus tar inn hos en synder, men Sakkeus lover å gi halvparten av sin eiendom til de fattige og betale firedobbelt tilbake til dem han har presset penger fra. Jesus erklærer at frelsen er kommet til huset, fordi også han er en Abrahams sønn.
Jesu livSamaritansk landsby avviser Jesus
Da tiden nærmet seg for at Jesus skulle tas opp, vendte han fast ansiktet mot Jerusalem og sendte budbærere i forveien. De kom inn i en samaritansk landsby for å gjøre i stand for ham, men landsbyen tok ikke imot ham fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. Da disiplene Jakob og Johannes så dette, spurte de Herren om de skulle befale ild å fare ned fra himmelen og fortære dem. Men Jesus snudde seg og irettesatte dem, og de dro videre til en annen landsby.
Jesu livSebedeus-sønnenes mor ber om ære
Moren til Jakob og Johannes ber Jesus om at hennes sønner skal få æresplasser ved hans høyre og venstre side i riket. Jesus svarer at de ikke vet hva de ber om, og lærer disiplene at den som vil være stor, må være de andres tjener – slik han selv kom for å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.
Jesu livSendelse av de tolv apostlene
Jesus kalte til seg sine tolv disipler og ga dem myndighet over urene ånder og til å helbrede sykdom. Han nevnte navnene på de tolv apostlene og sendte dem ut til de fortapte sauene i Israels hus med budskapet om at himmelriket er kommet nær. Han ga dem instruksjoner om å reise uten gull, sølv eller ekstra utstyr, og om hvordan de skulle hilse husene de kom til. Jesus advarte dem om forfølgelse, at de ville bli ført fram for rådsforsamlinger, landshøvdinger og konger, og at de ville bli hatet for hans navns skyld. Han oppfordret dem til ikke å frykte mennesker, men stole på Faderens omsorg – han som teller hvert hår på hodet og vet om hver spurv som faller. Til slutt sa han at den som tar sitt kors og følger ham, og som mister sitt liv for hans skyld, skal finne det.
Jesu livSendelsen av de tolv
Jesus kaller de tolv sammen og gir dem makt og myndighet over onde ånder og til å helbrede sykdommer. Han sender dem ut for å forkynne Guds rike, og pålegger dem å reise uten stav, veske, brød, penger eller ekstra kjortel. De skal bli i det huset som tar imot dem, og riste støvet av føttene mot dem som avviser dem. Disiplene drar ut og vandrer fra landsby til landsby, forkynner evangeliet og helbreder overalt.
Jesu livSimeon og Anna i tempelet
Da Jesus blir båret fram i tempelet for at foreldrene skal gjøre med ham som loven påbød, tar den rettferdige og gudfryktige Simeon, som Den hellige ånd hadde åpenbart at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede, barnet i armene og lovpriser Gud: «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred ... mine øyne har sett din frelse.» Han velsigner foreldrene og sier til Maria at barnet er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og at et sverd skal gå gjennom hennes egen sjel. I samme stund kommer profetinnen Anna, datter av Fanuel av Asjers stamme, en eldre enke som tjener Gud med faste og bønn natt og dag i tempelet. Hun priser Gud og taler om barnet til alle som venter på Jerusalems forløsning.
Jesu livSkattspørsmålet om keiseren
Fariseere og herodianere forsøker å fange Jesus i hans ord ved å spørre om det er tillatt å betale skatt til keiseren. Jesus ber dem vise ham en denar, spør hvem bildet og innskriften tilhører, og svarer at de skal gi keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
Jesu livSkattspørsmålet til keiseren
Fariseere og herodianere forsøker å fange Jesus i et spørsmål om det er tillatt å betale skatt til keiseren, men han svarer med den berømte setningen om å gi keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
Jesu livSpørsmålet om Johannes' dåp
Overprestene og de skriftlærde utfordrer Jesus om hans myndighet, men han unngår å svare direkte ved å stille et motspørsmål om Johannes' dåp som de ikke tør å besvare.
Jesu livSpørsmålet om skatt til keiseren
Spioner forsøker å fange Jesus i et spørsmål om det er tillatt å betale skatt til keiseren, men han svarer med den berømte setningen om å gi keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
Jesu livSynderinnen salver Jesu føtter
Jesus er invitert til måltid hos fariseeren Simon. En kvinne med dårlig rykte kommer inn, gråter ved Jesu føtter, tørker dem med håret sitt, kysser dem og salver dem med kostbar olje. Simon blir forarget, men Jesus forteller lignelsen om de to skyldnerne og sier at hennes mange synder er tilgitt – derfor er hennes kjærlighet stor. Til kvinnen sier han: «Din tro har frelst deg, gå i fred.»
Jesu livTalsmannen og disiplenes vitnesbyrd
Jesus lover disiplene at han skal sende Talsmannen, sannhetens Ånd, fra Faderen. Ånden skal vitne om Jesus, og disiplene skal også vitne fordi de har vært med ham fra begynnelsen.
Jesu livTomas tviler og tror
Disippelen Tomas nekter å tro at Jesus er oppstått før han selv får se og røre ved sårene. En uke senere viser Jesus seg og Tomas bekjenner sin tro.
Jesu livUtsendelsen av de syttito
Jesus utpeker syttito andre og sender dem ut to og to foran seg til hver by og hvert sted han selv skulle komme til. Han sier: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere til sin høst. Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver.» De syttito kommer tilbake med glede og forteller at også de onde åndene var dem lydige i Jesu navn. Han svarer: «Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen.»
Jesu livUtvalget av de tolv apostlene
Etter å ha tilbrakt natten i bønn på fjellet, velger Jesus ut tolv av disiplene sine og gir dem tittelen apostler, inkludert Simon Peter og Judas Iskariot. [ref:Lukas 6:12-16|Lukas 6:12-16]
Jesu livVe dere, fariseere og lovkyndige
Under et måltid hos en fariseer refser Jesus fariseerne og de lovkyndige med flere ve-rop. Han anklager dem for å rense bare utsiden mens innsiden er full av grådighet, å gi tiende av krydderurter men forsømme rettferd og kjærlighet til Gud, å elske ærefulle plasser, å være som umerkede graver, å lesse tunge byrder på folk uten selv å løfte en finger, å bygge gravmæler for profetene som fedrene drepte, og å ta bort kunnskapens nøkkel. Etterpå begynner de skriftlærde og fariseerne å trenge hardt inn på ham for å fange ham i ord. [ref:Luk 11:37-54|Lukas 11:37-54]
Jesu livVeien, sannheten og livet
Jesus trøster disiplene og sier at i Faderens hus er det mange rom. Tomas spør om veien, og Jesus svarer at Han selv er veien, sannheten og livet. Filip ber om å få se Faderen, og Jesus forklarer at den som har sett Ham, har sett Faderen. [ref:Joh 14:1-11|Johannes 14:1-11]
Jesu livVintreet og grenene
Jesus sier: 'Jeg er det sanne vintreet, dere er grenene.' Faderen er vinbonden som beskjærer grenene så de bærer mer frukt. Den som blir i Jesus bærer mye frukt, og han befaler disiplene å elske hverandre slik han har elsket dem.
Jesu livVismennene fra Østen
Vise menn fra Østen følger en stjerne til Betlehem og bringer gaver til Jesusbarnet.
KongetidaAbias krig mot Jeroboam
Kong Abia av Juda holder en tale fra fjellet Semarajim til Jeroboam og Israels hær før slaget, og minner om Herrens saltpakt med David og fordømmer avgudsdyrkelsen med gullkalvene. Selv om Israels hær er dobbelt så stor, gir Gud Juda seier da prestene blåser i trompetene og folket roper til Herren. Abia forfølger Jeroboam og tar byene Betel, Jesjana og Efrajin. Jeroboam gjenvinner aldri sin styrke i Abias levetid, og Herren slår ham så han dør.
KongetidaAbias regjeringstid og død
Abia styrker sin makt, tar seg fjorten koner og får tjueto sønner og seksten døtre. Resten av hans gjerninger er nedskrevet i profeten Iddos utlegning. Abia dør og gravlegges i Davidsbyen, og sønnen Asa blir konge etter ham, med ti års fred i landet.
KongetidaAbner bryter med Isjbosjet og slutter pakt med David
Abner styrker sin stilling i Sauls hus, men blir rasende når Isjbosjet anklager ham for å ha gått inn til Sauls medhustru Rispa. Han sverger å overføre kongedømmet til David og sender bud om en pakt. David krever at Mikal, hans tidligere kone, bringes tilbake, og Isjbosjet tar henne fra Paltiel, som følger henne gråtende til Bahurim før Abner sender ham tilbake. Abner forhandler så med Israels eldste og Benjamins hus, og drar deretter til Hebron hvor David holder gjestebud for ham. Abner får dra i fred for å samle hele Israel til pakt med David.
KongetidaAbsalom dreper Amnon ved saueklippingen
To år etter at Amnon har krenket Tamar, arrangerer Absalom saueklipping i Baal-Hasor og inviterer alle kongens sønner. Han befaler sine tjenere å drepe Amnon når han blir lystig av vinen. Etter drapet flykter de andre kongens sønner, og et falskt rykte når David om at alle sønnene er døde. Jonadab forklarer at bare Amnon er drept. Absalom flykter til Talmai i Gesjur, hvor han blir i tre år, mens David sørger.
KongetidaAbsaloms opprør
Absalom vinner folkets hjerter og utroper seg til konge i Hebron. David flykter fra Jerusalem over Kedron og Jordan, mens Husjai motarbeider Akitofels råd. I slaget i Efraim-skogen blir Absalom hengende fast i en terebinte og drept av Joab.
KongetidaAdministrasjon av gavene og registeret over prestene
Under kong Hiskia fikk levitten Konanja og hans bror Sjimi overoppsynet med gavene, tienden og de hellige tingene i tempelet, med ti tilsynsmenn under seg. Levitten Kore fordelte de frivillige gavene, mens andre levitter delte ut andeler i prestebyene. Det ble ført nøye register over prester, levitter og deres familier for å sikre rettferdig fordeling.
KongetidaAdonja opphøyer seg og Salomo blir konge
Kong David er gammel, og sønnen Adonja opphøyer seg selv og lar seg hylle som konge med støtte fra Joab og presten Ebjatar. Profeten Natan og Batseba griper inn og minner David om hans løfte om at Salomo skal arve tronen. David befaler at Salomo skal salves til konge ved Gihon av presten Sadok og profeten Natan. Når Adonja hører jubelen, blir han redd og griper fatt i alterets horn for å berge livet, men Salomo lover å skåne ham dersom han viser seg rettskaffen.
KongetidaAdonjas forsøk på å ta makten
Adonja ber Batseba formidle en bønn til Salomo om å få Abisjag fra Sjunem som kone. Salomo tolker det som et krav på tronen og lar Benaja henrette ham.
KongetidaAhia forutsier Jeroboams kongedømme
Jeroboam, en dyktig og arbeidssom mann i Salomos tjeneste, møter profeten Ahia fra Sjilo på veien utenfor Jerusalem. Ahia river sin nye kappe i tolv stykker og gir Jeroboam ti av dem som tegn på at Herren vil rive riket fra Salomos sønn og gi Jeroboam herredømme over ti stammer, mens én stamme skal bli igjen for Davids og Jerusalems skyld.
KongetidaAkab og Jesabels Baal-dyrkelse
Akab, sønn av Omri, gifter seg med Jesabel, datter av Etbaal fra Sidon, og innfører Baal-dyrkelse i Israel. Han reiser et alter for Baal i et Baal-tempel i Samaria og lager en Asjera-stolpe. Akab gjør mer for å vekke Herrens vrede enn alle Israels konger før ham.
KongetidaAkab og Josjafat ved Ramot i Gilead
Israels konge Akab og Judas konge Josjafat planlegger et felttog mot Ramot i Gilead. Til tross for advarselen fra profeten Mikaja, som avslører en løgnånd i munnen på de andre profetene, drar de i krig. Akab forkler seg, men blir truffet av en pil på lykke og fromme og dør, slik Herren hadde forutsagt.
KongetidaAkabs ettermæle og Josjafats regjering
Etter en kort oppsummering av Akabs gjerninger overtar sønnen Akasja som konge over Israel. Deretter forteller kapittelet om Josjafats regjering i Juda: han vandret på sin far Asas vei og gjorde det som var rett i Herrens øyne, men offerhaugene ble ikke fjernet. Han holdt fred med Israels konge, ryddet ut de mannlige tempelprostituerte og bygde Tarsis-skip for å hente gull fra Ofir, men skipene forliste ved Esjon-Geber. Josjafat avslo Akasjas forespørsel om felles sjøferd. Etter Josjafats død ble sønnen Joram konge i Juda, mens Akasja regjerte ondt i Israel og dyrket Ba'al.
KongetidaAkasja blir konge i Juda
Kapittelet forteller om kong Joram av Juda, Josjafats sønn, som vandret på Akabs hus' veier fordi han var gift med Akabs datter. I hans dager løsrev Edom og Libna seg fra Judas herredømme. Etter Jorams død ble hans sønn Akasja konge i Juda. Akasjas mor var Atalja, datterdatter av Omri. Akasja dro sammen med Joram av Israel i krig mot Hasael, Arams konge, ved Ramot i Gilead, hvor Joram ble såret. Akasja dro så ned til Jisreel for å besøke den syke Joram.
KongetidaAkasja blir konge og drepes av Jehu
Akasja, yngste sønn av Joram, blir gjort til konge over Juda etter at hans eldre brødre var drept av en røverbande. Han vandrer på Akabs hus' veier etter råd fra sin mor Atalja, drar med Joram av Israel mot Hasael, Arams konge, og blir til slutt funnet skjult i Samaria og drept av Jehu, som Herren hadde salvet til å utrydde Akabs hus [ref:2 Krøn 22:1-9|2. Krønikebok 22:1-9].
KongetidaAkias budskap til Jeroboams kone
Jeroboam sender sin kone forkledd til den blinde profeten Akia i Sjilo for å få vite hvordan det skal gå med den syke sønnen Abia. Akia gjennomskuer forkledningen og forkynner Herrens harde dom over Jeroboams kongehus: gutten skal dø straks hun kommer hjem, og hele slekten skal utryddes. Da hun trer over dørterskelen i Tirsa, dør gutten.
KongetidaAmasja blir konge og leier israelske leiesoldater
Amasja blir konge over Juda som tjuefem år gammel og gjør det som er rett i Herrens øyne, men ikke av et helt hjerte. Han henretter dem som drepte hans far, men sparer barna deres slik Moseloven befaler. For å føre krig mønstrer han 300 000 menn fra Juda og leier i tillegg 100 000 krigere fra Israel for hundre talenter sølv. En Guds mann advarer ham om at Herren ikke er med Israel, og at han vil falle om han tar dem med. Når Amasja spør om de tapte pengene, svarer profeten at Herren kan gi langt mer. Amasja sender troppene hjem, og de drar harme tilbake til Efraim.
KongetidaAmasja seirer over Edom og faller i avgudsdyrkelse
Amasja seirer over Edom i Saltdalen, men tar med seg seirittenes guder hjem og tilber dem. En profet advarer ham, men kongen avviser ham og truer med å drepe profeten. Da kunngjør profeten at Gud har bestemt seg for å ødelegge ham på grunn av hans avgudsdyrkelse og ulydighet.
KongetidaAmasjas seier over Edom og nederlag mot Israel
Kong Amasja av Juda slår Edom i Saltdalen og inntar Sela. Hovmodig utfordrer han kong Joasj av Israel, men taper slaget ved Bet-Sjemesj. Joasj tar Amasja til fange, river ned deler av Jerusalems mur og plyndrer tempelet og kongens skatter. Senere blir Amasja drept i en sammensvergelse etter å ha flyktet til Lakisj.
KongetidaAmnon krenker Tamar
Amnon, Davids eldste sønn, blir forelsket i sin halvsøster Tamar. Etter råd fra sin listige venn Jonadab later han som han er syk, slik at Tamar kommer for å lage mat til ham. Han voldtar henne og kaster henne deretter ut i skam. Tamar blir boende ensom hos sin bror Absalom, og hendelsen sår et dypt hat i kongehuset.
KongetidaAndre slag ved Afek og Ben-Hadads fred
Arameerne angriper igjen ved Afek, men en gudsmann minner om at Herren ikke bare er fjellgud, men også dalgud. Israel beseirer dem på nytt, og Ben-Hadad inngår en pakt med Akab som frigjør ham.
KongetidaArbeidsstyrken til tempelet
Kong Salomo utskriver tvangsarbeidere fra hele Israel: 30 000 mann sendes til Libanon skiftesvis – én måned i Libanon og to måneder hjemme – under tilsyn av Adoniram. I tillegg har han 70 000 bærere og 80 000 steinhoggere i fjellet, samt 3 300 arbeidsformenn. På kongens befaling brytes det ut store, kostbare steiner til grunnvollen for Guds hus, og Salomos og Hirams bygningsfolk hogger sammen med folkene fra Gebal til steinene og treverket til templet.
KongetidaAsa rydder Juda og bygger festningsbyer
Kong Asa gjør det som er godt i Herrens øyne og innfører en religiøs reform i Juda: han fjerner fremmede altre, offerhauger, steinstøtter og Asjera-stolper, og byr folket å søke Herren og holde loven. I en tid med fred bygger han festningsbyer med murer, tårn, porter og bommer, og samler en stor hær fra Juda og Benjamin.
KongetidaAsa slår kusjittene i Sefata-dalen
Kong Asa møter en overveldende kusjittisk hær ledet av Serah ved Maresja, roper til Herren om hjelp og vinner en stor seier i Sefata-dalen. Judas menn forfølger fienden helt til Gerar, plyndrer byene rundt og tar med seg stort bytte tilbake til Jerusalem.
KongetidaAsarja, kongen av Juda
Asarja blir konge over Juda, regjerer rettferdig men fjerner ikke offerhaugene, og blir rammet av spedalskhet mens sønnen Jotam styrer i hans sted.
KongetidaAsarjas profeti og Asas reform
Profeten Asarja oppfordrer kong Asa til å søke Herren. Dette leder til en omfattende religiøs reform i Juda: avguder fjernes, alteret fornyes, folket inngår en pakt om å søke Herren, og dronningmor Maaka avsettes for sitt avgudsbilde.
KongetidaAsas forbund med Aram og profeten Hananis tilrettevisning
Kong Asa søker hjelp hos Ben-Hadad, Arams konge, mot Basja av Israel i stedet for å stole på Herren. Seeren Hanani irettesetter ham skarpt, men Asa blir vred og setter profeten i fangehuset. Senere blir Asa syk i føttene, og selv da søker han ikke Herren, bare legene, før han dør og gravlegges i Davidsbyen.
KongetidaAssyrerne erobrer Samaria
Assyrerkongen Salmanassar beleirer Samaria i kong Hoseas tid, og etter tre år faller byen. Israelittene føres bort i eksil til Assyria og bosettes i Halah, ved Habor-elven i Gosan og i byene i Media. Dette skjer fordi folket har brutt Herrens pakt og ikke hørt på hans røst.
KongetidaAtalja utrydder kongeslekten og Joasj gjemmes
Da Atalja får vite at sønnen Akasja er død, utrydder hun hele kongeslekten i Juda. Men Josjabat, kongens datter og hustru til presten Jojada, redder den lille Joasj og gjemmer ham i Guds hus i seks år mens Atalja regjerer.
KongetidaAtalja utrydder kongsætten og Joasj reddes
Da Atalja, Akasjas mor, fikk vite at sønnen var død, utryddet hun hele kongsætten. Men Josjeba reddet den lille Joasj og gjemte ham i Herrens hus i seks år mens Atalja regjerte. I det sjuende året organiserte presten Jojada et opprør: han samlet befalingsmennene og livvaktene, kronet og salvet Joasj til konge i tempelet, og lot Atalja drepe ved Hesteporten da hun ropte «Forræderi!»
KongetidaBasja blir konge over Israel
I det tredje året under Asa, Judas konge, ble Basja, sønn av Ahia, konge over hele Israel i Tirsa. Han regjerte i tjuefire år, men gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vandret på Jeroboams vei og i den synd han fikk Israel til å synde. [ref:1 Kong 15:33-34|1. Kongebok 15:33-34]
KongetidaBegravelsen av Guds mann
Den gamle profeten hentet kroppen til Guds mann og begravde ham i sin egen grav under sørgehøytid. Han ba sønnene sine om å legge hans knokler ved siden av Guds manns knokler når han selv døde, og bekreftet at profetien mot alteret i Betel og offerhøydene skulle gå i oppfyllelse. Jeroboam vendte likevel ikke om fra sin onde vei, noe som førte til at hans hus ble utryddet.
KongetidaBen-Hadad beleirer Samaria og Akabs seier
Ben-Hadad av Aram beleirer Samaria med trettito konger og krever Akabs sølv, gull, koner og sønner. Akab nekter etter råd fra de eldste. En profet lover seier fra Herren, og 232 unge menn som tjente landshøvdingene leder an. Arameerne blir slått, og Ben-Hadad flykter til hest.
KongetidaBorgerkrigen mellom Omri og Tibni
Israels folk deler seg i to leirer, hvor halvparten støtter Tibni, sønn av Ginat, og den andre Omri. Omris tilhengere seirer, Tibni dør, og Omri blir konge over Israel.
KongetidaDavid angriper amalekittene og redder fangene
Etter at amalekittene har brent Siklag og tatt Davids familie og folkets koner og barn til fange, søker David råd hos Herren gjennom presten Ebjatar og efoden. Med 400 menn forfølger han fienden, hjulpet av en syk egyptisk slave de finner på marken. David slår amalekittene, redder alle fangene og hele byttet, og innfører deretter en lov om lik fordeling av byttet mellom de som kjempet og de som ble igjen ved utstyret. Han sender også gaver til Judas eldste.
KongetidaDavid avvises av filisterhøvdingene
Filisterhøvdingene mistenker David når de ser ham marsjere bakerst sammen med kong Akisj ved Afek. De krever at han sendes tilbake, så han ikke skal vende seg mot dem i striden og vinne tilbake Sauls gunst. Akisj må motvillig sende David og hans menn hjem, mens filisterhæren drar opp til Jisreel.
KongetidaDavid beseirer Edom og plasserer garnisoner
Absjai, sønn av Seruja, slår 18 000 edomitter i Saltdalen. David plasserer garnisoner i Edom, og alle edomittene blir hans tjenere. Herren gir David seier overalt hvor han drar.
KongetidaDavid beseirer filisterne to ganger
Filisterne angriper David to ganger i Refaim-dalen. Etter å ha spurt Herren om råd, slår David dem først ved Baal-Perasim, og deretter ved å omgå dem bakfra ved bakatrærne, og forfølger dem fra Geba til Geser.
KongetidaDavid beseirer filisterne ved bakatrærne
Filisterne angriper på nytt og sprer seg i dalen. David spør Gud, og får beskjed om å omgå fienden og angripe når han hører lyd av marsjering i toppene på bakatrærne. David følger ordren, slår filisternes hær fra Gibeon helt til Geser, og hans navn blir kjent i alle land. [ref:1 Krøn 14:13-17|1. Krønikebok 14:13-17]
KongetidaDavid beseirer filisterne ved Baal-Perasim
Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro de opp for å lete etter ham og spredte seg i Refaim-dalen. David spurte Gud om råd og fikk løfte om seier. Ved Baal-Perasim slo han fienden, og sa at Gud hadde brutt igjennom som et vannbrudd. Filisterne etterlot avgudene sine, og David befalte at de skulle brennes.
KongetidaDavid blir konge over hele Israel
David salves til konge over hele Israel i Hebron, erobrer Jerusalem fra jebusittene og gjør byen til sin hovedstad.
KongetidaDavid blir konge over Juda og Isjbosjet over Israel
Etter Sauls død spør David Herren hvor han skal dra, og blir ledet til Hebron. Der salver mennene fra Juda ham til konge over Judas hus, og David sender takk til mennene i Jabesj i Gilead for at de gravla Saul. Samtidig tar Abner Sauls sønn Isjbosjet med til Mahanaim og gjør ham til konge over resten av Israel. David regjerer i Hebron i sju år og seks måneder.
KongetidaDavid blir Sauls harpespiller
Etter at Herrens Ånd har forlatt Saul, blir han plaget av en ond ånd fra Herren. Tjenerne foreslår å finne en harpespiller som kan lindre ham, og en av dem anbefaler Davids sønn av Isai fra Betlehem. Saul sender bud etter David, som kommer med gaver fra sin far. David blir Sauls våpensvein, og når den onde ånden kommer over Saul, spiller David på harpen så det letner for kongen [ref:1 Sam 16:14-23|1. Samuel 16:14-23].
KongetidaDavid bygger hus og får barn i Jerusalem
Kong Huram av Tyrus sender sedertre, murmestere og tømmermenn til David for å bygge et hus til ham. David forstår at Herren har stadfestet ham som konge over Israel, og han tar seg flere hustruer i Jerusalem og får mange sønner og døtre, som listes opp ved navn.
KongetidaDavid erobrer filisterne, moabittene og Soba
David fører en rekke militære felttog og underlegger seg filisterne, moabittene, Hadadeser av Soba, arameerne fra Damaskus og edomittene, og gjør dem til skattebetalende undersåtter. Han samler store mengder gull, sølv og bronse fra felttogene, som han helliger til Herren i Jerusalem.
KongetidaDavid erobrer Rabba
Joab fører hæren ut og beleirer ammonittenes hovedstad Rabba mens David blir igjen i Jerusalem. Når byen er inntatt, kommer David og tar kongens gullkrone som veier en talent og settes på hans eget hode. Han fører et stort bytte ut av byen og setter innbyggerne til arbeid med sager, jernpigger og økser, før han vender tilbake til Jerusalem. [ref:1 Krøn 20:1-3|1. Krønikebok 20:1-3]
KongetidaDavid fester arken i teltet
David fører Guds ark inn i teltet han har reist for den, og bærer fram brennoffer og fredsoffer. Han velsigner folket i Herrens navn og deler ut brød, kjøtt og rosinkake til hver israelitt. Han setter Asaf og levittene til å gjøre tjeneste foran arken med lovsang, harper, lyrer, cymbler og trompeter, og overgir dem en lovsang som priser Herrens gjerninger og pakt. Samtidig lar han presten Sadok og hans brødre gjøre tjeneste ved brennofferalteret på offerhøyden i Gibeon, sammen med Heman og Jedutun som lovsangere. Til slutt vender David hjem for å velsigne sitt hus.
KongetidaDavid flykter til Gat og bosetter seg i Siklag
David flyktet fra Saul til filisternes land og fikk Siklag som tilholdssted av kong Akisj i Gat. David og mennene hans herjet blant gesjurittene, gizrittene og amalekittene, men løy til Akisj og sa de hadde angrepet israelittiske områder i Negev, slik at Akisj skulle tro at David hadde gjort seg forhatt blant sitt eget folk [ref:1 Sam 27:1-12|1. Samuel 27:1-12].
KongetidaDavid flykter til Nob og får hellig brød
David kommer på flukt fra Saul til presten Akimelek i Nob. Han gir inntrykk av å være på et hemmelig kongelig oppdrag, får skuebrødene å spise og henter Goliats sverd som lå svøpt bak efoden. Doeg edomitten, den fremste av Sauls gjetere, er vitne til møtet.
KongetidaDavid forbereder byggingen av tempelet
David samler enorme mengder materialer til Herrens hus og pålegger sin sønn Salomo å bygge tempelet. Han forklarer at han selv ikke fikk bygge fordi han hadde utøst mye blod, og at Salomo skal være en fredens mann. David oppfordrer Israels ledere til å støtte Salomo i arbeidet.
KongetidaDavid frelser Keila og flykter
David spør Herren og drar til Keila for å slå filisterne og frelse byen fra plyndring. Da Saul får vite at David er der, planlegger han å beleire byen. David rådspør Herren gjennom efoden som presten Ebjatar har med seg, og får vite at innbyggerne vil utlevere ham. Derfor flykter han fra Keila med sine omkring seks hundre menn, og Saul oppgir å forfølge ham dit.
KongetidaDavid fører arken til Jerusalem
David gjør i stand et sted for Guds ark i Davidsbyen og samler hele Israel i Jerusalem. Han befaler at bare levittene skal bære arken, og overhodene for levittfamiliene helliger seg til oppgaven. Levittene bærer arken på skuldrene med bærestenger slik Moses hadde påbudt, mens sangerne spiller på harper, lyrer, cymbler og trompeter. David og folket henter arken fra Obed-Edoms hus med glede og ofrer sju okser og sju værer. Kledd i lin og efod danser David foran arken, men Mikal, Sauls datter, ser ham gjennom vinduet og forakter ham i sitt hjerte.[ref:1 Krøn 15:1-29|1. Krønikebok 15:1-29]
KongetidaDavid henter Guds ark og Ussas død
David samler hele Israel for å hente Guds ark fra Kirjat-Jearim, men da Ussa rekker ut hånden mot arken fordi oksene snubler, slår Herren ham i hjel. David blir grepet av frykt og lar arken bli i Obed-Edoms hus i tre måneder, hvor Herren velsigner hans hus.
KongetidaDavid i Adullam og massakren i Nob
Etter at Saul forsøker å drepe ham, flykter David til Adullams hule og samler en gruppe menn rundt seg. Saul får prestene i Nob drept fordi de hjalp David, men presten Ebjatar slipper unna og flykter til David.
KongetidaDavid i Adullam-hulen og massakren i Nob
David flykter til hulen i Adullam der han samler rundt 400 menn. Saul beskylder prestene i Nob for å ha hjulpet David og lar edomitten Doeg drepe 85 prester, men Ebjatar unnslipper og slutter seg til David.
KongetidaDavid inntar Rabba
Joab kjemper mot Rabba i Ammon og inntar vannbyen, men ber David samle resten av hæren for å fullføre erobringen så ikke æren tilfaller Joab. David inntar byen, tar kongens gullkrone som settes på hans eget hode, fører ut et stort bytte og setter folket til hardt arbeid før han vender tilbake til Jerusalem.
KongetidaDavid kjøper treskeplassen og bygger alter
På profeten Gads befaling går David opp og kjøper treskeplassen til jebusitten Aravna for å bygge et alter for Herren. David insisterer på å betale full pris – femti sekel sølv – og vil ikke ofre noe som ikke har kostet ham noe. Han bærer fram brennoffer og fredsoffer, og plagen stanser og viker fra Israel.
KongetidaDavid og ammonittene: Krigen mot Hanun
Etter at kong Hanun av ammonittene vanærer Davids sendebud ved å barbere av halve skjegget deres, utløser han en stor krig der Joab og Absjai beseirer ammonittene og deres arameiske leiesoldater. Senere samler Hadadeser arameerne ved Helam, men David slår dem og dreper hærføreren Sjobak.
KongetidaDavid og Batseba
David synder med Batseba og sender hennes ektemann Uria i døden. Profeten Natan konfronterer ham med hans synd, og barnet som ble unnfanget dør, men Batseba føder senere Salomo.
KongetidaDavid og Goliat
Den unge gjetergutten David beseirer filisterkjempen Goliat med en slynge og en stein.
KongetidaDavid og Jonatans vennskap
David og Jonatan inngår et dypt vennskap og en pakt. Saul blir misunnelig på David og forsøker gjentatte ganger å drepe ham, men Jonatan og Mikal hjelper David å flykte.
KongetidaDavid og Nabal: Abigajils inngripen
David og mennene hans har beskyttet Nabals gjetere i ørkenen, men når David ber om gjengjeld under saueklippingen i Karmel, avviser den rike og hardhjertede Nabal ham hånlig. Rasende ruster David fire hundre menn til hevn. Nabals kloke kone Abigajil får høre om det, og rir ut med en stor gave. Hun bøyer seg for David og ber ham avstå fra å utøse blod, så han slipper blodskyld når Herren gjør ham til fyrste. David velsigner hennes klokskap og snur. Da Abigajil forteller Nabal om det neste morgen, blir hjertet hans som stein, og ti dager senere slår Herren ham så han dør. David frir så til Abigajil, som blir hans kone.
KongetidaDavid organiserer levittene
Da David er gammel og har gjort Salomo til konge, samler han Israels ledere, prestene og levittene for å ordne tjenesten ved Herrens hus. Levittene telles fra trettiårsalderen og utgjør 38 000 menn, som fordeles som arbeidsledere, tilsynsmenn og dommere, portvakter og lovsangere med instrumenter. David deler dem inn etter Levis sønner Gersjon, Kehat og Merari, og fastsetter slektsoverhodene. Siden Herren har gitt folket hvile i Jerusalem og tabernaklet ikke lenger må bæres, senkes tjenestealderen til tjue år. Levittene skal bistå Arons sønner med forgårdene, skuebrødene, mål og vekter, og lovprise Herren morgen og kveld. [ref:1 Krøn 23:1-32|1. Krønikebok 23:1-32]
KongetidaDavid organiserer riket og utnevner embedsmenn
David regjerer over hele Israel med rett og rettferdighet. Han organiserer riket med Joab som hærfører, Josjafat som kansler, Sadok og Ahimelek som prester, Seraja som skriver, og Benaja over kreterne og pleterne.
KongetidaDavid overdrar oppdraget til Salomo
Kong David samler Israels ledere i Jerusalem og overdrar sin sønn Salomo oppdraget med å bygge Herrens hus. Han forklarer at Gud selv har valgt Salomo til oppgaven fordi David som krigens mann har utøst blod. David gir Salomo detaljerte tegninger til forhallen, kamrene og redskapene, anvisninger om vekten av gull og sølv, og om inndelingen av prester og levitter. Han oppfordrer sønnen til å være sterk og modig, for Herren skal være med ham til verket er fullført.
KongetidaDavid salves til konge
Samuel salver den unge David, sønn av Isai, til ny konge. Gud ser på hjertet, ikke det ytre.
KongetidaDavid salves til konge og inntar Jerusalem
Hele Israel samles i Hebron for å salve David til konge over Israel. Deretter leder han et felttog mot Jebus (Jerusalem) og inntar Sion-borgen, som blir til Davidsbyen. Joab utmerker seg som første mann opp og blir hærfører.
KongetidaDavid sparer Saul på Hakila-høyden
Sifittene røper for Saul at David skjuler seg på Hakila-høyden, og Saul drar ut med tre tusen mann for å lete etter ham. Om natten sniker David og Absjai seg inn i leiren der Saul sover, men David nekter å la Absjai drepe Herrens salvede. I stedet tar de med seg spydet og vannkrukken ved Sauls hode som bevis. Fra en høyde langt unna roper David til Abner og Saul, og Saul erkjenner sin synd og velsigner David. [ref:1 Sam 26:1-25|1. Samuel 26:1-25]
KongetidaDavid sparer Sauls liv i hulen
Saul forfølger David i En-Gedi-ørkenen og går inn i en hule der David og mennene hans gjemmer seg. David skjærer ubemerket av en flik av Sauls kappe, men angrer og nekter å skade Herrens salvede. Etterpå roper han til Saul og viser fliken som bevis på sin uskyld. Saul gråter, erkjenner Davids rettferdighet og at David skal bli konge.
KongetidaDavid spiller gal hos kong Akisj i Gat
David flykter fra Saul og kommer til kong Akisj i Gat. Når Akisjs tjenere gjenkjenner ham som den det ble sunget om – «Saul har slått sine tusen, og David sine ti tusen» – blir David svært redd. Han forstiller seg og oppfører seg som en gal mann, risser på portdørene og lar siklet renne ned i skjegget. Akisj avviser ham som en gal mann og spør tjenerne hvorfor de har brakt ham dit.
KongetidaDavid vender tilbake til Jerusalem
Etter Absaloms død overbeviser Joab kong David om å slutte å sørge og vise seg for folket. David vender tilbake mot Jerusalem og krysser Jordan. Sjimi kaster seg ned og ber om tilgivelse, og David lover at han ikke skal dø. Mefibosjeth forklarer hvorfor han ikke fulgte kongen, og Barsillai fra Gilead følger kongen et stykke før han takker nei til å bli med videre og sender Kimham i sitt sted. Til slutt oppstår det strid mellom Judas menn og Israels menn om hvem som har størst rett til kongen.
KongetidaDavids bønn og lovprisning
David leder en stor lovprisning der han erkjenner Guds suverenitet over alt, takker for gavene folket har gitt til tempelbyggingen, og ber om at Salomo skal få et helt hjerte til å holde Guds bud og fullføre tempelet.
KongetidaDavids bønn til Gud
Kong David går inn for Herrens ansikt og ber en dyp bønn der han uttrykker sin undring over Guds nåde, priser Guds storhet og Israels unike stilling, og ber om at Guds løfte om hans hus skal stå fast for evig.
KongetidaDavids død og Salomos tronbestigelse
Da Davids dager nærmet seg slutten, ga han Salomo sine siste instruksjoner: å holde fast ved Herrens bud, gjøre opp med Joab og Sjimi, og vise godhet mot Barsillais sønner. Deretter døde David og ble gravlagt i Davidsbyen, og Salomo satte seg på sin fars trone og fikk kongedømmet grunnfestet.
KongetidaDavids folketelling og Guds straff
David befaler Joab å telle folket i Israel og Juda, noe som vekker Herrens vrede. Etter å ha angret sin synd, får David gjennom profeten Gad valget mellom tre straffer. Han velger å falle i Herrens hånd, og en pest dreper sytti tusen i Israel inntil Herren angrer og stanser engelen ved Aravnas treskeplass. David ber om at straffen heller må ramme ham selv.
KongetidaDavids gavmilde gave til tempelet
Kong David oppfordrer hele forsamlingen til å gi frivillige gaver av gull, sølv og edle steiner til byggingen av Herrens hus, og folket gir av et helt hjerte. [ref:1 Krøn 29:1-9|1. Krønikebok 29:1-9]
KongetidaDavids helter og de tre tapre
Kapittelet presenterer Davids tapre menn, med særlig fokus på de tre heltene som brøt seg gjennom filisterleiren for å hente vann fra brønnen ved Betlehems port til David, som helte vannet ut som et offer for Herren. Benaja utmerket seg ved å drepe en løve i en brønn på en snødag og en egyptisk kjempe med dens eget spyd.
KongetidaDavids klagesang over Saul og Jonatan
David mottar budskapet om Sauls og Jonatans død fra en amalekitt, lar budbringeren henrette, og synger en gripende klagesang over Israels falne helter.
KongetidaDavids seierssang
David fremfører en stor lovsang til Herren for å takke ham for å ha frelst ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd. Sangen beskriver Herrens mektige inngripen i naturen, Davids egen rettferdighet og Guds troskap mot den salvede kongen og hans ætt.
KongetidaDavids siste ord
David uttaler sine siste ord som en profetisk uttalelse. Han kaller seg Jakobs Guds salvede og Israels liflige sanger, og forteller at Herrens Ånd har talt gjennom ham. Han beskriver den rettferdige hersker som hersker i gudsfrykt, lik morgenlys etter regn, og peker på den evige pakten Gud har sluttet med hans hus. Til slutt kontrasteres dette med de gudløse, som er som torner som kastes bort og brennes opp.
KongetidaDavids sorg og klagesang over Abner
David sørger dypt over Abners død, befaler folket å rive klærne sine og ta på sekkestrie, og synger en klagesang over den falne høvdingen. Han sverger å ikke spise før solen går ned, og hele folket forstår at kongen ikke sto bak mordet på Abner.
KongetidaDavids sønner født i Jerusalem
Etter at David har flyttet fra Hebron til Jerusalem, tar han seg flere medhustruer og koner, og det blir født flere sønner og døtre til ham. De elleve sønnene som ble født i Jerusalem var: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo, Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia, Elisjama, Eljada og Elifelet.
KongetidaDe tre krigerne og Betlehem-vannet
Mens David er i fjellborgen ved Adullam og filisterne har forpost i Betlehem, lengter han etter vann fra brønnen ved Betlehems port. Tre av hans tapreste krigere bryter seg gjennom fiendens leir og henter vannet, men David nekter å drikke det og øser det ut som et offer for Herren, fordi det er som blodet til menn som satte livet på spill.
KongetidaDen kloke kvinnen i Abel-Bet-Maaka
Byen Abel-Bet-Maaka blir beleiret av Joabs hær på grunn av Sjebas opprør mot kong David. En klok kvinne forhandler med Joab og overbeviser innbyggerne om å hogge av Sjebas hode for å redde byen fra ødeleggelse [ref:2 Sam 20:14-22|2. Samuel 20:14-22].
KongetidaDommen over Jojakim
Jeremia fordømmer kong Jojakim for å bygge sitt palass med urett, utnytte arbeidere uten lønn og søke egen vinning gjennom undertrykkelse og blodsutgytelse. Profeten forutsier at han skal begraves som et esel, slept bort og kastet utenfor Jerusalems porter [ref:Jer 22:13-19|Jeremia 22:13-19].
KongetidaDommen over Konja
Herren lover å rive Konja, sønn av Jojakim, bort som en signetring og overgi ham til Nebukadnesar i Babel, og forklarer at ingen av hans etterkommere skal lykkes med å sitte på Davids trone [ref:Jer 22:24-30|Jeremia 22:24-30].
KongetidaDommen over Sjallum
Herren forkynner gjennom Jeremia at Sjallum, sønn av Josjia, som ble konge etter sin far, aldri skal vende tilbake til Juda. Han skal dø i det landet han ble bortført til.
KongetidaDronningen av Saba besøker Salomo
Dronningen av Saba reiser til Jerusalem for å prøve Salomos visdom med gåter, og blir overveldet av hans visdom, rikdom og prakt ved hoffet.
KongetidaEbjatar og Joab fjernes fra makten
Salomo avsetter presten Ebjatar og sender ham til Anatot, slik at Herrens ord mot Elis hus oppfylles. Joab flykter til Herrens telt og griper alterets horn, men Benaja henretter ham på kongens befaling for å sone blodskylden etter drapene på Abner og Amasa. Benaja settes over hæren, og Sadok blir prest i Ebjatars sted. [ref:1 Kong 2:26-35|1. Kongebok 2:26-35]
KongetidaElia kaller ild fra himmelen
Kong Akasja sender høvedsmenn med soldater for å hente profeten Elia, men Elia kaller ild ned fra himmelen som fortærer de to første gruppene.
KongetidaElia og Baalsprofetene på Karmel
Elia utfordrer 450 Baalsprofeter på Karmel-fjellet til en prøve om hvem som er den sanne Gud. Herrens ild faller fra himmelen og fortærer offeret, folket bekjenner at Herren er Gud, og Gud sender regn over landet etter lang tørke.
KongetidaElia på Horeb
Elia flykter fra Jesabel og ønsker seg døden, men en engel styrker ham for reisen til fjellet Horeb. Der møter Gud ham i en stille, svak susning og gir ham nytt oppdrag.
KongetidaElias himmelfart
Elia tas opp til himmelen i en storm mens en ildvogn med ildhester skiller ham fra Elisja. Elisja tar opp hans kappe og fortsetter hans gjerning.
KongetidaElisja og bjørnene
Noen unge gutter håner profeten Elisja på veien til Betel, og to bjørner kommer ut av skogen og river i stykker førtito av dem.
KongetidaElisja og den sunamittiske kvinnen
Elisja lover en barnløs kvinne fra Sjunem en sønn som takk for hennes gjestfrihet. Da gutten senere dør, reiser kvinnen til Elisja, som kommer og vekker ham opp fra de døde.
KongetidaFilisterne fanger Guds ark
Filisterne tar Guds ark og fører den til Asjdod, hvor de stiller den ved siden av guden Dagon i hans tempel. To morgener på rad finner de Dagon falt på ansiktet foran arken, til slutt med hode og hender hugget av. Herrens hånd rammer deretter Asjdod, Gat og Ekron med byller og dødelig redsel, og filisterfyrstene bestemmer at arken må sendes tilbake til Israel.
KongetidaFilisternes herjetropper og Israels mangel på våpen
Fra filisternes leir drar det ut herjetropper i tre avdelinger som sprer seg mot Ofra, Bet-Horon og Sebojim-dalen. Det finnes ingen smed i Israel, for filisterne har forbudt hebreerne å lage sverd og spyd. Israelittene må gå ned til filisterne for å få skjerpet plogskjær, hakker, økser og ljåer, og betale for arbeidet. På stridens dag har ingen i Sauls hær sverd eller spyd – bare Saul og Jonatan er bevæpnet.
KongetidaGjenopprettelse av ofring og lovsang under Hiskia
Etter renselsen av tempelet samler Hiskia byens ledere og bringer syndoffer for hele Israel. Levittene stiller opp med Davids instrumenter og prestene med trompeter, og når brennofferet begynner, lyder sang og musikk til Herren. Forsamlingen tilber, kneler og bringer rike slaktoffer og takkoffer. Levittene må hjelpe prestene fordi gavene er så mange, og tjenesten i Herrens hus gjenopprettes med stor glede.
KongetidaGrunnen til Israels fall
Teksten gir en teologisk oppsummering av hvorfor Herren lot Israel falle og bli ført i eksil til Assyria. Israelittene fryktet andre guder, fulgte folkeslagenes skikker, bygde offerhauger, reiste Asjera-stolper, tilba Baal og himmelens hær, lot sine barn gå gjennom ilden og drev med spådomskunst. De forkastet pakten og hørte ikke på profetenes advarsler, men fortsatte i Jeroboams synd helt til Herren støtte dem bort fra sitt åsyn.
KongetidaGuds mann fra Juda og kong Jeroboam
En Guds mann fra Juda kommer til Betel og forutsier at en sønn ved navn Josjia skal bli født i Davids hus og ofre offerhøydenes prester på alteret. Kong Jeroboam strekker ut hånden for å gripe ham, men hånden visner, og alteret revner som tegn. Etter at Guds mann ber for kongen og hånden blir helbredet, nekter han å spise eller drikke i Betel og vender hjem en annen vei.
KongetidaGuds pakt med David
Gud lover David gjennom profeten Natan at hans kongedømme og ætt skal stå fast til evig tid.
KongetidaHadad, edomitten, som motstander
Herren reiste opp Hadad, edomitten av kongeætten, som motstander mot Salomo. Da David var i Edom, hadde Joab og hæren i seks måneder utryddet alle menn i Edom. Den unge Hadad flyktet via Midjan og Paran til Egypt, der farao tok imot ham, ga ham hus og jord, og giftet ham med søsteren til dronning Takpenes. De fikk sønnen Genubat, som vokste opp i faraos hus. Da Hadad hørte at David og Joab var døde, ba han farao om å få vende tilbake til sitt eget land.
KongetidaHannas bønn om en sønn
Den barnløse Hanna ber inderlig til Herren i Sjilo og lover å vie barnet til Guds tjeneste. Presten Eli tror først hun er beruset, men velsigner henne. Gud hører bønnen, og hun føder Samuel, som hun senere overgir til Herren.
KongetidaHannas lovsang og Samuels vekst
Hanna lovpriser Herren i en dyp bønn etter at hun har fått sønnen Samuel. Gutten blir igjen i Silo og tjener Herren under presten Eli, kledd i en efod av lin. Eli velsigner Elkana og Hanna, og Herren gir henne tre sønner og to døtre til. Samuel vokser opp hos Herren og er til velbehag både for Gud og mennesker. [ref:1 Sam 2:1-11|1. Samuel 2:1-11] [ref:1 Sam 2:18-21|1. Samuel 2:18-21] [ref:1 Sam 2:26|1. Samuel 2:26]
KongetidaHerren viser seg for Salomo andre gang
Herren viser seg for Salomo for andre gang etter at tempelet er bygget. Han bekrefter at huset er helliget for hans navn, og lover å befeste Salomos kongetrone hvis han vandrer trofast som David. Men hvis Salomo eller hans etterkommere vender seg bort og dyrker andre guder, vil Gud utrydde Israel fra landet og forkaste tempelet, slik at det blir til spott blant folkene.
KongetidaHerrens løfte til Salomo om tempel og kongetrone
Herren viser seg for Salomo om natten og lover å høre bønnen som bes i tempelet, men gir også en betinget advarsel: Hvis folket vender om, vil Gud tilgi og lege landet, men hvis de forlater ham, vil han forkaste huset og rykke dem opp fra landet [ref:2 Krøn 7:12-22|2. Krønikebok 7:12-22].
KongetidaHiel bygger Jeriko opp igjen
I Akabs dager bygger Hiel fra Betel opp igjen Jeriko. Det koster ham hans førstefødte sønn Abiram da han legger grunnvollen, og hans yngste sønn Segub da han setter inn portene – slik Herren hadde talt gjennom Josva, sønn av Nun.
KongetidaHiskia forbereder Jerusalem til assyrisk angrep
Kong Hiskia forbereder Jerusalem på angrep fra Sankerib ved å blokkere vannkilder, bygge murer og oppmuntre folket til å stole på Gud fremfor den assyriske hæren.
KongetidaHiskia innkaller til påskefeiring
Kong Hiskia sender bud til hele Israel og Juda om å feire påske i Jerusalem i den andre måneden. Tross spott fra noen og ufullkommen renhet samles en stor forsamling, og høytiden feires i fjorten dager med stor glede og Guds velsignelse.
KongetidaHiskia renser Herrens hus
Kong Hiskia innleder sitt kongedømme med å gjenåpne og rense Herrens hus som var stengt og forurenset under hans far Akas. Han samler prestene og levittene, som i en åtte dager lang seremoni fjerner all urenhet og helliger tempelet på nytt.
KongetidaHiskia viser babylonske utsendinger alt i skattkammeret
Berodak-Baladan, kongen av Babylon, sender brev og gaver til Hiskia etter hans sykdom. Hiskia viser utsendingene hele skattkammeret og alt i sitt rike. Profeten Jesaja kommer og forkynner at alt skal føres til Babylon, og at noen av Hiskias etterkommere skal bli hoffmenn der.
KongetidaHiskia viser babylonske utsendinger sine skatter
Kong Hiskia tar imot utsendinger fra Merodak-Baladan av Babylon og viser dem hele skattehuset og våpenhuset sitt. Profeten Jesaja forkynner da at alt skal føres bort til Babylon, og at Hiskias sønner skal bli hoffmenn der. Hiskia tar imot ordet og trøster seg med at det skal være fred i hans egne dager.
KongetidaHiskias bønn og Sankeribs nederlag
Da assyrerkongen Sankerib truer Jerusalem, flerrer kong Hiskia klærne sine, kler seg i sekkestoff og går inn i Herrens hus. Han sender bud til profeten Jesaja, som svarer at Herren vil få Sankerib til å vende tilbake til sitt eget land og falle for sverd der. Sankerib sender et hånende brev til Hiskia, som breder det ut for Herrens ansikt og ber om frelse, så alle jordens kongeriker skal kjenne at Herren alene er Gud. Jesaja bringer Herrens svar: Sankerib skal ikke komme inn i byen, og en rest skal gå ut fra Jerusalem. Herrens engel slår 185 000 i hjel i assyrernes leir, og Sankerib vender tilbake til Ninive, hvor han blir drept av sine egne sønner Adrammelek og Sareser mens han tilber i sin gud Nisroks tempel.
KongetidaHiskias reform: avgudene tilintetgjøres
Da alt dette var fullført, dro alle israelittene som var til stede ut til byene i Juda. De knuste steinstøttene, hogg ned Asjera-pålene og rev ned offerhaugene og altrene i hele Juda og Benjamin, og i Efraim og Manasse, til alt var tilintetgjort. Så vendte alle Israels barn tilbake, hver til sin eiendom i sine byer.
KongetidaHiskias sykdom og helbredelse
Kong Hiskia blir dødssyk, men ber til Herren med gråt. Gjennom profeten Jesaja lover Gud ham femten år ekstra levetid og helbreder ham med en fikenkake. Gud gir ham et tegn ved at skyggen går ti trinn tilbake på Akas' trapper.
KongetidaHiskias sykdom, ydmykelse og store rikdommer
Hiskia blir dødssyk og får et tegn fra Gud, men han blir hovmodig før han ydmyker seg. Han oppnår stor rikdom, men blir prøvd av sendemenn fra Babylon før han dør.
KongetidaHosea og Assyrias erobring av Israel
Hosea, sønn av Ela, blir konge i Israel og blir Assyrias vasall under Salmanesar. Han forsøker å riste av seg overherredømmet ved å søke hjelp hos So, kongen av Egypt, men blir oppdaget, arrestert og kastet i fengsel. Assyrias konge beleirer Samaria i tre år, inntar byen og fører israelittene bort til Assyria, hvor de bosettes i Halah, ved Habor-elven i Gosan og i byene i Media.
KongetidaHungersnøden og soningen med gibeonittene
En tre år lang hungersnød i Davids dager avslører at det hviler blodskyld på Sauls hus fordi Saul hadde brutt eden og drept gibeonittene. David utleverer sju av Sauls etterkommere – to sønner av Rispa og fem sønnesønner via Merab – som blir hengt opp i Gibea, mens Mefibosjet, Jonatans sønn, skånes for edens skyld. Rispa holder trofast vakt over likene fra innhøstingen til regnet kommer, og David sørger for å hente knoklene til Saul og Jonatan fra Jabesj i Gilead og begrave dem i familiegraven i Sela i Benjamins land. Etter dette lot Gud seg be for landet.
KongetidaIld faller og Herrens herlighet fyller huset
Etter Salomos bønn faller ild fra himmelen og fortærer ofrene, mens Herrens herlighet fyller tempelet slik at prestene ikke kan gå inn. Hele folket feirer med store ofringer og en syv dager lang høytid, før de sendes hjem i glede over Guds gode gjerninger [ref:2 Krøn 7:1-11|2. Krønikebok 7:1-11].
KongetidaIsraels folk ber om en konge
Da Samuel ble gammel og sønnene hans ikke fulgte hans veier, samlet Israels eldste seg i Rama og krevde en konge slik andre folkeslag hadde. Samuel mislikte dette og ba til Herren, som sa at folket hadde forkastet ham som konge. Samuel advarte folket om kongedømmets byrder, men de holdt fast på sitt krav, og Herren sa han skulle gi dem en konge.
KongetidaJabes' bønn og Guds svar
Jabes, som var mer ansett enn sine brødre, fikk sitt navn fordi hans mor fødte ham med smerte. Han påkalte Israels Gud og ba om velsignelse, utvidelse av sitt område, Guds hånd med seg og beskyttelse mot det onde og smerte. Gud ga ham det han ba om.
KongetidaJehu holder fast ved gullkalvene og Israel mister land
Selv om Jehu får løfte om at hans etterkommere skal sitte på Israels trone i fire slektledd for sin innsats mot Akabs hus, vender han seg ikke bort fra Jeroboams synd med gullkalvene i Betel og Dan. Derfor begynner Herren å skjære bort deler av Israel, og Hasael slår israelittene i områdene øst for Jordan. Jehu regjerer 28 år i Samaria, og hans sønn Joakas blir konge etter ham.
KongetidaJehu salves til konge og Akabs hus utryddes
En ung profetdisippel salver Jehu til konge over Israel på oppdrag fra profeten Elisja. Dette utløser et blodig opprør der Jehu dreper Israels konge Joram på Nabots jordstykke i Jisreel og forfølger Judas konge Akasja, som dør i Megiddo. Deretter kommer Jehu til Jisreel, hvor dronningmor Jesabel blir kastet ut av vinduet og trampet i hjel av hester. Hundene eter liket hennes, slik profeten Elia hadde forutsagt. Kapittelet markerer oppfyllelsen av Herrens dom over Akabs hus og hevnen for Nabots blod og profetenes blod som Jesabel hadde utøst.
KongetidaJehu utrydder Akabs hus
Jehu sender brev til Samaria og krever at Akabs sytti sønner skal henrettes. Etter at hodene deres er brakt til Jisreel, dreper han resten av Akabs hus der, samt Akasjas brødre ved Bet-Eked. Sammen med Jonadab, sønn av Rekab, drar han til Samaria og utrydder de siste av Akabs slekt, slik Herren hadde talt gjennom Elia.
KongetidaJehu utrydder Ba'als tjenere
Gjennom en listig plan samler Jehu alle Ba'als profeter og prester i Ba'als hus under påskudd av et stort offer, før han beordrer livvaktene til å drepe dem alle og ødelegge Ba'als hus fullstendig.
KongetidaJeroboam flykter til Egypt
Salomo søkte å drepe Jeroboam, men Jeroboam flyktet til Egypt, til kong Sjisjak. Der ble han værende i eksil helt til Salomo døde [ref:1 Kong 11:40|1. Kongebok 11:40].
KongetidaJeroboam II gjenoppretter Israels grenser
Kong Jeroboam II blir konge over Israel i Samaria og gjenreiser landets grenser fra Lebo-Hamat til Arabasjøen, slik profeten Jona, sønn av Amittai, hadde forutsagt. Herren ser Israels bitre nød og frelser folket ved Jeroboam, selv om kongen gjør det som er ondt i Herrens øyne.
KongetidaJerusalems fall
Nebukadnesar beleirer og erobrer Jerusalem. Kong Sidkia blir fanget, tempelet brennes ned, bymurene rives, og folket føres i eksil til Babylon.
KongetidaJoab dreper Abner for hevn
Joab kommer tilbake fra et hærtokt og blir misfornøyd da han hører at David har latt Abner dra i fred. Han henter Abner tilbake fra Sira-brønnen uten Davids viten, tar ham til side i porten i Hebron og stikker ham i magen som hevn for at Abner hadde drept hans bror Asael. David erklærer seg og sitt kongerike uskyldige i blodskulden og forbanner Joabs hus.
KongetidaJoab stanser forfølgelsen og gravlegger Asael
Abner roper til Joab og ber ham stanse kampen for å unngå mer bitterhet mellom brødre. Joab blåser i hornet, og hæren stanser forfølgelsen. Davids menn samler de falne, gravlegger Asael i hans fars grav i Betlehem, og marsjerer tilbake til Hebron.
KongetidaJoakas blir konge og fengslet av farao Neko
Joakas, sønn av Josjia, blir konge i Juda som tjuetreåring og regjerer tre måneder i Jerusalem. Han gjør det som er ondt i Herrens øyne. Farao Neko fengsler ham i Ribla, legger en avgift på landet, og gjør broren Eljakim til konge under navnet Jojakim. Joakas føres til Egypt og dør der.
KongetidaJoakas, Jojakim og Jojakin: Judas konger mot eksilet
En kronologisk beretning om tre konger i Juda i tiden før eksilet: Joakas som regjerte i tre måneder før kongen av Egypt avsatte ham og førte ham til Egypt, Jojakim som ble bundet med bronselenker av Nebukadnesar og fikk kar fra tempelet ført til Babel, og Jojakin som etter tre måneder og ti dager ble ført til Babel sammen med de kostbare karene fra Herrens hus.
KongetidaJoakas' regjering og Herrens frelse
Joakas blir konge over Israel og lider under Arams undertrykkelse, men når han ber til Herren, sender Gud en frelser som frigjør folket, selv om de fortsetter i synden.
KongetidaJoasj betaler Hasael for å slippe Jerusalem
Da Hasael, kongen av Aram, hadde inntatt Gat og vendte seg mot Jerusalem, tok Joasj, Judas konge, alle de hellige gavene som hans fedre Josjafat, Joram og Akasja hadde viet til Herren, sammen med sine egne hellige gaver og alt gullet i skattkamrene i Herrens hus og kongens palass, og sendte det til Hasael. Da trakk Hasael seg bort fra Jerusalem.
KongetidaJoasj blir konge og Elisja dør
Joasj, Joakas' sønn, blir konge over Israel i Samaria og gjør det onde i Herrens øyne. Han besøker den syke profeten Elisja, som gir ham et profetisk tegn med bue og piler om seier over Aram ved Afek. Joasj slår pilene mot jorden bare tre ganger, og Elisja sier han derfor bare skal slå Aram tre ganger. Deretter dør Elisja og blir begravet.
KongetidaJoasj drept av sine tjenere
Kong Joasj av Juda tar de hellige gavene og gullet fra tempelet og kongens palass og sender det til Hasael, Arams konge, for å avverge angrep mot Jerusalem. Senere danner hans egne tjenere en sammensvergelse og slår ham i hjel ved Bet-Millo, på veien som går ned til Silla.
KongetidaJoasj gjenoppretter Israels byer
Etter at Hasael dør, beseirer Joasj hans sønn Ben-Hadad tre ganger og tar tilbake de byene Aram hadde tatt fra Israel, i henhold til Herrens nåde.
KongetidaJoasj reparerer tempelet
Kong Joasj innfører en ny ordning for innsamling av sølv for å utbedre skadene på Herrens hus. Presten Jojada setter opp en kiste ved alteret, og sølvet gis direkte til håndverkere, tømmermenn, murere og steinhoggere som arbeider med tempelet.
KongetidaJoasj setter Herrens hus i stand
Kong Joasj bestemmer seg for å sette Herrens hus i stand etter at Atalja og hennes sønner hadde vanhelliget det. På kongens befaling settes en kiste utenfor tempelporten der folket gir sølv etter Moses' pålegg. Sølvet brukes til å lønne steinhoggere, håndverkere og smeder, og tempelet gjenreises etter sine opprinnelige mål. Så lenge Jojada lever, bæres det jevnlig fram brennoffer i Herrens hus.
KongetidaJojada kroner Joasj og dreper Atalja
Presten Jojada leder et vellykket kupp i det sjuende året, der den unge Joasj blir kronet til konge i Herrens hus. Den ugudelige dronning Atalja blir ført ut og drept ved Hesteporten. Deretter inngår Jojada en pakt mellom Herren, kongen og folket, Baals tempel rives ned, og Mattan, Baals prest, blir drept.
KongetidaJojadas død og Joasjs avfall fra Herren
Etter at den trofaste presten Jojada dør 130 år gammel og gravlegges blant kongene, lar kong Joasj seg overtale av høvdingene i Juda til å forlate Herrens hus og dyrke Asjera-stolpene og avgudene. Da kommer Guds vrede over Juda og Jerusalem, og Herren sender profeter for å føre folket tilbake, men de vil ikke høre.
KongetidaJojakims opprør og Jojakins fangenskap
Kapittelet forteller om kong Jojakims opprør mot Nebukadnesar av Babel, hans død og overgangen til sønnen Jojakin. Nebukadnesar beleirer Jerusalem, og kong Jojakin overgir seg. Babel-kongen fører bort tempelskattene, skjærer i stykker gullkarene Salomo laget, og bortfører Jojakin, kongefamilien, stormenn, krigere og håndverkere til Babel. Han innsetter Mattanja, Jojakins farbror, som konge og gir ham navnet Sidkia.
KongetidaJonatan angriper filisternes forpost
Jonatan og hans våpenbærer går i hemmelighet over til filisternes forpost ved Mikmas. De legger fram et tegn for Herren, klatrer opp klippen og dreper omkring tjue mann. En skrekk fra Gud kommer over filisterleiren, jorden rister, og fienden vender sverdene mot hverandre. Saul og folket slutter seg til kampen, og Herren frelser Israel den dagen.
KongetidaJonatan stilles for retten og reddes av folket
Etter at Saul har sverget en ed om at ingen skal spise før kvelden, søker han Guds råd uten å få svar. Han kaster lodd for å finne den skyldige, og loddet faller på hans sønn Jonatan, som hadde smakt honning. Saul vil at Jonatan skal dø, men folket griper inn og redder ham fordi han har vunnet en stor seier for Israel.
KongetidaJonatan styrker David i skogen
Jonatan, Sauls sønn, oppsøker David i skogområdet og styrker hans hånd i Gud. Han forsikrer David om at Saul ikke vil finne ham, og bekrefter at David skal bli konge over Israel mens Jonatan selv skal være den nest øverste. De inngår en pakt for Herrens ansikt, og deretter blir David værende i skogen mens Jonatan vender hjem.
KongetidaJosafat og Akab: Krigen om Ramot i Gilead
Kong Josafat slutter seg til kong Akab i en krig mot Aram, men insisterer på å spørre en sann Herrens profet. Profeten Mikaja avslører at en løgnånd har lokket Akabs 400 profeter til å lyve, og forutsier Akabs død, som også skjer i slaget ved Ramot i Gilead.
KongetidaJosjafat innsetter dommere og oppfordrer til rettferdighet
Etter å ha fått en advarsel fra seeren Jehu, reiser kong Josjafat gjennom landet fra Be'er-Sjeba til Efraim-fjellene for å føre folket tilbake til Herren. Han innsetter dommere i de befestede byene i Juda og i Jerusalem, og pålegger dem å dømme i frykt for Herren, uten partiskhet eller bestikkelser. Øverstepresten Amarja skal lede i saker som angår Herren, og fyrsten Sebadja i saker som angår kongen.
KongetidaJosjafat og Akasjas ulykkelige skip
Kong Josjafat inngår en allianse med den ugudelige kong Akasja av Israel om å bygge skip i Esjon-Geber som skulle seile til Tarsis. Profeten Elieser fra Maresja forkynner Guds dom over alliansen, og skipene blir knust før de kan seile.
KongetidaJosjafat og lovprisningens seier
Kong Josjafat møter en overveldende fiendehær fra Moab, Ammon og Seir-fjellet, men i stedet for å kjempe sender han lovprisere foran hæren, og Herren slår fiendene uten at Juda trenger å kjempe.
KongetidaJosjafat styrker Juda og sender ut lærere
Kong Josjafat styrker sitt rike og vandrer på Herrens veier. I sitt tredje regjeringsår sender han stormenn, levitter og prester rundt i byene i Juda for å undervise folket i Herrens lovbok. Frykt for Herren kommer over nabofolkene, filistere og arabere bringer gaver, og Josjafat bygger festninger og samler en stor hær.
KongetidaJosjia feirer påske
Kong Josjia organiserer en storstilt påskefeiring i Jerusalem i sitt attende regjeringsår. Han setter prestene til tjeneste og instruerer levittene om å slakte påskelammet og utføre ofringene etter Herrens ord gjennom Moses. Josjia og stormennene gir rikelig med småfe og storfe til folket, og tjenesten utføres etter Davids og Salomos forskrifter. Det fortelles at en slik påske ikke var blitt feiret i Israel siden profeten Samuels dager.
KongetidaJosjia renser landet og finner lovboken
Kong Josjia leder en omfattende rensing av Juda og Jerusalem fra avgudsdyrkelse og sender arbeidere for å sette tempelet i stand. Under arbeidet finner presten Hilkia Herrens lovbok, og da kongen hører ordene, flerrer han klærne og sender bud til profetinnen Hulda. Hun forkynner at ulykke skal komme over stedet, men ikke i Josjias levetid fordi han ydmyket seg for Gud. Kongen samler folket, leser opp paktsboken og fornyer pakten med Herren.
KongetidaJotam, kongen av Juda
Jotam, sønn av Ussia, blir konge over Juda som 25-åring og regjerer i seksten år. Han gjør det som er rett i Herrens øyne, men offerhaugene blir ikke fjernet. Han bygger den øvre porten i Herrens hus. På hans tid begynner Herren å sende Resin, kongen av Aram, og Peka, sønn av Remalja, mot Juda. Etter hans død blir sønnen Ahas konge.
KongetidaKampen ved Gibeon-dammen og Asaels død
En blodig konfrontasjon utspiller seg ved Gibeon-dammen hvor tolv menn fra hver side faller i en duell, før en hard kamp bryter ut der den lettfotede Asael forfølger Abner og blir drept til tross for Abners advarsler.
KongetidaKampene mot filisterne og kjempeætten
En rekke kamper mellom David og filisterne der fire av kjempeætten i Gat blir slått ned. David selv blir utmattet i kamp og nær drept av Jisjbi-Benob, men Absjai redder ham, og Davids menn sverger at han ikke skal dra ut i krig mer, for ikke å slukke Israels lampe. Sibbekai dreper Saf ved Gob, Elhanan slår ned gittitten Goliat med spydskaft som en vevbom, og Jonatan, Davids brorsønn, feller en kjempe med seks fingre og seks tær på hver hånd og fot.
KongetidaKong Akas regjeringstid og fall
Kong Akas av Juda gjør det onde i Herrens øyne, støper gudebilder for Ba'alene og brenner sine sønner i Hinnom-dalen. Som straff lider Juda nederlag mot arameerne og Israel, og Pekah dreper 120 000 mann. Profeten Oded og lederne i Efraim får israelittene til å sende fangene tilbake. Edomittene og filisterne angriper også Juda. Akas søker hjelp hos Tiglat-Pileser av Assyria og ofrer til gudene i Damaskus, men dette fører ham bare dypere i troløshet. Han stenger Herrens hus og dør, og sønnen Hiskia blir konge.
KongetidaKong Akas: Avgudsdyrkelse og allianse med Assyria
Kong Akas innfører avgudsdyrkelse i Juda, lar sin egen sønn gå gjennom ilden og allierer seg med Assyrias konge Tiglat-Pileser for å redde seg fra Aram og Israel. Han reiser til Damaskus, sender en tegning av et fremmed alter til presten Uria som bygger det, og lar det erstatte bronsealteret foran Herrens hus. Av hensyn til Assyrias konge fjerner han også flere tempelinretninger.
KongetidaKong Amon drepes av sine tjenere
Amon blir konge i Juda 22 år gammel etter sin far Manasse og regjerer to år i Jerusalem. Han gjør det som er ondt i Herrens øyne, tjener avgudene som hans far hadde tjent, og forlater Herren, sine fedres Gud. Hans egne tjenere sammensverger seg mot ham og dreper kongen i hans eget hus. Folket i landet slår i hjel sammensvergerne og gjør hans sønn Josjia til konge etter ham. Amon gravlegges i sin grav i Ussas hage.
KongetidaKong Amon og hans død
Amon blir konge etter sin far Manasse i en alder av 22 år og regjerer i to år i Jerusalem. Han dyrker avgudene som faren hadde laget, men ydmyker seg ikke for Herren slik faren gjorde. Hans tjenere sammensverger seg mot ham og dreper ham i hans eget hus. Folket i landet slår i hjel sammensvergerne og gjør hans sønn Josjia til konge etter ham.
KongetidaKong Asas reformer og krig
Kong Asa innfører religiøse reformer i Juda, fjerner avguder og avsetter sin mor Maaka som dronningmor. Senere bryter det ut krig med Israels konge Basja, og Asa inngår en pakt med Ben-Hadad, kongen av Aram, for å presse Basja tilbake. På sine eldre dager rammes Asa av sykdom i føttene før han dør og etterfølges av sin sønn Josjafat.
KongetidaKong Hiskia fjerner bronsjeslangen
Kong Hiskia gjennomfører en religiøs reform i Juda. Han fjerner offerhaugene, knuser steinstøttene, hogger ned Asjera-stolpen og slår i stykker bronsjeslangen som Moses hadde laget, fordi israelittene hadde brent røkelse for den. Den ble kalt Nehusjtan.
KongetidaKong Hiskias bønn og Sanheribs fall
Kong Hiskia mottar et truende brev fra assyrerkongen Sanherib og bringer det fram for Herren i tempelet. Profeten Jesaja bringer Guds svar, og Herrens engel slår 185 000 menn i assyrerleiren. Sanherib vender hjem til Ninive og blir drept av sine egne sønner.
KongetidaKong Jojakims styre og skattlegging
Jojakim skattlegger Juda for å betale farao Neko. Han blir konge som 25-åring, regjerer elleve år i Jerusalem og gjør det som er ondt i Herrens øyne.
KongetidaKong Jorams styre og profeten Elias' dom
Kong Joram etterfølger sin far Josjafat, men vender seg til avgudsdyrkelse og dreper sine brødre. Profeten Elia sender et brev med en hard dom over kongen, som deretter rammes av filistere og arabere, mister sine sønner og dør i store lidelser av en sykdom i innvollene.
KongetidaKong Josjia faller i slaget ved Megiddo
Til tross for en advarsel fra egypterkongen Neko om at Gud var med ham, drar kong Josjia ut i kamp ved Megiddo-sletten. Han blir hardt såret av bueskyttere, fraktet til Jerusalem hvor han dør, og gravlagt i sine fedres graver. Jeremia og sangerne dikter klagesanger over ham.
KongetidaKong Josjias død ved Megiddo
Farao Neko drar opp mot Assyrias konge ved Eufrat. Kong Josjia drar ut for å møte ham, men blir drept ved Megiddo. Tjenerne fører ham død til Jerusalem og gravlegger ham, og folket salver hans sønn Joakas til konge.
KongetidaKong Josjias reform
Lovboken blir funnet i tempelet, og kong Josjia fornyer pakten med Herren og gjennomfører en omfattende religiøs reform med fjerning av avgudsdyrkelse og feiring av påske.
KongetidaKong Jotams regjering og død
Fortellingen om kong Jotam som gjorde det som var rett i Herrens øyne, regjerte seksten år i Jerusalem, bygde porter, murer og festninger, og seiret over ammonittene før han døde og ble etterfulgt av sønnen Akas.
KongetidaKong Tou sender gaver til David
Da kong Tou av Hamat hører at David har slått Hadadeser av Soba, sender han sin sønn Hadoram til David med gjenstander av gull, sølv og bronse for å hilse og velsigne ham. David helliger gavene til Herren sammen med byttet fra Edom, Moab, ammonittene, filisterne og amalekittene.
KongetidaKong Ussias regjeringstid og fall
Ussia blir konge i Juda som sekstenåring og regjerer i 52 år. Så lenge han søker Herren, gir Gud ham fremgang: han seirer over filistere, arabere og meunitter, befester Jerusalem og bygger opp en stor hær. Men da han er blitt mektig, blir han hovmodig og går inn i tempelet for å brenne røkelse på røkelsesalteret. Presten Asarja og åtti andre prester konfronterer ham, og mens han raser, slår spedalskhet ut i pannen hans. Han forblir spedalsk til sin død, mens sønnen Jotam styrer landet.
KongetidaKortvarige konger i Israel: Sakarja til Peka
En rekke konger i Israel (Sakarja, Sjallum, Menahem, Pekahja og Peka) etterfølger hverandre gjennom mord og sammensvergelser, mens Assyria truer landet.
KongetidaKrigen mellom Amasja og Joasj og Amasjas fall
Amasja utfordrer Israels konge Joasj til kamp. Joasj svarer med lignelsen om tistelen og sederen, men Amasja vil ikke høre. Hærene møtes ved Bet-Sjemesj, hvor Juda blir slått og Amasja tatt til fange. Joasj river ned deler av Jerusalems mur, tar gull, sølv og gisler, og vender tilbake til Samaria. Senere blir det smidd en sammensvergelse mot Amasja; han flykter til Lakisj, men blir innhentet og drept der.
KongetidaKrigerne som sluttet seg til David
En omfattende liste over de tapre krigerne fra alle Israels stammer som sluttet seg til David – først i Siklag og fjellborgen mens han var på flukt fra Saul, og senere i Hebron der de samlet seg for å gjøre ham til konge over hele Israel.
KongetidaKvinnen fra Tekoa og Absaloms tilbakevenden
Joab sender en klok kvinne fra Tekoa til kong David med en oppdiktet historie om to sønner og brordrap, for å overbevise David om å hente tilbake sin sønn Absalom, som hadde flyktet etter å ha drept Amnon. Kongen gjennomskuer Joabs plan, men gir etter og lar Absalom vende tilbake til Jerusalem. Absalom får likevel ikke se kongens ansikt på to år. Til slutt setter han fyr på Joabs åker for å få ham til å gå i forbønn, og kongen kaller Absalom til seg og kysser ham.
KongetidaManasse: Kongens avfall og omvendelse
Kong Manasse leder Juda inn i dyp avgudsdyrkelse og blir bortført til Babylon av assyrernes hærførere. I sin nød ydmyker han seg for Gud, blir ført tilbake til Jerusalem, fjerner avgudene og gjenoppretter Herrens alter. [ref:2 Krøn 33:1-20|2. Krønikebok 33:1-20]
KongetidaManasses regjering og avgudsdyrkelse
Manasse blir konge i Juda som tolvåring og regjerer i femtifem år. Han gjeninnfører omfattende avgudsdyrkelse i Jerusalem, bygger altere for Ba'al og himmelens hær i Herrens hus, setter opp en Asjera-stolpe, lar sin sønn gå gjennom ilden og utøser uskyldig blod. Herren taler gjennom profetene og kunngjør en hard dom over Jerusalem og Juda. Til slutt dør Manasse og hans sønn Amon blir konge etter ham.
KongetidaMefiboset ved Davids bord
David oppsøker Jonatans sønn Mefiboset for å vise ham nåde for Jonatans skyld, og gir ham plass ved kongens bord som en av hans egne sønner.
KongetidaMoabs opprør og de tre kongenes felttog
Kong Joram av Israel allierer seg med kong Josjafat av Juda og kongen av Edom for å slå ned Mesjas opprør i Moab. Etter sju dagers omvei gjennom Edoms ørken står hæren uten vann, men profeten Elisja varsler at Herren skal fylle dalen med vann og gi Moab i deres hånd. Om morgenen ser moabittene vannet rødt som blod og tror kongene har drept hverandre. De stormer fram til plyndring, men blir slått tilbake. Israelittene herjer landet inntil bare Kir-Hareset står igjen. Da ofrer Moabs konge sin førstefødte sønn som brennoffer på muren, og en stor vrede kommer over Israel slik at de trekker seg tilbake.
KongetidaMordet på Isjbosjet
Rekab og Baana, sønnene til Rimmon fra Beerot, snek seg inn i Isjbosjets hus mens han hvilte midt på dagen og drepte ham. De hogg av hodet hans og brakte det til David i Hebron, i håp om belønning fordi de hadde tatt livet av Sauls sønn. David ble harm og minnet dem om hvordan han hadde drept budbringeren som meldte Sauls død. Han dømte de to mennene til døden for å ha drept en rettferdig mann i hans egen seng, og lot dem henrette og henge opp ved dammen i Hebron. Isjbosjets hode ble gravlagt med ære i Abners grav.
KongetidaNabots vingård
Kong Akab og Jesabel tilegner seg Nabots vingård gjennom falske vitner og mord, men profeten Elia forkynner Guds dom over dem. Akab ydmyker seg, og Gud utsetter straffen.
KongetidaNadabs død og Basjas maktovertakelse
Nadab, Jeroboams sønn, blir konge over Israel og gjør det onde i Herrens øyne. Mens han og Israel beleirer den filistiske byen Gibbeton, sammensverger Basja, sønn av Ahia av Jissakars hus, seg mot ham og dreper ham. Basja blir konge i hans sted og utrydder hele Jeroboams hus, slik Herren hadde talt gjennom profeten Ahia fra Sjilo, på grunn av Jeroboams synder.
KongetidaNahasj beleirer Jabesj og Sauls første seier
Ammonittene under Nahasj beleirer Jabesj i Gilead og krever en grusom pakt. Da Saul får høre om det, kommer Guds Ånd over ham. Han samler Israel ved å sende oksestykker som varsel, mønstrer hæren i Besek, knuser ammonittene og redder byen. Deretter samles folket i Gilgal, hvor Saul innsettes som konge med fredsoffer og stor glede.
KongetidaNatan formaner David
Profeten Natan konfronterer kong David med hans synd mot Uria og Batseba gjennom lignelsen om den fattige mannens sauelam. David angrer sin synd.
KongetidaNatans lignelse om den fattige mannens lam
Profeten Natan forteller David lignelsen om den rike mannen som tok den fattige mannens eneste lam, og David innser at lignelsen handler om ham selv.
KongetidaNaaman helbredes for spedalskhet
Den arameiske hærføreren Naaman helbredes for spedalskhet ved å bade sju ganger i Jordan etter profeten Elisjas ord, men Elisjas tjener Gehasi straffes med spedalskhet for sin grådighet.
KongetidaOmri bygger Samaria
Omri blir konge over Israel i Asas trettiførste regjeringsår og regjerer i tolv år, seks av dem i Tirsa. Han kjøper fjellet Samaria av Sjemer for to talenter sølv, bygger en by der og kaller den Samaria etter den tidligere eieren. Omri gjør det som er ondt i Herrens øyne, verre enn alle før ham, og følger Jeroboams synder. Etter hans død blir sønnen Akab konge.
KongetidaPakten mellom Salomo og Hiram
Kong Hiram av Tyrus, som hadde vært Davids venn, sender bud til Salomo etter at han er blitt salvet til konge. Salomo ber Hiram om sedertrær og sypresstrær fra Libanon til å bygge tempelet for Herren, og lover lønn for arbeiderne. Hiram går med på avtalen og sender tømmeret som flåter langs kysten. Til gjengjeld gir Salomo ham tjue tusen kor hvete og tjue kor fin olje årlig. De to kongene slutter en fredspakt. [ref:1 Kong 5:15-26|1. Kongebok 5:15-26]
KongetidaPakten om Herrens folk og Baals tempel rives
Presten Jojada sluttet en pakt mellom Herren, kongen og folket om at de skulle være Herrens folk. Hele folket gikk så til Baals tempel, rev det ned, knuste altrene og gudebildene, og drepte Baals prest Mattan foran altrene. Jojada satte vakter ved Herrens hus, og kongen Joasj ble ført ned fra Herrens hus til kongens hus og satt på kongetronen. Folket gledet seg, og byen var rolig etter at Atalja var drept med sverd ved kongens hus.
KongetidaPaktens ark til Jerusalem
David fører paktens ark til Jerusalem. Underveis dør Ussa fordi han rører ved arken, og arken blir stående hos Obed-Edom i tre måneder. Til slutt føres arken til Davidsbyen med dans og jubel, men Mikal forakter David for hans dans.
KongetidaPrestene og levittene flytter til Jerusalem
Fordi Jeroboam og hans sønner forkastet levittene som prester for Herren og i stedet innsatte egne prester for offerhaugene, bukkedemonene og kalvene, forlot prestene og levittene fra hele Israel sine beitemarker og eiendommer og dro til Juda og Jerusalem. Folk fra alle Israels stammer som av hele sitt hjerte søkte Herren fulgte etter, og de styrket kongeriket Juda og støttet Rehabeam i tre år, mens de vandret på Davids og Salomos vei.
KongetidaProfeten dømmer Akab gjennom liknelsen om den bortkomne fangen
En profetdisippel ber en annen mann slå ham etter Herrens ord, men mannen nekter og blir drept av en løve. En annen slår ham så han blir såret. Profeten forkler seg med aske over øynene og venter på kong Akab ved veien. Han forteller kongen en oppdiktet historie om en fange han fikk i oppdrag å vokte, men som slapp unna, og kongen feller dom over ham selv. Da tar profeten bindet bort, og kongen kjenner ham igjen. Profeten forkynner Herrens ord: fordi Akab slapp fri mannen Herren hadde lyst i bann, skal hans liv være i stedet for hans liv, og hans folk i stedet for hans folk. Akab drar misfornøyd og nedstemt hjem til Samaria.
KongetidaRabsjakes hån og trusler mot Jerusalem
Assyrerkongen sender Tartan, Rab-Saris og Rabsjake med en stor hær fra Lakisj til Jerusalem. Rabsjake stiller seg ved kanalen fra den øvre dammen og taler høyt på hebraisk slik at folket på muren hører. Han håner Hiskias tillit til Egypt og til Herren, og hevder at ingen av folkeslagenes guder har klart å redde sine land fra assyrerkongen. Folket tier slik kongen har befalt, og Eljakim, Sjebna og Joah går til Hiskia med sønderrevne klær og forteller hva Rabsjake har sagt.
KongetidaRehabeam bygger festningsbyer
Etter at profeten Sjemaja på Herrens befaling advarer Rehabeam mot å gå til krig mot sine brødre i nord, vender hæren tilbake. Rehabeam blir boende i Jerusalem og bygger ut en rekke festningsbyer i Juda og Benjamin, blant dem Betlehem, Tekoa, Lakisj og Hebron. Han forsterker festningene, setter befalingsmenn i dem og legger opp store forråd av mat, olje og vin, samt skjold og spyd, for å sikre riket.
KongetidaRehabeam og rikets deling
Rehabeam avviser de eldres råd og velger de unges harde svar, noe som fører til at de ti stammene i Israel vender ham ryggen og danner sitt eget rike under Jeroboam, mens kun Juda forblir under Davids hus.
KongetidaRehabeams hustruer, barn og tronarving
Kapittelet avsluttes med en oversikt over Rehabeams familie: hans hustruer Mahalat og Maaka, hans atten hustruer og seksti medhustruer, og hans tjueåtte sønner og seksti døtre. Han elsket Maaka høyest og satte hennes sønn Abia som overhode blant brødrene for å gjøre ham til konge. Klokt spredte han de andre sønnene ut i festningsbyene i Juda og Benjamin med rikelige forsyninger og mange hustruer.
KongetidaRehabeams regjering i Juda
Rehabeam, sønn av Salomo, blir konge i Juda og regjerer i sytten år i Jerusalem. Folket gjør det som er ondt i Herrens øyne, bygger offerhauger og dyrker avguder. I hans femte regjeringsår drar Sjisjakk, kongen av Egypt, opp mot Jerusalem og tar skattene fra Herrens hus og kongens hus, inkludert gullskjoldene Salomo hadde laget. Rehabeam lager bronseskjold i stedet. Det er krig mellom Rehabeam og Jeroboam hele tiden.
KongetidaRehabeams regjeringstid og død
Rehabeam styrker sin makt i Jerusalem og regjerer i sytten år. Han gjør det som er ondt fordi han ikke vender sitt hjerte til å søke Herren. Det er stadig krig mellom ham og Jeroboam. Han dør, blir gravlagt i Davidsbyen, og hans sønn Abia blir konge etter ham.
KongetidaReson blir konge over Aram
Gud reiste opp Reson, sønn av Eljada, som motstander mot Salomo. Reson hadde flyktet fra sin herre Hadadeser, kongen av Soba, og samlet en røverflokk omkring seg etter at David hadde slått dem. De dro til Damaskus, slo seg ned der, og Reson ble konge over Aram. Han var en motstander av Israel alle Salomos dager og avskydde Israel [ref:1 Kong 11:23-25|1. Kongebok 11:23-25].
KongetidaRikets deling
Etter Salomos død deles riket i to da Rehabeam avviser folkets bønn om lettere åk. Jeroboam blir konge over Israel i nord og setter opp gullkalver i Betel og Dan.
KongetidaRuben, Gad og Manasse: Krigen mot hagrittene
De transjordaniske stammene Ruben, Gad og halve Manasse vinner en stor seier over hagrittene fordi de roper til Gud og setter sin lit til ham. Senere blir de troløse og driver avgudsdyrkelse, og Gud lar assyrerkongene Pul og Tiglat-Pileser føre dem bort i fangenskap.
KongetidaSakarja blir steinet og Joasj myrdet
Guds Ånd kommer over Sakarja, sønn av presten Jojada, som advarer folket om at de har forlatt Herren. Han blir steinet i forgården til Herrens hus på kong Joasjs befaling. Ved årsskiftet beseirer en liten arameisk hær Juda som Guds dom, og til slutt blir den hardt skadede kong Joasj myrdet på sengen sin av sine egne tjenere som hevn for Sakarjas blod.
KongetidaSalomo ber om visdom
I Gibeon viser Herren seg for Salomo i en drøm og tilbyr ham hva han vil. Salomo ber om et lydhørt hjerte til å dømme folket, og Gud gir ham både visdom, rikdom og ære.
KongetidaSalomo ber om visdom i Gibeon
Ved offerhøyden i Gibeon viser Gud seg for Salomo om natten og tilbyr ham hva han vil be om. Salomo ber om visdom og kunnskap til å lede Guds folk, og Gud gir ham dette sammen med rikdom, skatter og ære. Deretter vender Salomo tilbake til Jerusalem.
KongetidaSalomo bringer arken til tempelet
Salomo samler Israels ledere og levittene for å føre paktsarken fra Sion til det nye tempelet. Ved innvielsen fylles huset av Herrens herlighet i form av en sky, slik at prestene ikke kan utføre sin tjeneste [ref:2 Krøn 5:1-14|2. Krønikebok 5:1-14].
KongetidaSalomo bygger tempelet på Moria-fjellet
Salomo påbegynner byggingen av Herrens hus på Moria-fjellet i Jerusalem, der Herren hadde vist seg for David, på treskeplassen til jebusitten Ornan. Han bygger forhallen, det store huset og Det aller helligste, kler alt med fint gull og kostbare steiner, lager to kjeruber av støpt arbeid i Det aller helligste og et forheng med innvevde kjeruber. Foran tempelet reiser han to søyler som han kaller Jakin og Boas.
KongetidaSalomo gir Hiram tjue byer i Galilea
Etter at Salomo har fullført byggingen av Herrens hus og kongens palass i løpet av tjue år, gir han kong Hiram av Tyros tjue byer i Galilea som motytelse for sedertre, sypress og gull. Hiram drar selv for å se byene, men er ikke fornøyd og kaller området Kabul-landet. Hiram hadde sendt Salomo hundre og tjue talenter gull.
KongetidaSalomo innfører regelmessig offer og tjenesteordning
Salomo innfører en fast ordning for brennoffer på alteret, overholder sabbat og høytider, og organiserer prestene, levittene og portvaktene etter forskriftene fra sin far David.
KongetidaSalomo samler styrker og planlegger tempelbygging
Etter å ha vendt tilbake til Jerusalem styrker Salomo riket ved å samle en stor hær med fjorten hundre vogner og tolv tusen ryttere. Sølv og gull blir like vanlig som stein i Jerusalem, og han etablerer handel med hester og vogner fra Egypt og Kue, som videreformidles til hetitter- og arameerkonger. Kapittelet avsluttes med hans beslutning om å bygge et hus for Herrens navn og et hus for sitt kongedømme.
KongetidaSalomos byggeprosjekter og flåten til Ofir
Kapittelet beskriver Salomos omfattende byggeprosjekter, inkludert Millo, Jerusalems mur, Hasor, Megiddo og det gjenoppbygde Geser som farao hadde gitt sin datter i medgift. Salomo påla de gjenværende folkeslagene av amoritter, hetitter, perisitter, hevitter og jebusitter tvangsarbeid, mens israelittene tjente som krigsmenn og embetsmenn. Til slutt bygget han en flåte i Esjon-Geber som hentet 420 talenter gull fra Ofir.
KongetidaSalomos byggeverk og inndeling av folket
Etter tjue år, da Salomo har fullført Herrens hus og sitt eget hus, bygger han opp byene Hiram hadde gitt ham, drar mot Hamat-Soba og legger det under seg, og reiser Tadmor i ørkenen sammen med forrådsbyer, vognbyer og befestede byer som Øvre og Nedre Bet-Horon. Etterkommerne av hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene pålegger han tvangsarbeid, mens israelittene tjener som krigsmenn, offiserer og ledere, med 250 oppsynsmenn over arbeidet.
KongetidaSalomos dom
To skjøger kommer til kong Salomo med strid om et levende barn. Salomo befaler at barnet skal deles med sverd, og avslører dermed hvem som er den sanne moren. Hele Israel forstår at Guds visdom er i kongen.
KongetidaSalomos død og Rehabeams tronfølge
Etter førti års regjeringstid over hele Israel i Jerusalem la Salomo seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Davids by. Hans sønn Rehabeam ble konge etter ham. Resten av Salomos gjerninger er nedtegnet i profeten Natans krønike, i sjilonitten Ahias profeti og i seeren Jedos syner om Jeroboam, Nebats sønn.
KongetidaSalomos forespørsel til Huram om hjelp til tempelet
Salomo mønstrer arbeidere og sender bud til kong Huram i Tyros med ønske om en kyndig håndverker og tømmer fra Libanon for å bygge Herrens hus. Han lover å betale med hvete, bygg, vin og olje. Huram svarer i et brev, priser Israels Gud, og sender den dyktige håndverkeren Huram-Abi. Han lover å hogge trær i Libanon og sende dem på flåter over havet til Jafo.
KongetidaSalomos frafall
Kong Salomo gifter seg med mange fremmede kvinner som vender hans hjerte mot fremmede guder. Herren blir vred og varsler at riket skal deles etter hans død.
KongetidaSalomos handelsflåte til Ofir
Salomo drar til Esjon-Geber og Elot ved kysten i Edom. Hiram sender ham skip og sjøkyndige tjenere som drar sammen med Salomos tjenere til Ofir og henter 450 talenter gull til kongen.
KongetidaSalomos innsettelse og Davids død
Forsamlingen lovpriser Herren og bærer fram store offer. Salomo blir gjort til konge for andre gang og salvet som fyrste, og Sadok salves som prest. Salomo setter seg på Herrens trone, og David dør i høy alder etter å ha regjert i førti år – syv i Hebron og trettitre i Jerusalem.
KongetidaSalomos innvielse av tempelet
Salomo innvier tempelet i Jerusalem med en stor bønn og ofringer. Guds herlighet fyller tempelet i form av en sky, og Herren bekrefter sin pakt med Israel.
KongetidaSalomos innvielsesbønn for tempelet
Kong Salomo innvier tempelet i Jerusalem med en omfattende bønn. Han priser Gud som har oppfylt sitt løfte til David, og ber Gud høre bønner som rettes mot tempelet i ulike situasjoner: ved ed og dom, nederlag i krig, tørke, hungersnød og pest, fremmede som søker Gud, krigføring, og når folket føres i fangenskap. Han avslutter med å be Gud komme til sitt hvilested og huske sin pakt med David.
KongetidaSalomos rikdom og makt
Beskrivelse av kong Salomos enorme rikdom: 666 talenter gull årlig, to hundre store og tre hundre små skjold av uthamret gull, en praktfull trone av elfenben kledd med rent gull med løver på trinnene, fire tusen stallplasser og tolv tusen ryttere, samt handelsskip som hvert tredje år seilte til Tarsis og brakte gull, sølv, elfenben, aper og påfugler. Salomo overgikk alle jordens konger i rikdom og visdom, og sølv ble like vanlig som stein i Jerusalem.
KongetidaSalomos rikdom og visdom
Etter dronningen av Sabas besøk beskrives Salomos enorme rikdom, hans berømte trone av elfenben og gull, hans flåte som hentet sjeldne varer, og hans samling av stridsvogner og hester fra Egypt.
KongetidaSalomos tempel
Salomo bygger det storslåtte tempelet i Jerusalem. Ved innvielsen fyller Guds herlighet huset.
KongetidaSalomos tempel: Utstyr og Hurams arbeid
Kapittelet beskriver i detalj bronse- og gullgjenstandene som ble laget for Guds hus: bronsealteret, det store havet som hvilte på tolv okser, de ti karene til renselsesvann, de ti gullysestakene og de ti bordene i tempelhallen, samt prestenes forgård og den store forgården. Mester Huram fullførte støpearbeidet av søyler, granatepler, gryter og skåler på Jordan-sletten mellom Sukkot og Seredata, mens Salomo sørget for alt gullutstyret til Det aller helligste og tempelhallen.
KongetidaSalomos visdom og rikdom
Salomo hersket over alle kongerikene fra Eufrat til filisternes land og Egypts grense, og folkene brakte ham gaver. Hans daglige forsyninger var enorme, og han hadde fred på alle kanter mens Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sin vinranke og sitt fikentre. Gud ga Salomo visdom og forstand i overmål, så han ble visere enn alle Østens barn og Egypts vismenn. Han fremsatte tre tusen ordspråk og tusen og fem sanger, og talte om trær fra sederen på Libanon til isopen på muren, og om dyr, fugler, krypdyr og fisker. Fra alle folkeslag kom mennesker for å høre hans visdom.
KongetidaSamaritanernes opprinnelse og blandede tro
Assyrerkongen flytter folk fra Babel, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvajim til Samarias byer. Når løver angriper dem fordi de ikke frykter Herren, sendes en bortført prest til Betel for å lære dem landets skikker. Folkeslagene frykter Herren, men fortsetter samtidig å dyrke sine egne guder som Sukkot-Benot, Nergal og Asjima – en blandet tro som varer ved.
KongetidaSamling av tiende og gaver til Herrens hus
Etter Hiskias bud ga israelittene rikelig av førstegrøden: korn, vin, olje og honning, og tiende av storfe og småfe. Gavene ble lagt opp i haug etter haug fra den tredje til den sjuende måneden. Da Hiskia og lederne så haugene, priste de Herren. Øverstepresten Asarja fortalte at folket hadde spist seg mette og hatt rikelig til overs siden gavene begynte å komme. Da ga Hiskia ordre om å gjøre i stand lagerrom i Herrens hus.
KongetidaSamuels avskjedstale og torden-tegnet
Samuel holder sin avskjedstale til Israel, der han forsvarer sin integritet og minner folket om Herrens frelseshistorie fra Moses og Aron til dommertiden. Han minner dem om at de har avvist Gud som konge ved å be om en menneskelig konge, og sender et guddommelig tegn med torden og regn i hvetehøsten for å vise alvoret. Folket blir grepet av frykt og ber Samuel be for dem, og han lover å fortsette å be for dem og lære dem den rette vei, men advarer om at både folket og kongen skal gå til grunne om de handler ondt.
KongetidaSankeribs angrep på Jerusalem
I kong Hiskias fjortende regjeringsår inntar assyrerkongen Sankerib de befestede byene i Juda og sender feltherren Rab-Sjake fra Lakisj til Jerusalem. Rab-Sjake håner Hiskias tillit til Egypt og til Herren, og krever overgivelse. Slottsforvalteren Eljakim, skriveren Sjebna og riksarkivaren Joah ber ham tale arameisk, men han svarer på hebraisk for å skremme folket på muren. Folket tier som Hiskia har befalt, og de tre mennene vender tilbake til kongen med klærne revet i stykker og forteller hva som ble sagt.
KongetidaSankeribs håning og Guds frelse av Jerusalem
Assyrerkongen Sankerib sender tjenere og brev for å håne Herren og skremme Jerusalem til overgivelse. Kong Hiskia og profeten Jesaja roper til himmelen, og Herren sender en engel som utsletter den assyriske hæren. Sankerib vender hjem med skam og blir drept av sine egne sønner i sin guds hus.
KongetidaSankeribs krav og Hiskias betaling
Assyrerkongen Sankerib inntar de befestede byene i Juda. Hiskia sender bud til Lakisj, erkjenner sin synd og ber om fred. Han betaler tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull, som han tar fra Herrens hus og kongens skattkamre, og skjærer til og med gullet av tempeldørene.
KongetidaSaul blir Israels første konge
Samuel salver Saul til fyrste, og Saul utropes til konge ved loddkasting i Mispa.
KongetidaSaul og spåkvinnen i En-Dor
I fortvilelse foran slaget mot filistrene oppsøker kong Saul spåkvinnen i En-Dor for å mane fram den avdøde profeten Samuel, som forutsier Sauls og hans sønners død og Israels nederlag.
KongetidaSauls død og gravlegging
Fortellingen om hvordan kong Saul og sønnene hans Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua falt i kamp mot filisterne på Gilboa-fjellet. Saul ble såret av bueskyttere og kastet seg på sitt eget sverd da våpendrageren ikke ville drepe ham. Filisterne plyndret de falne, festet Sauls hodeskalle i Dagons tempel og våpnene i gudenes tempel. Mennene fra Jabesj i Gilead hentet kroppene og gravla knoklene under terebinten i Jabesj. Kapittelet avsluttes med en teologisk vurdering: Saul døde på grunn av sin troløshet mot Herren, og kongedømmet ble overført til David.
KongetidaSauls død på Gilboa-fjellet
Filisterne beseirer Israel på Gilboa-fjellet, og Sauls sønner Jonatan, Abinadab og Malkisjua faller i kamp. Hardt såret ber Saul våpenbæreren drepe ham, men da denne nekter, kaster Saul seg på sitt eget sverd. Filisterne vanærer liket, men menn fra Jabesj i Gilead henter det og begraver knoklene.
KongetidaSauls ed og Jonatan som spiser honning
Saul legger folket under en streng ed om ikke å spise før kvelden kommer. Jonatan, som ikke har hørt eden, smaker på honning og blir styrket. Folket blir utmattet, og etter seieren over filisterne synder de ved å spise kjøtt med blodet i. Saul får dem til å slakte dyrene på en stor stein og bygger sitt første alter for Herren.
KongetidaSauls ukloke ofring og tapet av kongedømmet
Saul venter i syv dager ved Gilgal, men når Samuel ikke kommer og folket begynner å spre seg, ofrer han selv brennofferet. Samuel ankommer og forkynner at Saul har handlet uklokt og brutt Herrens bud, og at hans kongedømme derfor ikke skal bestå. Herren har søkt seg en mann etter sitt hjerte til å være fyrste over folket.
KongetidaSauls ulydighet mot Amalek
Saul sparer kong Agag og det beste av byttet i stedet for å innvie alt til tilintetgjørelse slik Gud befalte. Samuel forkynner at å adlyde er bedre enn slaktoffer, og at Herren har forkastet Saul som konge. Til slutt hogger Samuel selv Agag ned i Gilgal.
KongetidaSeire over filisterne og kjempene
I flere kamper mot filisterne nedkjemper Davids menn kjempeættens etterkommere: Sibbekai slår Sippai ved Geser, Elhanan slår Lahmi (bror til Goliat), og Jonatan slår en mann med seks fingre og tær ved Gat.
KongetidaSidkia blir konge og gjør opprør mot Babel
Sidkia ble konge i Jerusalem som tjueenåring og regjerte i elleve år. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik Jojakim hadde gjort. På grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda støtte Herren dem bort fra sitt åsyn, og Sidkia gjorde opprør mot Babel-kongen.
KongetidaSifittenes forræderi og Skillelsesklippen
Sifittene røper Davids gjemmested til Saul, som rykker ut med hæren sin for å gripe ham i Maon-ørkenen. Akkurat da Saul er i ferd med å omringe David, kommer det bud om at filisterne har falt inn i landet, og Saul må vende om. Derfor får stedet navnet Skillelsesklippen.
KongetidaSimeons ekspedisjon til Gedor og Seir
I kong Hiskias dager dro simeonitter østover mot Gedor for å finne beite til småfeet. De fant rikt og godt beite i et vidstrakt og fredelig land der etterkommere av Ham hadde bodd. Simeonittene slo ned teltene og meunittene som fantes der, utryddet dem fullstendig og bosatte seg i stedet. Senere dro fem hundre mann fra Simeons stamme, ledet av Pelatja, Nearja, Refaja og Ussiel – sønnene til Jisjis – til Seir-fjellet. De slo resten av amalekittene som var igjen der, og bosatte seg på fjellet til denne dag. [ref:1 Krøn 4:39-43|1. Krønikebok 4:39-43]
KongetidaSimris sammensvergelse og død
Simri, høvding over halvparten av stridsvognene, dreper kong Ela mens han drikker seg full i Tirsa, og utrydder hele Basjas hus slik Herren hadde talt ved profeten Jehu. Men Simri regjerer kun i sju dager før hæren utroper Omri til konge. Da Omri beleirer Tirsa, går Simri inn i borgen i kongens palass og setter fyr på huset over seg selv, og dør i flammene.
KongetidaSjebas opprør og Joabs drap på Amasa
Benjaminitten Sjeba, sønn av Bikri, blåser i hornet og leder Israels menn i opprør mot kong David. David sender Amasa for å samle Judas menn, men da han blir forsinket, sender kongen Abisjai og Joab av sted med krigerne. Ved den store steinen i Gibeon møter de Amasa. Joab later som han hilser ham vennlig, griper skjegget hans for å kysse ham, og stikker ham i magen så innvollene renner ut. Deretter fortsetter Joab og Abisjai forfølgelsen av Sjeba [ref:2 Sam 20:1-13|2. Samuel 20:1-13].
KongetidaSjimis død
Salomo pålegger Sjimi å bo i Jerusalem og aldri forlate byen, under dødstrussel. Etter tre år drar Sjimi til Gat for å hente to rømte slaver. Salomo konfronterer ham med edsbruddet og lar Benaja henrette ham, og kongedømmet blir grunnfestet.
KongetidaSjisaks inntog i Jerusalem og Rehabeams ydmykelse
Kong Sjisak av Egypt angriper Jerusalem fordi Juda har forlatt Herren, men profeten Sjemaja varsler at Gud vil spare byen når kongen og ledelsen ydmyker seg. Sjisak plyndrer likevel Herrens hus og kongens palass, og tar med seg Salomos gullskjold, som senere erstattes med bronseskjold.
LandnåmAkans synd
Akan tar av det bannlyste godset fra Jeriko, noe som fører til Israels nederlag mot Ai. Synden blir avslørt, og Akan straffes i Akor-dalen.
LandnåmAksa ber om vannkilder
Kaleb lovet sin datter Aksa til den som inntok Kirjat-Sefer. Otniel, sønn av Kenas og Kalebs bror, inntok byen og fikk Aksa til kone. Da hun kom til ham, egget hun ham til å be faren om et jordstykke. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb spurte hva hun ønsket. Aksa ba om vannkilder i tillegg til landet i Negev, og Kaleb ga henne både de øvre og nedre kildene.
LandnåmAsjers arvelodd
Det femte loddet falt på Asjers stamme. Området omfattet byer som Helkat, Hali, Beten, Aksjaf, Allammelek, Amad og Misjal, og strakte seg fra Karmel i vest til det store Sidon og den befestede byen Tyrus – til sammen tjueto byer med tilhørende landsbyer.
LandnåmDans arvelodd og erobring av Lesjem
Det sjuende loddet falt på Dans stamme, med byer som Sora, Esjtaol, Ekron og området ved Jaffa. Da Dans grenseområde gikk tapt for dem, dro danittene opp, førte krig mot Lesjem, inntok byen og kalte den Dan etter sin stamfar.
LandnåmDe fem kongene i hulen ved Makkeda
De fem amorittkongene flykter og gjemmer seg i hulen ved Makkeda. Josva lar store steiner rulles foran inngangen og setter vakter, mens hæren forfølger fienden. Etter seieren føres kongene fram, og hærførerne setter foten på nakken deres. Josva slår dem i hjel, henger dem på fem trær til kvelden, og kaster dem inn i hulen med store steiner foran inngangen [ref:Jos 10:16-27|Josva 10:16-27].
LandnåmDe ufullstendige erobringene
Flere stammer klarer ikke å drive ut de opprinnelige innbyggerne i landet. Benjamin lar jebusittene bli boende i Jerusalem, mens Josefs hus inntar Betel ved hjelp av en mann som viser dem veien inn. Manasse, Efraim, Sebulon, Asjer og Naftali driver ikke ut kanaaneerne, men setter dem til tvangsarbeid. Amorittene trenger Dans stamme opp i fjellet.
LandnåmDøtrene til Selofhad får arv
Selofhad fra Manasse stamme hadde ingen sønner, bare fem døtre: Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa. De trådte fram for presten Elasar, Josva og høvdingene og minnet om at Herren hadde befalt Moses å gi dem arv blant deres brødre. De fikk arv etter Herrens ord, og slik falt det ti lodd på Manasse i tillegg til Gilead og Basan øst for Jordan.
LandnåmEfraims og Manasses arvelodd
Loddet falt for Josefs barn, og kapittelet beskriver grensene for arveloddet til Efraim og Manasse, fra Jordan ved Jeriko gjennom ørkenen og fjellet til Betel, videre via Bet-Horon og Geser til havet. Det avsluttes med at Efraim ikke drev ut kanaaneerne i Geser, men satte dem til tvangsarbeid.
LandnåmElasars død og gravlegging
Elasar, Arons sønn, dør og blir gravlagt i Gibat-Pinhas i Efraims fjellland, byen som var gitt til hans sønn Pinhas.
LandnåmForbannelse og velsignelse på Ebal og Gerisim
Etter seieren over Ai bygger Josva et alter av ubearbeidede steiner på fjellet Ebal og ofrer brennoffer og fredsoffer. Han skriver av Moseloven på steinene, og hele Israel stilles opp på begge sider av paktsarken – halvparten mot Gerisim og halvparten mot Ebal. Josva leser deretter opp alle lovens ord, både velsignelsen og forbannelsen, for hele forsamlingen.
LandnåmFordeling av landet øst for Jordan til Ruben, Gad og halve Manasse
Josva er blitt gammel, og Herren minner ham om at mye land ennå gjenstår å ta i eie. Kapittelet beskriver hvordan Moses tidligere fordelte landet øst for Jordan til Rubens, Gads og halve Manasse-stammen, med detaljerte grenser og byer fra de erobrede rikene til kongene Sihon og Og. Levi-stammen får ingen landarv, for Herren selv er deres arv.
LandnåmGibeons list
Gibeonittene lurer israelittene til å inngå en fredspakt ved å utgi seg for fjerne reisende. Når bedraget avsløres, må Josva holde eden, men gjør dem til vedhoggere og vannbærere.
LandnåmGravlegging av Josefs ben i Sikem
Josefs ben, som israelittene hadde båret med seg opp fra Egypt, blir gravlagt i Sikem på det jordstykket Jakob hadde kjøpt av Hamors sønner for hundre kesitter. Stedet ble en arv for Josefs etterkommere.
LandnåmHerren gir Israel ro og oppfyller løftet
Kapittelet avsluttes med en oppsummering: Herren ga Israel hele landet han med ed hadde lovet deres fedre, ga dem ro på alle kanter, og ikke ett ord falt til jorden av alt det gode han hadde talt – alt gikk i oppfyllelse [ref:Josva 21:43-45|Josva 21:43-45].
LandnåmJerikos mur faller
Israelittene marsjerer rundt Jeriko i seks dager. På den sjuende dagen går de rundt byen sju ganger, og murene faller etter basunstøt og folkets rop. Bare Rahab og hennes slekt blir spart.
LandnåmJissakars arvelodd
Det fjerde loddet falt på Jissakars stamme. Området deres omfattet seksten byer med tilhørende landsbyer, blant dem Jisreel, Sjunem og Tabor, og grensen endte ved Jordan.
LandnåmJosva bereder folket til å gå over Jordan
Josva gir befaling til folkets tilsynsmenn om å gjøre i stand reisekost, for om tre dager skal de gå over Jordan og ta landet i eie. Han minner rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme om Moses' befaling: deres væpnede menn skal dra over foran brødrene og hjelpe dem inntil også de får hvile, før de vender tilbake til sitt eget land øst for Jordan. Folket lover å lyde Josva slik de lød Moses.
LandnåmJosva fullfører erobringen og utrydder anakittene
Josva inntar hele landet fra det nakne fjellet ved Se'ir til Ba'al-Gad i Libanon-dalen ved Hermon-fjellet, og tar alle kongene til fange og dreper dem. Ingen by sluttet fred med israelittene, bortsett fra hevittene som bodde i Gibeon – Herren forherdet kongenes hjerter slik at de gikk til krig og ble vigslet til døden. Josva utrydder også anakittene fra fjellene ved Hebron, Debir og Anab, og fra hele Juda-fjellet og Israels fjell. Bare i Gaza, Gat og Asjdod blir noen anakitter tilbake. Til slutt gir Josva landet som arv til Israels stammer, og landet får ro fra krigen.
LandnåmJosva oppfordrer Josefs sønner til å rydde skogen
Josefs sønner klager til Josva over at de bare har fått ett lodd, siden de er et tallrikt folk. Josva svarer at de skal dra opp i skogen i perisittenes og refaittenes land og rydde land for seg selv. Når de innvender at kanaaneerne i dalbygdene har jernvogner, lover Josva at fjellet skal være deres helt til yttergrensene, og at de skal drive ut kanaaneerne.
LandnåmJosvas arvelodd
Da fordelingen av landet var fullført, ga israelittene Josva, Nuns sønn, en arvelodd blant seg. Etter Herrens ord fikk han den byen han ba om: Timnat-Serah i Efraims fjellland. Der bygde han opp byen og bosatte seg. Slik fullførte presten Elasar, Josva og familieoverhodene fordelingen av landet ved loddkasting i Sjilo, for Herrens ansikt.
LandnåmJosvas avskjedstale
Josva samler folket i Sikem, minner dem om Herrens gjerninger og utfordrer dem til å velge hvem de vil tjene. Folket lover å tjene Herren, og Josva slutter en pakt med dem.
LandnåmJosvas avskjedstale til Israel
En aldrende Josva samler Israels ledere for å minne dem om Guds trofasthet, advare mot å blande seg med de gjenværende folkeslagene, og oppfordre dem til å holde fast ved Guds lov før han dør.
LandnåmJosvas død og gravlegging
Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, dør hundre og ti år gammel og blir gravlagt på sitt arveområde i Timnat-Serah i Efraims fjellland, nord for Gaasj-fjellet.
LandnåmJosvas erobring av Sør-Kanaan
Etter seieren over de fem amorittkongene fortsetter Josva sin militære kampanje i sør. Han inntar Makkeda, Libna, Lakisj (med hjelp fra kongen av Geser som blir slått), Eglon, Hebron og Debir. Han slår byene og deres konger med bann, fra Kadesj-Barnea til Gaza, for Herren kjempet for Israel. Til slutt vender han tilbake til leiren ved Gilgal [ref:Jos 10:28-43|Josva 10:28-43].
LandnåmJosvas møte med Herrens hærfører
Før erobringen av Jeriko møter Josva en mann med draget sverd som åpenbarer seg som hærføreren for Herrens hær. Josva faller ned og tilber, og får beskjed om å ta av sandalene fordi stedet er hellig.
LandnåmJudas erobring og Adoni-Besek
Etter Josvas død drar Juda og Simeon i krig mot kanaaneerne. De fanger kong Adoni-Besek og hogger av hans tommelfingre og stortær. Deretter inntar de Jerusalem, Hebron og Debir, der Kaleb gir sin datter Aksa til Otniel som belønning for å innta byen.
LandnåmKaleb inntar Hebron og Debir
Kaleb, sønn av Jefunne, får Hebron (Kirjat-Arba) som sin arv blant Judas etterkommere og driver bort de tre Anak-sønnene Sjesjai, Ahiman og Talmai. Deretter drar han mot Debir (tidligere Kirjat-Sefer) og lover sin datter Aksa til den som inntar byen. Otniel, sønn av Kenas og Kalebs bror, tar byen og får Aksa til kone. Aksa ber faren om et jordstykke og om vannkilder, og Kaleb gir henne de øvre og nedre kildene.
LandnåmKaleb krever Hebron som arv
Kaleb, som var trofast mot Herren da de andre speiderne fikk folket til å miste motet, krever nå løftet om Hebron som arv. Selv om han er 85 år gammel og landet er befolket av de mektige anakittene, ber han Josva om å få drive dem ut med Herrens hjelp. Josva velsigner ham og gir ham Hebron, som tidligere het Kirjat-Arba, til arv. Slik fikk landet fred fra krig.
LandnåmKenittene bosetter seg og Juda fortsetter erobringene
Kenittens etterkommere, Moses' svigerfars slekt, drar fra Palmebyen sammen med Judas sønner og slår seg ned i Juda-ørkenen sør for Arad. Juda og hans bror Simeon slår kanaaneerne i Sefat, lyser byen i bann og kaller den Horma. Juda inntar Gaza, Asjkelon og Ekron med tilhørende områder. Herren er med Juda, og de driver ut innbyggerne i fjellandet, men klarer ikke å drive ut dem i dalen fordi de har jernvogner. Hebron blir gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han driver ut de tre Anak-sønnene.
LandnåmLevittene får byer og beitemarker
Overhodene for levittenes familier kommer til Elasar, Josva og stammeoverhodene i Sjilo og minner om Herrens befaling gjennom Moses om byer å bo i. Ved loddtrekning får kehatittene, gersjonittene og merarittene til sammen 48 byer med beitemarker fra de ulike stammene, inkludert seks tilfluktsbyer for manndrapere [ref:Josva 21:1-42|Josva 21:1-42].
LandnåmLoddet for Benjamins stamme
Hele Israels menighet samler seg i Sjilo og reiser møteteltet. Josva sender tre menn fra hver av de syv gjenværende stammene for å beskrive landet i syv deler, og kaster så lodd for Herrens åsyn. Loddet faller først på Benjamins stamme, som får sitt område mellom Juda og Josefs hus. Fortellingen beskriver grensene og lister byene – tolv og fjorten – som tilhørte stammen, inkludert Jeriko og Jebus (Jerusalem).
LandnåmManasses grenser og ufullstendige erobring
Manasses stamme får tildelt land som strekker seg fra Asjer til Jissakar, med byer som Bet-Sjean, Taanak og Megiddo. Manasses sønner klarer ikke å drive ut kanaaneerne fullstendig, men da israelittene ble sterke, satte de dem til tvangsarbeid.
LandnåmNaftalis arvelodd
Det sjette loddet falt på Naftalis stamme. Grensen gikk fra Helef ved eiken i Saanannim, forbi Adami-Nekeb, Jabneel og Lakkum til Jordan, og bøyde vestover via Asnot-Tabor og Hukkok mot Sebulon og Asjer. De fikk nitten befestede byer med tilhørende landsbyer, blant dem Kinneret, Hasor og Kedesj. [ref:Josva 19:32-39|Josva 19:32-39]
LandnåmNy omskjæring ved Gilgal
Herren befaler Josva å lage flintkniver og omskjære den nye generasjonen israelitter ved Forhudshaugen, siden de som ble født under ørkenvandringen ikke var omskåret. Da folket var leget, sa Herren at han hadde rullet Egypts vanære bort fra dem, og stedet ble kalt Gilgal [ref:Jos 5:2-9|Josva 5:2-9].
LandnåmOvergangen over Jordan
Israelittene krysser Jordanelven på tørt land mens prestene bærer paktens ark, og tolv steiner reises som minnesmerke ved Gilgal.
LandnåmPåskefeiring og slutt på manna
Israels barn slår leir i Gilgal og feirer påske på Jeriko-slettene. Dagen etter spiser de av landets grøde – usyret brød og ristet korn – og mannaen tar slutt. Fra da av lever de av avlingen fra Kanaans land.
LandnåmRahab og speiderne
Rahab skjuler de israelittiske speiderne i Jeriko og reddes fra byens ødeleggelse.
LandnåmRuben, Gad og Manasse bygger alteret ved Jordan
De to og en halv stammene Ruben, Gad og halve Manasse bygger et stort alter ved Jordan på vei hjem til Gilead. De andre stammene samles i Sjilo for å dra til krig, men sender først presten Pinehas og ti høvdinger for å konfrontere dem. Stammene forklarer at alteret ikke er til offer, men et vitne om deres del i Herren. Pinehas og menigheten tar imot forklaringen, og alteret får navnet «Vitne».
LandnåmRubens og Gads barn ber om Gilead
Stammene Ruben og Gad ber om å få landet øst for Jordan fordi de har mye fe, men Moses advarer dem mot å ta motet fra folket slik fedrene gjorde ved Kadesj-Barnea. De lover å gå væpnet i spissen for Israel inntil landet er erobret, og Moses gir dem og halve Manasse stamme Sihons og Ogs riker som eiendom. De bygger opp byer i Gilead, og Makir, Ja'ir og Nobah inntar områder i nord.
LandnåmSebulons arvelodd
Det tredje loddet falt på Sebulons etterkommere. Grensen gikk fra Sarid vestover mot Marala og Jokneam, og østover via Kislot-Tabor, Daberat og Jafia, videre til Gat-Hefer, Rimmon og Hannaton, og endte i Jiftah-El-dalen. Til sammen fikk stammen tolv byer med tilhørende landsbyer som arv.
LandnåmSimeons arvelodd
Det andre loddet falt på Simeons stamme, og deres arvelodd lå inne i Judas område fordi Judas del var for stor. Teksten lister opp byene og landsbyene som tilfalt Simeon, blant dem Beer-Sjeba, Molada, Siklag og Rimmon. [ref:Josva 19:1-9|Josva 19:1-9]
LandnåmSlaget mot Og, kongen i Basan
Moses forteller hvordan Israel slo Og, kongen i Basan, den siste av kjempene, og inntok hele hans rike med seksti befestede byer i Argob-området. Byene ble vigslet til ødeleggelse slik de hadde gjort med Sihon. Kapittelet beskriver også fordelingen av landet øst for Jordan – fra Arnon til Hermon – til rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stamme, med Ja'ir og Makir nevnt særskilt.
LandnåmSlaget om Ai
Josva leder en strategisk operasjon mot byen Ai ved å bruke et bakhold og en falsk tilbaketrekning for å lokke fienden ut, før han ødelegger byen og henretter kongen.
LandnåmSlaget ved Merom og erobringen av Hasor
Kongene i nord, ledet av Jabin av Hasor, samler seg ved Merom-vannet med en stor hær, hester og vogner for å kjempe mot Israel. Herren lover seier, og Josva angriper brått og slår dem. Deretter inntar han Hasor, brenner byen og utrydder kongene og folkene i området slik Moses hadde påbudt.
LandnåmSolen står stille over Gibeon
Fem amoritterkonger angriper Gibeon fordi byen har sluttet fred med Israel. Josva rykker ut fra Gilgal, og Herren skaper forvirring blant fiendene og kaster haglsteiner fra himmelen. Josva ber om at solen og månen skal stå stille, og solen blir stående midt på himmelen til Israel har seiret.
LandnåmTilfluktsbyene velges ut
Herren befaler Josva å velge ut tilfluktsbyene som Moses hadde talt om, slik at den som har drept et menneske ved et uhell kan flykte dit og være trygg fra blodhevneren. Drapsmannen skal legge fram saken for de eldste ved byporten og bli boende der til han har stått for menigheten til doms og til øverstepresten dør. De utskilte Kedesj i Galilea i Naftali-fjellene, Sikem i Efraim-fjellene og Hebron i Juda-fjellene på vestsiden av Jordan, og Beser i ørkenen, Ramot i Gilead og Golan i Basan på østsiden. Byene gjaldt både for israelittene og for innflytterne som bodde blant dem.
MosesAdvarsel mot falske profeter og drømmere
Moses advarer folket mot profeter eller drømmere som gir tegn eller under som går i oppfyllelse, men som forsøker å lede folket bort fra Herren til andre guder. Slike skal ikke lyttes til, for Herren prøver folket for å se om de elsker ham av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Den falske profeten eller drømmeren skal dø, slik at det onde ryddes bort fra folket.
MosesAdvarsel mot å glemme Herren
Moses advarer Israel om ikke å glemme Herren når de kommer inn i det gode landet han lovet fedrene Abraham, Isak og Jakob – et land med byer, hus, brønner og vingårder de ikke selv har bygd eller plantet. De skal frykte og tjene Herren alene, sverge ved hans navn, og ikke følge andre guder, for Herren er en nidkjær Gud hvis vrede kan flamme opp mot dem. De skal heller ikke sette ham på prøve, slik de gjorde ved Massa.
MosesAldergrenser for levittenes tjeneste
Herren fastsetter aldersgrensene for levittenes tjeneste i møteteltet: de skal melde seg til tjeneste fra 25 års alder og trekke seg tilbake fra hovedarbeidet når de fyller 50 år, selv om de kan hjelpe sine brødre med å holde vakt. [ref:4 Mos 8:23-26|4. Mosebok 8:23-26]
MosesAlteret for brannofferet
Gud gir Moses detaljerte instruksjoner for å lage brannofferalteret av akasietre kledd med bronse. Alteret skal være firkantet, fem alen langt og bredt og tre alen høyt, med horn på de fire hjørnene. Det skal også lages bøtter, skuffer, skåler, kjøttgafler og ildpanner av bronse, samt et nettverk av bronse med ringer og bærestenger av akasietre kledd med bronse.
MosesAron innvier alteret og Herrens herlighet viser seg
På den åttende dagen utfører Aron og hans sønner de første offrene etter innvielsen, og Herrens herlighet viser seg for hele folket mens ild fortærer offeret. [ref:3 Mos 9:1-24|3. Mosebok 9:1-24]
MosesArons stav blir til slange
Gud befaler Moses og Aron å gjøre et under for farao. Aron kaster staven sin, og den blir til en slange. Faraos trollmenn gjør det samme med sine hemmelige kunster, men Arons stav sluker stavene deres. Likevel forblir faraos hjerte forherdet.
MosesAsylbyene for drapsmannen
Moses fastsetter regler for å opprette tre tilfluktsbyer i landet Israel skal innta, slik at en som har drept sin neste uten forsett – som ved en ulykke under vedhogst – kan flykte dit og berge livet fra blodhevneren. Veiene skal gjøres farbare og landet deles i tre, og når Herren utvider området, skal ytterligere tre byer legges til. Men den som hater sin neste og dreper med overlegg, skal de eldste utlevere til blodhevneren, så uskyldig blod ikke kommer over folket.
MosesBesalel bygger arken og soningslokket
Besalel lager arken av akasietre kledd med rent gull, og soningslokket med to kjeruber i drevet arbeid som dekker det med vingene.
MosesBesalel bygger røkelsesalteret og lager olje og røkelse
Besalel lager røkelsesalteret av akasietre kledd med gull, og tilbereder den hellige salvingsoljen og den velluktende røkelsen.
MosesBesalel lager skuebrødsbordet og lysestaken
Besalel lager bordet av akasietre kledd med rent gull, med list, gullkant, ringer og bærestenger, samt fat, skåler, kanner og begre av rent gull. Deretter lager han lysestaken av rent gull i drevet arbeid, med seks armer, mandelformede begre med knopper og blomster, og sju lamper – alt av én talent gull.
MosesBesalel og Oholiab utnevnes som håndverkere
Herren utnevner Besalel og Oholiab, fyller dem med Guds Ånd og visdom, og gir dem oppdraget med å bygge møteteltet, arket og alle hellige redskaper.
MosesBrennofferalteret, vannkaret, forgården og oversikten over materialene
Besalel og Oholiab laget brennofferalteret av akasietre kledd med bronse, vannkaret av bronse fra speilene til kvinnene som tjente ved inngangen til møteteltet, og forgården med omheng av fint tvunnet lin, stolper og fotstykker. Kapittelet avsluttes med en oversikt over materialene som ble brukt: gull, sølv og bronse innsamlet fra folket, regnet ut på Moses' befaling under ledelse av Itamar, Arons sønn.
MosesDe nye steintavlene og paktsfornyelsen
Herren befaler Moses å hogge ut to nye steintavler og åpenbarer sitt navn som en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn. Moses tilber og ber Herren gå med folket. Herren fornyer pakten, gir påbud om å unngå avgudsdyrkelse, rive ned altre, holde høytidene og helligholde det førstefødte. Moses blir på fjellet i førti dager og førti netter, og paktens ord – de ti ord – skrives på tavlene.
MosesDe ti plagene over Egypt
Gud sender ti plager over Egypt – blod, frosker, mygg, fluer, pest, byller, hagl, gresshopper, mørke og varselet om de førstefødtes død – for å tvinge farao til å la israelittene dra. Tross plagene forherder farao gang på gang sitt hjerte.
MosesDen brennende busken
Gud åpenbarer seg for Moses i en brennende busk på Horeb og kaller ham til å føre Israel ut av Egypt.
MosesDen hellige røkelsen
Herren gir Moses oppskriften på en hellig røkelse av stakk, sjønegl, galban og ren virak i like deler, laget som en saltet og ren krydderblanding. Den skal legges foran vitnesbyrdet i møteteltet og være høyhellig. Den som lager lignende røkelse til eget bruk, skal støtes ut fra folket.
MosesDen hellige salvingsoljen
Herren gir Moses oppskriften på en hellig salvingsolje laget av myrra, kanel, kalmus, kassia og olivenolje. Oljen skal brukes til å salve møteteltet, arken, alterene og redskapene, samt Aron og sønnene hans til prestetjeneste. Det er strengt forbudt å lage en lignende blanding eller bruke den på uvedkommende.
MosesDen prestelige velsignelsen
Herren taler til Moses og gir Aron og hans sønner en bestemt velsignelse de skal uttale over israelittene: «Herren velsigne deg og bevare deg; Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig; Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred.» Slik legger prestene Herrens navn på folket, og Herren lover å velsigne dem. [ref:4 Mos 6:22-27|4. Mosebok 6:22-27]
MosesDen røde ku og renselsesvannet
Herren gir Moses og Aron forskriften om å slakte en feilfri rød ku utenfor leiren. Presten Elasar stenker av blodet syv ganger mot møteteltet, og kuen brennes sammen med sedertre, isop og karmosinrød ull. Asken samles og oppbevares for å lage renselsesvann. Loven beskriver hvordan den som har rørt ved et menneskelik, et bein, en drept eller en grav, blir uren i syv dager, og skal renses ved at en ren mann stenker renselsesvannet på ham på den tredje og sjuende dagen. Den som ikke renser seg, skal utryddes fra Israel [ref:4 Mos 19:1-22|4. Mosebok 19:1-22].
MosesDet stadige brennofferet
Gud fastsetter ordningen for det stadige brennofferet, der to lam skal ofres hver dag, morgen og kveld, ved inngangen til møteteltet. Der lover Herren å møte Israels barn, hellige stedet ved sin herlighet og bo midt iblant dem som deres Gud.
MosesFesten for usyret brød og løsing av førstefødte
Herren befaler Moses å hellige alle førstefødte blant Israels barn. Moses pålegger folket å feire festen for usyret brød i sju dager i måneden abib, til minne om utgangen fra Egypt. Når Israel kommer inn i landet, skal alt førstefødt av fe ofres til Herren, mens førstefødte esler og sønner skal løses ut. Dette skal være som et tegn på hånden og et merke mellom øynene, og foreldrene skal forklare betydningen når barna spør.
MosesFolket ber Moses være mellommann
Av frykt for Guds røst og den brennende ilden ber folket Moses om å være mellommann mellom dem og Gud, slik at de ikke skal dø. Gud godkjenner ordningen og kaller Moses opp for å motta budene [ref:5 Mos 5:23-31|5. Mosebok 5:23-31].
MosesFolket bringer mer enn nok til helligdommen
Folket bringer så mange frivillige gaver til arbeidet med helligdommen at Moses må kunngjøre at ingen skal lage mer, for det de hadde var mer enn nok til alt arbeidet. [ref:2 Mos 36:2-7|2. Mosebok 36:2-7]
MosesFolket frykter Guds stemme ved Sinai
Hele folket ser tordenen og lynglimtene, hører lyden av hornet og ser fjellet stå i røyk. De skjelver og holder seg på avstand, og ber Moses tale til dem i stedet for Gud, for de frykter å dø. Moses beroliger dem med at Gud er kommet for å prøve dem, så frykten for ham skal holde dem fra å synde. Mens folket blir stående på avstand, går Moses inn i mørket der Gud er.
MosesForbannelser og velsignelser fra Garisim og Ebal
Moses befaler at stammene skal deles i to grupper når de har gått over Jordan: Simeon, Levi, Juda, Jissakar, Josef og Benjamin skal stå på Garisim-fjellet for å velsigne folket, mens Ruben, Gad, Asjer, Sebulon, Dan og Naftali skal stå på Ebal-fjellet og uttale forbannelsen. Levittene proklamerer deretter tolv forbannelser med høy røst over dem som bryter Guds bud – fra avgudsdyrkelse og vanæring av foreldre til urett mot innflyttere, seksuelle overtredelser, vold og bestikkelse – og hele folket svarer «Amen» etter hver forbannelse.
MosesForbud mot okkultisme
Moses advarer Israel mot å ta etter de avskyelige skikkene til folkene i landet de skal innta: barneofring, spådomskunst, tegntyderi, varseltyding, trolldom, besvergelser, og å søke råd hos gjenferd, spådomsånder eller de døde. Slikt er en avskyelighet for Herren, og folket skal være helhjertet overfor sin Gud.
MosesForbud mot private slaktofre
Herren gir gjennom Moses et strengt påbud til Aron, hans sønner og alle israelittene om at all slakting av okser, lam og geiter må skje ved inngangen til møteteltet, hvor presten stenker blodet på alteret og brenner fettet som offer for Herren. Hensikten er at folket ikke lenger skal ofre til de hårete demonene ute på marken. Enhver – også fremmede som bor blant dem – som slakter eller ofrer utenfor møteteltet, regnes som skyldig i blodskyld og skal utryddes fra folket.
MosesForbud mot vin og undervisningsoppdrag for prestene
Herren gir Aron og hans sønner en evig forskrift om å avstå fra vin og sterk drikk når de tjenestegjør i møteteltet, og pålegger dem å skille mellom hellig og vanlig samt lære Israels barn alle Herrens forskrifter.
MosesForbud mot å spise blod
Herren fastsetter et grunnleggende forbud mot å spise blod, både for israelittene og for de fremmede som bor blant dem. Begrunnelsen er at livet er i blodet, og Gud har gitt blodet på alteret til soning. Den som jakter et vilt dyr eller en fugl, skal la blodet renne ut og dekke det med jord. Den som spiser et selvdødt eller sønderrevet dyr, blir uren og må vaske klærne og bade seg, ellers bærer han sin skyld.
MosesForbundsfornyelsen mellom Gud og Israel
Ved avslutningen av Moses' tale på Moabs sletter inngår Herren og Israel en gjensidig pakt: Folket erklærer at Herren skal være deres Gud, og de forplikter seg til å vandre på hans veier og holde hans forskrifter, bud og dommer. Herren på sin side erklærer at Israel skal være hans eiendomsfolk, satt høyt over alle folkeslag til pris, ære og pryd, og være et hellig folk for ham.
MosesForgården til møteteltet
Herren gir Moses spesifikke mål og materialer for å bygge forgården rundt boligen: hundre alen lang og femti alen bred, med omheng av fint tvunnet lin, stolper med sølvkroker og fotstykker av bronse. Porten skal ha et fargerikt forheng av blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint lin.
MosesForhenget og innredningen av helligdommen
Gud gir Moses anvisninger om forhenget som skal skille Det hellige fra Det aller helligste, med kjeruber vevd inn og hengt på fire forgylte akasiestolper. Bak forhenget skal vitnesbyrdets ark stå med nådestolen over. Bordet plasseres på nordsiden og lysestaken på sørsiden utenfor forhenget. Til inngangen til teltet skal det også lages et forheng i broderarbeid, hengt på fem forgylte stolper med fotstykker av bronse.
MosesForskriftene for påsken: hvem kan delta
Herren gir Moses og Aron forskriftene for påsken: Ingen fremmed eller uomskåret kan spise av lammet, men en slave som er kjøpt og omskåret kan delta. Innflyttere og dagarbeidere skal ikke spise av det. Lammet skal spises i ett og samme hus, ingen ben skal brytes, og hele Israels menighet skal feire påsken. Når en fremmed bor i landet og vil feire påske, må alle menn omskjæres først. Én og samme lov gjelder for innfødte og fremmede.
MosesForskrifter om løfter og innløsning
Herren gir Moses forskrifter om hvordan personer, dyr, hus og jord som er viet til Herren ved løfte skal verdsettes og innløses, inkludert regler for fattige, urene dyr, jubelåret, tiende og ting viet til ban.
MosesFremstilling av presteutstyr og tilbehør
Kapittelet beskriver hvordan Israels sønner ferdigstilte de hellige klærne for presten Aron og hans sønner: efoden av gull og farget ull, brystskjoldet med tolv steiner etter Israels stammer, kappen med bjeller og granatepler langs kanten, kjortlene og turbanen av fint lingarn, samt platen til det hellige diademet med innskriften «Hellig for Herren». Til slutt brakte de alt utstyret – både boligen og presteklærne – til Moses, som så at alt var utført slik Herren hadde befalt, og velsignet dem.
MosesFremstilling av tverrstenger, forhenget og inngangen
Arbeidet fullføres med tverrstengene som holder plankene sammen, det indre forhenget med kjeruber, og inngangens forheng med broderi, samt stolpene og fotstykkene i gull og bronse.
MosesFørstegrøden og tiendebekjennelsen
Moses gir instruksjoner om hvordan israelittene skal bringe førstegrøden av landets frukter til det stedet Herren velger ut, legge den i en kurv og overrekke den til presten med en erklæring om at de er kommet til landet Herren sverget å gi fedrene. Bekjennelsen forteller om den hjemløse arameeren som dro til Egypt, om undertrykkelsen der, ropet til Herren, og utfrielsen med sterk hånd og utstrakt arm til et land som flyter av melk og honning. I det tredje året, tiendeåret, skal tienden gis til levitten, den fremmede, den farløse og enken, og giveren skal for Herrens ansikt bekrefte at budet er fulgt og be Herren se ned fra sin hellige bolig og velsigne folket og landet.
MosesGuds forberedelse til paktslutningen på Sinai
Israel kommer til Sinai-ørkenen i den tredje måneden etter utgangen fra Egypt. Herren kaller Moses opp på fjellet og lover at folket skal være Hans dyrebare eiendom, et presterike og et hellig folk, om de holder Hans pakt. Folket svarer samstemt ja. Moses helliger folket, og de vasker klærne sine og holder seg rede. På den tredje dagen stiger Herren ned på Sinai i torden, lyn, tett sky, ild og røyk, og fjellet skjelver mens hornlyden blir sterkere. Moses setter grenser rundt fjellet slik at ingen skal røre det og dø, og han stiger opp og ned mellom Gud og folket.
MosesHerrens høytider: En oversikt
Herren gir Moses en detaljert oversikt over de årlige høytidene og hellige samlingene som Israel skal feire, inkludert sabbat, påske, de usyrede brøds tid, førstegrødefesten, løvhyttefesten og soningsdagen. [ref:3 Mos 23:1-44|3. Mosebok 23:1-44]
MosesHerrens profeti om folkets avfall og sangen som vitne
Herren kaller Moses og Josva til telthelligdommen og viser seg i en skysøyle. Han varsler Moses om at folket vil vende seg til andre guder og bryte pakten etter at de kommer inn i det lovede landet. Herren befaler Moses å skrive ned en sang og lære den til israelittene, så den kan stå som et vitne mot dem når ulykkene rammer.
MosesHevn over midjanittene
Herren befaler Moses å ta hevn over midjanittene før han dør. En hær på tolv tusen menn, ledet av Pinhas, drar i krig, dreper alle menn og de fem midjanske kongene, og også Bileam, sønn av Beor. Kvinner og barn tas til fange. Moses blir vred over at kvinnene er spart, og befaler at alle guttebarn og kvinner som har ligget med en mann, skal drepes, mens de unge jentene spares. Krigerne og fangene renses i sju dager, og byttet deles mellom krigerne og menigheten. En avgift gis til presten Elasar og levittene. Til slutt bringer offiserene gullsmykker som soningsgave til Herren.
MosesHva Herren krever av Israel
Moses minner Israel om at han sto på fjellet i førti dager og førti netter, og at Herren hørte ham slik at folket ikke ble ødelagt. Deretter forkynner han hva Herren krever: å frykte ham, vandre på alle hans veier, elske og tjene ham av hele sitt hjerte og sjel, og holde hans bud. Herren utvalgte fedrene og deres etterkommere fremfor alle folk. Folket skal omskjære hjertets forhud, ikke være stivnakket, og elske den fremmede slik de selv var fremmede i Egypt. Med sytti sjeler dro fedrene til Egypt, og nå har Herren gjort dem tallrike som himmelens stjerner.
MosesInnsettelsen av Aron og sønnene som prester
Gud gir detaljerte instruksjoner for hvordan Aron og hans sønner skal vaskes, kles i hellige klær, salves og innvies til prestetjeneste gjennom en syv dager lang seremoni med okse som syndoffer, vær som brennoffer og innsettelsesvær med blod strøket på øreflipp, tommel og stortå.
MosesInnsetting av lysestaken
Herren gir Moses instruksjoner om hvordan Aron skal sette opp lysestaken i møteteltet, slik at de sju lampene lyser mot fremsiden. Aron utfører dette nøyaktig etter det bildet Herren hadde vist Moses, og lysestaken er laget av hamret gull i ett stykke, fra foten til blomstene.
MosesInnvielse av tabernaklet og alteret
Da Moses hadde reist tabernaklet, salvet og helliget han det sammen med alteret. Israels tolv stammehøvdinger brakte først seks vogner og tolv okser som ble fordelt til levittene etter deres tjeneste, og deretter bar de fram identiske offergaver av sølv, gull og dyr til alterets innvielse, én høvding hver dag i tolv dager.
MosesInnvielsen av Aron og sønnene
Moses utfører en syv dager lang seremoni for å innvie Aron og hans sønner som prester, med vask, påkledning, salving og ulike offer (syndoffer, brennoffer og innvielsesoffer) ved inngangen til møteteltet.
MosesInstruksjoner for alterbygging
Etter at Herren har talt fra himmelen, gir han Moses instruksjoner om hvordan israelittene skal tilbe ham. De skal ikke lage seg guder av sølv eller gull ved siden av ham. Alteret skal bygges av jord, eller av ubehandlede steiner – tilhugne steiner ville vanhellige det. På hvert sted der Herrens navn blir husket, lover han å komme og velsigne folket. De skal heller ikke gå opp til alteret på trapper, for at ikke nakenheten skal bli avdekket.
MosesInstruksjoner for helligdommen og arken
Herren taler til Moses på fjellet og gir detaljerte instruksjoner om hvordan Israels barn skal samle inn en offergave av gull, sølv, bronse, ull, lin og andre materialer for å bygge en helligdom der Gud kan bo midt iblant dem. Moses får nøyaktige mål og beskrivelser for arken av akasietre kledd med gull, nådelokket med to kjeruber, bordet for skuebrødene og den sjuarmede lysestaken av rent gull. Alt skal lages etter det forbildet som ble vist Moses på fjellet.
MosesInstruksjoner for presteklærne
Gud gir Moses detaljerte instruksjoner om de hellige klærne til Aron og hans sønner: efoden med to onykssteiner som bærer navnene på Israels stammer, brystduken med tolv edelsteiner og urim og tummim, kappen med granatepler og gullbjeller, kjortelen og turbanen, samt gullplaten med inskripsjonen «Hellig for Herren». Klærne skal være til ære og prakt for prestetjenesten.
MosesIsraelittene går gjennom Rødehavet
Gud deler Rødehavet slik at israelittene kan gå tørrskodd over, mens den egyptiske hæren drukner.
MosesIsraels sønner i Egypt og innføringen av slaveri
Etter at Josef og hans generasjon er døde, vokser israelittfolket seg så stort at en ny konge i Egypt frykter dem. Han innfører hardt slavearbeid og forsøker å begrense folketallet ved å beordre dreping av nyfødte gutter, men jordmødrene Sjifra og Pua frykter Gud og lar guttene leve. Til slutt befaler farao at alle nyfødte hebreergutter skal kastes i Nilen.
MosesJetro besøker Moses i ørkenen
Jetro, Moses' svigerfar og prest i Midjan, reiser til Moses i ørkenen ved Guds fjell og har med seg Moses' kone Sippora og deres to sønner Gersjom og Elieser. Moses forteller om alt Herren har gjort mot farao og egypterne, og Jetro priser Herren og erkjenner at han er større enn alle guder. Jetro bærer fram brennoffer og slaktoffer, og Aron og Israels eldste kommer for å spise med ham for Guds ansikt.
MosesJetros råd om delegering av domsmyndighet
Jetro ser at Moses belaster seg selv med å dømme folket alene fra morgen til kveld, og gir ham råd om å velge ut dyktige menn som ledere over tusen, hundre, femti og ti for å håndtere de små sakene. Moses følger rådet, og dette innfører en ny struktur for rettssaker i leiren.
MosesKrav til lyteløse offerdyr
Herren taler til Moses og gir påbud til Aron og Israels folk om at offerdyr – både brennoffer og fredsoffer, gitt som løfteoffer eller frivillig offer – må være lyteløse hanndyr av storfe, lam eller geiter for å bli mottatt med velvilje. Blinde, lemlestede, syke eller skadde dyr, dyr med vorter, skabb eller utslett, og dyr med klemte, knuste, avrevne eller avskårne testikler, skal ikke bæres fram. Dyr med for lange eller korte lemmer kan gis som frivillig offer, men ikke som løfteoffer. Heller ikke offerdyr fra utlendingers hånd skal godtas, fordi de har lyte.
MosesKrigsregler og fredstilbud
Moses gir Israel regler for krigføring: presten skal oppmuntre folket før slaget, og tilsynsmennene skal sende hjem den som har bygd nytt hus, plantet vingård, trolovet seg eller er redd. Byer langt borte skal først få tilbud om fred; svarer de ja, blir innbyggerne tvangsarbeidere, ellers skal mennene drepes og kvinner, barn og bytte tas. Byene til folkene i landet selv skal slås med bann. Frukttrær skal ikke felles under beleiring.
MosesLevittene som erstatning for de førstefødte
Herren befaler Moses å mønstre levittene og gi dem til Aron som tjenere ved tabernaklet, i stedet for alle de førstefødte guttene i Israel. Kapittelet beskriver inndelingen av levittenes slekter, deres oppgaver ved helligdommen, og beregningen av løsepenger for de førstefødte som overstiger antallet levitter [ref:4 Mos 3:1-51|4. Mosebok 3:1-51].
MosesLevittenes slektsregister
En oversikt over slektslinjene til Ruben, Simeon og særlig Levi, med Levis sønner Gersjon, Kehat og Merari, og linjen som fører frem til Moses og Aron, sønner av Amram og Jokebed.
MosesLov om avgudsdyrkelse og den sentrale domstolen
Moses gir lover om hvordan avgudsdyrkelse skal håndteres: Den som dyrker andre guder, solen, månen eller himmelens hær, skal etter grundig undersøkelse steines til døde ved byporten. Det kreves to eller tre vitner for å avsi dødsdom, og vitnene skal selv være først til å løfte hånden mot den skyldige. Vanskelige rettssaker skal bringes til de levittiske prestene og dommeren på det stedet Herren velger ut, og folket skal handle etter deres kjennelse uten å vike til høyre eller venstre. Den som trosser denne myndigheten, skal dø, slik at hele folket hører det og frykter.
MosesLov om kongedømmet og kongens plikter
Moses gir instruksjoner om hvordan Israel skal velge en konge når de bosetter seg i landet. Kongen skal være en av deres egne brødre, utvalgt av Herren. Han skal ikke skaffe seg mange hester, mange hustruer eller store mengder sølv og gull, så hjertet hans ikke ledes bort. Kongen skal skrive en avskrift av loven og lese i den alle sine dager, så han lærer å frykte Herren og ikke hever seg over sine brødre.
MosesLoven om brennofferet
Herren gir Moses påbud til Aron og sønnene hans om loven for brennofferet. Offeret skal ligge på ildstedet på alteret hele natten, og ilden skal holdes brennende. Presten skal kle seg i linkjortel og linbukser når han tar bort asken og legger den ved siden av alteret. Deretter skal han skifte klær og bære asken ut av leiren til et rent sted. Hver morgen skal presten legge ved på ilden og ordne brennofferet. En evig ild skal brenne på alteret og aldri slokne.
MosesLoven om den førstefødtes arverett
Loven fastsetter at når en mann har to hustruer, én han elsker og én han ikke elsker, og begge har født ham sønner, og den førstefødte er sønn av henne han ikke elsker, kan han ikke gi førstefødselsretten til sønnen av den han elsker den dagen han fordeler sin arv. Han skal anerkjenne den førstefødte og gi ham dobbel del av alt han eier, for han er førstegrøden av hans kraft, og førstefødselsretten tilhører ham.
MosesLoven om flekker på klesplagg og skinn
Instruksjoner om hvordan presten skal håndtere og undersøke klesplagg, ull, lin og skinn som er angrepet av grønnaktige eller rødaktige flekker, med påfølgende regler for vask, isolasjon eller brenning av de urene gjenstandene.
MosesLoven om grødeofferet
Herren gir loven om grødeofferet til Moses: Arons sønner skal bære det fram for alteret, brenne en håndfull mel med olje og røkelse som minneoffer, og spise resten usyret på et hellig sted i forgården til møteteltet. Det er deres del av Herrens ildoffer, og alt som rører ved det blir hellig. Det gis også en særlig regel om den salvede prestens daglige grødeoffer – en tiendedel efa fint mel, halvparten morgen og kveld, tilberedt med olje – som skal brennes helt og ikke spises.
MosesLoven om hudsykdommer og erklæring av renhet
Herren gir Moses og Aron detaljerte instruksjoner om hvordan presten skal undersøke personer med hevelser, utslett, lyse flekker, sår, brannskader, skurv og skallethet, og avgjøre om de er rene eller urene. Den som erklæres spedalsk skal gå med revne klær og uflidd hår, dekke til overleppen, rope «Uren! Uren!» og bo for seg selv utenfor leiren.
MosesLoven om krigsfangen som blir hustru
Regler for hvordan en israelittisk mann skal behandle en vakker kvinne han tar som fange i krig: hun skal klippe håret og neglene, ta av fangeklærne og sørge over sin far og mor i en måned før han kan ta henne til hustru. Han må ikke selge henne eller utnytte henne, fordi han har ydmyket henne.
MosesLoven om profeten lik Moses
Gud lover gjennom Moses å reise opp en profet lik ham selv fra folkets egen midte, som de skal lytte til. Løftet knyttes til folkets bønn ved Horeb om å slippe å høre Guds røst direkte. Herren vil legge sine ord i profetens munn og kreve regnskap av den som ikke hører. En profet som taler i Herrens navn uten å være sendt, eller i andre guders navn, skal dø. Kjennetegnet på en sann profet er at det han forutsier i Herrens navn faktisk inntreffer.
MosesLoven om rene og urene dyr
Herren gir Moses og Aron en detaljert liste over hvilke landdyr, vannlevende skapninger, fugler og kryp som er rene og kan spises, og hvilke som er urene og skal avskyes. Loven inneholder også regler for hvordan man blir uren ved å røre ved åtsler, og hvordan man renser seg selv og gjenstander. Begrunnelsen er at Israel skal være hellig fordi Herren er hellig.
MosesLoven om renselse av spedalske
Herren gir Moses detaljerte forskrifter om hvordan en som er helbredet for spedalskhet skal renses. Presten går utenfor leiren, og to fugler brukes i renselsesritualet sammen med sedertre, skarlagenrødt garn og isop. Den ene fuglen slaktes, den andre slippes fri. Den rensede vasker klær, barberer hår og bader. På åttende dag bringes værlam, mel og olje som skyldoffer, syndoffer og brennoffer, og blod og olje strykes på øreflipp, tommel og stortå. Fattige kan bringe mindre offer.
MosesLoven om sjalusi og det bitre vannet
En detaljert lovbestemmelse om hvordan en mann skal håndtere mistanke om at hans hustru har vært troløs. Han skal føre henne til presten med et sjalusioffer av byggmel, og presten gir henne det bitre vannet som bringer forbannelse, å drikke. Er hun skyldig, rammer forbannelsen henne; er hun uskyldig, går hun fri og kan få barn.
MosesLoven om spedalskhet i hus
Herren gir Moses og Aron instruksjoner om hvordan man skal håndtere hus i Kanaan som rammes av spedalskhetslignende skade. Eieren skal melde fra til presten, som undersøker huset, stenger det i syv dager, lar angrepne steiner brytes ut og huset skrapes og pusses på nytt. Hvis skaden vender tilbake, skal huset rives og restene føres utenfor byen. Er huset helbredet, renses det med to fugler, sedertre, skarlagenrødt garn og isop, og presten gjør soning for huset.
MosesLoven om syndoffer og skyldoffer
Herren gir Moses forskrifter om syndoffer og skyldoffer for ulike forseelser: når noen unnlater å vitne, rører ved urenhet, sverger tankeløst, synder utilsiktet mot det hellige, eller handler troløst mot sin neste ved bedrageri, ran eller falsk ed. Den skyldige skal bekjenne synden, bringe et passende offer etter sin økonomiske evne, og ved erstatning legge til en femtedel. Presten gjør soning, og han får tilgivelse.
MosesLoven om urenhet etter fødsel
Herren gir Moses en lovbestemmelse om hvor lenge en kvinne er uren etter å ha født en gutt eller en jente, samt kravet om omskjæring på den åttende dagen og de ofrene hun skal bringe for å bli ren igjen.
MosesLover om nestekjærlighet, renhet og seksualmoral
Kapittelet samler ulike lover gitt gjennom Moses. Først om å hjelpe sin bror med bortkomne dyr eller eiendeler og reise opp dyr som har falt. Deretter forbud mot å bære motsatt kjønns klær, regler om fuglereder, krav om rekkverk på taket, og forbud mot å blande såkorn, trekkdyr og stoffer. Til slutt en rekke lover om seksualmoral: falske anklager om manglende jomfrudom, hor med gift kvinne, og overgrep mot forlovet eller uforlovet jomfru, med tilhørende straffer.
MosesLover om rettferdighet, sabbat og høytider
En samling lover og bud i Pakstboken som regulerer rettferdighet i rettssaker, behandling av fiender og fremmede, samt regler for sabbatsår, sabbatsdag og de tre årlige høytidene.
MosesLøftet om engelen og inntoget i Kanaan
Gud lover å sende sin engel foran Israel for å lede dem til det lovede land. Han vil drive ut amorittene, hetittene, perisittene, kanaaneerne, hevittene og jebusittene gradvis, sette grensene fra Sivsjøen til filisternes hav, og velsigne folket med helse og fruktbarhet dersom de adlyder hans røst og ikke slutter pakt med folkeslagene eller deres guder.
MosesMannen som spottet Herrens navn
En mann med egyptisk far og israelittisk mor spottet og forbannet Guds navn under et slagsmål i leiren. Han ble satt i varetekt til Herren ga dom, og deretter steinet utenfor leiren. Hendelsen ble grunnlag for loven om at den som spotter Navnet skal dø, og fastsetter prinsippet om 'øye for øye' og at samme lov gjelder for både innfødte og fremmede.
MosesManntall og løsepenger
Herren pålegger Moses at hver israelitt over tjue år som telles i manntallet, skal gi en halv sekel som løsepenger for sitt liv, så ingen plage skal ramme folket. Rik og fattig skal gi like mye, og pengene skal brukes til tjenesten i møteteltet som soning og påminnelse for Israels barn.
MosesMinnet om Amalek
En oppfordring til å huske hva Amalek gjorde mot Israel på veien ut av Egypt, da han hogg ned de utmattede som lå etter bak folket. Når Herren gir ro fra alle fiender i arvelandet, skal Israel utslette minnet om Amalek under himmelen.
MosesMoses advarsel om gudsbilder og paktens konsekvenser
Moses advarer folket mot å lage utskårne bilder og minner dem om Guds nærvær ved Horeb, der de hørte hans røst men ikke så noen skikkelse. Han beskriver konsekvensene av brudd på pakten: utslettelse fra landet og spredning blant folkene, men også håpet om gjenopprettelse når folket vender om og søker Herren av hele sitt hjerte.
MosesMoses ber om å få se det lovede landet
Moses bønnfaller Herren om å få krysse Jordan og se det gode landet, det vakre fjellandet og Libanon. Men Herren er vred på ham for folkets skyld og avviser bønnen. I stedet får Moses befaling om å gå opp på Pisga og se landet med egne øyne, og om å styrke og oppmuntre Josva, som skal lede folket inn i landet. Deretter blir de værende i dalen rett overfor Bet-Peor.
MosesMoses blir harm på Elasar og Itamar om syndofferet
Moses gir Aron og hans gjenlevende sønner instrukser om å spise grødeofferet og fredsofrenes deler på hellig sted. Da Moses oppdager at syndofferbukken er brent opp i stedet for spist, blir han harm på Elasar og Itamar. Aron forklarer at det ikke ville vært rett å spise syndofferet på en dag preget av slik sorg, og Moses godtar forklaringen.
MosesMoses bryter steintavlene ved gullkalven
Moses forteller hvordan han var på fjellet i førti dager og førti netter og mottok paktens tavler skrevet med Guds finger. Herren sa at folket hadde laget seg en støpt kalv, og Moses gikk ned fra det brennende fjellet. Da han så synden, kastet han tavlene fra seg og knuste dem. Han brente kalven, knuste den til støv og kastet det i bekken. Deretter kastet han seg ned for Herren i nye førti dager og netter og ba for folket og for Aron, så Herren ikke skulle tilintetgjøre dem.
MosesMoses flykter til Midjan
Moses dreper en egypter som mishandler en hebreer, og må flykte fra farao til Midjan. Der hjelper han prestens døtre ved brønnen, gifter seg med Sippora og får sønnen Gersjom.
MosesMoses får de ti bud på ny
Herren befaler Moses å hogge ut to nye steintavler lik de første og lage en kiste av tre. Moses lager kisten av akasietre, hugger ut tavlene og går opp på fjellet. Herren skriver de ti ord på nytt på tavlene, og Moses legger dem i kisten slik Herren hadde befalt.
MosesMoses får se det lovede land fra Nebo
Herren befaler Moses å gå opp på Abarim-fjellet, til Nebo-fjellet i Moabs land overfor Jeriko, for å se ut over Kanaans land som Israels barn skal få til eiendom. Der skal Moses dø og forenes med sitt folk, slik hans bror Aron døde på Hor-fjellet. Grunnen er at Moses og Aron var troløse mot Herren ved Meribas vann ved Kadesj i Sin-ørkenen og ikke helliget ham blant Israels barn. Moses får se landet foran seg, men skal ikke komme inn i det.
MosesMoses gjenforteller de ti bud
Moses kaller sammen hele Israel og minner dem om pakten Herren sluttet med dem ved Horeb, der Gud talte ansikt til ansikt ut av ilden. Han gjenforteller de ti bud – om å ikke ha andre guder, ikke lage gudebilder, ikke misbruke Guds navn, holde sabbaten, hedre far og mor, ikke drepe, ikke bryte ekteskapet, ikke stjele, ikke vitne falskt og ikke begjære – ord som Herren skrev på to steintavler.
MosesMoses og Aron samler Israels eldste
Aron møter Moses ved Guds fjell etter Herrens befaling, og Moses forteller ham alt Herren har sagt og vist ham. Sammen samler de Israels eldste, og Aron taler Herrens ord og gjør tegnene for folkets øyne. Folket tror, og da de hører at Herren har sett deres nød, bøyer de seg ned og tilber.
MosesMoses og Farao – første møte
Moses og Aron går til farao og ber ham slippe Israels folk fri. Farao nekter, kaller folket late og øker tvangsarbeidet ved å nekte dem halm til mursteinene. Folket klager til Moses, men Gud lover å befri dem med sterk hånd og minner om sin pakt med fedrene.
MosesMoses reiser tilbake til Egypt
Moses tar avskjed med svigerfaren Jetro og reiser med kone og sønner tilbake til Egypt med Guds stav i hånden. Underveis sier Herren at han vil gjøre faraos hjerte hardt, og at Moses skal kalle Israel Guds førstefødte sønn — om farao nekter å la folket dra, vil Herren drepe faraos førstefødte sønn.
MosesMoses sang og advarsel
Moses fremfører en profetisk sang som minner om Guds trofasthet, advarer mot Israels fremtidige avgudsdyrkelse og varsler Guds dom, men også hans endelige forbarmelse over sitt folk. Sangen avsluttes med en oppfordring til å ta ordene til seg som livets kilde før Moses får sin siste befaling.
MosesMoses ser Guds herlighet
Moses ber om å få se Guds herlighet. Gud skjuler ham i en klippekløft og lar sin godhet gå forbi mens han roper ut sitt navn og sine egenskaper: barmhjertighet, nåde og trofasthet. Moses får se Gud bakfra og tilber.
MosesMoses skriver lovsangen og oppfordrer eldste
Moses skriver ned lovsangen og lærer den til Israels barn. Herren oppmuntrer Josva til å være sterk og modig. Moses befaler levittene å legge lovboken ved paktsarken som et vitne mot folket, og kaller sammen de eldste for å tale ordene og kalle himmel og jord til vitner mot deres kommende frafall.
MosesMoses' bønn for folket ved Horeb
Etter at folket har provosert Gud til vrede ved gullkalven, kaster Moses seg ned for Herrens ansikt i førti dager og netter for å bønnfalle ham om ikke å utrydde folket. Han minner Gud om løftene til Abraham, Isak og Jakob, og om hans makt da han førte folket ut av Egypt med sterk hånd og utrakt arm.
MosesMoses' død
Moses ser det lovede land fra Nebo-fjellet, men får ikke gå inn. Han dør 120 år gammel.
MosesMoses' død varsles og Josva innsettes som ny leder
Herren forteller Moses at han skal dø på Abarim-fjellet på grunn av ulydighet ved Meriba-vannet. Moses ber Herren utpeke en ny leder, og Josva, sønn av Nun, blir valgt. Moses legger hendene på ham foran presten Elasar og hele menigheten, og innsetter ham som sin etterfølger.
MosesMoses' fødsel og redning
Moses legges i en sivkurv på Nilen og reddes av Faraos datter. Hans egen mor blir hans amme.
MosesMoses' sang ved havet
Moses og israelittene synger en lovsang til Herren etter redningen gjennom Sivsjøen, og Mirjam leder kvinnene i sang og dans.
MosesMoses' strålende ansikt og sløret
Da Moses steg ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler, lyste huden i ansiktet hans fordi Herren hadde talt med ham. Aron og israelittene var redde for å komme nær ham, men Moses kalte dem til seg og ga dem budene Herren hadde gitt på fjellet. Etterpå la han et slør over ansiktet, men tok det av når han gikk inn for Herrens ansikt for å tale med ham.
MosesMoses' velsignelse over Israels stammer
Før sin død uttaler Moses velsignelser over Israels tolv stammer, med løfter om Guds beskyttelse og velsignelse for fremtiden.
MosesMøteteltet utenfor leiren
Moses slår opp et telt utenfor leiren og kaller det møteteltet. Alle som søker Herren går dit. Når Moses går inn i teltet, senker skysøylen seg ved inngangen, og hele folket reiser seg og bøyer seg til jorden ved sitt eget telt. Herren taler med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Josva, Nuns sønn, hans unge tjener, viker ikke fra teltet.
MosesNadab og Abihu dør for fremmed ild
Arons sønner Nadab og Abihu bærer frem fremmed ild for Herrens ansikt, noe han ikke hadde påbudt dem. Ild farer ut fra Herren og fortærer dem. Moses minner Aron om at Herren skal holdes hellig, og kaller Misjael og Elsafan til å bære de døde ut av leiren. Aron og de gjenlevende sønnene Elasar og Itamar får forbud mot å sørge åpenlyst.
MosesNasireerløftet og reglene for innvielse
Herren gir Moses instruksjoner om hvordan en mann eller kvinne kan avlegge et nasireerløfte for å vie seg til Herren. Den som tar løftet skal holde seg fra vin og alt som kommer fra vinstokken, ikke rake håret og ikke komme nær døde – heller ikke nære slektninger. Hvis noen dør plutselig hos ham, blir innvielsen uren, og han må gjennomgå renselse med syndoffer, brennoffer og skyldoffer før han starter løftet på nytt. Når innvielsestiden er fullført, skal nasireeren bære fram brennoffer, syndoffer og fredsoffer ved møteteltet, rake av seg det innviede håret og legge det på ilden under fredsofferet. Etter at presten har svingt offergavene for Herrens ansikt, kan nasireeren igjen drikke vin.
MosesOlje til lysestaken og skuebrødet
Herren befaler Israels barn å bringe ren, knust olivenolje til lyset, så lampen kan brenne bestandig for Herrens ansikt i møteteltet, og Aron skal stelle den fra kveld til morgen utenfor forhenget for vitnesbyrdet. På den rene lysestaken skal lampene stelles til alle tider. Videre skal det bakes tolv kaker av fint mel, hver på to tiendedeler efa, og legges i to rader på det rene bordet, med ren virak som påminnelsesoffer og ildoffer for Herren. Hver sabbatsdag skal brødene legges frem for Herrens ansikt som en evig pakt fra Israels barn, og de tilhører Aron og hans sønner som skal spise dem på et hellig sted [ref:3 Mos 24:2-9|3. Mosebok 24:2-9].
MosesPakten fornyes på Moabs sletter
Moses minner Israel om Herrens gjerninger i Egypt og ørkenvandringen, og samler hele folket – ledere, kvinner, barn og fremmede – for å inngå en fornyet paktsed med Herren. Pakten gjelder også kommende generasjoner. Moses advarer mot avgudsdyrkelse, som vil føre Herrens vrede, forbannelser og eksil over landet, slik det skjedde med Sodoma og Gomorra.
MosesPakten om sabbaten
Herren pålegger israelittene å holde sabbaten som en evig pakt og et tegn mellom ham og folket på at han helliger dem. Den som vanhelliger sabbaten skal dø, for på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, men på den sjuende dagen hvilte han.
MosesPakten på Sinai
Moses forteller folket alle Herrens ord og lover, og folket lover å adlyde. Han bygger et alter med tolv steinstøtter, ofrer brennoffer og fredsoffer, og stenker paktens blod på alteret og folket. Sammen med Aron, Nadab, Abihu og sytti eldste får han se Israels Gud. Deretter stiger Moses opp på fjellet, hvor Herrens herlighet hviler som en fortærende ild, og han blir der i førti dager og førti netter for å motta steintavlene.
MosesPåsken og uttoget fra Egypt
Israelittene feirer den første påsken med lammets blod på dørstolpene, og drar ut av Egypt etter 430 års opphold.
MosesRegler for prestenes renselse og ekteskap
Herren gir Moses instruksjoner til Arons sonner om at prestene ikke skal gjore seg urene ved lik, unntatt for nare slektninger, og at de ikke kan gifte seg med horkvinner, vanarede eller fraskilte. Overstepresten har enda strengere krav: han skal ikke ga nar noe lik og kan kun gifte seg med en jomfru av sitt eget folk.
MosesRenhet i leiren og lov om erstatning
Herren befaler Moses at alle som er urene på grunn av hudsykdom, utflod eller berøring av død skal sendes utenfor leiren, for at leiren ikke skal bli uren der Herren bor. Videre gir Herren regler for hvordan den som har handlet troløst skal bekjenne synden og gi full erstatning med tillegg av en femtedel til den man har forbrutt seg mot. Hvis det ikke finnes noen løser, tilfaller erstatningen presten sammen med soningsværen.
MosesRenselse og utvelgelse av levittene
Herren befaler Moses å rense levittene ved å sprenge renselsesvann på dem, barbere dem og la dem vaske klærne, før de føres frem for menigheten. Israels barn legger hendene på levittene, og Aron svinger dem som et svingeoffer for Herren. Levittene tas ut i stedet for alle førstefødte blant Israels barn og gis som gave til Aron og sønnene hans for å gjøre tjeneste i møteteltet og soning for folket.
MosesRøkelsesalteret
Gud gir Moses detaljerte instruksjoner om å lage et gullkledd røkelsesalter av akasietre, samt regler for når Aron skal brenne røkelse og hvordan soning skal foregå på alteret.
MosesSabbatsåret og jubelåret
På Sinai-fjellet gir Herren Moses forskrifter om at landet skal holde sabbat hvert sjuende år, og om det femtiende året som skal være et jubelår. På jubelåret skal hornet lyde på forsoningsdagen, frihet ropes ut over landet, hver mann vende tilbake til sin eiendom og slekt, og israelitter som har solgt seg som tjenere skal frigis. Kapittelet fastsetter også regler for innløsning av jord og hus, forbud mot å ta rente av en fattig bror, og påminnelsen om at landet tilhører Herren og at Israels barn er hans tjenere som han førte ut av Egypt.
MosesSamling til bygging av møteteltet
Moses samler hele Israels menighet og minner først om sabbatsbudet. Deretter ber han om frivillige offergaver til byggingen av tabernaklet, og folket – både menn og kvinner med villig hjerte – kommer med gull, sølv, bronse, ull, lin, skinn, akasietre, edelsteiner, krydder og olje. Kvinnene spinner ull og geitehår. Moses kunngjør at Herren har kalt Besalel av Juda stamme og Oholiab av Dan stamme, fylt dem med Guds Ånd, visdom og dyktighet i alle slags håndverk for å utføre arbeidet.
MosesSippora og blodbrudgommen
På overnattingsstedet under reisen til Egypt møter Herren Moses og søker å drepe ham. Sippora tar en skarp flintstein, skjærer av forhuden på sin sønn, rører ved Moses' føtter og kaller ham en blodbrudgom. Da slipper Herren ham.
MosesSoning for uskyldig blod
En ritualisert prosedyre for å rense landet for uskyldig blod når en drept mann blir funnet uten kjent gjerningsmann. De eldste i byen som ligger nærmest fører en ubrukt kvige ned til en dal med rennende bekk og brekker nakken på den, vasker hendene over kvigen og ber Herren tilgi folket, slik at blodskylden blir sonet.
MosesSteinene og alteret på Ebal-fjellet
Moses og Israels eldste befaler folket at de etter å ha krysset Jordan skal reise store kalkede steiner på Ebal-fjellet og skrive hele loven på dem. Der skal de også bygge et alter av hele steiner uten å bruke jernredskap, og ofre brennoffer og fredsoffer for Herren. Dette markerer en viktig pakts- og innvielseshandling før inntoget i det lovede landet.
MosesStraff for nære som forfører til avgudsdyrkelse
Moses gir instruks om at selv ens nærmeste – bror, sønn, datter, kone eller kjær venn – som i hemmelighet lokker en til å tjene andre guder, ikke skal spares. Forføreren skal steines til døde, og den som ble lokket skal selv være den første til å løfte hånden mot ham. Hele Israel skal høre det og frykte, så slikt ondt ikke gjøres igjen.
MosesSvogerloven og sandalen
En lovbestemmelse om svogerekteskap: Når en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken slik at den førstefødte sønnen kan bære den avdødes navn. Nekter svogeren, skal enken gå til de eldste i byporten. Der drar hun sandalen av foten hans, spytter ham i ansiktet og sier at slik skal det gjøres med den som ikke vil bygge opp sin brors hus. Hans slekt skal kalles «huset til ham som fikk sandalen dratt av».
MosesSyndoffer for den salvede presten
Instruksjoner om hvordan den salvede presten skal utføre syndoffer med en ung okse når han synder av vanvare, inkludert håndtering av blodet i helligdommen og brenning av resten utenfor leiren.
MosesSyndoffer for en vanlig person
Instruksjoner for en vanlig person som synder av vanvare. Han skal bringe enten en hunngeit eller et hunnlam uten lyte som syndoffer. Han legger hånden på dyrets hode og slakter det, presten stryker blodet på hornene på brennofferalteret og brenner fettet. Slik gjør presten soning, og personen får tilgivelse.
MosesSyndoffer for hele menigheten
Fremgangsmåten når hele Israels menighet synder av vanvare: forsamlingen fører fram en ung okse, de eldste legger hendene på dens hode, og den salvede presten utfører soningsritualet med blodet i møteteltet slik at folket får tilgivelse.
MosesSønnens spørsmål om Herrens lover
Moses gir israelittene instruksjoner om hvordan de skal svare sønnen sin når han i fremtiden spør om betydningen av Herrens vitnesbyrd, forskrifter og lover. Svaret skal fortelle om hvordan de var slaver under farao i Egypt, hvordan Herren førte dem ut med sterk hånd og gjorde store og fryktelige tegn og under mot farao og hele hans hus, og hvordan han brakte dem til det landet han med ed hadde lovet fedrene. Herren påla dem å holde alle forskriftene og frykte ham, så det alltid skulle gå dem godt. Det skal regnes dem til rettferdighet når de legger vinn på å holde hele budet for Herrens ansikt.
MosesTabernaklets planker, hjørner og tverrstenger
Instruksene fortsetter med byggingen av tabernaklets faste ramme: tjue planker av akasietre på hver av sidene mot sør og nord med fotstykker av sølv, seks planker på baksiden mot vest med to ekstra hjørneplanker, og fem tverrstenger av gullkledd akasietre på hver side som holder konstruksjonen sammen. Til slutt minnes Moses om å reise tabernaklet etter forbildet som ble vist ham på fjellet.
MosesTabernaklets tepper og planker lages
De kunstkyndige håndverkerne laget tabernaklet av ti tepper av fint tvunnet lin med blå, purpurrød og karmosinrød ull og kjeruber i kunstferdig vev, og elleve tepper av geitehår til teltet over. Over det la de et dekke av rødfargede værskinn og takasskinn. De laget stående planker av akasietre: tjue til sørsiden, tjue til nordsiden og seks til vestsiden, samt to hjørneplanker, alle med fotstykker av sølv.
MosesUtgangen fra Egypt og ledelse av skystøtte og ildstøtte
Gud leder folket på omveien gjennom ørkenen mot Sivsjøen for å unngå krig med filisterne. Moses tar med seg Josefs ben slik han hadde sverget. Fra Sukkot drar de til Etam, og Herren går foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten.
MosesUtnevnelse av ledere og dommere
Moses forteller hvordan han ikke kunne bære ansvaret for folket alene fordi de var blitt så tallrike. Han ba dem velge ut vise, forstandige og erfarne menn fra hver stamme, og satte dem som førere over tusen, hundre, femti og ti, samt tilsynsmenn. Han ga også dommerne befaling om å dømme rettferdig uten å gjøre forskjell på folk, for dommen tilhører Gud.
MosesUtnevnelsen av fluktbyene øst for Jordan
Moses skiller ut tre byer på østsiden av Jordan som tilfluktssteder for den som har drept sin neste uten forsett. Byene er Beser i ødemarken for rubenittene, Ramot i Gilead for gadittene, og Golan i Basan for manassittene.
MosesVaskingskaret av bronse
Herren befaler Moses å lage et vaskingskar av bronse med fotstykke av bronse, og sette det mellom møteteltet og alteret. Aron og sønnene hans skal vaske hender og føtter med vann fra karet før de går inn i møteteltet eller trer fram til alteret for å gjøre tjeneste, så de ikke dør. Dette skal være en evig forskrift for prestene gjennom alle slekter.
MosesVelg livet eller døden
Moses legger fram et klart valg for folket: livet og det gode, eller døden og det onde. Han oppfordrer dem til å elske Herren, vandre på hans veier og holde hans bud, slik at de og deres etterkommere kan leve i det landet Herren sverget å gi fedrene Abraham, Isak og Jakob. Himmelen og jorden tas til vitne mot folket når Moses sier: Velg da livet.
MosesØdeleggelse av en by som forføres til avgudsdyrkelse
Moses gir prosedyren for når innbyggerne i en israelittisk by forføres av ondskapsfulle menn til å tjene andre guder: saken skal undersøkes og granskes nøye, og hvis det er sant, skal byens innbyggere og buskap slås med sverd. Byen og alt byttet skal brennes som et heloffer for Herren og bli en ruinhaug for alltid. Intet av det bannlyste skal beholdes, så Herren kan vende seg fra sin vrede og vise barmhjertighet.
ØrkenvandringaAron og levittenes tjeneste og ansvar
Herren fastsetter ansvaret for Aron og hans sønner som prester ved alteret og innenfor forhenget, og for levittene som skal tjene ved møteteltet. Levittene får tienden fra Israel som arv og lønn for sin tjeneste, mens de selv ikke skal ha noen arv blant Israels barn.
ØrkenvandringaArons død og Levis utvelgelse
På reisen gjennom ørkenen kom israelittene til Mosera, hvor Aron døde og ble gravlagt, og hans sønn Elasar overtok som prest. Videre dro de til Gudgoda og til Jotbata, et land med rennende bekker. På den tiden skilte Herren ut Levis stamme til å bære paktkisten, stå for Herrens ansikt, tjene ham og velsigne i hans navn. Derfor fikk Levi ingen del eller arv sammen med sine brødre – Herren selv er hans arv.
ØrkenvandringaArons stav som spirer
Gud bekrefter Arons kall ved at hans stav spirer, blomstrer og bærer modne mandler over natten i møteteltet, som et tegn til de opprørske om at han er utvalgt til å tjene ved helligdommen.
ØrkenvandringaBefaling om å drive ut Kanaans innbyggere
På Moabs sletter ved Jordan, overfor Jeriko, taler Herren til Moses og befaler Israels barn å drive ut alle landets innbyggere når de går inn i Kanaan. De skal ødelegge utskårne steiner, støpte gudebilder og offerhauger, og fordele landet ved loddkasting etter stammenes størrelse. Dersom de lar innbyggerne bli igjen, vil disse bli torner i øynene og brodder i sidene deres, og Herren vil gjøre med Israel det han hadde tenkt å gjøre med dem.
ØrkenvandringaBileam og Balak
Historien om Bileam som blir hentet av kong Balak for å forbanne Israel, men som etter å ha blitt stanset av en engel på veien – synlig bare for eselet hans – ender med å velsigne Israel tre ganger.
ØrkenvandringaBileams esel
Bileam er på vei for å forbanne Israel, men eselet hans ser Herrens engel og nekter å gå videre. Til slutt åpner Gud eselets munn så det taler til Bileam.
ØrkenvandringaDe ti bud
Gud taler de ti bud til Israelsfolket fra Sinai-fjellet, med grunnleggende regler for forholdet til Gud og medmennesker.
ØrkenvandringaDen store forsoningsdagen
Gud innstifter den store forsoningsdagen der ypperstepresten Aron bærer blod inn i det aller helligste for å gjøre soning for folkets synder, og legger deres misgjerninger på en levende bukk som sendes ut i ørkenen til Asasel.
ØrkenvandringaFolketelling på Moabs sletter
Moses og presten Elasar foretar en ny folketelling av alle våpenføre menn fra tjue år og oppover på Moabs sletter ved Jordan nær Jeriko. Tellingen gir grunnlag for å dele landet som arv mellom stammene ved loddkasting, og markerer at hele generasjonen fra Sinai er død i ørkenen, unntatt Kaleb og Josva.
ØrkenvandringaFolketellingen i Sinai-ørkenen
Herren befaler Moses i Sinai-ørkenen å mønstre alle israelittiske menn over tjue år som er skikket til krig. Én høvding fra hver av de tolv stammene hjelper til med opptellingen, og det samlede tallet blir 603 550.
ØrkenvandringaGersjons og Meraris sønners tjeneste i møteteltet
Herren gir Moses instruksjoner om å mønstre Gersjons sønner mellom 30 og 50 år til å bære tabernaklets tepper, dekker, forheng og teltsnorer, og Meraris sønner til å bære planker, tverrstenger, stolper og fotstykker. Begge slekter står under ledelse av presten Itamar, Arons sønn.
ØrkenvandringaGullkalven
Mens Moses er på Sinai-fjellet, lager Aron en gullkalv som folket tilber. Moses går i forbønn for folket, knuser steintavlene i vrede når han ser dansen, og levittene straffer avgudsdyrkerne.
ØrkenvandringaHerrens dom over den vantro slekten
Da folket nektet å tro på Herren til tross for hans omsorg i Egypt og ørkenen, ble Herren vred og sverget at ingen av mennene i den onde slekten skulle få se det gode landet han med ed hadde lovet fedrene. Bare Kaleb, sønn av Jefunne, som fulgte Herren helhjertet, ble unntatt og fikk løfte om landet han hadde satt sin fot i. Også Moses fikk høre at han ikke skulle komme inn dit, for folkets skyld, mens Josva, sønn av Nun, skulle føre Israel inn i arven. De små barna, som folket hadde fryktet skulle bli tatt som bytte, skulle selv få landet i eie.
ØrkenvandringaHor ved Ba'al-Peor og Pinhas' nidkjærhet
Israelittene driver hor med moabittiske kvinner i Sjittim og binder seg til Ba'al-Peor, noe som utløser Herrens vrede og en dødelig plage som tar 24 000 liv. Presten Pinhas, sønn av Elasar, gjennomborer den israelittiske høvdingen Simri og den midjanittiske kvinnen Kosbi med et spyd, og dermed stanser plagen. Herren gir Pinhas en fredspakt og et evig prestedømme fordi han var nidkjær for sin Gud [ref:4 Mos 25:1-18|4. Mosebok 25:1-18].
ØrkenvandringaIldbollene blir belegg på alteret
Herren befaler presten Elasar, Arons sønn, å ta opp ildbollene fra branntomten etter Korahs flokk og spre glørne langt bort, for bollene er blitt hellige. Kopperbollene hamres til plater som belegg på alteret, som et tegn og minne for Israels barn om at ingen fremmed som ikke er av Arons ætt, skal tre fram og brenne røkelse for Herren – og slik ikke gå det samme som Korah og hans flokk. [ref:4 Mos 17:1-5|4. Mosebok 17:1-5]
ØrkenvandringaIlden i Tabera
Folket klager, og det lyder ondt i Herrens ører. Herrens vrede opptennes, og hans ild bryter ut og fortærer utkanten av leiren. Folket roper til Moses, han ber til Herren, og ilden dør ut. Stedet får navnet Tabera, fordi Herrens ild brant der. [ref:4 Mos 11:1-3|4. Mosebok 11:1-3]
ØrkenvandringaJosva utvelges som Moses' etterfølger
Moses meddeler at han ikke skal føre folket over Jordan, og innsetter Josva som sin etterfølger med oppfordringen om å være sterk og modig. Etter Moses' død taler Herren selv til Josva og bekrefter kallet om å lede folket inn i det lovede land.
ØrkenvandringaKanaan-landets grenser
Herren gir Moses en detaljert beskrivelse av grensene for landet Kanaan som skal tilfalle israelittene som arv. Sørgrensen går fra Sin-ørkenen langs Edom via Saltsjøen, Skorpionpasset og Kadesj-Barnea til Egypterbekken. Vestgrensen er Storhavet. Nordgrensen går fra Storhavet via fjellet Hor til Lebo-Hamat og Hasar-Enan. Østgrensen går fra Hasar-Enan via Ribla og Kinneretsjøen ned langs Jordan til Saltsjøen.
ØrkenvandringaKehats sønners tjeneste og dekking av helligdommen
Herren gir Moses og Aron detaljerte instruksjoner om Kehats sønners tjeneste i møteteltet. Når leiren skal bryte opp, skal Aron og sønnene hans dekke til arken, skuebrødsbordet, lysestaken, gullalteret og brennofferalteret med klær og takasskinn før kehatittene kan bære dem. De advares mot å røre ved eller se det hellige før det er dekket til, for da må de dø. Eleasar får tilsyn med oljen, røkelsen og helligdommens redskaper.
ØrkenvandringaKobberslangen
Når Gud sender brennende slanger mot folket som straff for deres klager, lager Moses en kobberslange og setter den på en stang. Alle som er bitt og ser på den, får leve.
ØrkenvandringaKorahs opprør
Korah, Datan og Abiram gjør opprør mot Moses og Aron sammen med 250 ledere. Jorden åpner seg og sluker opprørerne med deres hus, og ild fra Herren fortærer de 250 mennene som bar frem røkelse.
ØrkenvandringaLevittene settes til tjeneste ved vitnesbyrdets bolig
Herren befaler Moses at Levis stamme ikke skal mønstres sammen med de andre israelittene. I stedet får levittene ansvar for vitnesbyrdets bolig: de skal bære den, sette den opp og ta den ned, gjøre tjeneste ved den og slå leir rundt den for å verne menigheten mot vreden. Israelittene gjorde nøyaktig slik Herren hadde befalt [ref:4 Mos 1:47-54|4. Mosebok 1:47-54].
ØrkenvandringaManna fra himmelen
Gud sørger for manna fra himmelen og vaktler for å mette israelittene i ørkenen, og gir dem regler for sabbatshvile.
ØrkenvandringaMannen som sanket ved på sabbatsdagen
Mens israelittene var i ørkenen, ble en mann funnet i ferd med å sanke ved på sabbatsdagen. Han ble ført fram for Moses, Aron og hele menigheten og satt i varetekt, fordi det ikke var klart hva som skulle gjøres med ham. Da befalte Herren at mannen skulle dø, og hele menigheten førte ham utenfor leiren og steinet ham til døde, slik Herren hadde befalt Moses.
ØrkenvandringaMirjam og Aron taler mot Moses
Mirjam og Aron kritiserer Moses for hans kusjittiske hustru og hevder at Herren også taler gjennom dem. Herren kaller dem til møteteltet og forsvarer Moses som sin trofaste tjener som han taler munn til munn med. Mirjam rammes av hudsykdom, men etter Moses' bønn helbredes hun og holdes utenfor leiren i sju dager før hun tas inn igjen.
ØrkenvandringaMønstring av levittenes slekter
Moses, Aron og menighetens ledere mønstrer levittene fra de tre slektene Kehat, Gersjon og Merari, alle menn mellom 30 og 50 år som var skikket til tjeneste i møteteltet. Kehatittene var 2 750, gersjonittene 2 630 og merarittene 3 200 – til sammen 8 580 levitter.
ØrkenvandringaNavnene på de utnevnte landfordelerne
Moses mottar Herrens befaling om hvordan landet Kanaan skal fordeles ved loddkasting blant de ni og en halv stammene, siden Ruben, Gad og halve Manasse allerede har fått sin arv øst for Jordan. Presten Eleasar og Josva, sønn av Nun, utpekes til å lede fordelingen, sammen med én leder fra hver stamme – blant dem Kaleb, sønn av Jefunne, fra Juda.
ØrkenvandringaOrdningen av Israels leir og marsj
Herren gir Moses og Aron detaljerte instruksjoner om hvordan de tolv stammene skal slå leir rundt møteteltet under sine respektive banner, samt rekkefølgen de skal bryte opp i når de drar videre i ørkenen.
ØrkenvandringaOvermodig angrep og nederlag ved Horma
Etter at Herren har befalt folket å snu mot ørkenen, erkjenner de sin synd, men drar overmodig opp i fjellet for å kjempe mot Herrens befaling. Amorittene rykker ut, forfølger dem som bier og slår dem i Se'ir helt til Horma. Folket gråter for Herrens åsyn, men han hører dem ikke, og de blir værende lenge i Kadesj.
ØrkenvandringaPlagen stanser ved Arons soning
Dagen etter Korahs opprør klager hele menigheten mot Moses og Aron og sier at de har drept Herrens folk. Herrens herlighet viser seg ved møteteltet, og en plage bryter ut blant folket. Moses ber Aron ta ildbollen med ild fra alteret og røkelse og skynde seg ut til menigheten for å gjøre soning. Aron løper inn midt i forsamlingen og stiller seg mellom de døde og de levende, og plagen stanser. Fjorten tusen sju hundre dør, foruten dem som omkom på grunn av Korah.
ØrkenvandringaRegler for hellige gaver og førstefødte
Herren gir Aron detaljerte regler for hvilke hellige gaver, offer og førstefødte som tilhører prestene som deres andel. Førstefødte mennesker og urene dyr skal løses ut, mens førstefødte av storfe, lam og geit er hellige for Herren. Det stadfestes som en evig saltpakt.
ØrkenvandringaSeier over Sihon, kongen av Hesjbon
Moses sender fredsbud fra Kedemots ørken til Sihon, amoritterkongen i Hesjbon, med bønn om fri gjennomgang. Sihon nekter, for Herren har gjort hans ånd hard og hjerte ubøyelig. Israel slår ham ved Jahsa, inntar alle byene fra Aroer ved Arnon til Gilead og lyser bann over dem, men holder seg unna ammonittenes land langs Jabbok.
ØrkenvandringaSekundær påske for urene og på reise
En gruppe menn som var blitt urene ved et lik, spør Moses om de kan feire påske. Herren svarer ved å innføre en sekundær påske den 14. dagen i den andre måneden for de som er urene eller på reise, og fastslår at loven også gjelder for fremmede.
ØrkenvandringaSelofhads døtres ekteskap
Overhodene for Manasses slekt trer fram for Moses og fyrstene med bekymring: Hvis Selofhads døtre gifter seg med menn fra andre stammer, vil arven deres gå tapt for fedrestammen. Moses gir på Herrens befaling påbud om at døtrene må gifte seg innenfor sin fars stamme. Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa følger budet og gifter seg med sønner av sine onkler i Manasses slekt, slik at arven forblir i stammen. Dette er blant de siste budene Herren ga gjennom Moses på Moabs sletter ved Jordan.
ØrkenvandringaSelofhads døtres krav om arv
Døtrene til Selofhad krever en arvelodd fordi faren døde uten sønner, noe som fører til at Herren fastsetter nye arveregler for Israel.
ØrkenvandringaShema Israel
Moses formaner folket med det sentrale budet: 'Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.' Folket skal elske Gud av hele sitt hjerte, sin sjel og all sin makt, og innprente disse ordene i sine barn.
ØrkenvandringaSkyen og ilden over tabernaklet
Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen vitnesbyrdets telt, og om natten så den ut som ild. Hver gang skyen løftet seg, brøt Israels barn opp; der den slo seg ned, slo de leir. På Herrens ord brøt de opp, og på Herrens ord slo de leir – enten skyen ble over tabernaklet en natt, noen dager, en måned eller lengre tid. Slik holdt de Herrens vakt etter Herrens ord gjennom Moses.
ØrkenvandringaSpeiderne i Kanaan
Tolv speidere sendes inn i Kanaan. Ti kommer tilbake med negativt budskap, men Kaleb og Josva tror på Guds løfte. Folket gjør opprør, og Gud dømmer generasjonen til å dø i ørkenen.
ØrkenvandringaTabernaklet reises og Herrens herlighet fyller det
Herren befaler Moses å reise tabernaklet på den første dagen i den første måneden. Moses setter opp Møteteltet, plasserer arken, bordet, lysestaken, gullalteret, brennofferalteret og karet, og reiser forgården. Aron og sønnene hans innvies til prestetjeneste. Da arbeidet er fullført, dekker skyen Møteteltet og Herrens herlighet fyller tabernaklet. Skyen leder deretter israelittene videre på ferden.
ØrkenvandringaTilfluktsbyene og loven om drap
Herren taler til Moses på Moabs sletter og befaler at israelittene skal gi levittene 48 byer å bo i, med beitemarker rundt. Seks av disse skal være tilfluktsbyer, tre på hver side av Jordan, dit den som har slått i hjel et menneske ved et uhell kan flykte fra blodhevneren. Kapittelet skiller tydelig mellom forsettlig mord, som straffes med døden etter vitners ord, og uforsettlig drap, der drapsmannen skal bo i tilfluktsbyen til yppersteprestens død. Ingen løsepenger kan tas for blod, for blodet vanhelliger landet der Herren bor blant sitt folk.
ØrkenvandringaTrompetenes innsettelse og opprykket fra Sinai
Herren gir Moses påbud om å lage to sølvtrompeter til å kalle sammen menigheten og gi signal om oppbrudd. I det andre året løfter skyen seg fra tabernaklet, og israelittene bryter opp fra Sinai-ørkenen mot Paran-ørkenen i fastsatt rekkefølge stamme for stamme. Moses ber sin svoger Hobab bli med som veiviser, og når arken brøt opp, ba Moses: «Reis deg, Herre! La dine fiender bli spredt.»
ØrkenvandringaUtforskningen av det lovede landet
Ved Kadesj-Barnea ber folket Moses om å sende menn i forveien for å utforske landet. Moses velger ut tolv menn, én fra hver stamme, som drar opp i fjelltraktene og kommer til Esjkol-dalen. De vender tilbake med frukt fra landet og melder at landet Herren gir dem er godt. Likevel nekter folket å dra opp; de murrer i teltene sine og sier at Herren hater dem, og frykter de befestede byene og Anak-sønnene.
ØrkenvandringaVaktler og plagen ved Kibrot-Hattaava
Folket gråter etter kjøtt og minnes maten i Egypt. Moses klager til Herren over byrden, og Herren tar av Ånden som er over Moses og legger den på sytti eldste, som profeterer. Også Eldad og Medad profeterer i leiren. Herren sender vaktler i overflod fra havet, men slår folket med en stor plage mens kjøttet ennå er mellom tennene deres. Stedet kalles Kibrot-Hattaava, for der ble de begravd som hadde latt seg gripe av begjær.
ØrkenvandringaVandringen gjennom Seir og Moab
Israel vandrer rundt Seir-fjellet og videre gjennom Moabs og ammonittenes områder. Herren forbyr dem å angripe Esaus, Lots og ammonittenes etterkommere, fordi disse landene allerede er gitt som eiendom. Ved kryssingen av Sered-bekken markeres slutten på den gamle generasjonen av stridsdyktige menn etter trettiåtte års vandring fra Kadesj-Barnea.
ØrkenvandringaVann fra klippen ved Massa og Meriba
Ved Refidim klager det tørste folket mot Moses fordi de mangler vann. På Herrens befaling slår Moses på klippen ved Horeb med staven sin, og vann strømmer ut. Stedet kalles Massa og Meriba.
PatriarkaneAbraham og Abimelek i Gerar
Abraham løy om at Sara var hans søster da han bodde i Gerar, noe som førte til at kong Abimelek tok henne. Gud advarer kongen i en drøm, og etter at Sara er returnert, helbreder Gud Abimeleks hus som var rammet av ufruktbarhet.
PatriarkaneAbraham og de tre gjestene
Tre gjester besøker Abraham ved Mamre og lover at Sara skal få en sønn. Sara ler ved nyheten, men Herren spør om noe er for vanskelig for ham.
PatriarkaneAbrahams død og gravlegging
Abraham tar seg en ny kone, Ketura, og får flere sønner med henne. Han gir alt han eier til Isak, men sender medhustruenes sønner østover med gaver. Abraham dør i høy alder, og sønnene Isak og Ismael gravlegger ham i Makpela-hulen sammen med Sara. Etter Abrahams død velsigner Gud Isak.
PatriarkaneAbrahams kall
Gud kaller Abram til å forlate sitt land, sin slekt og sin fars hus, og dra til Kanaan. Han lover å gjøre ham til et stort folk og velsigne alle jordens slekter gjennom ham. Abram adlyder, drar fra Harran med Sarai og Lot, og bygger altere for Herren i det lovede landet.
PatriarkaneAbram og Lot skilles
Abram og Lot skiller lag på grunn av strid mellom gjeterne. Lot velger Jordan-sletten, mens Abram blir i Kanaan og mottar Guds løfte om landet og tallrike etterkommere.
PatriarkaneAbram og Sarai i Egypt
På grunn av hungersnød reiser Abram til Egypt, der han ber Sarai si at hun er hans søster for å redde sitt eget liv. Farao tar henne til sitt hus og behandler Abram godt for hennes skyld, men Herren slår farao og hans hus med store plager. Farao oppdager sannheten, irettesetter Abram og sender ham bort med sin kone og alt han eier.
PatriarkaneAbram redder Lot
Abram mønstrer 318 menn og befrir sin slektning Lot fra fiendtlige konger. Etterpå møter han Melkisedek, kongen i Salem, og gir ham tiende.
PatriarkaneBabels tårn
Menneskene bygger en by med et tårn som skal nå himmelen. Herren stiger ned, forvirrer språket deres og sprer dem ut over hele jorden.
PatriarkaneDina og Sikem
Dina, Jakobs datter, blir krenket av Sikem, sønn av hevitten Hamor. Sikem ønsker å gifte seg med henne, og hennes brødre svarer med list og krever at alle menn i byen blir omskåret som vilkår for ekteskap. På den tredje dagen, mens mennene ennå ligger med smerter, går Simeon og Levi inn i byen, dreper alle mennene – også Hamor og Sikem – og henter Dina tilbake. Jakobs sønner plyndrer byen, og Jakob klandrer Simeon og Levi for å ha gjort ham forhatt i landet.
PatriarkaneEsau flytter til Se'ir og danner Edoms stammer
Kapittelet forteller hvordan Esau (Edom) flyttet fra Kanaan til Se'ir-fjellene fordi eiendommen hans og Jakobs var blitt for stor til at de kunne bo sammen. Det lister opp Esaus hustruer og etterkommere, stammehøvdingene som gikk ut fra ham, horittenes høvdinger i landet, samt kongene som regjerte i Edom før Israel fikk konger.
PatriarkaneEsau selger førstefødselsretten
Esau kommer utmattet hjem fra marken og selger sin førstefødselsrett til tvillingbroren Jakob for brød og linsesuppe.
PatriarkaneEsau tar hetittiske koner
Da Esau er førti år gammel, tar han to hetittiske kvinner til koner: Judit, datter av Beeri, og Basmat, datter av Elon. Ekteskapene blir en bitter sorg for foreldrene Isak og Rebekka. [ref:1 Mos 26:34-35|1. Mosebok 26:34-35]
PatriarkaneGuds pakt med Abram
Herren lover Abram en sønn av hans eget kjød og en ætt tallrik som stjernene. Abram tror Herren, og det blir regnet ham til rettferdighet. Gud slutter en pakt med ham gjennom et offerritual og lover hans ætt landet fra Egypts elv til Eufrat.
PatriarkaneHagar og Ismael
Sarai gir sin egyptiske slavekvinne Hagar til Abram. Hagar blir med barn og flykter fra Sarai ut i ørkenen, der Herrens engel møter henne ved en kilde og lover henne en tallrik ætt. Hun vender tilbake og føder sønnen Ismael.
PatriarkaneIsak i Gerar og pakten med Abimelek
Under en hungersnød drar Isak til Gerar, der han av frykt sier at Rebekka er hans søster. Abimelek oppdager løgnen og beskytter dem. Herren velsigner Isak med stor rikdom, men filistrene blir misunnelige og fyller igjen brønnene hans. Etter strid om nye brønner drar Isak til Beer-Sjeba, hvor Herren viser seg for ham. Til slutt kommer Abimelek og slutter en fredspakt med Isak.
PatriarkaneIsak og Rebekka
Abrahams tjener sendes til Aram for å finne en kone til Isak. Ved brønnen ber han om et tegn, og Rebekka oppfyller det ved å gi vann til ham og kamelene. Familien lar henne dra, og hun blir Isaks hustru.
PatriarkaneIsak sender Jakob til Paddan-Aram
Isak kalte Jakob til seg, velsignet ham og påla ham å ikke ta en kone blant Kanaans døtre, men å reise til Paddan-Aram for å finne en kone blant døtrene til Laban, hans mors bror. Han ba El Shaddai velsigne Jakob med Abrahams velsignelse. Jakob adlød og dro av sted. Da Esau så at faren hadde sendt Jakob bort og at Kanaans døtre mishaget Isak, gikk han til Ismael og tok Mahalat, Ismaels datter, til kone i tillegg til sine andre koner.
PatriarkaneIsaks binding
Gud setter Abraham på prøve og ber ham ofre sin sønn Isak på et fjell i Moria-landet. Abraham adlyder, men idet han løfter kniven, roper Herrens engel fra himmelen og stanser ham. En vær som har viklet seg fast i et kratt, ofres i stedet, og Gud lover å velsigne Abrahams ætt.
PatriarkaneIsaks død og begravelse
Jakob kommer hjem til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba (Hebron). Isak dør 180 år gammel, gammel og mett av dager, og blir gravlagt av sine sønner Esau og Jakob.
PatriarkaneIsaks fødsel og Hagar sendes bort
Sara føder Isak i sin alderdom, slik Herren hadde lovet, og Abraham omskjærer ham. Senere krever Sara at Hagar og Ismael sendes bort, og Gud lover å gjøre også Ismael til et stort folk.
PatriarkaneIsmaels slektsledd og død
En oversikt over Ismaels tolv sønner som ble høvdinger for hver sin stamme, opplysninger om hans død i en alder av 137 år, og hvor hans etterkommere bosatte seg – fra Havila til Sjur, øst for Egypt.
PatriarkaneJakob bygger alter i Sikem
Da Jakob vendte tilbake fra Paddan-Aram, kom han trygt til Sikem i Kanaan. Han kjøpte et jordstykke av Hamors sønner for hundre kesitter, og reiste der et alter som han kalte «El, Israels Gud».
PatriarkaneJakob drar til Egypt
Gud lover Jakob i Beer-Sjeba å gjøre ham til et stort folk i Egypt. Jakob drar med hele sin familie til Egypt, der de gjenforenes med Josef og får bosette seg i Gosen med faraos velsignelse.
PatriarkaneJakob flykter fra Laban
Jakob rømmer i hemmelighet fra Laban med sine koner og barn etter Guds befaling. Rakel stjeler farens husguder, og Laban forfølger dem til Gilead. Konflikten ender med at de slutter en pakt og reiser en steinrøys som vitne mellom dem. [ref:1 Mos 31:1-54|1. Mosebok 31:1-54]
PatriarkaneJakob får navnet Israel
Gud viser seg for Jakob i Betel etter at han kom fra Paddan-Aram, endrer hans navn til Israel og bekrefter løftet om land og mange etterkommere. Jakob reiser en steinstøtte som minnesmerke og kaller stedet Betel. [ref:1 Mos 35:9-15|1. Mosebok 35:9-15]
PatriarkaneJakob kjemper med Gud ved Jabbok
Jakob blir alene igjen ved elven Jabbok og kjemper med en mann hele natten. Han får hoften av ledd, men nekter å slippe før han blir velsignet, og får det nye navnet Israel. Han kaller stedet Peniel fordi han har sett Gud ansikt til ansikt.
PatriarkaneJakob og Esau forsones
Jakob møter Esau igjen etter mange år, bøyer seg for ham og blir tatt imot med omfavnelse. De forsones, og Jakob gir Esau gaver før de skilles og drar hver til sitt.
PatriarkaneJakob og Rakel
Jakob møter Rakel ved brønnen og arbeider sju år for å få henne, men Laban lurer ham og gir ham Lea først. Han må arbeide sju år til for Rakel.
PatriarkaneJakob sender budbærere til Esau
Jakob møter Guds engler ved Mahanajim og sender budbærere til sin bror Esau med en stor gave for å vinne hans velvilje før de møtes. Han deler folket sitt i to leirer av frykt for Esaus angrep og ber til Gud om beskyttelse.
PatriarkaneJakob stjeler velsignelsen
Jakob lurer sin blinde far Isak og stjeler velsignelsen som var ment for Esau.
PatriarkaneJakobs avtale med Laban om flokkene
Jakob forhandler med Laban om sin lønn og får beholde alle de spraglede og flekkete dyrene. Gjennom en spesiell metode med staver i vannkarene sikrer han at de sterkeste dyrene blir hans, noe som gjør ham overmåte rik.
PatriarkaneJakobs drøm i Betel
På vei til Harran overnatter Jakob på et sted og drømmer om en trapp fra jord til himmel med Guds engler som stiger opp og ned. Herren står over den og lover ham landet, tallrike etterkommere og sitt nærvær. Jakob reiser steinen som minnestøtte, kaller stedet Betel og avlegger et løfte til Gud.
PatriarkaneJakobs død og begravelse
Jakob pålegger sønnene å gravlegge ham i Makpela-hulen i Kanaan og dør i Egypt. Josef lar farens kropp balsameres, og egypterne sørger i sytti dager. Med faraos tillatelse drar Josef opp sammen med et stort følge, holder sørgehøytid ved Goren-Haatad og begraver Jakob i hulen Abraham kjøpte, før han vender tilbake til Egypt.
PatriarkaneJakobs død og løftet om begravelse i Kanaan
Før sin død ber Jakob Josef om å sverge at han skal føre hans levninger ut av Egypt og gravlegge ham i fedrenes grav i Kanaan, og Josef avlegger eden.
PatriarkaneJakobs tolv sønner
Jakob får tolv sønner med sine koner Lea og Rakel og deres trellkvinner Bilha og Silpa. Sønnene blir stamfedrene til Israels tolv stammer.
PatriarkaneJakobs velsignelse av Efraim og Manasse
Den aldrende Jakob velsigner Josefs to sønner Efraim og Manasse. Han krysser hendene slik at den yngre Efraim får den største velsignelsen, til Josefs overraskelse, og adopterer dem som sine egne sønner.
PatriarkaneJakobs velsignelse til sønnene
På sitt dødsleie samler Jakob sine tolv sønner og forteller dem hva som skal skje i de siste dager. Han uttaler profetiske ord over hver enkelt: Ruben mister førstefødselsretten, Simeon og Levi skal spres på grunn av sin vrede, Juda får løfte om septeret og herskerstaven inntil Sjilo kommer, og Josef velsignes rikelig som en fruktbar gren. Til slutt velsigner han hver av Israels tolv stammer.
PatriarkaneJosef kastes i brønnen og selges til Egypt
Jakob sender Josef fra Hebron-dalen for å se til brødrene som gjeter ved Sikem, og han finner dem i Dotan. Brødrene legger planer om å drepe ham, men Ruben overtaler dem til å kaste ham i en brønn i stedet. På Judas forslag selger de ham til ismaelittene for tjue sjekel sølv. De dypper kjortelen hans i blodet fra en geitebukk og lurer Jakob til å tro at et rovdyr har drept ham. Josef føres til Egypt og selges til Potifar, en hoffmann hos farao og sjef for livvakten.
PatriarkaneJosef kjøper jorden i Egypt
Under den harde hungersnøden samler Josef inn alt sølv i Egypt og Kanaan i bytte mot korn. Når pengene tar slutt, gir folket fra seg buskapen sin, og deretter selger de både seg selv og jorden til farao for brød og såkorn. Josef kjøper på denne måten all jord i Egypt for farao, unntatt prestenes jord, og innfører en lov om at en femtedel av avlingen skal gå til farao. [ref:1 Mos 47:13-26|1. Mosebok 47:13-26]
PatriarkaneJosef møter brødrene sine
Josefs brødre kommer til Egypt for å kjøpe korn. Josef gjenkjenner dem og prøver dem før han avslører seg.
PatriarkaneJosef og Potifars hustru
Potifars hustru prøver å forføre Josef. Han nekter og blir kastet i fengsel etter en falsk anklage.
PatriarkaneJosef tyder drømmer i fengselet
Josef tyder drømmene til faraos munnskjenk og baker i fengselet.
PatriarkaneJosef tyder Faraos drømmer
Josef tyder Faraos drømmer om syv fete og syv magre kyr og syv fulle og syv tynne aks, og blir satt over hele Egypt for å forberede landet på hungersnøden.
PatriarkaneJosefs beger i Benjamins sekk
Josef legger sitt sølvbeger i Benjamins sekk for å prøve brødrene. Når begeret oppdages, trer Juda fram og tilbyr seg selv som slave i Benjamins sted.
PatriarkaneJosefs drømmer
Josef, som er Jakobs favorittsønn, forteller brødrene sine om to drømmer der kornbånd og himmellegemer bøyer seg for ham. Brødrene hater ham av sjalusi, mens faren irettesetter ham men tar vare på ordet.
PatriarkaneJosefs død og siste ord
Josef lever til han er hundre og ti år og får se sine barnebarn i tredje ledd. Før han dør, gir han sine brødre løftet om at Gud skal føre dem ut av Egypt til det landet han lovet patriarkene, og han lar dem sverge på å ta hans ben med. Josef dør, balsameres og legges i en kiste i Egypt.
PatriarkaneJosefs forsoning med brødrene
Etter at deres far er død, frykter Josefs brødre hans hevn, men Josef forsikrer dem om Guds gode plan og lover å forsørge dem. [ref:1 Mos 50:15-21|1. Mosebok 50:15-21]
PatriarkaneJosefs opphøyelse i Egypt
Etter å ha tydet Faraos drømmer blir Josef innsatt som Egypts nest mektigste mann og leder arbeidet med å lagre korn før den store hungersnøden.
PatriarkaneJuda og Tamar
Fortellingen om Judas sønner Er og Onan som dør på grunn av sin ondskap, og hvordan svigerdatteren Tamar – som er nektet svogerekteskap med Sjela – kler seg ut som skjøge og blir gravid med Juda selv. Da hun avsløres, erkjenner Juda at hun er mer rettferdig enn ham, og hun føder tvillingene Peres og Zerah.
PatriarkaneLots døtre og stamfedrene til Moab og Ammon
Etter ødeleggelsen av Sodoma flykter Lot opp fra Soar til fjellet med sine to døtre, og de bor i en hule. Døtrene, redde for å være uten avkom, gir faren vin å drikke to netter på rad og ligger med ham uten at han merker det. Den eldste føder Moab, stamfar til moabittene, og den yngste føder Ben-Ammi, stamfar til ammonittene.
PatriarkaneNahors slekt og Rebekkas fødsel
Etter dette får Abraham bud om at Milka har født åtte sønner til hans bror Nahor: Us, Bus, Kemuel (far til Aram), Kesed, Haso, Pildasj, Jidlaf og Betuel – som ble far til Rebekka. I tillegg fødte medhustruen Reuma fire sønner: Tebah, Gaham, Tahasj og Ma'aka. Slektsregisteret peker fremover mot Rebekka, som senere blir Isaks hustru.
PatriarkaneNoahs pakt med Gud
Etter flommen bygger Noah et alter og ofrer til Gud. Gud inngår en pakt og setter regnbuen som tegn.
PatriarkaneNoahs vingård og forbannelsen over Kanaan
Etter vannflommen begynner Noah å dyrke jorden og planter en vingård. Han drikker av vinen, blir beruset og ligger avkledd i teltet sitt. Kam, Kanaans far, ser farens nakenhet og forteller det til sine brødre, mens Sem og Jafet går baklengs inn og dekker faren til uten å se ham. Når Noah våkner og får vite hva som har skjedd, forbanner han Kanaan til å bli trell blant treller, mens han velsigner Sems Gud og ber om at Jafet får rom og bor i Sems telt.
PatriarkaneNoas ark og syndfloden
Gud sender en stor flom over jorden, men redder Noa og hans familie i arken sammen med dyr av alle slag. Etterpå oppretter Gud en pakt med Noa og setter regnbuen som tegn på at han aldri mer skal ødelegge jorden med en flom.
PatriarkaneOmskjærelsens pakt
Gud gir Abram navnet Abraham og Sarai navnet Sara, og lover dem sønnen Isak. Omskjærelsen innstiftes som tegn på den evige pakten mellom Gud og Abraham og hans etterkommere.
PatriarkanePakten i Beer-Sjeba
Abimelek og hærføreren Pikol kommer til Abraham og ber ham sverge en ed om troskap. Abraham klager over en brønn Abimeleks tjenere har tatt med makt, og de to slutter en pakt. Abraham gir syv søyelam som vitne på at han har gravd brønnen, og stedet kalles Beer-Sjeba. Abraham planter en tamarisk der og påkaller Herrens navn.
PatriarkaneSaras død og begravelse
Sara dør 127 år gammel i Hebron. Abraham forhandler med hetitten Efron og kjøper Makpela-hulen for 400 sekel sølv som gravplass – hans første eiendom i Kanaan.
PatriarkaneSems slekt fra Sem til Terah
En oversikt over slektslinjen fra Sem til Terah, som viser alder og etterkommere i tiden etter flommen, og som ender med Terahs sønner Abram, Nakor og Haran.
PatriarkaneSet fødes
Adam og Eva får en ny sønn, Set, som erstatning for Abel som Kain slo i hjel. Set får senere sønnen Enosj, og på den tiden begynte man å påkalle Herrens navn.
PatriarkaneSodoma og Gomorra
Abraham går i forbønn for Sodoma og ber Gud spare byen om det finnes rettferdige der. To engler kommer til Lot i Sodoma, og byens menn omringer huset. Englene fører Lot, hans kone og døtre ut av byen før Gud lar svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra. Lots kone ser seg tilbake og blir til en saltstøtte.
PatriarkaneTerahs familie og reise til Haran
Terahs slektshistorie fortelles: Haran dør i Ur i Kaldea, Abram gifter seg med Sarai som er ufruktbar, og Nakor med Milka. Terah tar med Abram, Sarai og Lot og drar fra Ur mot Kanaan, men de slår seg ned i Haran, hvor Terah dør 205 år gammel.
PaulusAbrahams to sønner og de to paktene
Paulus bruker historien om Abrahams to sønner som et billedlig bilde på to pakter: én som føder barn til slaveri (Hagar, Sinai-fjellet og det nåværende Jerusalem) og én som gir frihet (den frie kvinnen og det himmelske Jerusalem). Han oppfordrer de troende til å se seg selv som løftets barn, slik som Isak, og ikke som slavekvinnens barn. [ref:Gal 4:22-31|Galaterne 4:22-31]
PaulusAbrahams tro og løftet om alle folkeslag
Paulus minner galaterne om at Abraham ble regnet rettferdig ved tro, og at løftet om velsignelse for alle folkeslag oppfylles gjennom Kristus. Han forklarer at en stadfestet pakt ikke kan settes ut av kraft av loven som kom 430 år senere, og at arven kommer ved Guds løfte til Abrahams ene ætt, Kristus [ref:Gal 3:6-9|Galaterne 3:6-9] [ref:Gal 3:15-18|Galaterne 3:15-18].
PaulusAbrahams tro og rettferdighet
Paulus bruker Abraham som hovedeksempel på at rettferdighet tilregnes gjennom tro og ikke gjerninger. Abraham trodde Gud før omskjærelsen, og han vaklet ikke i troen på løftet om en stor ætt, selv om han var nær hundre år og Saras morsliv var dødt. Slik ble han far til alle som tror, og det samme tilregnes oss som tror på ham som reiste Jesus opp fra de døde.
PaulusAdams fall og Kristi frelse
Paulus trekker en parallell mellom den ene mannens (Adams) ulydighet som brakte synd og død til alle mennesker, og den ene mannens (Jesu) lydighet som brakte nåde og rettferdighet. Der synden ble større ved loven, ble nåden enda mye større, slik at den hersker ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus.
PaulusAlle er én i Kristus
Paulus avslutter kapittelet med å beskrive at alle som er døpt til Kristus, har ikledd seg ham, og at sosiale og etniske skillelinjer er borte. De som tilhører Kristus, er Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet [ref:Gal 3:26-29|Galaterne 3:26-29].
PaulusBarnabas og Saulus sendes ut
Menigheten i Antiokia sender Barnabas og Saulus ut på den første misjonsreisen. På Kypros møter de trollmannen Elymas, og prokonsulen Sergius Paulus kommer til tro.
PaulusBevaring av læren og Onesiforus' trofasthet
Paulus formaner Timoteus til å holde fast på mønsteret av de sunne ord og bevare det gode ved Den Hellige Ånd. Han nevner at alle i Asia har vendt seg fra ham, men minnes Onesiforus som ikke skammet seg over hans lenker og lette iherdig etter ham da han kom til Roma.
PaulusBygningen på grunnvollen Jesus Kristus
Paulus beskriver hvordan han som en vis byggmester har lagt grunnvollen Jesus Kristus, og hvordan andre bygger videre på den med ulike materialer – gull, sølv, edle steiner, tre, høy eller halm. På dommens dag skal hver enkelts verk prøves med ild: det som består gir lønn, mens det som brenner opp fører til tap, selv om byggmesteren selv blir frelst som gjennom ild.
PaulusFestus, anklagene mot Paulus og anken til keiseren
Den nye landshøvdingen Festus møter overprestenes anklager mot Paulus i Jerusalem og avviser deres plan om å få ham overført dit. I Cæsarea fremmer jødene mange alvorlige anklager uten bevis, og Paulus forsvarer seg. Da Festus foreslår rettssak i Jerusalem, anker Paulus saken til keiseren.
PaulusFiender av korset og vårt himmelske borgerskap
Paulus advarer med tårer mot fiender av Kristi kors, hvis ende er fortapelse og sinn er rettet mot jordiske ting. Han minner om at vårt borgerskap er i himmelen, hvor vi venter på Frelseren Jesus Kristus, som skal forvandle vår fornedrede kropp og gjøre den lik sin herlige kropp.
PaulusFormaning om arbeid og omgang med uordentlige
Paulus formaner menigheten i Tessalonika om å holde seg borte fra dem som lever uordentlig og ikke vil arbeide. Han minner om sitt eget eksempel: han og hans medarbeidere arbeidet natt og dag uten å være til byrde, og ga regelen «den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise». De uordentlige skal formanes, men ikke betraktes som fiender, men som brødre.
PaulusFormaninger om helliggjørelse og søskenkjærlighet
Paulus formaner de troende i Tessalonika om at Guds vilje er deres helliggjørelse: de skal holde seg borte fra seksuell umoral, leve i hellighet, elske hverandre som søsken og arbeide med egne hender for å leve respektabelt overfor dem utenfor. [ref:1 Tess 4:1-12|1. Tessalonikerne 4:1-12]
PaulusForsoningen og hemmeligheten: Kristus i dere
Paulus forklarer kolosserne at Gud har forsonet dem som en gang var fiender, gjennom Kristi død, for å stille dem fram hellige og ulastelige. Han åpenbarer hemmeligheten som har vært skjult fra evighet, men nå er gjort kjent: Kristus i dere, håpet om herlighet. Paulus gleder seg over lidelsene han bærer for menigheten, og kjemper for å stille hvert menneske fram som fullkomment i Kristus.
PaulusFrihetens opprop og advarsel mot loven
Paulus oppfordrer de troende til å stå fast i den friheten Kristus har gitt dem, og advarer sterkt mot å vende tilbake til lovens åk eller la seg omskjære, da dette betyr å falle ut av nåden. Han understreker at i Kristus er det troen virksom ved kjærlighet som teller, ikke rituelle handlinger. Til slutt refser han skarpt dem som forvirrer menigheten og leder dem bort fra sannheten.
PaulusGuds nåde gjør de døde levende
Paulus beskriver hvordan Gud, på grunn av sin store kjærlighet og barmhjertighet, gjorde de troende levende sammen med Kristus selv da de var døde i sine overtredelser og synder. Han understreker at frelsen er en gave av nåde, ved tro, og ikke et resultat av menneskelige gjerninger, men at vi er skapt i Kristus til gode gjerninger.
PaulusGuds tempel og verdens visdom
Paulus minner korinterne om at de er Guds hellige tempel hvor Ånden bor, og advarer mot å ødelegge tempelet. Han sier at verdens visdom er dårskap for Gud, og at ingen skal skryte av menneskelige ledere, for alt tilhører dem, og de tilhører Kristus. [ref:1 Kor 3:16-23|1. Korinterne 3:16-23]
PaulusJaget mot målet
Paulus forklarer at han ikke allerede har grepet målet eller er blitt fullkommen, men jager etter det fordi han selv er grepet av Kristus. Han glemmer det som ligger bak, strekker seg mot det som ligger foran, og jager mot seierspremien ved Guds himmelske kall i Kristus Jesus.
PaulusKong Agrippa og Berenike besøker Festus
Kong Agrippa og Berenike kommer til Cæsarea for å hilse på Festus, som legger Paulus' sak fram for kongen. Festus forklarer at striden gjelder en viss Jesus som er død, men som Paulus hevder lever. Dagen etter føres Paulus inn i audienssalen med stor prakt, slik at Festus kan ha noe å skrive til keiseren etter forhøret.
PaulusKristi fred og foreningen av jøder og hedninger
Paulus minner hedningekristne om at de en gang var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerskap og uten håp. Men gjennom Kristi blod er de kommet nær. Kristus er deres fred, han rev ned skillemuren mellom jøder og hedninger, satte loven med dens bud ut av kraft, og skapte ett nytt menneske av de to. Ved korset forsonet han begge med Gud i ett legeme. Nå er de troende ikke lenger fremmede, men medborgere med de hellige og Guds husfolk, bygd på apostlenes og profetenes grunnvoll med Kristus som hjørnestein – et hellig tempel og en bolig for Gud i Ånden.
PaulusKristi vellukt for de frelste og fortapte
Paulus takker Gud som alltid fører apostlene i triumftog i Kristus og sprer duften av kunnskapen om ham. De er en Kristi vellukt for Gud, både blant dem som blir frelst og dem som går fortapt – for noen en duft fra død til død, for andre fra liv til liv. Paulus understreker at de ikke driver handel med Guds ord, men taler i oppriktighet for Guds ansikt i Kristus.
PaulusKristus frigjorde oss fra lovens forbannelse
Paulus forklarer hvordan Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved å bli en forbannelse for oss, slik at Abrahams velsignelse kunne komme til hedningene i Kristus Jesus. Loven ble lagt til på grunn av overtredelsene og fungerte som en tuktemester fram til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro.
PaulusKristus som Guds bilde og skaperen av alle ting
En dyp teologisk beskrivelse av Jesu Kristi overordnede rolle som Guds usynlige bilde, skaperen av hele universet, hodet for menigheten og den som skaper fred gjennom sitt blod på korset.
PaulusKroppens forvandling og seieren over døden
Paulus beskriver hvordan de døde blir reist opp med en åndelig og uforgjengelig kropp, likt et frø som spirer, og proklamerer den endelige seieren over døden gjennom Kristus.
PaulusLovløshetens menneske og Herrens gjenkomst
Paulus beskriver hendelsesforløpet før Herrens dag: først kommer frafallet, og lovløshetens menneske – fortapelsens sønn – blir åpenbart. Han opphøyer seg over alt som kalles gud og setter seg i Guds tempel. Hans komme skjer ved Satans kraft med løgnens tegn og under, men Herren Jesus skal tilintetgjøre ham ved glansen av sin gjenkomst. Kapittelet avsluttes med trøst og oppfordring til de utvalgte om å stå fast i sannheten.
PaulusLæren om de sovnede inn og Herrens gjenkomst
Paulus underviser tessalonikerne om dem som er sovnet inn, slik at de ikke skal sørge som de andre uten håp. Ved Herrens gjenkomst skal Jesus selv stige ned fra himmelen med kommandorop, overengels røst og Guds basun. De døde i Kristus skal stå opp først, deretter skal de levende bli rykket opp i skyene sammen med dem for å møte Herren i luften, og slik skal de alltid være med ham. Med disse ordene skal de trøste hverandre.
PaulusMakedonias gavmildhet og Titus' oppdrag
Paulus forteller om den overstrømmende gavmildheten i de fattige menighetene i Makedonia, som ga over evne av egen fri vilje. Han oppfordrer korinterne til å fullføre innsamlingen for de hellige med samme iver, og sender Titus sammen med to brødre for å organisere gaven. [ref:2 Kor 8:1-5|Makedonias overstrømmende gave] [ref:2 Kor 8:6-15|Oppfordring til likhet og fullføring] [ref:2 Kor 8:16-24|Sendelse av Titus og brødrene]
PaulusOppfordring til fasthet i troen og kamp for evangeliet
Paulus oppfordrer filipperne til å leve verdig evangeliet, stå fast i én ånd og ikke la seg skremme av motstandere, siden å lide for Kristus er en nådegave. [ref:Fil 1:27-30|Filipperne 1:27-30]
PaulusOpprøret i Efesos
Sølvsmeden Demetrius i Efesos hisser opp håndverkerne mot Paulus fordi hans forkynnelse truer Artemis-kulten, og hele byen havner i kaos før byskriveren får roet folkemengden.
PaulusOppstandelsens logikk: Adam og Kristus
Paulus argumenterer for at hvis Kristus ikke er oppstått, er troen forgjeves. Men Kristus er reist opp som førstegrøden. Liksom døden kom ved Adam, kommer livet ved Kristus, som skal herske inntil alle fiender, sist døden, er tilintetgjort, så Gud blir alt i alle.
PaulusPaulus advarer Timoteus mot falsk lære og minnes sin egen frelse
Paulus oppfordrer Timoteus til å motstå falsk lære i Efesos og reflekterer over sin egen vei fra forfølger til apostel, før han nevner Hymeneus og Aleksander som er overgitt til Satan.
PaulusPaulus ber om å tale til folket
Da Paulus skulle føres inn i festningen etter å ha blitt reddet fra mobben, spurte han kommandanten om lov til å tale. Kommandanten ble overrasket over at han kunne gresk og trodde han var den egypteren som hadde ledet et opprør med fire tusen sikariere. Paulus svarte at han var jøde fra Tarsos i Kilikia, og fikk tillatelse til å tale. Fra trappen ga han tegn med hånden, og da det ble stille, talte han til folket på hebraisk.
PaulusPaulus for kong Agrippa
Paulus forsvarer seg for kong Agrippa og forteller om sin omvendelse på veien til Damaskus. Festus roper at Paulus er gal, men Agrippa svarer: «Med så lite vil du overtale meg til å bli en kristen!» Kongen fastslår at Paulus kunne vært satt fri om han ikke hadde anket til keiseren.
PaulusPaulus foran landshøvdingen Feliks
Øverstepresten Ananias og advokaten Tertullus anklager Paulus for opprør og for å ha forsøkt å vanhellige tempelet. Paulus forsvarer seg foran landshøvdingen Feliks og bekjenner sin tro på Veien og oppstandelsen av rettferdige og urettferdige. Feliks utsetter saken, men kaller senere Paulus til seg sammen med sin kone Drusilla for å høre om troen på Kristus Jesus. Han håper på bestikkelse og lar Paulus bli sittende i fengsel i to år til Porkius Festus tar over.
PaulusPaulus foran Rådet og striden mellom fariseere og saddukeere
Paulus forsvarer seg for Rådet, blir slått på befaling av øverstepresten Ananias, og skaper splittelse mellom fariseere og saddukeere ved å erklære at han står tiltalt for håpet om de dødes oppstandelse. Natten etter oppmuntrer Herren ham til å vitne også i Roma.
PaulusPaulus formaner Evodia og Syntyke til enighet
Paulus formaner Evodia og Syntyke til å være enige i Herren, og ber en trofast følgesvenn hjelpe disse kvinnene som har kjempet sammen med ham i evangeliet, sammen med Klemens og hans andre medarbeidere som har navnene sine i livets bok. [ref:Fil 4:2-3|Filipperne 4:2-3]
PaulusPaulus forsvarer sine rettigheter og sin tilpasning
Paulus argumenterer for sine rettigheter som apostel til å motta økonomisk støtte, men forklarer at han frivillig har valgt å ikke bruke disse rettighetene for ikke å legge hindringer i veien for evangeliet. Han beskriver deretter sin strategi med å tilpasse seg ulike grupper for å vinne dem for Kristus, og avslutter med en oppfordring til selvdisiplin som en løper som streber mot en uforgjengelig krans.
PaulusPaulus forsvarer sitt apostelkall og forteller om sin omvendelse
Paulus hilser menighetene i Galatia og uttrykker forundring over at de vender seg til et annet evangelium. Han forklarer at hans apostelkall og evangelium kom direkte ved en åpenbaring av Jesus Kristus, ikke fra mennesker. Han forteller om sin tidligere forfølgelse av menigheten, sin omvendelse, reisen til Arabia, tilbakekomsten til Damaskus, og sitt første møte med Kefas og Jakob i Jerusalem tre år senere.
PaulusPaulus får synet om Makedonia
Paulus får et nattsyn i Troas der en makedonsk mann ber ham komme over og hjelpe dem. Etter at Den hellige ånd har hindret dem i å forkynne i Asia, leder synet misjonsarbeidet videre til Europa. [ref:Apg 16:6-10|Apostlenes gjerninger 16:6-10]
PaulusPaulus hilsen og minne om Timoteus' tro
Paulus takker Gud for Timoteus og minnes hans oppriktige tro som stammer fra mormoren Lois og moren Eunike, og oppfordrer ham til å flamme opp den nådegaven han har fått.
PaulusPaulus i Aten
Paulus forkynner på Areopagos i Aten og bruker alteret for 'en ukjent gud' som utgangspunkt.
PaulusPaulus i Berøa
I Berøa tar jødene imot ordet med stor iver og gransker Skriftene daglig for å se om Paulus' budskap stemmer. Mange kommer til tro, også fornemme greske kvinner og menn. Men da jødene fra Tessalonika får høre at Guds ord blir forkynt i Berøa, kommer de og hisser opp folkemengdene. Brødrene sender Paulus videre til Aten, mens Silas og Timoteus blir igjen.
PaulusPaulus i Korint
Paulus kommer til Korint og bor hos teltmakerne Akvilas og Priskilla, som nylig var kommet fra Italia. Han taler hver sabbat i synagogen, og når Silas og Timoteus ankommer, vitner han for jødene om at Jesus er Messias. Etter motstand vender han seg til hedningene. Synagogeforstanderen Krispus og mange korintere kommer til tro og blir døpt. Etter et syn fra Herren blir Paulus værende i halvannet år. Jødene fører ham for prokonsul Gallio, som avviser saken, og Sostenes blir slått foran dommersetet.
PaulusPaulus i lenker og evangeliets fremgang
Paulus forteller fra sitt fengsel hvordan hans lenker har ført til at evangeliet har spredt seg i hele pretoriet, og hvordan selv motstandere forkynner Kristus, noe som likevel tjener Guds formål.
PaulusPaulus i Rom
Paulus ankommer Rom, møter de ledende jødene og forkynner Guds rike fra sin leide bolig i to år med full frimodighet og uten hindring.
PaulusPaulus i Tessalonika
Paulus og Silas kommer til Tessalonika, hvor Paulus i tre sabbater forkynner i synagogen at Jesus er Messias. Noen jøder, mange gudfryktige grekere og fornemme kvinner kommer til tro, men misunnelige jøder samler en mobb, stormer Jasons hus og slep ham for byens ledere med anklager om å handle mot keiseren. Jason og de andre slippes fri mot kausjon.
PaulusPaulus lengter etter å se menigheten, men Satan hindrer ham
Paulus uttrykker sin dype lengsel etter å se menigheten i Tessalonika igjen, men forteller at Satan hindret ham i å komme. Han bekrefter at de er hans håp, glede og hederskrans for Jesu åsyn når han kommer.
PaulusPaulus minner om evangeliet og oppstandelsesvitnene
Paulus minner menigheten om det grunnleggende evangeliet han overleverte: at Kristus døde for våre synder, ble begravet og reist opp på den tredje dagen etter Skriftene. Han lister opp vitnene som så den oppstandne – Kefas, de tolv, mer enn fem hundre søsken, Jakob, alle apostlene, og til sist han selv – og bekjenner at han ved Guds nåde er det han er. [ref:1 Kor 15:1-11|1. Korinterne 15:1-11]
PaulusPaulus minnes sin tid i Tessalonika
Paulus minner menigheten i Tessalonika om hvordan han og medarbeiderne forkynte evangeliet frimodig til tross for lidelser i Filippi. Han understreker at de ikke forkynte med smiger eller for egen vinning, men var milde som en amme og formanende som en far, og arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde.
PaulusPaulus og Apollos: Guds medarbeidere
Paulus advarer de kjødelige korinterne mot å dele seg i partier rundt menneskelige ledere, og bruker bildet av en åker hvor han plantet, Apollos vannet, men Gud ga veksten.
PaulusPaulus og Barnabas i Lystra
Paulus helbreder en lam mann i Lystra, og folkemengden tror Paulus og Barnabas er guder (Hermes og Zevs) og vil ofre til dem. Apostlene avviser dette og forkynner den levende Gud. Senere kommer jøder fra Antiokia og Ikonium, og Paulus blir steinet og slept ut av byen.
PaulusPaulus og Barnabas vender tilbake til Antiokia
Etter å ha forkynt evangeliet i Derbe og vunnet mange disipler, vender Paulus og Barnabas tilbake gjennom Lystra, Ikonium og Antiokia i Pisidia. De styrker disiplene, oppmuntrer dem til å holde fast ved troen, og innsetter eldste i hver menighet med bønn og faste. Gjennom Pisidia, Pamfylia, Perge og Attalia seiler de tilbake til Antiokia, hvor de samler menigheten og forteller om alt Gud har gjort, og at han har åpnet troens dør for hedningene.
PaulusPaulus og Silas begynner den andre misjonsreisen og møter Timoteus
Paulus og Barnabas blir uenige om å ta med Johannes Markus og skiller lag; Barnabas seiler til Kypros med Markus, mens Paulus velger Silas. Paulus reiser gjennom Syria og Kilikia og styrker menighetene. Han kommer til Derbe og Lystra, hvor han møter disippelen Timoteus, som har godt vitnesbyrd fra brødrene i Lystra og Ikonium. Paulus tar ham med på reisen etter å ha omskåret ham av hensyn til jødene i området. Menighetene blir styrket i troen og vokser i antall dag for dag.
PaulusPaulus og Silas i fengsel i Filippi
Paulus og Silas blir kastet i fengsel i Filippi etter å ha drevet ut en spådomsånd av en slavejente. Ved midnatt synger de lovsanger, et jordskjelv åpner dørene, og fangevokteren kommer til tro og blir døpt med hele sitt hus. Neste dag krever Paulus oppreisning som romersk borger.
PaulusPaulus om det evige hjem og forsoningstjenesten
Paulus beskriver lengselen etter den himmelske bolig og livet i tro, ikke i syn. Han peker frem mot Kristi domstol, og forklarer at den som er i Kristus er en ny skapning. Gud har forsonet verden med seg selv ved Kristus og betrodd de troende tjenesten som sendebud for forsoningen.
PaulusPaulus om Herrens måltid
Paulus korrigerer menigheten i Korint for deres feilaktige holdning til Herrens måltid, hvor de delte seg i grupper og lot de fattige gå sultne. Han minner dem om innstiftelsen av nattverden slik Jesus selv gjorde, og advarer mot å spise og drikke på uverdig vis.
PaulusPaulus om hodebedekning i gudstjenesten
Paulus underviser menigheten i Korint om hvordan menn og kvinner skal opptre under bønn og profeti i gudstjenesten, spesielt med hensyn til hodebedekning. Han begrunner dette med skapelsesordenen, naturens lære og hensynet til englene.
PaulusPaulus om seksuell umoral og menighetstukt i Korint
Paulus reagerer sterkt på rapporter om at en mann i menigheten i Korint lever med sin fars kone, en umoral som ikke engang finnes blant hedningene. Han instruerer menigheten om å fjerne synderen fra sin midte og overgi ham til Satan til kjødets ødeleggelse, for at ånden kan bli frelst på Herrens dag. Paulus bruker bildet av surdeig som gjennomsyrer hele deigen for å oppfordre menigheten til renhet, og minner om at Kristus er deres påskelam. Han presiserer at de ikke skal ha omgang med noen som kalles bror og lever i umoral, grådighet, avgudsdyrkelse, spott, drukkenskap eller ran – ikke engang spise med dem. De som er utenfor menigheten skal Gud dømme.
PaulusPaulus oppfordrer til tilgivelse av den irettesatte
Paulus ber menigheten i Korint om å tilgi og trøste den som har fått en irettesettelse fra flertallet, slik at han ikke blir overveldet av sorg og Satan ikke får overtaket. Han bekrefter sin egen tilgivelse og understreker at dette er en prøve på deres lydighet og kjærlighet [ref:2 Kor 2:5-11|2. Korinterbrev 2:5-11].
PaulusPaulus oppfordrer Timoteus til å lide for evangeliet
Paulus oppfordrer Timoteus til ikke å skamme seg over vitnesbyrdet om Herren eller over Paulus som fange, men å bære lidelser for evangeliet ved Guds kraft. Gud har frelst og kalt oss etter sin egen plan og nåde, åpenbart gjennom Jesu komme, som har tilintetgjort døden og ført liv og udødelighet fram i lyset.
PaulusPaulus regner alt som tap for å vinne Kristus
Paulus beskriver sin bakgrunn som en ulastelig fariseer av Israels ætt og Benjamins stamme, men regner alt han hadde som vinning som tap for å vinne Kristus og få rettferdigheten som kommer ved troen på ham.
PaulusPaulus reiser fra Troas til Makedonia
Paulus forteller at da han kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, ble det åpnet en dør for ham i Herren. Likevel fant han ingen ro i sin ånd fordi han ikke møtte sin bror Titus der. Derfor tok han farvel med dem og dro videre til Makedonia [ref:2 Kor 2:12-13|2. Korinterne 2:12-13].
PaulusPaulus reiser til Jerusalem og Agabus' profeti
På reisen mot Jerusalem stopper Paulus og hans følge i Tyros, hvor disiplene gjennom Ånden advarer ham mot å dra videre. De fortsetter via Ptolemais til Cæsarea, hvor de bor hos evangelisten Filip og hans fire profeterende døtre. Profeten Agabus kommer ned fra Judea, tar Paulus' belte, binder seg selv og forutsier at jødene i Jerusalem skal binde Paulus og overgi ham til hedningene. Paulus lar seg ikke overtale og sier han er rede til å dø for Jesu navn. I Jerusalem tar brødrene imot ham, og etter råd fra Jakob går han inn i tempelet for å la seg rense. Da blir han grepet av jøder fra Asia, en folkemengde slår ham, og den romerske kommandanten arresterer ham og fører ham bort under rop om «Bort med ham!»
PaulusPaulus sender Timoteus til Tessalonika
Da Paulus ikke lenger kunne holde ut usikkerheten om troen i Tessalonika, ble han igjen i Aten alene og sendte Timoteus for å styrke menigheten og oppmuntre dem i trengslene. Timoteus vender tilbake med godt budskap om deres faste tro og kjærlighet, noe som trøster Paulus midt i hans egen nød.
PaulusPaulus skryter om sine lidelser og farer
Paulus svarer på kritikken fra de falske «super-apostlene» ved å skryte i dårskap av sine lidelser, farer og tjeneste for Kristus – fengsel, slag, steining, skipbrudd og farer på reiser – og avslutter med flukten fra Damaskus, der han ble firt ned i en kurv gjennom et vindu i bymuren.
PaulusPaulus takker for gaven fra menigheten i Filippi
Paulus uttrykker glede over at menigheten i Filippi igjen har vist omsorg for ham ved å sende hjelp gjennom Epafroditus. Han forteller at han har lært å være tilfreds både i fattigdom og overflod, og at han makter alt i Kristus som styrker ham. Han minner filipperne om at de helt fra evangeliets begynnelse, da han forlot Makedonia, var den eneste menigheten som hadde fellesskap med ham i å gi og motta, og at de også sendte hjelp til Tessalonika. Gaven omtales som et velduftende offer Gud tar imot med glede, og Paulus lover at hans Gud skal fylle ethvert behov de har etter sin rikdom i herlighet i Kristus Jesus.
PaulusPaulus vekker opp Eutykus i Troas
I Troas faller en ung mann ved navn Eutykus i søvn mens Paulus taler til midnatt, og styrter død ned fra tredje etasje. Paulus går ned, omfavner ham og erklærer at livet er i ham. Deretter bryter han brødet, taler videre til daggry, og forsamlingen blir trøstet ved å få gutten levende tilbake.
PaulusPaulus' avskjedsord til Timoteus
I sitt siste brev formaner Paulus sin unge medarbeider Timoteus til å forkynne ordet og fullføre sin tjeneste, og erklærer at han selv har kjempet den gode kamp, fullført løpet og bevart troen.
PaulusPaulus' avskjedstale til de eldste fra Efesos
I Milet kaller Paulus til seg menighetens eldste fra Efesos. Han minner om sin tjeneste blant dem, forteller at han bundet av Ånden drar til Jerusalem hvor lenker venter, og advarer mot glupske ulver som vil komme inn i flokken. Han overgir dem til Gud og hans nådes ord, og de tar et tårevått farvel ved skipet.
PaulusPaulus' brev til Filemon om slaven Onesimus
Paulus skriver fra fengselet til Filemon og ber ham ta imot den rømte slaven Onesimus tilbake – ikke lenger som slave, men som en kjær bror i Kristus.
PaulusPaulus' bønn om gjenkomst og hellighet
Paulus uttrykker sin dype takk til Gud for menigheten i Tessalonika og ber inderlig om å få se dem igjen for å fullføre det som mangler i deres tro. Han ber om at Gud og Herren Jesus må lede veien til dem, og at de må vokse og flyte over av kjærlighet til hverandre og til alle mennesker. Han ber også om at Herren må styrke deres hjerter, så de kan stå ulastelige i hellighet ved Jesu gjenkomst med alle sine hellige.
PaulusPaulus' forfølgelser i Antiokia, Ikonium og Lystra
Paulus minner Timoteus om de konkrete forfølgelsene og lidelsene han selv har utholdt i Antiokia, Ikonium og Lystra, og bekrefter at Herren har fridd ham ut av dem alle. [ref:2 Tim 3:10-11|2. Timoteus 3:10-11]
PaulusPaulus' forsvarstale i Jerusalem
Paulus holder sin forsvarstale for folkemengden i Jerusalem og forteller om sitt møte med Jesus på veien til Damaskus, om Ananias som ga ham synet tilbake, og om kallet til hedningene. Da folket raser og kommandanten vil forhøre ham under pisking, avslører Paulus sitt romerske borgerskap og unngår straffen.
PaulusPaulus' frykt for menigheten i Korint
Paulus uttrykker frykt for hva han vil finne ved sin ankomst til Korint: strid, misunnelse, sinne, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet og uorden. Han frykter at Gud igjen må ydmyke ham hos dem, og at han må sørge over mange som har syndet og ikke omvendt seg fra urenhet, utukt og utsvevelse.
PaulusPaulus' første misjonstur: Antiokia i Pisidia
Paulus og Barnabas kommer til Antiokia i Pisidia og taler i synagogen på sabbaten. Paulus holder en lang tale hvor han oppsummerer Israels historie fra utvelgelsen og utgangen fra Egypt, via dommerne, Saul og David, fram til Jesus som den lovede frelser, og forkynner tilgivelse og rettferdiggjørelse ved tro. Neste sabbat samles nesten hele byen, men jødene blir fylt av sjalusi og motsier dem. Paulus og Barnabas vender seg da frimodig til hedningene, som tar imot ordet med glede. Jødene hisser opp ledende menn og fornemme kvinner, og forfølgelsen driver apostlene ut til Ikonium, mens disiplene fylles av glede og Den Hellige Ånd.
PaulusPaulus' hilsen og Epafras' tjeneste i Kolossæ
Paulus og Timoteus hilser de hellige i Kolossæ med nåde og fred fra Gud. De takker Gud for menighetens tro på Kristus Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige, drevet av håpet som ligger gjemt i himmelen. Evangeliet bærer frukt og vokser blant dem slik det gjør i hele verden. Det var Epafras, Paulus' kjære medtjener og en trofast Kristi tjener, som først forkynte budskapet for kolosserne og som har fortalt Paulus om deres kjærlighet i Ånden.
PaulusPaulus' nød i Asia og Guds redning
Paulus forteller menigheten i Korint om en ekstrem nød han opplevde i Asia, der han ble presset langt utover sin evne og mistet håpet om å overleve. Han følte at dødsdommen var felt over ham, men dette skjedde for at han ikke skulle stole på seg selv, men på Gud som oppreiser de døde. Gud reddet ham, og Paulus ber menigheten hjelpe til med forbønn slik at mange kan takke Gud for redningen.
PaulusPaulus' oppgjør med de falske brødrene i Jerusalem
Paulus reiser til Jerusalem for å verne om sannheten i evangeliet og nekter å la Titus bli omskåret, til tross for press fra falske brødre. De anerkjente apostlene (Jakob, Kefas og Johannes) anerkjenner Paulus' kall til hedningene og gir ham hånden som tegn på fellesskap.
PaulusPaulus' oppgjør med Kefas i Antiokia
Da Kefas kom til Antiokia, sto Paulus ham imot ansikt til ansikt fordi han hadde trukket seg fra måltidsfellesskapet med hedningene av frykt for de omskårne fra Jakob. Også Barnabas ble revet med av hykleriet. Paulus irettesatte Kefas offentlig og forkynte at mennesket ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus.
PaulusPaulus' siste ord og avskjed
I sitt siste brev ber Paulus Timoteus skynde seg å komme før vinteren og ta med Markus, kappen som ble igjen hos Karpus i Troas, og bøkene. Han forteller at Demas har forlatt ham av kjærlighet til den nåværende verden, mens andre medarbeidere er sendt ut eller blitt igjen andre steder. Bare Lukas er hos ham. Paulus advarer mot kobbersmeden Aleksander, og minnes hvordan ingen sto opp for ham under det første forsvaret, men Herren selv styrket ham slik at budskapet kunne forkynnes for alle folkeslag, og han ble fridd ut av løvens gap. Han uttrykker tillit til at Herren vil frelse ham inn i sitt himmelske rike, og avslutter med hilsener og velsignelse.
PaulusPaulus' tjeneste i Efesos
Paulus kommer til Efesos og møter noen disipler som bare kjente Johannes' dåp. Han døper dem til Jesu navn, og når han legger hendene på dem, kommer Den hellige ånd over dem, og de taler i tunger og profeterer. Paulus forkynner i synagogen i tre måneder, og deretter daglig i Tyrannus' skole i to år, slik at hele Asia får høre Herrens ord. Gud gjør usedvanlige kraftgjerninger gjennom ham, slik at selv tørklær som har berørt ham, helbreder syke og driver ut onde ånder. Skevas syv sønner forsøker forgjeves å bruke Jesu navn, og blir overmannet av den onde ånden. Mange omvender seg, bekjenner sine gjerninger og brenner sine trolldomsbøker offentlig, og Herrens ord vokser med kraft.
PaulusPaulus' torn i kjødet
Paulus forteller om en torn i kroppen som ble gitt ham for at han ikke skulle bli hovmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene han hadde fått. Tre ganger ba han Herren om å ta den bort, men Gud svarte at hans nåde er nok, for kraften fullendes i svakhet.
PaulusRettferdiggjørelse ved tro – Romerbrevet
Paulus legger i Romerbrevet fram evangeliets kjerne: Alle mennesker har syndet, men blir rettferdiggjort ved tro på Jesus Kristus, uavhengig av lovgjerninger.
PaulusSammensvergelsen mot Paulus og hans redning
Mer enn førti menn sverger en ed om å drepe Paulus, men sønnen til hans søster avslører bakholdet. Kommandanten Claudius Lysias sender Paulus trygt til Cæsarea under stor militær eskorte med brev til landshøvdingen Feliks.
PaulusSaulus forkynner i Damaskus og flykter
Saulus forkynner frimodig at Jesus er Guds Sønn i synagogene i Damaskus, og beviser at han er Messias. Når jødene legger planer om å drepe ham, firer disiplene ham ned gjennom muren i en kurv om natten. I Jerusalem er disiplene redde for ham, men Barnabas fører ham til apostlene. Da grekerne også vil drepe ham, sender brødrene ham til Tarsus via Cæsarea.
PaulusSaulus' omvendelse
Saulus møter den oppstandne Jesus på veien til Damaskus, blir blind, og får synet igjen ved Ananias før han blir døpt.
PaulusSkipbruddet på vei til Rom
Paulus' skip forliser i en voldsom storm, men alle 276 om bord reddes i land på Malta, der Paulus overlever et slangebitt og helbreder syke.
PaulusTessalonikerne forfulgt av sine landsmenn
Paulus roser tessalonikerne for å ha tatt imot Guds ord som det virkelig er, og forteller at de ble etterlignere av Guds menigheter i Judea. De led det samme fra sine egne landsmenn som menighetene i Judea led fra jødene – de som drepte Herren Jesus og profetene, forfulgte apostlene og hindret evangeliet til hedningene. Paulus avslutter med at vreden endelig har nådd dem.
PaulusÅndens frukt og kjødets gjerninger
Paulus formaner galaterne til å vandre i Ånden og ikke følge kjødets begjær. Han lister opp kjødets gjerninger som seksuell umoral, avgudsdyrkelse, strid og misunnelse, og setter dem opp mot Åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, troskap, saktmodighet og selvkontroll. De som tilhører Kristus har korsfestet kjødet.
PaulusÅndens gaver og Kristi kropp
Paulus underviser menigheten i Korint om de ulike åndsgavene som Den Hellige Ånd deler ut, og forklarer hvordan de troende sammen utgjør Kristi kropp med ulike, men gjensidig avhengige funksjoner.
ProfetaneAdvarsel mot å ofre skadede dyr
Gjennom profeten Malaki refser Herren over hærskarene prestene og folket for å bringe halte og syke dyr som offer. Han ønsker heller at tempeldørene stenges enn at det tennes ild på alteret til ingen nytte. Herrens navn er stort blant folkeslagene fra solens oppgang til dens nedgang, hvor rene offer og røkelse bæres fram. Men i Israel vanhelliges Herrens bord. Forbannet er bedrageren som har et friskt hanndyr i flokken, men avlegger løfte og ofrer et skadet dyr – for Herren er en stor konge hvis navn vekker frykt blant folkeslagene.
ProfetaneAdvarsel om invasjon fra nord
Herren sender en kraftig advarsel til Juda og Jerusalem om en kommende invasjon fra nord som vil føre til total ødeleggelse, mens folket oppfordres til å vende om og omskjære sitt hjerte. Profeten beskriver skrekkens tegn, panikken blant lederne og den uunngåelige dommen som rammer landet på grunn av deres avgudsdyrkelse og onde gjerninger.
ProfetaneAdvarsel om sabbatsbrudd
Herren sender Jeremia til byportene i Jerusalem for å advare Judas konger og innbyggere mot å bære byrder på sabbatsdagen. Profeten minner om at fedrene ikke ville høre, og lover at lydighet vil sikre at byen blir bebodd for evig med konger på Davids trone, mens ulydighet vil føre til at en ild fortærer Jerusalems palasser.
ProfetaneAdvarsel om sult og løfte om velsignelse
Gud minner folket gjennom profeten Haggai om de tidligere plagene med dårlig avling, kornbrann, rust og hagl som rammet dem fordi de ikke vendte seg til ham. Men fra den dagen grunnvollen til Herrens tempel ble lagt – den tjuefjerde dagen i den niende måneden – lover han å velsigne dem.
ProfetaneAdvarsel til Davids hus om rettferdighet
Jeremia retter en advarsel til kongehuset i Juda om å dømme rettferdig hver morgen og redde den undertrykte fra undertrykkerens hånd. Hvis ikke vil Herrens vrede bryte ut som en uslukkelig ild. Herren vender seg mot dem som troner over dalen og stoler på sin festning, og vil straffe dem etter frukten av deres gjerninger.
ProfetaneAdvarsel til kong Sidkia og prestene om å lytte til falske profeter
Jeremia taler direkte til kong Sidkia og advarer ham mot å lytte til profeter som lover at tempelgjenstandene snart skal returnere fra Babel. Han påpeker at disse profeterer løgn, og fastslår at gjenstandene må bli i Babel inntil Gud selv bestemmer å hente dem tilbake, mens folket må tjene Babel for å leve.
ProfetaneAmos' domsord mot folkeslagene og Israel
Amos, en saueeier fra Tekoa, mottar Herrens ord i kong Ussias og Jeroboams dager. I en serie domsord uttaler han Herrens straff over Damaskus, Gaza, Tyrus, Edom, Ammon, Moab, Juda og til slutt Israel for deres overtredelser, inkludert vold, brudd på pakter og sosial urettferdighet.
ProfetaneAmos' tre syn: gresshopper, ild og blylodd
Herren viser Amos tre syn: en gresshoppesverm, en fortærende ild og et blylodd ved en mur. Amos' forbønn for Jakob stopper de to første dommene, men ved synet av blyloddet forkynner Herren at han ikke lenger vil spare Israel, og at Jeroboams hus skal rammes av sverd.
ProfetaneAssyreren som Guds stav og dommen over hovmod
Gud bruker kongen av Assyria som en stav for å straffe sitt gudløse folk, men assyreren forstår ikke at han bare er et redskap og skryter av sin egen kraft og visdom. Når Herren har fullført sitt verk på Sion, vender Hans vrede mot assyrerens hovmodige hjerte, og Herren over hærskarene sender ild og avmagring som fortærer hans herlighet slik at bare få trær blir igjen i hans skog.
ProfetaneAssyrerens marsj mot Jerusalem og Guds redning
Herren trøster sitt folk på Sion og lover at assyrerens åk skal løftes av deres skuldre, slik han en gang slo Midjan ved Oreb-klippen og førte folket ut av Egypt. Profeten skildrer fiendens marsj gjennom byene i Juda – Ajat, Migron, Mikmas, Geba, Rama, Sauls Gibea, Gallim, Lajsja, Anatot, Madmena, Gebim og helt til Nob – der han løfter hånden mot Sions datters fjell. Men Herren selv hogger ned de stolte grenene med øksen, og Libanon faller for den Mektige.
ProfetaneAvgudsdyrkere og profetens ansvar
Noen av Israels eldste kommer til Esekiel for å rådspørre Herren, men Gud avslører at de har tatt avguder opp i sitt hjerte. Han kaller folket til omvendelse og advarer om at både den som spør med urent hjerte og profeten som lar seg forføre skal bære lik skyld, for at Israels hus igjen skal være hans folk.
ProfetaneBabels konge ved veiskillet
Profeten Esekiel får i oppdrag å tegne opp to veier som Babels konges sverd kan komme på, med et veiskilt der veiene deler seg – én mot Rabba i Ammons land og én mot Juda og Jerusalem. Babels konge står ved veiskillet og søker varsel ved å riste piler, spørre husgudene og granske leveren. Loddet faller på Jerusalem, der han skal sette opp murbrekkere og beleire byen. Folket ser det som et falskt varsel, men Herren minner om deres skyld, og dommen rammer også Israels ugudelige fyrste, som må ta av turbanen og kronen.
ProfetaneBegeret med vredens vin
Herren befaler Jeremia å ta begeret med vredens vin fra hans hånd og gi alle folkene å drikke av det. Profeten lister opp nasjonene som skal rammes, fra Jerusalem og Juda til Egypt, filisterbyene, Edom, Moab, Ammon, Tyrus, Sidon, arabiske konger, Elam, Media og kongene i nord, og til slutt kongen av Sjesjak. Alle skal drikke, rave og falle for sverdet, og ingen får nekte å ta imot begeret.
ProfetaneBeleiringen av Samaria og hungersnøden
Ben-Hadad, Arams konge, beleirer Samaria og forårsaker en så hard hungersnød at to kvinner inngår en avtale om å spise sønnene sine. Når den ene kvinnen klager til Israels konge over at den andre har gjemt sønnen sin etter at hennes egen er spist, flerrer kongen klærne sine og sverger å ta livet av profeten Elisja.
ProfetaneBeltet ved Eufrat
Gud befaler Jeremia å kjøpe et linbelte, gjemme det ved Eufrat og hente det tilbake for å vise hvordan Judas stolthet vil bli ødelagt og ubrukelig. [ref:Jer 13:1-11|Jeremia 13:1-11]
ProfetaneBeskrivelse av alteret og renselsesritualet
Gud gir detaljerte mål for det nye alteret og instruerer om en syv dager lang seremoni for å rense og innvie det ved hjelp av syndoffer og brennoffer, ledet av prestene av Sadoks ætt.
ProfetaneBondens visdom og Guds undervisning
En lignelse fra Jesaja om bondens kloke arbeid: han pløyer og harver, sår svartkarve og karve, setter hvete i rader, bygg på sin plass og spelt langs kanten. Han tresker hver avling med riktig metode – svartkarve med stav, karve med kjepp, og brødkorn uten å knuse det. Denne kunnskapen får han fra Gud som underviser ham. Også dette kommer fra Herren over hærskarene; underfullt er hans råd og stor er hans visdom.
ProfetaneBudsendelse til Kusj og gaven til Sion
Et profetisk orakel om landet bortenfor Kusjs elver, der sendebud reiser i sivbåter til et høyreist og fryktet folk. Herren venter i ro som duggsky i innhøstingens hete, før han skjærer av rankene og overlater dem til rovfugler og villdyr. Til slutt bæres gaver fra dette folket til Herren over hærskarene på Sion-fjellet.
ProfetaneBudskapet om Filisterland
Året kong Akas døde, kom et budskap gjennom Jesaja som advarte Filisterland mot å glede seg over at staven som slo dem var brutt. Fra slangens rot skulle det komme en giftslange og en flygende seraf-slange, og en røyk fra nord ville komme over landet. De fattiges førstefødte skulle få beite trygt, mens Filisterlands rot skulle dø av sult. Herren har grunnlagt Sion, og der finner hans folks fattige tilflukt. [ref:Jes 14:28-32|Jesaja 14:28-32]
ProfetaneBønn om Guds barmhjertighet
En bønn til Gud som far og gjenløser, der folket minnes Guds tidligere veldige gjerninger og ber Ham se ned fra sin hellige bolig og vise barmhjertighet mot sitt folk, hvis helligdom er tråkket ned av fiender. Profeten roper ut at Gud må rive himmelen i stykker og stige ned.
ProfetaneDaniels syn om de fire dyrene og Den gamle av dager
I det første året Belsasar var konge i Babylon, har Daniel en drøm der himmelens fire vinder bryter løs mot havet og fire store dyr stiger opp: en løve med ørnevinger, en bjørn med tre ribben i munnen, en leopard med fire vinger og fire hoder, og et fryktinngytende fjerde dyr med jerntenner og ti horn. Et lite horn med menneskeøyne og en stor munn vokser frem mellom hornene. Så blir troner satt frem, Den gamle av dager tar sete, retten settes og bøker åpnes, og det fjerde dyret blir drept. Med himmelens skyer kommer en som ligner en menneskesønn og får evig herredømme over alle folk og nasjoner.
ProfetaneDe fem straffene og kallet til å møte Gud
Gjennom profeten Amos minner Herren Israel om fem straffer han har sendt: hungersnød, tørke, kornbrann og gresshopper, pest og sverd, samt omveltning som Sodoma og Gomorra. Etter hver straff gjentas refrenget: «Likevel vendte dere ikke om til meg.» Derfor lyder nå det alvorlige kallet: «Gjør deg klar til å møte din Gud, Israel!»
ProfetaneDe fire englene og Guds segl
Fire engler står ved jordens fire hjørner og holder de fire vindene tilbake så ingen vind skal blåse over jorden, havet eller trærne. En annen engel stiger opp fra øst med den levende Guds segl og roper til de fire englene at de ikke må skade jorden, havet eller trærne før Guds tjenere er beseglet på pannen. Tallet på de beseglede er 144 000 – tolv tusen fra hver av Israels tolv stammer.
ProfetaneDe fire hornene og de fire smedene
Profeten Sakarja får et syn av fire horn som har spredt Juda, Israel og Jerusalem. Deretter viser Herren ham fire smeder som kommer for å skremme og slå ned hornene til folkeslagene som løftet seg mot Judas land.
ProfetaneDe fire spedalske og arameernes leir
Under hungersnøden i Samaria bestemmer fire spedalske menn ved byporten seg for å gå over til arameernes leir. Herren har latt fienden høre lyden av en stor hær, så arameerne har flyktet og forlatt alt. De spedalske spiser og samler bytte, men innser at de må melde fra til kongen. Folket plyndrer leiren, og en sea fint mel selges for én sjekel slik Elisja hadde forutsagt. Adjutanten som tvilte på profetien, blir trampet i hjel i porten.
ProfetaneDe nye himlene og den nye jorden
Herren lover at de nye himlene og den nye jorden som han skaper, skal bestå for hans ansikt, og slik skal også hans folks ætt og navn bestå. Hver nymåne og hver sabbat skal alt kjød komme for å tilbe for Herrens ansikt. De skal gå ut og se på likene av dem som gjorde opprør mot Gud – deres mark skal ikke dø og deres ild skal ikke slukne – og de skal være til avsky for alt kjød.
ProfetaneDe sju basunene
Etter at Lammet åpner det sjuende seglet, blir det stillhet i himmelen, og sju engler får hver sin basun. De fire første basunene rammer jorden, havet, elvene og himmellegemene med hagl, ild, blod og formørkelse. Den femte slipper løs gresshopper fra avgrunnen som piner menneskene, og den sjette løser fire engler ved Eufrat som dreper en tredjedel av menneskene. I mellomspillet spiser Johannes en liten bokrull som er søt i munnen og bitter i magen, og de to vitnene profeterer, blir drept og oppstår. Når den sjuende engelen blåser, lyder det at herredømmet over verden tilhører Gud og hans Salvede. [ref:Åp 8-11|Åpenbaringen 8-11]
ProfetaneDe sju englene og de sju siste plagene
Johannes ser et tegn i himmelen der sju engler får de sju siste plagene for å fullbyrde Guds vrede. De som har seiret over dyret står ved et glasshav blandet med ild og synger Mose og Lammets sang. Deretter åpnes tempelet i himmelen, og englene kommer ut kledd i skinnende lin. Ett av de fire livsvesenene gir dem gullskåler fylt med Guds vrede, og tempelet fylles med røyk slik at ingen kan gå inn før plagene er fullbyrdet.
ProfetaneDen flygende bokrullen
Sakarja får et syn av en flygende bokrull, tjue alen lang og ti alen bred. Bokrullen er forbannelsen som går ut over hele landet, og den rammer tyver og dem som sverger falskt ved Guds navn. Herren over hærskarene sender den inn i deres hus for å fortære både tømmer og steiner. [ref:Sakarja 5:1-4|Sakarja 5:1-4]
ProfetaneDen foraktelige mannens opprør og forfølgelse
En foraktelig mann står frem og tilriver seg kongemakten med list. Han knuser oversvømmende hærstyrker og paktens fyrste, og vender sitt hjerte mot den hellige pakt. Hans hærstyrker vanhelliger helligdommen, avskaffer det daglige offeret og setter opp den ødeleggende styggedom. De som synder mot pakten lokkes til frafall, mens de som kjenner sin Gud står fast. Kloke blant folket faller for sverd og flamme for å lutres inntil endetiden. Kongen opphøyer seg over enhver gud og taler uhørte ting mot gudenes Gud. I endetiden stormer han mot sør, inntar det fagre land og Egypt, men rykter fra øst og nord skremmer ham. Han slår opp sine telt mellom havet og det hellige fjell, men går mot sin ende uten hjelp.
ProfetaneDen gamle profeten i Betel
En gammel profet i Betel lurer Guds mann fra Juda til å vende tilbake og spise hos ham ved å lyve om at en engel hadde gitt ham et nytt budskap fra Herren. Guds mann bryter dermed Herrens befaling, og under måltidet kommer Herrens ord til den gamle profeten med dom: Guds mann skal ikke begraves i sine fedres grav. På veien hjem blir han drept av en løve, som verken rører liket eller eselet.
ProfetaneDen hellige elven fra tempelet
En mann fører Esekiel ut fra tempelets terskel og måler seg fram langs en elv som strømmer mot øst og blir stadig dypere – fra ankler, til knær, til hofter, til en elv man må svømme i. Elven renner ned til Arava-dalen og helbreder havet, slik at det myldrer av fisk fra En-Gedi til En-Eglajim. På begge bredder vokser frukttrær som hver måned bærer ny frukt til mat, mens løvet er til legedom [ref:Esekiel 47:1-12|Esekiel 47:1-12].
ProfetaneDen lidende tjener
Jesajas profeti om Herrens lidende tjener som foraktes, gjennombores for våre overtredelser, bærer manges synd som et skyldoffer og rettferdiggjør de mange.
ProfetaneDen messianske kvisten og fredens rike
En profeti om en kvist som skal skyte opp fra Isais stubbe. Han skal bære Herrens Ånd – visdom, råd, kunnskap og gudsfrykt – og dømme rettferdig. I hans rike skal ulven bo med lammet og leoparden med kjeet, og jorden skal være full av kunnskap om Herren.
ProfetaneDen nye pakten
Herren lover gjennom Jeremia å slutte en ny pakt med Israels hus og Judas hus. Til forskjell fra pakten ved utgangen av Egypt, som folket brøt, skal Herren legge sin lov i deres indre og skrive den på deres hjerter. Han skal være deres Gud, og de skal være hans folk. Alle skal kjenne Herren, fra den minste til den største, for han vil tilgi deres misgjerning og ikke lenger huske deres synd. [ref:Jer 31:31-34|Jeremia 31:31-34]
ProfetaneDen rettferdige og den ugudelige: Ansvar for egen synd
Herrens ord kommer til Esekiel og avviser ordtaket om at fedrene spiser sure druer mens barnas tenner blir stumpe. Gud illustrerer med eksempler om en rettferdig mann, hans voldelige sønn og den voldelige sønnens rettferdige sønn at hver enkelt bærer ansvar for sin egen synd. Den som synder skal dø, men den ugudelige som vender om skal leve. Gud erklærer at han ikke har behag i noens død, og oppfordrer Israel til å skape seg et nytt hjerte og en ny ånd: «Vend om og lev!»
ProfetaneDen stengte porten og prestenes tjeneste
Esekiel ser at helligdommens østport er stengt fordi Herren har gått inn gjennom den; bare fyrsten kan sitte der og spise brød for Herrens ansikt. Herrens herlighet fyller tempelet, og Gud gir forskrifter for de frafalne levittenes lavere tjeneste og de trofaste Sadoks-sønnenes prestetjeneste – deres linklær, ekteskap, renhet, undervisning og arv, der Herren selv er deres eiendom [ref:Esekiel 44:1-31|Esekiel 44:1-31].
ProfetaneDom og hånsang over utpressere i Juda
Herren forkynner ve over dem som planlegger ondskap på sine sengeleier og raner åkrer, hus og arv fra sine landsmenn [ref:Mi 2:1-2]. Derfor planlegger Herren ulykke mot slekten, og på dommens dag skal det istemmes en bitter spottevise: «Vi er fullstendig ødelagt!» Arvedelen skal skiftes ut, og ingen skal kaste lodd om jordstykker i Herrens forsamling [ref:Mi 2:3-5]. Folkets ledere vil hindre de sanne profetene i å tale, men Herren anklager folket for å ha reist seg som fiender, røvet kapper fra fredelige forbipasserende og drevet kvinner ut fra sine hjem [ref:Mi 2:6-10]. En løgnprofet som lover vin og sterk drikk, ville passet bedre for dette folket [ref:Mi 2:11].
ProfetaneDom og redning for Israels hyrder
Herren fordømmer Israels ledere som dårlige hyrder som bare tenker på seg selv, og lover å selv lete etter og samle de spredte sauene. Han lover å sette en ny hyrde, sin tjener David, over folket og inngå en evig fredspakt med dem.
ProfetaneDom over Ammons barn
Herrens ord kommer til Esekiel om Ammons barn. Fordi de fornøyd ropte «Ha!» over Israels ulykke da helligdommen ble vanhelliget, Israels land lagt øde og Juda gikk i eksil, skal de gis til Østens folk som eiendom. Rabba skal bli til beitemark for kameler, og folket skal utryddes blant folkene, så de skal kjenne at han er Herren.
ProfetaneDom over Edom
Edom får dom fordi de handlet hevngjerrig mot Judas hus. Landet skal bli ødemark fra Teman, og innbyggerne i Dedan skal falle for sverd. Herrens hevn skal fullbyrdes ved Israels hånd.
ProfetaneDom over filisterne
Herren Gud kunngjør dom over filisterne fordi de tok blodig hevn med forakt i evig fiendskap. Han rekker ut sin hånd mot dem, utrydder kretterne og tilintetgjør resten ved havets kyst, så de skal kjenne at han er Herren.
ProfetaneDom over Israels fjell
Herren sender Esekiel med en profeti mot Israels fjell og offerhøyer. Han lover å ødelegge avgudene, knuse solstøttene og la likene av Israels barn ligge foran avgudene som tegn på sin dom. Sverd, hungersnød og pest skal ramme folket på grunn av deres religiøse korrupsjon, men noen skal bli spart og spredt blant folkeslagene, slik at de husker Herren og kjenner at han er Gud.
ProfetaneDom over Moab
Fordi Moab og Se'ir sa at Judas hus var som alle andre folk, kunngjør Herren dom over Moab. Han åpner Moabs flanke fra grensebyene Bet-Jesjimot, Ba'al-Meon og Kirjatajim – landets pryd – og gir landet, sammen med Ammons barn, til Østens folk som eiendom. Herren skal holde dom over Moab, og de skal kjenne at han er Herren.
ProfetaneDom over opprørerne og velsignelse for Herrens tjenere
Herren anklager et opprørsk folk som ofrer til andre guder og krenker ham, og varsler dom over dem. Samtidig lover han å bevare en rest av Jakob og Juda, sine tjenere som søker ham. Han skal skape nye himler og en ny jord, og gjøre Jerusalem til en by full av glede og fred der ulven og lammet beiter sammen.
ProfetaneDommen og gjenreisningen av Davids falne hytte
Amos ser Herren stå ved alteret og forkynne en uunngåelig dom over det syndige Israel – ingen kan skjule seg, verken i dødsriket, himmelen, på Karmel eller i havets dyp. Likevel skal ikke Jakobs hus utslettes helt. På den dagen skal Herren reise opp Davids falne hytte, tette sprekkene og bygge den opp som i gamle dager. Han vil vende skjebnen for sitt folk, la fjellene dryppe av søt vin, og plante dem i deres eget land for aldri mer å rykkes opp.
ProfetaneDommen og nåden over Israel og Juda
Gjennom et kraftfullt ekteskapsbilde beskriver Herren hvordan Israel (Nordriket) ble skilt fra ham på grunn av avgudsdyrkelse, mens Juda (Sørriket) likevel valgte å drive hor. Kapittelet inneholder en invitasjon til omvendelse, løfter om nye hyrder og en fremtid der paktsarken ikke lenger trengs fordi Jerusalem selv skal kalles Herrens trone.
ProfetaneDommen over Ammon
Herren forkynner dom over Ammons barn fordi de har tatt Gads land i eie. Rabba skal bli en ruinhaug, Milkom skal gå i fangenskap med sine prester og stormenn, og folket skal drives bort. Likevel lover Herren til slutt å vende Ammons skjebne. [ref:Jer 49:1-6|Jeremia 49:1-6]
ProfetaneDommen over Ammons barn
Esekiel profeterer mot Ammons barn på grunn av deres spott mot Herren. Et polert sverd er dratt for å slakte og fortære, og det skal legges på halsen til de dødsdømte ugudelige mens falske profeter skuer tomme syner og spår løgn. Sverdet stikkes tilbake i sliren, for Herren vil dømme Ammon på det stedet de ble skapt, i landet de stammer fra. Han skal utøse sin harme, blåse på dem med sin vredes ild og overgi dem i hendene på rå menn som smir ødeleggelse. De skal bli til føde for ilden, blodet skal flyte midt i landet, og de skal ikke mer bli husket.
ProfetaneDommen over Ariel og Sions frelse
En profetisk visjon over Jerusalem, kalt Ariel. Herren varsler beleiring og nød over byen, men lover at fiendehæren plutselig skal forsvinne som en drøm. Folket rammes av åndelig dyp søvn: profetenes øyne lukkes, og åpenbaringen blir som en forseglet bokrull ingen kan lese. De ærer Gud med leppene mens hjertet er langt borte, og de vises visdom går til grunne. Til slutt loves gjenopprettelse: Libanon blir fruktbar mark, de døve hører bokrullens ord, de blinde ser, de ydmyke jubler i Israels Hellige, voldsmannen utryddes, og Jakobs hus skal ikke lenger skamme seg.
ProfetaneDommen over Babel
Jesaja får et syn om Herrens dom over Babel. Herren mønstrer en hær fra fjerne land, egger mederne opp mot byen, og varsler Herrens dag med brennende vrede. Babel, rikenes pryd, skal ødelegges som Sodoma og Gomorra og aldri mer bli bebodd.
ProfetaneDommen over Babel og folkenes tilbakevending
En omfattende profeti om Herrens dom over Babel, hvor byen blir ødelagt av et folk fra nord, mens Israels og Judas folk blir befalt å flykte og vende tilbake til sitt land i frihet og forsoning.
ProfetaneDommen over Babel og Serajas oppdrag
Gud proklamerer den endelige undergangen for Babel og bruker mederkongene som sitt redskap. Kapittelet avsluttes med en konkret handling der profeten Jeremia gir Seraja, sønn av Nerija, en bokrull med profetien som skal leses opp i Babel og deretter bindes til en stein og kastes i Eufrat som tegn på byens evige fall [ref:Jer 51:1-64|Jeremia 51:1-64].
ProfetaneDommen over Babels datter
Herren proklamerer Babels undergang og fordømmer hennes hovmod, mangel på barmhjertighet mot Guds folk og tillit til trolldom og stjernetolkning. Profetien beskriver hvordan rikenes herskerinne skal stige ned i støvet, miste barn og bli enke på én dag, mens hennes magiske kunster og rådgivere viser seg maktesløse overfor Guds dom.
ProfetaneDommen over Babylon, den store skjøgen
En av de sju englene med skålene viser Johannes dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann. Johannes føres i ånden ut i ørkenen og ser en kvinne kledd i purpur og skarlagen, sittende på et skarlagenrødt dyr med sju hoder og ti horn. På pannen står navnet «Babylon den store», og hun er beruset av de helliges blod. Engelen forklarer hemmeligheten: de sju hodene er sju fjell og sju konger, og de ti hornene er ti konger som gir sin makt til dyret. De skal føre krig mot Lammet, men Lammet seirer som herrenes Herre og kongenes Konge. Til slutt vender de ti kongene seg mot skjøgen og ødelegger henne, inntil Guds ord er oppfylt.
ProfetaneDommen over Basan-kyrene
Gud retter en hard dom mot de rike kvinnene i Samaria som undertrykker de svake, og varsler at de skal føres bort med kroker som fisk. [ref:Amos 4:1-3|Amos 4:1-3]
ProfetaneDommen over blodbyen Jerusalem
Herren dømmer Jerusalem som en blodby full av avskyelige gjerninger, der fyrster, prester og profeter har sviktet sitt kall. Byen sammenlignes med slagg som skal smeltes i en smelteovn av Guds vrede, fordi ingen sto i bresjen for landet.
ProfetaneDommen over Damaskus
Herren forkynner dom over Damaskus. Hamat og Arpad blir grepet av frykt ved onde nyheter, Damaskus blir lammet og rammet av angst som en fødende kvinne. Byens unge menn og krigere skal falle, og Herren skal sette ild på muren som fortærer Ben-Hadads palasser. [ref:Jer 49:23-27|Jeremia 49:23-27]
ProfetaneDommen over Damaskus og Efraim
Jesajas budskap om Damaskus: byen skal bli en fallen ruinhaug, og Aroers byer forlates. Kongedømmet skal opphøre fra Damaskus og festningen forsvinne fra Efraim. Jakobs herlighet svekkes, og bare en liten rest blir igjen – som ettersanking etter høsten eller noen få oliven igjen på treet etter ristingen.
ProfetaneDommen over de falske profetene
Jeremia avslører gudløsheten blant profetene i Jerusalem, som sammenlignes med Sodoma og Gomorra. Herren varsler sin vrede over dem som profeterer falske drømmer og sitt eget hjertes syner, og advarer mot misbruk av uttrykket «Herrens byrde».
ProfetaneDommen over de judiske flyktningene i Egypt
Jeremia advarer de judiske flyktningene i Egypt om at deres avgudsdyrkelse av himmelens dronning vil føre til utryddelse ved sverd og hungersnød. Folket nekter å høre og insisterer på å fortsette ofringene, men profeten kunngjør at bare en liten rest skal vende tilbake til Juda, og gir farao Hofras fall som tegn på at Guds ord skal stå fast.
ProfetaneDommen over de tjuefem mennene i Jerusalem
Esekiel føres i et syn til den østre porten i Herrens hus, der tjuefem menn, blant dem Jaasanja og Pelatja, pønsker på urett og sier at byen er gryta og de selv kjøttet. Herren befaler Esekiel å profetere mot dem: de skal føres ut av byen, dømmes ved Israels grense og falle for sverdet. Mens Esekiel profeterer, dør Pelatja, og profeten kaster seg ned og roper til Herren for resten av Israel.
ProfetaneDommen over de ugudelige gjeterne
Herren fordømmer de onde gjeterne som har spredt folket, og lover å samle resten av sauene fra alle landene. Han vil sette nye gjetere over dem og la en rettferdig spire stå frem for David, en konge som skal kalles 'Herren vår rettferdighet'.
ProfetaneDommen over Edom
Profeten Jeremia forkynner Herrens dom over Edom: Visdommen i Teman er borte, og Esaus etterkommere skal rammes av ulykke. Bosra skal bli til ødemark og forbannelse, og Edom skal bli som Sodoma og Gomorra på grunn av hovmod og falsk trygghet i klippeborgene.
ProfetaneDommen over Edom og Se'ir-fjellet
Herrens ord kommer til Esekiel med en profeti mot Se'ir-fjellet og Edom. På grunn av deres evige fiendskap mot Israel, deres utlevering av israelittene til sverdet i ulykkens tid, og deres skrytende ord om å ta Israels og Judas land i eie, kunngjør Herren dom. Landet skal bli en evig ødemark, byene legges i ruiner, fjellene fylles med falne, og ingen skal bo der mer. Slik som Edom gledet seg over Israels ødeleggelse, skal det selv bli lagt øde, så de skal kjenne at han er Herren.
ProfetaneDommen over Efraims stolte krone
En kraftfull profeti om Guds dom over de drikkfeldige lederne i Efraim og spotterne i Jerusalem som har inngått en pakt med døden, fulgt av løftet om en fast grunnstein på Sion for den som tror.
ProfetaneDommen over Egypt
Profetien om Guds dom over Egypt. Farao Nekos hær blir slått av Nebukadnesar ved elven Eufrat ved Karkemisj. Jeremia beskriver Egypts skam, krigernes flukt og Memfis' ødeleggelse, og at Herren straffer Amon fra No, farao, Egypts guder og konger. Avsluttes med løftet om at landet en gang skal bli bebodd igjen som i fordums dager.
ProfetaneDommen over Elam
I begynnelsen av Sidkias regjeringstid kommer Herrens ord til Jeremia om Elam. Gud lover å bryte Elams bue, spre folket for de fire vinder, sende sverdet etter dem og sette sin trone i Elam ved å gjøre ende på kongen og stormennene. Likevel lover han å vende Elams skjebne i de siste dager.
ProfetaneDommen over Farao og Egypt
Herren sender en kraftig dom mot Farao, kongen av Egypt, som omtales som et stort sjøuhyre i Nilen. Profetien varsler at Egypt skal bli en ørken i førti år, før egypterne samles igjen og blir et ringe kongerike i Patros. Til slutt gir Herren Egypt som lønn til kong Nebukadnesar av Babel for hans innsats mot Tyrus [ref:Esekiel 29:1-21|Esekiel 29:1-21].
ProfetaneDommen over filisterne
Herrens ord kommer til profeten Jeremia om filisterne, før farao slår Gaza. Herren varsler en invasjon fra nord som beskrives som en oversvømmende flom, med larm fra hester og vogner som lammer fedrene. Dommen rammer byene Gaza og Asjkelon og utrydder den siste rest fra øya Kaftor, også som hjelpere for Tyrus og Sidon. Profetien avsluttes med et rop til Herrens sverd om å vende tilbake til sliren, men sverdet kan ikke hvile fordi Herren selv har befalt det mot Asjkelon og havets kyst. [ref:Jer 47:1-7|Jeremia 47:1-7]
ProfetaneDommen over folkeslagene i Josjafats dal
Herren kunngjør at han skal vende skjebnen for Juda og Jerusalem og samle alle folkeslagene i Josjafats dal for å holde dom over dem. Tyrus, Sidon, Filisterland, Egypt og Edom anklages for vold mot Israel, for å ha spredt folket, delt landet og solgt Judas barn. Herren kaller til hellig krig: plogskjær smis om til sverd, sigden svinges og vinpressen tråkkes, for ondskapen er stor. På avgjørelsens dag formørkes sol og måne mens Herren brøler fra Sion. Han er en tilflukt for sitt folk, og landet skal flyte av vin og melk, mens en kilde velder frem fra Herrens hus.
ProfetaneDommen over folkeslagene og løvhyttefesten
Herren sender en forferdelig plage over folkeslagene som har gått til angrep mot Jerusalem: kjøttet, øynene og tungen råtner mens de står på føttene, og en stor forvirring fra Herren får dem til å vende seg mot hverandre. Også dyrene i leirene rammes av samme plage. Juda kjemper ved Jerusalem og samler inn rikdommen – gull, sølv og klær – fra folkeslagene. De som blir igjen, må år etter år dra opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren over hærskarene, og feire løvhyttefesten. De som nekter, blant dem Egypt, rammes av tørke og plage som straff.
ProfetaneDommen over fyrsten av Tyrus
Herrens ord kommer til Esekiel om fyrsten av Tyrus, som i sitt hovmod har sagt: «Jeg er en gud, jeg sitter på gudetrone midt ute i havet.» Han er visere enn Daniel og har samlet gull og sølv ved sin visdom og handel, men hjertet ble hovmodig. Derfor skal Herren la de mest brutale fremmede folk komme over ham. De skal dra sverd mot hans prakt, føre ham ned i graven og drepe ham midt ute i havet. Han skal dø de uomskårnes død, for Herren har talt. [ref:Esek 28:1-10|Esekiel 28:1-10]
ProfetaneDommen over Israels stolthet
Herren sender et domsord mot Jakob og Israel fordi folket i stolthet og overmot tror de kan gjenreise det som er falt med enda bedre materialer. Gud reiser fiender mot dem fra øst og vest, hugger av både hode og hale – ledere og falske profeter som fører folket på villspor – og lar ondskapen brenne som ild i landet. Til slutt vender brødre seg mot hverandre, Manasse mot Efraim og Efraim mot Manasse, og sammen mot Juda, mens Herrens vrede ennå ikke vender seg bort og hans hånd er fremdeles utstrakt.
ProfetaneDommen over Kedar og Hasor
Herren kunngjør dom over Kedar og Hasors riker. Nebukadnesar, Babels konge, skal dra opp mot disse fredelige nomadefolkene og ta deres telt, småfe, kameler og utstyr som bytte. Folket skal spres for alle vinder, og Hasor skal for alltid bli en ødemark og bolig for sjakaler.
ProfetaneDommen over Moab
Profetien om at Herrens hånd skal hvile på fjellet mens Moab trampes ned som halm i en gjødselhøl. Moabs stolthet ydmykes, og de høye festningsmurene rives ned i støvet [ref:Jes 25:10-12|Jesaja 25:10-12].
ProfetaneDommen over nabofolkene
Herren kunngjør dom over Hadrak, Damaskus, Hamat, Tyrus og Sidon samt filisterbyene Asjkelon, Gaza, Ekron og Asjdod, før han lover å slå leir som vaktpost ved sitt eget hus.
ProfetaneDommen over Ninive
En kraftfull profetisk dom over blodbyen Ninive. Profeten Nahum beskriver byens vold, løgn og trolldom, og forkynner Herrens straffedom. Ninive sammenlignes med No-Amon (Theben) som tidligere falt tross sin styrke, og byens festninger, kjøpmenn og offiserer skildres som maktesløse gresshopper. Til slutt forkynnes Assyrias konges undergang – såret er dødelig.
ProfetaneDommen over opprørske Juda og Assurs undergang
En sammenhengende profetisk fortelling som starter med en skarp dom over Judas opprørskhet og deres forgjeves allianse med Egypt, før den skifter fokus til et løfte om Guds frelse for de som venter på ham, og avsluttes med en detaljert beskrivelse av Herrens vrede mot kongen av Assur og hans tilintetgjørelse ved Tofet.
ProfetaneDommen over profetinnene som fanger sjeler
Herren befaler Esekiel å profetere mot døtrene av folket som profeterer ut fra sitt eget hjerte. De syr bånd til håndledd og lager slør for å fange sjeler, og lyver for folket for egen vinning. Herren lover å rive i stykker båndene og slørene, sette de fangede sjelene fri og frelse sitt folk fra deres hånd. [ref:Esek 13:17-23|Esekiel 13:17-23]
ProfetaneDommen over Samaria og Jerusalem
Profeten Mika fra Moresjet mottar Herrens ord i kongene Jotams, Akas' og Hiskias dager. Herren stiger ned fra sitt hellige tempel som vitne mot folkene; fjellene smelter og dalene revner under ham. Dommen kommer på grunn av Jakobs opprør og Judas offerhøyder, og rammer både Samaria og Jerusalem. Samaria skal bli en steinrøys, gudebildene skal knuses og horelønnen brennes [ref:Mika 1:1-7|Mika 1:1-7].
ProfetaneDommen over Sidon
Herrens ord kommer til Esekiel om å profetere mot Sidon. Herren vil vise sin herlighet og hellighet gjennom dom over byen ved å sende pest, blod i gatene og sverd. Etter dommen skal Israels hus ikke lenger plages av foraktfulle naboer, men samles fra folkene, vende tilbake til landet Gud ga Jakob, og bo trygt og bygge hus og vingårder.
ProfetaneDommen over Sjebna og opphøyelsen av Eljakim
Herren sender dom over forvalteren Sjebna som hadde hogget ut en praktfull grav til seg selv i klippen. Han skal kastes ut som en ball til et fjernt land og støtes ned fra sin stilling. I hans sted kaller Gud sin tjener Eljakim, sønn av Hilkia, som får Sjebnas kjortel, belte og herredømme, og nøkkelen til Davids hus lagt på sin skulder. Han skal slås fast som en nagle på et sikkert sted, men profetien ender med at naglen til slutt skal gi etter og falle med hele byrden som henger på den.
ProfetaneDommen over Synsdalen
Jesaja forkynner et budskap om Synsdalen: En dag med forvirring og nedtrampelse fra Herren rammer Jerusalem. Lederne flykter og fanges uten kamp, mens Elam og Kir rykker frem med stridsvogner og skjold. Folket forsterker murene og samler vann, men ser ikke til ham som planla det. Når Herren kaller til gråt og klage, svarer de med fest: «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!» Derfor erklærer Herren at denne misgjerningen ikke skal sones før de dør. [ref:Jes 22:1-14|Jesaja 22:1-14]
ProfetaneDommen over Tyrus
Herren gir en detaljert profeti om ødeleggelsen av handelsbyen Tyrus ved Nebukadnesar, kongen av Babel. Byen skal bli til et nakent fjell og et sted å tørke fiskegarn, og havets fyrster stemmer i en klagesang over byens undergang.
ProfetaneDommen over utnyttende ledere og profeter
Mika fordømmer Israels ledere, prester og profeter for å utnytte folket, dømme for bestikkelser og spå for penger. Han kunngjør at Sion skal pløyes som en åker og Jerusalem bli til en ruinhaug på grunn av deres synd.
ProfetaneDyret fra havet
Johannes ser et dyr stige opp fra havet med ti horn og sju hoder, med blasfemiske navn på hodene. Det ligner en leopard med føtter som en bjørn og munn som en løve. Dragen gir det sin kraft, trone og makt. Et av hodene har et dødelig sår som blir leget, og hele jorden følger forundret etter og tilber dyret. Det taler blasfemiske ord mot Gud i førtito måneder, fører krig mot de hellige og får makt over alle folk. Alle som ikke står skrevet i Lammets livets bok, tilber det.
ProfetaneElia ber om regn på Karmel
Etter seieren over Baalsprofetene ber Elia inderlig om regn på toppen av Karmel. Tjeneren sendes sju ganger for å se mot havet, og den sjuende gangen stiger en liten sky opp, etterfulgt av kraftig regn som avslutter den lange tørken.
ProfetaneElia flykter fra Jesabel
Etter seieren på Karmel truer dronning Jesabel Elia på livet. Han flykter til ørkenen, ønsker å dø, men blir styrket av en engel som gir ham mat og drikke for reisen til Horeb.
ProfetaneElia kaller Elisja
Elia finner Elisja som pløyer med tolv par okser, og kaster kappen sin over ham som tegn på kall. Elisja tar farvel med foreldrene, slakter oksene og holder avskjedsmåltid, og følger så Elia som hans tjener.
ProfetaneElia kaller ild over kongens soldater
Kong Akasja sender soldater for å hente profeten Elia, men Elia kaller ild ned fra himmelen over de to første gruppene. Den tredje offiseren ber om nåde og blir spart.
ProfetaneElia oppvekker enkens sønn
Mens Elia bor hos enken i Sarepta, dør hennes sønn. Elia ber inderlig til Gud og strekker seg over gutten tre ganger, og Herren gir ham livet tilbake.
ProfetaneElia ved bekken Kerit
Profeten Elia fra Tisjbe forkynner for kong Akab at det ikke skal komme regn eller dugg uten på hans ord. Deretter befaler Herren ham å skjule seg ved bekken Kerit øst for Jordan, hvor ravner bringer ham brød og kjøtt morgen og kveld, inntil bekken tørker ut på grunn av tørken.
ProfetaneElisja helbreder vannet i Jeriko
Mennene i Jeriko forteller Elisja at byen ligger godt til, men at vannet er dårlig og jorden ufruktbar. Elisja ber om en ny skål med salt, går ut til kilden og kaster saltet i vannet mens han forkynner at Herren har gjort vannet friskt. Vannet blir helbredet og forblir friskt.
ProfetaneElisja metter hundre menn
En mann fra Baal-Sjalisja bringer tjue byggbrød og friskt korn som førstegrøde til Elisja. Tjeneren tviler på at det kan mette hundre menn, men Elisja gir ordre om å sette det frem, og slik Herren hadde sagt spiser de og får til overs.
ProfetaneElisja mottar dobbel del av Elias ånd
Elisja følger Elia helt til hans himmelfart og ber om dobbel del av hans ånd. Elia tas opp til himmelen i en ildvogn, og Elisja tar opp kappen hans og deler Jordanelven.
ProfetaneElisja og arameerne i Dotan
Kongen av Aram er i krig med Israel, men profeten Elisja advarer Israels konge om arameernes planer. Aramkongen sender en hærstyrke til Dotan for å gripe Elisja. Elisjas tjener blir redd ved synet av hæren, men Elisja ber Herren åpne tjenerens øyne, så han ser fjellet fullt av hester og ildvogner. Elisja ber Herren slå arameerne med blindhet og leder dem til Samaria. Der ber han Israels konge spare dem, gi dem mat og drikke og sende dem hjem. Etter dette kom ikke arameernes krigerflokker inn i Israel igjen.
ProfetaneElisja og den giftige gryten
Under en hungersnød i Gilgal koker profetdisiplene en rett med ville gresskar som viser seg å være giftige. Elisja kaster mel i gryten, og maten blir trygg å spise.
ProfetaneElisja og Hasael i Damaskus
Elisja kommer til Damaskus mens arameerkongen Ben-Hadad ligger syk. Kongen sender Hasael med rike gaver for å spørre om han skal bli frisk. Elisja svarer at kongen skal dø, og forutsier gråtende at Hasael selv skal bli konge over Aram og påføre Israel grusom ulykke. Dagen etter kveler Hasael kongen med et vått teppe og tar tronen.
ProfetaneElisja og oljekrukka
En enke etter en profetdisippel står i fare for å miste sine to sønner til slaveri på grunn av gjeld. Elisja ber henne låne tomme kar av naboene, og den lille krukken med olje hun har, fyller alle karene mirakuløst. Hun selger oljen, betaler gjelden og kan leve av det som blir til overs.
ProfetaneElisja og øksehodet som fløt
En av profetdisiplene mister et lånt øksehode i Jordan-elven mens de hugger trær for å bygge et nytt bosted. Elisja kaster et stykke tre i vannet, og jernet flyter opp slik at mannen kan ta det igjen.
ProfetaneEnken i Sarepta
Under den store tørken sender Gud profeten Elia til en fattig enke i Sarepta. Hun deler sitt siste mel og olje med ham, og slik Herren har lovet, tar verken melkrukken eller oljemuggen slutt.
ProfetaneEsekiel blir bundet og stum som tegn på dommen
Etter at Ånden har reist Esekiel opp, får han beskjed om å stenge seg inne i sitt hus. Folk skal legge rep på ham og binde ham, og Gud vil la tungen hans klebe til ganen så han blir stum og ikke kan refse folket. Men når Gud taler til ham, skal munnen åpnes så han kan si: «Så sier Herren Gud.» Den som vil høre, får høre; den som lar være, lar være – for de er et gjenstridig hus.
ProfetaneEsekiel kalles til vekter for Israels hus
Gud fastslår Esekiels rolle som en åndelig vekter for Israels hus: Hvis han ikke advarer den ugudelige, skal den ugudelige dø i sin synd, men hans blod vil Gud kreve av profetens hånd. Hvis han advarer og den ugudelige ikke vender om, har profeten reddet sitt eget liv. Det samme prinsippet gjelder for den rettferdige som vender seg bort fra sin rettferdighet.
ProfetaneEsekiel spiser brød etter vekt og drikker vann etter mål
Esekiel får påbud om å lage brød av hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt, og spise 20 sekel om dagen mens han drikker en sjettedels hin vann. Brødet skal bakes over menneskeavføring som tegn på at israelittene skal spise urent brød i eksilet, men etter Esekiels innvending tillater Herren at han bruker kumøkk i stedet. Dette varsler at Jerusalem skal mangle brød og vann og tæres bort i sin skyld.
ProfetaneEsekiel spiser med skjelving som tegn
Herrens ord kommer til Esekiel, og han får i oppdrag å spise brødet sitt med skjelving og drikke vannet med angst og uro. Dette er et profetisk tegn på den uroen og forferdelsen som vil ramme innbyggerne i Jerusalem når landet legges øde på grunn av volden, og byene blir til ruiner. Slik skal folket kjenne at han er Herren [ref:Esekiel 12:17-20|Esekiel 12:17-20].
ProfetaneEsekiel spiser rullen og får sitt profetiske oppdrag
Gud gir profeten Esekiel en rulle som han spiser, og den smaker søt som honning i hans munn. Deretter sender Herren ham til Israels hus for å tale hans ord, og advarer om at folket er gjenstridig og ikke vil lytte. Gud lover å gjøre Esekiels panne hard som diamant, hardere enn flint, slik at han ikke skal frykte dem, og sender ham til de bortførte av hans eget folk for å forkynne Herrens ord enten de hører eller lar være.
ProfetaneEsekiels symbolhandling med håret og dommen over Jerusalem
Gud befaler profeten Esekiel å barbere av seg hår og skjegg med et skarpt sverd og dele håret i tre deler som en symbolhandling om Jerusalems kommende dom: en tredjedel skal brennes i byen, en tredjedel hugges med sverd rundt omkring, og en tredjedel spres for vinden. Dette varsler at innbyggerne skal dø av pest og hunger, falle for sverdet eller spres blant folkeslagene som straff for å ha gjort Guds helligdom uren og forkastet hans lover [ref:Esek 5:1-17|Esekiel 5:1-17].
ProfetaneEsekiels syn om avgudsdyrkelsen i tempelet
I et syn blir profeten Esekiel ført til Jerusalem og får se de skjulte avgudsdyrkelsene som foregår i Herrens tempel: avgudsbildet som vekker sjalusi, sytti eldste som ofrer røkelse til krypdyr og avskyelige dyr, kvinner som gråter over Tammuz, og menn som tilber solen. Til slutt kunngjør Herren sin dom over folket.
ProfetaneEsekiels syn ved elven Kebar
Presten Esekiel får et overveldende syn ved elven Kebar der han ser fire levende vesener med fire ansikter og vinger, sammen med mystiske hjul fulle av øyne, og til slutt Herrens herlighet på en trone over en hvelving. Dette innleder hans profetiske kall og beskriver Guds tilstedeværelse i eksilet.
ProfetaneEsekiels tause sorg
Gud forteller profeten Esekiel at hans kone, hans øynes lyst, skal dø med ett slag, og han forbys å sørge offentlig – ingen klage, ingen tårer, ingen sørgebrød. Når konen dør om kvelden, adlyder Esekiel neste morgen. Når folket spør hva dette betyr, forklarer han at det er et tegn: Gud skal vanhellige helligdommen og la deres sønner og døtre falle for sverd, og folket skal også sørge i stillhet, svinne hen i sine synder. Esekiel skal forbli stum inntil en flyktning kommer med budskap om Jerusalems fall – da skal hans munn åpnes som tegn for folket [ref:Esekiel 24:15-27|Esekiel 24:15-27].
ProfetaneEsekiels tegnhandling: Beleiringen av Jerusalem
Gud befaler profeten Esekiel å utføre en dramatisk tegnhandling: Han skal risse byen Jerusalem inn på en murstein og bygge beleiringsverk mot den, sette opp en jernpanne som en jernmur, og deretter legge seg på venstre side i 390 dager for å bære Israels hus' skyld, og 40 dager på høyre side for Judas hus' skyld. Slik blir han et synlig tegn på den kommende beleiringen og straffen over Jerusalem.
ProfetaneEsekiels tegnhandling: Landflyktighetens tegn
Herren befaler profeten Esekiel å utføre en dramatisk tegnhandling: han skal pakke sammen bagasje som en landflyktig, bryte seg gjennom veggen og bære det ut i mørket med tildekket ansikt. Handlingen er et tegn for Israels hus og rammer særlig fyrsten i Jerusalem, som skal fanges i Herrens nett, føres til Babel uten å se landet, og dø der. Folket og hans hjelpere skal spres blant folkeslagene, men en liten rest skal spares for å fortelle om avskyelighetene sine, så de skal kjenne at han er Herren [ref:Esekiel 12:1-16|Esekiel 12:1-16].
ProfetaneFarao møter de falne nasjonene i dødsriket
Farao blir ført ned til jordens dyp der han møter de mektige nasjonene Assur, Elam, Mesjek, Tubal, Edom og Sidon, som alle ligger der som uomskårne drept med sverd. De falne heltene taler til ham fra dødsrikets dyp, og farao trøster seg ved å se at han ikke er alene i sin skam og undergang.
ProfetaneFarao som den falne sederen
Profetien der farao sammenlignes med en storslått seder som blir hogd ned på grunn av sitt hovmod, og ført ned til dødsriket sammen med Edens trær.
ProfetaneFaraos armer brytes
Gud forkynner at han vil bryte faraos armer slik at han ikke lenger kan gripe sverdet, mens han styrker Babels konges armer for å fullbyrde dommen over Egypt. Egypterne skal spres blant folkeslagene, og dette markerer slutten på Egypts selvstendige makt og bekrefter Herrens suverenitet over nasjonene.
ProfetaneFestmåltidet på fjellet og seieren over døden
En profetisk visjon om et fremtidig festmåltid for alle folk på Herrens fjell, hvor Gud fjerner sløret over nasjonene, oppsluker døden for evig og tørker bort hver tåre.
ProfetaneFolkeslag søker Herren i Jerusalem
Profeten Sakarja forkynner at det skal komme en tid da folkeslag fra mange byer skal oppmuntre hverandre til å dra til Jerusalem for å bønnfalle og søke Herren, hærskarenes Gud. Mange mektige nasjoner skal komme, og ti menn fra alle folkeslags tungemål skal gripe tak i kappen til en jødisk mann og be om å få gå med dem, fordi de har hørt at Gud er med dem.
ProfetaneFolkeslagenes brus og plutselig redsel
Profetisk bilde av folkeslagenes larm som bruser likt havets brusen og mektige vann. Men når Herren truer dem, flykter de som agner for vinden og støvvirvler for stormen. Ved kveldstid kommer redsel, og før morgen er de borte – slik går det med dem som plyndrer og røver fra Guds folk. [ref:Jes 17:12-14|Jesaja 17:12-14]
ProfetaneFolket ber om veiledning og får Herrens svar
De gjenværende i Juda, ledet av Johanan, ber profeten Jeremia om å spørre Gud om de skal dra til Egypt eller bli i landet, og lover å adlyde svaret. Etter ti dager kommer Herrens ord: Hvis de blir i landet, skal Gud bygge dem opp og verne dem fra Babylons konge, men hvis de drar til Egypt, skal sverd, hungersnød og pest ramme dem der.
ProfetaneFolket hører, men handler ikke
Herren sier til Esekiel at folket taler om ham ved veggene og i husdørene og oppfordrer hverandre til å komme og høre ordet fra Herren. De setter seg foran ham som hans folk og hører hans ord, men handler ikke etter dem – med munnen viser de kjærlighet, men hjertet følger egen vinning. Esekiel er for dem som en vakker kjærlighetssang. Men når ordet går i oppfyllelse, skal de erkjenne at en profet har vært blant dem [ref:Esek 33:30-33|Esekiel 33:30-33].
ProfetaneFolket vender seg til Skaperen og forkaster avgudene
På den dagen skal mennesket vende seg til sin Skaper og se hen til Israels Hellige, og ikke lenger til altrene, Asjera-stolpene og røkelsesaltrene som deres egne hender har laget. Festningsbyene skal bli forlatte som ødemark. Fordi folket har glemt sin frelses Gud og sin tilfluktsklippe, planter de yndige planter og fremmede skudd, men avlingen skal bli en haug på sykdommens dag, med uhelbredelig smerte. [ref:Jes 17:7-11|Jesaja 17:7-11]
ProfetaneForbannet og velsignet: hjertets svik for Herrens åsyn
Jeremia formidler Herrens dom over Judas synd som er risset inn på hjertets tavle. Han forkynner forbannelse over den som stoler på mennesker og velsignelse over den som setter sin lit til Herren. Hjertet er svikefullt og uhelbredelig, men Herren ransaker det og gir enhver etter hans gjerninger. Profeten ber selv om helbredelse, frelse og vern mot sine forfølgere på ulykkens dag.
ProfetaneFordeling av landet og hellige gaver
Gud gir gjennom Esekiel detaljerte forskrifter om hvordan landet skal fordeles: et hellig område settes av til prestene og levittene, en del til byen, og land på begge sider til fyrsten. Folket skal bruke rette vekter og mål, og fyrsten skal motta gaver av hvete, bygg, olje og småfe. Kapittelet avsluttes med forskrifter for renselse av helligdommen, påskefeiringen og høytiden i den sjuende måneden, med offergaver fyrsten skal bære fram for å gjøre soning for Israels hus.
ProfetaneForeiningen av Juda og Efraim
Gud befaler profeten å ta to trestykker som representerer Juda og Josef (Efraim), og forene dem til ett i hånden som symbol på at de to rika skal bli ett folk igjen under én konge og en evig fredspakt [ref:Esek 37:15-28|Esekiel 37:15-28].
ProfetaneForseglingen av boken og tidsangivelsene for endetiden
Ved elvens bredd ser Daniel to skikkelser, og en av dem spør mannen kledd i lin hvor lenge det vil gå før de underfulle ting er til ende. Mannen løfter begge hender mot himmelen og sverger ved ham som lever evig at det skal vare «én tid og tider og en halv tid», inntil det hellige folkets makt er helt knust. Daniel forstår ikke og spør videre, men får til svar at ordene er forseglet inntil endetiden. Mange skal renses og lutres, mens de ugudelige fortsetter i ugudelighet. Fra det daglige offeret avskaffes og den ødeleggende styggedom reises, skal det gå 1290 dager, og salig er den som når fram til 1335 dager. Daniel får løfte om å hvile og stå opp til sin lodd ved dagenes ende.
ProfetaneFrelse for fangene og Herrens vern
Ved pakts blod sender Herren fangene fri fra den tørre brønnen og lover dobbelt gjenytelse. Han spenner Juda som sin bue mot Javans sønner, viser seg over sitt folk med lyn og basun, og frelser dem som sin hjord på grunn av sin store godhet og skjønnhet.
ProfetaneGehasis grådighet og straff
Etter at Naman er blitt helbredet, avslår Elisja enhver betaling. Men tjeneren Gehasi løper etter Naman og lyver for å få gaver, og blir selv rammet av spedalskhet som straff.
ProfetaneGog og Magog: Slaget om Israels fjell
En profeti om den mektige fyrsten Gog fra det ytterste nord som samler en enorm hær fra Persia, Kusj, Put, Gomer og Bet-Togarma for å angripe det gjenreiste Israel. Herren griper inn med jordskjelv, pest, styrtregn, ild og svovel, og Gog faller på Israels fjell. I sju måneder begraver Israel hæren i Hamon-Gogs dal, og i sju år brenner de våpnene som brensel. Til slutt åpenbarer Gud sin hellighet ved å samle Israel tilbake og utøse sin Ånd over folket.
ProfetaneGrensene for det lovede land
Herren gir detaljerte instruksjoner om landets grenser på alle fire sider og pålegger at landet skal fordeles som arv blant Israels tolv stammer, inkludert de fremmede som bor blant dem.
ProfetaneGresshoppeplagen og ropet til Herren
En mektig gresshoppehær herjer landet og ødelegger avlingene, vinmarkene og dyrene. Profeten Joel kaller folket, særlig de eldste og prestene, til å kle seg i sekk, sørge og holde en hellig faste mens de roper til Herren om hjelp i lys av den forestående Herrens dag. [ref:Joel 1:1-20|Joel 1:1-20]
ProfetaneGråt over Judas fangenskap
Jeremia oppfordrer folket til å gi Herren ære før mørket faller, og advarer om at hans sjel vil gråte i det skjulte over hovmodet når Herrens hjord føres i fangenskap. Kongen og dronningmoren må sette seg lavt når kronen faller, byene i Negev stenges, og hele Juda føres i eksil. Folket skal spres som halm i ørkenvinden, og deres skam avsløres på grunn av synd, troløshet og avgudsdyrkelse.
ProfetaneGuds kjærlighet til Israel og løftet om gjenopprettelse
Gud minner om hvordan han elsket Israel som en sønn og kalte ham ut fra Egypt, og lærte Efraim å gå. Men folket vendte seg til Ba'al-gudene og avguder, og dom kommer ved Assur. Likevel vender Guds hjerte seg i medlidenhet: han vil ikke ødelegge Efraim, for han er Gud og ikke menneske. Til slutt skal folket komme skjelvende tilbake som fugler fra Egypt og duer fra Assurs land, og Herren skal la dem bo i sine hjem.
ProfetaneHabakkuk klager over urett og får Guds svar
Profeten Habakkuk klager til Herren over den utbredte volden og uretten i Juda, og spør hvorfor Gud tåler at loven er lammet og den ugudelige omringer den rettferdige. Gud svarer ved å avsløre at han reiser opp kaldeerne – det bitre og fremstormende folket – som et redskap for å straffe folket. Dette fører til en ny klage fra profeten: hvordan kan en hellig Gud, hvis øyne er for rene til å se på ondskap, bruke en enda mer ugudelig nasjon som gjør sin egen kraft til sin gud?
ProfetaneHabakkuks salme: Gud kommer fra Teman
En kraftfull profetisk visjon der Gud fremstår som en kriger som kommer fra Teman og Paran-fjellet for å redde sitt folk. Naturen ryster, de evige fjellene knuses og folkeslagene skjelver mens Gud trår frem med lyn, piler og lynende spyd. Profeten Habakkuk reagerer med skjelving og frykt, men avslutter med ubrutt tillit: selv om fikentreet ikke blomstrer, avlingene svikter og buskapen forsvinner, vil han juble i Herren, sin frelses Gud, som gjør hans føtter som hindens.
ProfetaneHaggais oppfordring om å gjenoppbygge tempelet
Profeten Haggai formaner Serubabel og folket om å prioritere gjenoppbyggingen av Herrens tempel fremfor sine egne hus. Gud lover å være med dem og fylle det nye tempelet med herlighet.
ProfetaneHalleluja og Lammets bryllup
En stor skare i himmelen priser Gud med halleluja-rop for hans rettferdige dom over den store skjøgen. De tjuefire eldste og de fire livsvesener faller ned og tilber Gud som sitter på tronen, og en røst fra tronen kaller alle tjenere til lovprisning. Skaren jubler over at Lammets bryllup er kommet, og bruden har gjort seg klar, kledd i skinnende, rent fint lin – de helliges rettferdige gjerninger. Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Når Johannes faller ned for å tilbe engelen, blir han stoppet med ordene: Tilbe Gud, for Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
ProfetaneHananja bryter åket og dør
Den falske profeten Hananja lover at Babels åk skal brytes innen to år og brekker Jeremias treåk i stykker. Herren svarer med å legge et jernåk på folkeslagene, og Hananja dør samme år for sin løgnaktige profeti.
ProfetaneHelliggjørelsen av Jerusalem
I avslutningen av Sakarjas profeti beskrives en dag da alt i Jerusalem og Juda skal være hellig for Herren. På hestenes bjeller skal det stå «Hellig for Herren», og grytene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret. Hver gryte i Jerusalem og Juda blir hellig, slik at alle som ofrer kan komme og ta av dem og koke i dem. På den dagen skal det ikke lenger finnes noen kanaaneer i Herren over hærskarenes hus.
ProfetaneHemmeligholdet om samtalen med Sidkia
Kong Sidkia ber Jeremia holde samtalen hemmelig for stormennene og forteller ham hva han skal svare hvis de spør. Når stormennene kommer, svarer Jeremia slik kongen hadde befalt – at han ba om ikke å bli sendt tilbake til Jonatans hus for å dø der. Slik lot de ham være i fred [ref:Jer 38:24-27|Jeremia 38:24-27].
ProfetaneHerren som helligdom, snublestein og felle
Herren talte med kraftig hånd til Jesaja og advarte ham mot å gå på folkets vei. De skulle ikke kalle alt sammensvergelse slik folket gjorde, og ikke frykte det de fryktet. Herren over hærskarene skulle de holde hellig; han skulle være deres frykt. Han skulle være en helligdom, men også en snublestein og en klippe til fall for begge Israels hus, en snare og en felle for Jerusalems innbyggere. Mange skulle snuble, falle, bli knust og fanget.
ProfetaneHerrens advarsel til prestene og pakten med Levi
Herren retter en streng advarsel til prestene fordi de ikke gir ære til Hans navn, og truer med å sende forbannelse over dem. Han minner om pakten med Levi, som fryktet Herren, bar sannhetens lov på sine lepper og vendte mange bort fra synd. Prestene har derimot veket av fra veien, fått mange til å snuble og ødelagt pakten, og derfor er de blitt foraktet av folket.
ProfetaneHerrens anklage mot Israel
Herren innleder en rettssak mot sitt folk og minner dem om sin frelseshistorie fra Egypt og Bileams velsignelse. Han krever rett, barmhjertighet og ydmyk vandring fremfor rituelle offer. Profeten avslører folkets urettferdighet, falske vekt, løgn og vold, og kunngjør dommen over dem fordi de følger Omris og Akabs veier.
ProfetaneHerrens arm våkner og minner om utløsningen
Profeten roper til Herrens arm om å våkne som i gamle dager og minnes hvordan han hogg Rahab i stykker, gjennomboret dragen og tørket ut havet så de frikjøpte kunne gå over. Dette leder til løftet om at de som Herren har løst ut, skal vende tilbake til Sion med jubel og evig glede, mens sorg og sukk flykter bort [ref:Jes 51:9-11|Jesaja 51:9-11].
ProfetaneHerrens barmhjertighet og folkets opprør
En lovprisning av Herrens nåde og store godhet mot Israels hus. Han kalte dem sitt folk og ble deres frelser. I all deres nød var han også i nød, og hans ansikts engel frelste dem; i kjærlighet løste han dem ut og bar dem fra eldgammel tid. Men de gjorde opprør og bedrøvet hans Hellige Ånd, så han ble deres fiende og kjempet selv mot dem.
ProfetaneHerrens dag og Oljebergets kløft
En profetisk skildring av den store dagen da Herren kjemper mot folkeslagene som har angrepet Jerusalem, Oljeberget kløves i to fra øst til vest, levende vann strømmer ut fra Jerusalem, og Herren blir konge over hele jorden.
ProfetaneHerrens dag, omvendelse og gjenoppretting
En kraftfull profeti om den fryktinngytende Herrens dag som bringer ødeleggelse, men som også leder til en dyp omvendelse og Guds barmhjertige gjenoppretting av landet og folket. [ref:Joel 2:1-11|Joel 2:1-11] beskriver den mektige hæren og dommens dag, [ref:Joel 2:12-17|Joel 2:12-17] kaller til hjerteomvendelse med faste og bønn, og [ref:Joel 2:18-27|Joel 2:18-27] lover full gjenoppretting av årene gresshoppene fortærte.
ProfetaneHerrens dom og frelse for Jerusalem
Herren erklærer at han skal gjøre Jerusalem til en berusende skål og en tung stein for alle folkeslag som samler seg mot byen. Han slår fiendenes hester med forvirring og blindhet, mens han våker over Juda. Judas ledere blir som en ildpanne blant ved som fortærer folkene rundt. Herren frelser Judas telt først, og verner Jerusalems innbyggere slik at den svakeste blir som David, og Davids hus som Gud. Til slutt søker han å tilintetgjøre alle folkeslagene som kommer mot Jerusalem.
ProfetaneHerrens dom og samling av folkeslagene
Herren kommer i ild og med sverd for å holde dom over alt kjød. Han samler alle folkeslag og tungemål for at de skal se hans herlighet, sender utsendinger til fjerne land for å forkynne hans navn, og brødre fra alle folkeslag bringes som en offergave til Jerusalem. Noen av dem tar Herren til prester og levitter. [ref:Jes 66:15-21|Jesaja 66:15-21]
ProfetaneHerrens dom over hyrdene og frelse for Juda og Josef
Herren fordømmer de falske hyrdene og lover å samle og styrke sitt folk, Judas hus og Josefs hus, føre dem tilbake fra Egypt og Assyria, og gjøre dem til sterke krigere under sin ledelse.
ProfetaneHerrens dom over Israel gjennom profeten Amos
Herren taler mot Israel og minner om at Han har utvalgt dem blant alle jordens slekter, og derfor vil straffe dem for deres synder. Gjennom en rekke bilder – løven som brøler, fuglen i snaren, hornet som varsler – viser profeten Amos at ingen ulykke skjer uten Herrens vilje, og at Herren ikke gjør noe uten å åpenbare det for sine tjenere profetene. Amos kunngjør at en fiende skal omringe landet, rive ned Samarias styrke og plyndre palassene. Altrene i Betel skal ødelegges, og både vinterhus og sommerhus, elfenbenshus og praktboliger skal gå til grunne som straff for folkets vold og urettferdighet.
ProfetaneHerrens dom over Jerusalem og kong Sidkia
Kong Sidkia sender Pashkur og presten Sefanja til profeten Jeremia for å be Herren om hjelp mot Nebukadnesar og babylonerne som beleirer Jerusalem. Men Jeremia overbringer et hardt svar: Herren selv vil kjempe mot byen med utstrakt hånd og vrede, og folk og dyr skal dø av pest, sverd og hungersnød. Sidkia og folket skal overgis i Nebukadnesars hånd. Likevel legger Herren fram livets vei og dødens vei: Den som blir i byen skal dø, men den som overgir seg til kaldeerne skal berge livet som krigsbytte.
ProfetaneHerrens dom over Jerusalem på grunn av Manasse
Herren forkynner gjennom Jeremia at selv ikke Moses eller Samuel kunne vende hans hjerte mot folket. Noen er bestemt til død, sverd, hunger eller fangenskap, og fire slags straffer skal ramme dem: sverd, hunder, fugler og dyr. På grunn av kong Manasses gjerninger i Jerusalem blir byen en skrekk for alle jordens riker, enkene blir flere enn havets sand, og hun som fødte syv barn visner bort [ref:Jer 15:1-9|Jeremia 15:1-9].
ProfetaneHerrens dom over jordens ende
Profetien kulminerer med et bilde av Herren som brøler fra sin hellige bolig og sender en storm av dom over hele jorden. Gjetere og ledere blir spredt og drept, og de som er slått av Herren skal ligge ubegravet fra jordens ene ende til den andre.
ProfetaneHerrens herlighet forlater Jerusalem
Kjerubene løfter vingene, og Herrens herlighet stiger opp fra byen og stanser på fjellet øst for Jerusalem. Ånden fører Esekiel i et syn tilbake til de bortførte i Kaldea, og han forteller dem alt Herren har vist ham.
ProfetaneHerrens herlighet forlater tempelet
Esekiel ser Herrens herlighet over kjerubene. En mann kledd i lin får befaling om å hente glødende kull fra rommet mellom kjerubene og kaste dem ut over byen som dom. Herrens herlighet hever seg fra kjeruben, forlater husets terskel og stiller seg over kjerubene, som så løfter seg og stanser ved inngangen til den østre porten [ref:Esekiel 10:1-19|Esekiel 10:1-19].
ProfetaneHerrens herlighet kommer til tempelet
Esekiel ser Israels Guds herlighet komme fra øst og fylle det nye tempelet. Herren taler fra huset og erklærer at dette er stedet for hans trone, der han vil bo midt iblant Israels barn til evig tid, forutsatt at folket holder seg borte fra avgudsdyrkelse og vanhelligelse av hans navn.
ProfetaneHerrens hær fra jordens ende
Profeten Jesaja beskriver hvordan Herren reiser et banner og plystrer på et fremmed folk fra jordens ende. En uovervinnelig hær kommer hastig: ingen blir trette, pilene er skarpe og hestenes hover er som flint. De brøler som løver og griper byttet, og over landet kommer mørke og trengsel [ref:Jes 5:26-30|Jesaja 5:26-30].
ProfetaneHerrens hånd og Gjenløseren til Sion
Profeten Jesaja forklarer at Herrens hånd ikke er for kort til å frelse, men at folkets synder har skilt dem fra Gud. Han beskriver utbredt urettferdighet, vold og løgn, og folkets klage over at retten er langt borte. Når Herren ser at ingen griper inn, bringer hans egen arm ham frelse: Han ikler seg rettferdighet, frelsens hjelm, hevnens drakt og nidkjærhet. En Gjenløser skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender om, og Herren stadfester en evig pakt om sin Ånd og sine ord.
ProfetaneHerrens kjærlighet til Jakob og hat til Esau
Herren forsikrer Israel om sin kjærlighet ved å minne om at han elsket Jakob, men hatet Esau. Når folket spør hvordan han har elsket dem, peker Herren på Edoms ødeleggelse: fjellene er lagt øde og arvelandet er blitt bosted for sjakaler. Selv om Edom vil bygge opp igjen, skal Herren rive ned, og Israel skal se Herrens storhet også utenfor sine egne grenser.
ProfetaneHerrens krigsmann og dommen over avguder
Herren bryter sin lange stillhet og drar ut som en krigsmann mot sine fiender. Han legger fjell øde og gjør elver til tørt land, men leder samtidig de blinde på ukjente stier og gjør mørket til lys foran dem. De som setter sin lit til utskårne bilder, må vike tilbake i skam.
ProfetaneHerrens løfte om gjenopprettelse av Israels fjell
Herren taler til Israels fjell og lover at de skal bli fruktbare og befolket igjen, mens de omkringliggende folkeslagene skal bære sin skam for å ha plyndret landet. Profetien lover at ruinene skal bygges opp og at landet skal bli dyrket og tilsådd på nytt [ref:Esekiel 36:1-15|Esekiel 36:1-15].
ProfetaneHerrens løfte om gjenopprettelse av Jerusalem
Herren lover å vende tilbake til Sion og gjøre Jerusalem til Sannhetens by, der gamle sitter trygt på torgene og barn leker fritt. Han skal frelse sitt folk fra øst og vest, gi fredens såtid med grøde i overflod, og forvandle Juda og Israel fra forbannelse til velsignelse blant folkeslagene. Folket pålegges å tale sannhet, dømme rettferdig og avstå fra ondskap. [ref:Sakarja 8:1-17|Sakarja 8:1-17]
ProfetaneHerrens løfte om gjenopprettelse og den rettferdige spiren
Mens Jeremia er innesperret i vaktgården, kommer Herrens ord til ham med løfter om at Jerusalem skal helbredes, folkets synder tilgis og landet gjenoppbygges. Sentralt står løftet om en rettferdig spire fra Davids ætt som skal gjøre rett og rettferdighet, og byen skal kalles «Herren, vår rettferdighet». Herren bekrefter med sin pakt med dag og natt at pakten med David og de levittiske prestene aldri skal brytes.
ProfetaneHerrens løfte om leging og gjenopprettelse
Gud oppfordrer Israel til å vende om og lover å lege deres frafall, elske dem av fri vilje og la dem blomstre som en lilje. Hosea avslutter boken med et bilde på Guds nåde, der Herren er som dugg og en grønn sypress, og med en oppfordring til visdom om Herrens rette veier.
ProfetaneHerrens løfte om Sions gjenopprettelse
Profeten erklærer at han ikke vil tie før Sions rettferdighet bryter frem, og beskriver Guds kjærlighet til folket gjennom brudebildet. Vaktmenn på murene påkaller Herren inntil byen blir gjenopprettet, og Herren sverger at folket skal nyte frukten av sitt arbeid. Til slutt kunngjøres det at frelseren kommer med lønn og gjerning foran seg, og folket får nye æresnavn.
ProfetaneHerrens syn og de fem ve-ropene
Profeten Habakkuk får et syn fra Herren og blir bedt om å skrive det tydelig på tavler. Synet forkynner at den hovmodige skal falle, men den rettferdige skal leve ved sin tro. Deretter følger fem 've'-rop mot grådighet og plyndring, urettferdig vinning, blodig bybygging, ydmykelse av nesten, og avgudsdyrkelse. Midt i dommen lyder løftet om at jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, og synet ender med oppfordringen: 'Vær stille for hans ansikt, hele jorden!' [ref:Hab 2:2-20|Habakkuk 2:2-20].
ProfetaneHerrens tjener blir et lys for folkeslagene
Herrens tjener forteller hvordan Herren kalte ham fra mors liv og gjorde munnen som et skarpt sverd. Selv om han har strevd forgjeves, er hans lønn hos Gud. Herren utvider tjenerens oppdrag fra å gjenreise Jakobs stammer til å bli et lys for folkeslagene, slik at frelsen når jordens ende. Den dypt foraktede tjeneren skal æres av konger og fyrster, for Herrens skyld, Israels Hellige, som har utvalgt ham [ref:Jes 49:1-7|Jesaja 49:1-7].
ProfetaneHerrens tjener og den nye pakten
Gud presenterer sin utvalgte tjener som han har lagt sin Ånd på. Tjeneren skal bringe rett til folkeslagene uten å rope eller knuse et knekket rør. Herren kaller ham i rettferdighet og gir ham som en pakt for folket og et lys for folkeslagene, for å åpne blinde øyne og føre fanger ut av mørket. Herren erklærer at han ikke gir sin ære til noen annen, og forkynner nye ting før de spirer frem [ref:Jes 42:1-9|Jesaja 42:1-9].
ProfetaneHerrens tjeners lydighet og lidelse
En profetisk tale om Herrens tjener som frivillig tar imot hån, slag og spytt uten å motsette seg, med full tillit til at Gud er hans hjelper og rettferdiggjører. Tjeneren beskriver hvordan Herren vekker ham morgen etter morgen og gir ham en disippels tunge for å oppmuntre den utmattede. Han gjør sitt ansikt hardt som flint og vet at han ikke skal bli til skamme. Til slutt oppfordres den som vandrer i mørke til å stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.
ProfetaneHerrens utfordring til avgudene og hersker fra øst
Herren kaller folkeslagene til retten og spør hvem som har vekket erobreren fra øst som legger konger under seg. Han forsikrer Israel, sin tjener og Jakobs ætt, om at han ikke skal frykte, for Herren holder hans høyre hånd og er hans gjenløser. Han lover vann i ørkenen og frodige trær i ødemarken for de fattige og trengende. Til slutt utfordrer Herren avgudene til å forutsi fremtiden for å bevise sin guddom, men de er bare tomhet og vind, mens han selv har vekket en fra nord og solens oppgang og gir Sion og Jerusalem en gledesbudbringer.
ProfetaneHosea og Gomer
Gud ber profeten Hosea gifte seg med Gomer og få barn med symbolske navn, som et bilde på Guds trofaste kjærlighet til det utro Israel.
ProfetaneHyrden med de to stavene og de tretti sølvstykkene
En profetisk handling der Herren befaler Sakarja å vokte slaktefårene. Profeten tar to staver kalt «Velvilje» og «Samhold», fjerner tre hyrder på én måned, og bryter den første staven for å oppheve pakten med folkene. Han får tretti sølvstykker som lønn og kaster dem i Herrens hus til pottemakeren. Deretter brytes den andre staven for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel. Fortellingen ender med et ve-rop over den verdiløse hyrden som forlater flokken.
ProfetaneHyrden slås og sauene spres
Herren over hærskarene befaler sverdet å våkne mot sin hyrde, mannen som står ham nær. Når hyrden slås, spres sauene, og Herren vender sin hånd mot de små. To tredjedeler av folket i landet skal utryddes, men en tredjedel skal bli igjen. Denne tredjedelen fører Herren gjennom ilden og renser dem som sølv og prøver dem som gull. De skal påkalle hans navn, og han skal svare: Dette er mitt folk. Og de skal svare: Herren er min Gud.
ProfetaneImmanuel-profetien
Når kong Akas nekter å be Herren om et tegn, profeterer Jesaja at en ung kvinne skal bli med barn og føde en sønn som skal kalles Immanuel.
ProfetaneIsraels historie om opprør og nåde
Gud redegjør for Israels gjentatte opprør mot ham – fra Egypt, gjennom ørkenen og inn i det lovede land – men understreker at han sparte folket for sitt navns skyld. Profetien ender med et løfte om en fremtidig samling fra folkeslagene og renselse, der folket skal tjene Gud på hans hellige fjell [ref:Esek 20:1-44|Esekiel 20:1-44].
ProfetaneJakob flykter til Aram og tjener for en kvinne
Hosea minner om hvordan Jakob flyktet til Arams sletter, hvor han tjente for en kvinne og gjette for en kvinne. Profeten setter dette historiske minnet om patriarken i kontrast til Israels samtidige avgudsdyrkelse i Gilgal og ondskap i Gilead.
ProfetaneJakobs kamp med Gud i Hoseas profeti
Profeten Hosea minner Israel om Jakobs liv: hvordan han grep sin bror i hælen i mors liv og senere kjempet med Gud og engelen, gråt og bønnfalt om velsignelse. I Betel møtte Gud ham, og Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Hosea bruker Jakobs erfaring som en oppfordring til Efraim om å vende om til Herren og holde fast ved kjærlighet og rett.
ProfetaneJakobs rest, seieren over Assyria og renselsen av folket
Mika profeterer at når Assyria angriper, skal syv hyrder og åtte fyrster reises opp for å herje Assyrias og Nimrods land. Jakobs rest skal være som dugg fra Herren blant folkene, og som en løve blant saueflokker mot fiendene. Herren lover å utrydde hester, stridsvogner, festninger, trolldom, spåmenn, utskårne bilder, steinstøtter og Asjera-stolper fra folket, og ta hevn over de hedningefolk som ikke adlyder.
ProfetaneJeremia dikterer rullen til Baruk
Gud befaler Jeremia å diktere alle sine ord til skriveren Baruk på en bokrull. Baruk leser deretter opp profetiene for folket i Herrens hus på en fastedag, og stormennene hører budskapet og blir grepet av frykt.
ProfetaneJeremia fengslet av lederne
Da den kaldeiske hæren hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem, dro Jeremia ut for å reise til Benjamin-landet for å hente sin del blant folket. Ved Benjamin-porten ble han grepet av vaktsjefen Jiria, som anklaget ham for å løpe over til kaldeerne. Jeremia avviste anklagen, men Jiria førte ham til lederne, som slo ham og kastet ham i fengsel i huset til skriveren Jonatan, der han ble sittende i mange dager. [ref:Jer 37:11-16|Jeremia 37:11-16]
ProfetaneJeremia kastes i brønnen
Jeremia kastes i en gjørmete brønn fordi han forkynner dom over Jerusalem, men reddes av hoffmannen Ebed-Melek.
ProfetaneJeremia kjøper åkeren i Anatot
Mens Jerusalem er beleiret, kjøper profeten Jeremia en åker fra sin fetter Hanamel i Anatot som et tegn på at landet en gang skal gjenopprettes. Kontrakten forsegles og legges i en leirkrukke som et symbol på Guds løfte om at hus, åkrer og vingårder igjen skal kjøpes i landet [ref:Jer 32:6-15|Jeremia 32:6-15].
ProfetaneJeremia og den knuste krukken
Herren sender Jeremia til Ben-Hinnoms dal med en leirkrukke fra pottemakeren. Foran folkets og prestenes eldste forkynner profeten dom over Jerusalem fordi de har dyrket Ba'al og ofret barn. Han knuser krukken som tegn på at byen og folket skal knuses uopprettelig, og at husene skal bli urene som Tofet [ref:Jer 19:1-15|Jeremia 19:1-15].
ProfetaneJeremia stilles for retten
I begynnelsen av kong Jojakims regjeringstid befaler Herren Jeremia å stå i forgården til tempelet og forkynne at hvis folket ikke vender om, skal Herrens hus bli som Sjilo og Jerusalem en forbannelse. Prestene, profetene og folket griper ham og krever dødsstraff. Når Judas ledere kommer fra kongens hus, forsvarer Jeremia seg med at Herren har sendt ham, og advarer mot å utgyte uskyldig blod. Lederne og folket frikjenner ham, og landets eldste minner om hvordan profeten Mika fra Moresjet profeterte tilsvarende i kong Hiskias dager uten å bli drept. Som kontrast fortelles det om profeten Uria, Sjemajas sønn fra Kirjat-Jearim, som ble hentet tilbake fra Egypt og drept av kong Jojakim. Til slutt beskytter Akikam, Sjafans sønn, Jeremia mot å bli overgitt til folket.
ProfetaneJeremias beskjed om Babels åk til de omkringliggende kongene
Gud befaler Jeremia å lage et åk og sende det til kongene av Edom, Moab, Ammon, Tyrus og Sidon med beskjed om at de må tjene Nebukadnesar, kongen av Babel, for å unngå straff. Profeten advarer også mot falske profeter som lover rask frigjøring, og understreker at underkastelse er den eneste veien til overlevelse.
ProfetaneJeremias bønn og Guds løfte om gjenopprettelse
Etter at Jeremia har kjøpt åkeren av sin slektning, ber han til Herren og priser hans makt, minnes utgangen fra Egypt og folkets ulydighet, og spør hvordan kjøpet kan gi mening når byen er i kaldeernes hånd. Herren svarer at han skal gi byen i Nebukadnesars hånd på grunn av folkets avgudsdyrkelse, men lover å samle dem tilbake, gi dem ett hjerte og slutte en evig pakt med dem, slik at åkrer igjen skal kjøpes i landet.
ProfetaneJeremias bønn om hevn over sine fiender
Folket legger planer mot Jeremia og vil ramme ham med tungen. Jeremia ber Herren høre ham og minner om hvordan han har talt godt for dem og vendt Guds vrede bort. Han ber om at hungersnød, sverd og pest skal ramme deres familier som gjengjeldelse, og at Gud ikke skal tilgi deres skyld, men handle mot dem på vredens dag.
ProfetaneJeremias kall
Gud kaller Jeremia til profet allerede fra mors liv og lover å være med ham. Trass i at Jeremia innvender at han er for ung, legger Gud sine ord i hans munn og viser ham syner om en mandelgren og en kokende gryte fra nord som varsler kommende dom over Juda.
ProfetaneJeremias klage og bønn
Jeremia uttrykker sin dype smerte over å være gjenstand for spott og forfølgelse, og bekrefter at Herrens ord er som en brennende ild i hjertet han ikke kan holde tilbake. Han stoler på Herren som en mektig kriger, men forbanner samtidig dagen han ble født.
ProfetaneJeremias klage og folkets bønn om nåde
Jeremia får befaling om å la øynene renne med tårer natt og dag over sitt folks jomfrudatter, som er knust av et uhelbredelig slag. På marken ligger de som er drept med sverd, og i byen er folk syke av sult, mens både profet og prest streifer i et ukjent land. Folket spør om Herren har forkastet Juda og fått avsky for Sion, og erkjenner sin egen og fedrenes synd. De ber Gud om ikke å forkaste dem eller bryte pakten, for sitt navns skyld, og bekjenner at kun Herren – ikke folkeslagenes tomme avguder – kan gi regn og frelse.
ProfetaneJeremias ord til Baruk
I det fjerde året til kong Jojakim taler profeten Jeremia et ord fra Herren til skriveren Baruk, sønn av Nerija, mens han skriver Jeremias ord i en bokrull. Baruk klager: «Ve meg! Herren legger sorg til min smerte, og jeg finner ingen ro.» Herren svarer at han vil rive ned det han har bygd og rykke opp det han har plantet over hele landet. Baruk skal ikke søke store ting for seg selv, for ulykke skal ramme alt kjød – men Gud lover å bevare livet hans som krigsbytte overalt hvor han går. [ref:Jer 45:1-5|Jeremia 45:1-5]
ProfetaneJeremias personlige klage og Guds løfte
Profeten Jeremia uttrykker sin dype smerte og ensomhet overfor Gud og spør hvorfor såret hans ikke leges. Gud svarer med et kall til omvendelse og et løfte om å gjøre profeten til en fast bronsemur som ikke skal overvinnes, og å redde ham fra de ondes hånd [ref:Jer 15:10-21|Jeremia 15:10-21].
ProfetaneJeremias profeti om 70 års fangenskap
I det fjerde året av Jojakims regjering mottar Jeremia en profeti om at Juda og folkene skal tjene kongen av Babylon i 70 år. Jeremia minner om at folket i 23 år har avvist Herrens advarsler gjennom profetene. Derfor sender Herren Nebukadnesar, sin tjener, til å legge landet øde og bringe gleden til taushet. Når de sytti årene er fullført, skal Herren straffe kongen av Babylon og kaldeernes land for deres synd.
ProfetaneJeremias tegnhandling: Forbud mot ekteskap og sorg
Herren gir profeten Jeremia befaling om ikke å gifte seg, ikke gå inn i sørgehus og ikke delta i festmåltider. Dette skal være et levende tegn på den kommende dommen over Juda: død, sykdom og bortføring uten begravelse eller klage. Når folket spør hvorfor ulykken rammer dem, skal Jeremia svare at fedrene forlot Herren og fulgte andre guder, og at de selv har handlet enda verre. Derfor skal de kastes ut til et fremmed land. Avsnittet inneholder også et løfte om en framtidig gjenopprettelse, da Herren skal føre folket tilbake fra landet i nord.
ProfetaneJeremias tempeltale
Jeremia står i porten til Herrens hus og advarer folket mot å stole på løgnaktige ord om at tempelet er trygt, mens de fortsetter med tyveri, drap, hor, falske eder og avgudsdyrkelse. Han minner om hvordan Herren ødela helligdommen i Sjilo, og varsler at det samme skal skje med tempelet i Jerusalem. Folket har bygget offerhauger i Tofet i Ben-Hinnoms dal for å brenne sine sønner og døtre. Herren varsler at landet skal bli til ødemark uten fryderop og glederop.
ProfetaneJerusalems gjenoppbygging
Et profetisk løfte om at Jerusalem skal bygges opp igjen for Herren, fra Hananel-tårnet til Hjørneporten. Målesnoren skal strekkes videre til Gareb-haugen og svinge mot Goa. Hele dalen med likene og asken, og markene til Kedron-bekken og Hesteporten, skal være hellig for Herren. Aldri mer skal byen rives ned.
ProfetaneJerusalems opprinnelse og pakten
En kraftfull allegori der Jerusalem beskrives som et forlatt spedbarn av kanaaneisk opprinnelse. Herren går forbi, redder barnet, lar det vokse opp, inngår pakt med henne, kler henne i prakt og gjør henne til en vakker dronning hvis rykte når ut blant folkeslagene.
ProfetaneJerusalems utukt og den kommende dommen
Gud anklager Jerusalem for å være verre enn sine søstre Samaria og Sodoma gjennom utukt og avgudsdyrkelse. Han kunngjør en hard dom der byen skal straffes av sine egne elskere, men lover til slutt å opprette en evig pakt.
ProfetaneJesajas kall
I det året kong Ussia døde, ser Jesaja Herren på en høy trone i tempelet, omgitt av serafer som roper «Hellig, hellig, hellig». En seraf renser hans lepper med en glødende kullbit fra alteret, og Jesaja svarer Herrens kall: «Her er jeg, send meg!»
ProfetaneJesajas profeti om Fredsfyrsten
Profeten Jesaja forkynner at folket som vandrer i mørket skal se et stort lys. Et barn skal bli født, en sønn skal bli gitt, og herredømmet skal hvile på hans skulder. Han skal kalles Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Hans rike skal grunnfestes med rett og rettferdighet på Davids trone fra nå og til evig tid.
ProfetaneJesajas profeti til kong Akas
Da Resin av Aram og Pekah av Israel rykker mot Jerusalem, skjelver kong Akas og folket av frykt. Herren sender Jesaja med sønnen Sjear-Jasjub for å berolige kongen: de to fiendtlige kongene – «rykende vedpinnestumper» – skal ikke lykkes, men hvis Akas ikke tror, skal han ikke bestå. Senere kunngjør Jesaja at Herren skal la Assyrias konge komme over Juda – en ødeleggende dom der landet blir til tornekratt og beitemark.
ProfetaneJesajas sang om Herrens vingård
Jesaja synger om en vingård som Herren plantet og pleiet med omsorg, men som bare ga ville druer. Vingården er et bilde på Israel, og Gud varsler dom over folkets urettferdighet.
ProfetaneJesajas tegn: Naken og barfotet
Herren befaler profeten Jesaja å gå naken og barfotet i tre år som et levende tegn på at Assyria vil føre bort egyptere og kushitter som fanger til skam for deres land. Dette skjedde i det året Tartan inntok Asjdod, og var et varsel om at de som satte sitt håp til Egypt og Kusj ville bli skuffet.
ProfetaneJoels profeti om Åndens utgytelse
Profeten Joel forkynner at Gud skal utgyte sin Ånd over alt kjød, slik at sønner og døtre skal profetere, eldste skal ha drømmer og unge menn se syner. Varseltegn på himmel og jord skal forutgå Herrens store dag, og hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
ProfetaneJona flykter fra Gud
Jona prøver å flykte fra Guds kall om å gå til Ninive ved å ta et skip til Tarsis, men Herren sender en voldsom storm over havet. Sjømennene kaster lodd og finner ut at Jona er årsaken, og etter hans eget forslag kaster de ham i havet, som straks blir stille.
ProfetaneJona i fiskens buk
Jona blir slukt av en stor fisk og tilbringer tre dager og tre netter i fiskens buk. Der ber han til Gud, som befaler fisken å spy ham opp på land.
ProfetaneJona i Ninive
Jona forkynner dom over Ninive. Byen omvender seg og Gud viser nåde, men Jona blir sint.
ProfetaneJonas vrede og Guds nåde
Etter at Ninive omvender seg, blir Jona sint på Gud for hans barmhjertighet. Gud bruker en plante for å lære Jona om sin nåde over alle folk.
ProfetaneJosva og Satan ved domstolen
Profeten Sakarja får se en himmelsk rettssak der øverstepresten Josva står foran Herrens engel i skitne klær mens Satan anklager ham. Herren refser Satan, Josvas synd tas bort, og han kles i høytidsklær og får en ren turban. Herrens engel lover at hvis Josva vandrer på Herrens veier, skal han styre Guds hus. Herren varsler også at han skal la sin tjener Spire komme og ta bort landets synd på én dag.
ProfetaneJudeerne flykter til Egypt
Etter at profeten Jeremia har advart mot å flykte til Egypt, anklager Asarja, Johanan og de hovmodige mennene ham for å tale løgn og beskylder Baruk for å egge ham opp mot dem. De adlyder ikke Herrens røst, men tar med seg hele resten av Juda – også Jeremia og Baruk – og drar til Tahpanhes i Egypt. Der gir Herren Jeremia et tegn: han skal grave store steiner ned ved inngangen til faraos hus, for Nebukadnesar, Babels konge, skal komme og sette sin trone over dem, slå Egypt, brenne gudenes templer og knuse støttene i Heliopolis [ref:Jer 43:1-13|Jeremia 43:1-13].
ProfetaneKallet til Esekiel
Herren kaller profeten Esekiel til å gå til Israels barn, et opprørsk folk, og overbringe Guds ord enten de hører eller lar være. Ånden reiser ham opp, og han får se en hånd som rekker ut en bokrull skrevet med klagesanger, sukk og ve, som han får befaling om å spise.
ProfetaneKallet til rettferdighet og folkets avvisning
Herren krever sanne dommer og omsorg for de svake – enker, foreldreløse, fremmede og fattige – men folket nektet å lytte, viste trassig skulder og gjorde hjertet hardt som diamant. Som følge av at de ignorerte loven og ordene fra de tidligere profetene, kom Herrens store vrede: de ble virvlet bort blant folkeslagene, og det herlige landet ble lagt øde [ref:Sakarja 7:8-14|Sakarja 7:8-14].
ProfetaneKallet til å flykte fra nord og Sions fremtidige herlighet
Herren kaller sitt folk til å flykte fra landet i nord og fra Babels datter, for han har spredt dem mot himmelens fire vinder. Han lover å løfte hånden mot folkeslagene som plyndrer dem – den som rører ved dem, rører ved hans øyensten – og de skal bli bytte for sine egne slaver. Sions datter skal juble, for Herren kommer og vil bo midt iblant henne. Mange folkeslag skal slutte seg til Herren og bli hans folk, Juda skal bli hans arvedel, og Jerusalem skal igjen utvelges. Alt kjød kalles til å være stille for Herren, som har reist seg fra sin hellige bolig.
ProfetaneKilden for renselse og utryddelse av avguder
På den dagen skal det åpnes en kilde for Davids hus og Jerusalems innbyggere til renselse fra synd og urenhet. Herren vil utrydde avgudenes navn fra landet og fjerne profetene og den urene ånd. Den som likevel profeterer, skal hans egne foreldre gjennombore for å ha talt løgn i Herrens navn. Profetene skal skamme seg over sine visjoner, ikke lenger kle seg i lodden kappe for å bedra, men nekte for å være profeter og kalle seg jorddyrkere som bærer sår fra sine venners hus.
ProfetaneKjelen og blodbyen
Gud gir Esekiel en kraftfull lignelse om en rusten kjele som representerer Jerusalem, en by full av blod og urettferdighet som skal kokes og renses i ildens dom. Dette budskapet markerer starten på den endelige beleiringen og Guds uunngåelige straff [ref:Esekiel 24:1-14|Esekiel 24:1-14].
ProfetaneKlagesang over farao og Egypt
I det tolvte året får Esekiel befaling om å stemme i en klagesang over farao, Egypts konge. Farao lignes med en ung løve blant folkene og et sjøuhyre i havene som roter opp vannet med føttene. Herren skal kaste sitt garn over ham, dra ham opp og slenge ham på land, der fugler og villdyr skal mette seg på ham. Kjøttet skal legges utover fjellene og blodet vanne landet. Himmelen skal formørkes, stjernene slukkes og folkeslagenes konger skjelve når Babels konge kommer med sverd mot Egypt. Landet skal legges øde, og folkenes døtre skal synge klagesangen over Egypts undergang.
ProfetaneKlagesang over Israels fyrster
En metaforisk klagesang der Israels herskere fremstilles som en løvinne med to ungløver som fanges og føres bort til Egypt og fjerne land, og som et vintre som rykkes opp, tørkes av østenvinden og fortæres av ild. Bildet symboliserer kongedømmets fall og eksilet.
ProfetaneKlagesang over kongen av Tyrus
Herrens ord kommer til Esekiel med en klagesang over kongen av Tyrus. Han beskrives som seglet på fullkommenhet, full av visdom og skjønnhet, og var i Eden, Guds hage, dekket av edelstener. Som en salvet kjerub vandret han på Guds hellige fjell blant ildens steiner. Men ved sin store handel ble han fylt med vold og syndet, og hjertet ble hovmodig på grunn av skjønnheten. Derfor ble han vanhelliget, drevet bort fra Guds fjell og kastet til jorden. Ild gikk ut fra hans indre og fortærte ham, og han ble til aske for øynene på alle, til skrekk for folkene.
ProfetaneKlagesang over Tyrus
En omfattende klagesang og profeti over den mektige handelsbyen Tyrus, som beskriver byens tidligere prakt, handelsforbindelser med folkeslag fra hele den kjente verden, og dens plutselige undergang i havets dyp da østenvinden knuste skipet.
ProfetaneKonflikten mellom Amos og presten Amasja
Amasja, presten i Betel, anklager Amos overfor kong Jeroboam og befaler ham å flykte til Juda og slutte å profetere ved kongens helligdom. Amos svarer at han ikke er en yrkesprofet, men en fégjeter som Herren har kalt, og forkynner en hard dom over Amasjas familie og over Israel som skal føres i fangenskap.
ProfetaneKong Jojakim brenner rullen
Kong Jojakim sitter i vinterhuset i den niende måneden mens Jehudi leser opp rullen fra profeten Jeremia. For hver tredje eller fjerde kolonne skjærer kongen av rullen med en skriverkniv og kaster bitene i ovnen, helt til hele rullen er brent opp. Verken kongen eller tjenerne hans blir grepet av frykt. Elnatan, Delaja og Gemarja trygler ham om ikke å brenne rullen, men han hører ikke. Kongen befaler så Jerahme'el, Seraja og Sjelemja å gripe Baruk og Jeremia, men Herren skjuler dem.
ProfetaneKong Sidkia og Jeremia
Kong Sidkia sender bud og henter profeten Jeremia i hemmelighet for å spørre om byens skjebne. Jeremia gir kongen Herrens ord: hvis han overgir seg til Babylons konges øverste menn, skal han og hans hus få leve og byen spares. Men nekter han, skal Jerusalem brennes ned, konene og barna hans føres ut til kaldeerne, og han selv bli grepet av Babylons konge [ref:Jer 38:14-23|Jeremia 38:14-23].
ProfetaneKong Sidkia spør Jeremia i hemmelighet
Kong Sidkia sender bud etter Jeremia for å få vite Guds ord i hemmelighet, og Jeremia advarer om at kongen skal bli overgitt til babylonerne, før han ber om ikke å bli sendt tilbake til det gamle fengselet. [ref:Jer 37:17-21|Jeremia 37:17-21]
ProfetaneKronene til ypperstepresten Josva
Herrens ord kommer til Sakarja: Han skal ta imot sølv og gull fra de bortførte – Heldai, Tobia og Jedaja – og lage kroner som settes på hodet til ypperstepresten Josva, Jehosadaks sønn. Dette er et tegn på en kommende «Spire» som skal bygge Herrens tempel, herske på sin trone og være prest, med fredens råd mellom begge embeter [ref:Sak 6:9-15|Sakarja 6:9-15].
ProfetaneKurven med sommerfrukt
Herren viser Amos et syn av en kurv med sommerfrukt og forkynner at enden er kommet for hans folk Israel. Tempelsangene skal bli til klagerop, og mange lik skal ligge kastet omkring.
ProfetaneKvinnen fra Sunem vender tilbake
Elisja advarer kvinnen fra Sunem, hvis sønn han hadde vekket til live, om en sju års hungersnød, og hun flytter med sitt hus til filistrenes land. Når de sju årene er omme, vender hun tilbake og går til kongen for å få tilbake huset og marken sin. I samme stund forteller Gehasi, Elisjas tjener, kongen om hvordan profeten vekket den døde gutten til live, og kvinnen selv kommer inn for å legge frem sin sak. Kongen befaler at hun skal få tilbake all eiendommen og avkastningen fra marken fra de sju årene hun var borte.
ProfetaneLandet blir til Edens hage
Herren lover gjennom Esekiel at når han renser folket fra synd, skal de ødelagte byene bygges opp igjen og det øde landet dyrkes, slik at det blir som Edens hage. Folkeslagene rundt skal kjenne at Herren har bygget opp det som var revet ned. Han lover også å gjøre menneskene tallrike som flokkene i Jerusalem på høytidene [ref:Esekiel 36:33-38|Esekiel 36:33-38].
ProfetaneLignelsen om de to ørnene og vintreet
Esekiel forteller en gåtefull lignelse om en stor ørn som tar toppen av en seder fra Libanon og planter den i et handelsland, hvor den blir til et vintre. Vintreet vender seg mot en annen stor ørn for å bli vannet, men profeten forklarer at dette betyr at kongen av Babel tok Judas konge og inngikk pakt med ham, mens kongen brøt pakten ved å søke hjelp hos Egypt. Herren forkynner dom over paktsbruddet, men avslutter med løftet om at han selv skal ta en kvist fra sederens topp og plante den på Israels høye fjell, så den skal bli en mektig seder hvor alle fugler kan bo.
ProfetaneLignelsen om vinstokken og Jerusalems dom
Herrens ord kommer til Esekiel med en lignelse om vinstokken: treet fra vinranken duger ikke til å lage noe, og når det først er svidd av ild, er det enda mer ubrukelig. Slik, sier Herren Gud, har han gitt Jerusalems innbyggere til ilden. Selv om de er kommet ut av ilden, skal ilden likevel fortære dem. Herren vender sitt ansikt mot dem og gjør landet til en ødemark fordi de har vært troløse [ref:Esek 15:1-8|Esekiel 15:1-8].
ProfetaneLæren om urenskap og folkenes urene ofringer
Haggai stiller prestene spørsmål om hvordan helligdom og urenskap smitter, og konkluderer med at folket og deres ofringer er urene fordi de ikke har fulgt Guds bud om tempelbyggingen.
ProfetaneLøftet om frelse for Jakob
Et direkte budskap fra Herren til sin tjener Jakob (Israel) som ber om ikke å frykte, selv om folket er drevet i landflyktighet. Gud lover å frelse dem fra det fjerne, gi dem ro og trygghet, og tukte dem med måte uten å gjøre ende på dem. [ref:Jer 46:27-28|Jeremia 46:27-28]
ProfetaneLøftet om gjenopprettelse og Sions framtid
Til tross for Sions klage om at Herren har glemt henne, forsikrer Gud at han aldri vil glemme sitt folk – han har risset Sion inn i sine håndflater. Han lover at barna skal vende tilbake fra landflyktighet, at konger og dronninger skal være fosterfedre og ammer for Sions barn, og at selv de mektiges fanger skal bli frigitt [ref:Jes 49:8-26|Jesaja 49:8-26].
ProfetaneLøftet om nytt hjerte og samling av Israel
Herrens ord kommer til Esekiel om de bortførte israelittene, som Jerusalems innbyggere har avskrevet. Gud lover at selv om han har spredt dem blant folkeslagene, har han selv vært en helligdom for dem. Han skal samle dem tilbake til Israels land, og de skal fjerne avgudene. Han lover å gi dem ett hjerte og en ny ånd, ta bort steinhjertet og gi dem et hjerte av kjøtt, så de kan følge hans lover og være hans folk. Men de som holder fast ved avgudene, skal få sine gjerninger gjengjeldt.
ProfetaneLøftet til etiopieren Ebed-Melek
Mens Jeremia sitter innesperret i vaktgården, kommer Herrens ord til ham med et budskap til etiopieren Ebed-Melek: Byen skal rammes av ulykke, men Ebed-Melek skal selv bli reddet og få livet sitt som krigsbytte fordi han har satt sin lit til Herren.
ProfetaneMaher-Sjalal-Hasj-Bas og profetien om Damaskus og Samarias fall
Herren befaler Jesaja å skrive 'Rask rov, hurtig bytte' på en tavle med pålitelige vitner. Profetinnen føder en sønn som får navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas, for før gutten kan si 'far' og 'mor', skal rikdommen i Damaskus og byttet fra Samaria bæres bort til kongen av Assyria.
ProfetaneMalakis budskap om Herrens sendebud, tiende og dom
Profeten Malaki formidler Guds budskap til folket etter hjemkomsten fra eksilet. Herren lover å sende sitt sendebud for å rydde veien, og paktens engel skal komme til tempelet for å rense Levis sønner som gull og sølv, slik at deres offergaver igjen kan være til behag. Gud kunngjør dom over trollmenn, ekteskapsbrytere, falske edsvorne og dem som undertrykker svake, og kaller folket til å vende om. Han refser dem for å rane fra ham gjennom å holde tilbake tiende og gaver, og lover å åpne himmelens sluser med overstrømmende velsignelse for dem som bringer hele tienden til forrådshuset. Til slutt skrives en minnebok om dem som frykter Herren, og det loves at forskjellen mellom rettferdige og urettferdige skal bli synlig på dagen Herren handler.
ProfetaneMannen i lin og merket på pannen i Jerusalem
En visjon der seks menn med ødeleggelsesvåpen får ordre om å slå ned i Jerusalem, mens en mann kledd i lin setter et merke på pannen til dem som sukker over byens synd. Dommen utføres uten skånsel, men de merkte spares. Esekiel ber om nåde for resten av folket, men Herren svarer at skylden er for stor og lar deres gjerninger komme over deres eget hode.
ProfetaneMannen med målesnoren og løftet om Jerusalem
Sakarja ser i et syn en mann med målesnor som skal måle Jerusalem. En engel gir beskjed om at byen skal være åpen og folkerik, og Herren selv lover å være en mur av ild rundt den og herligheten i dens midte.
ProfetaneMannen som ble levende igjen ved Elisjas knokler
Etter Elisjas død blir en mann som kastes ned i profetens grav levende igjen idet han berører Elisjas knokler – et siste mirakel knyttet til Guds mann. [ref:2 Kong 13:21|2. Kongebok 13:21]
ProfetaneMikael står fram og de døde våkner
Mikael, den store fyrsten som vokter Guds folk, skal stå fram. Mange som sover i jordens støv skal våkne, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky. De forstandige skal stråle som himmelhvelvingen, og de som har ført mange til rettferdighet, skal lyse som stjernene for evig [ref:Dan 12:1-3|Daniel 12:1-3].
ProfetaneMikas klage over byene i Juda
Profeten Mika klager og jamrer over Judas byer som rammes av Guds dom. Han nevner Gat, Bet-Leafra, Sjafir, Saanan, Bet-Ha'esel, Marot, Lakisj, Moresjet-Gat, Aksib, Maresja og Adullam, og oppfordrer til sorg, flukt og barbering av hodet for barna som føres bort i fangenskap.
ProfetaneMikas løfte om gjenoppbygging og folkenes underkastelse
Et profetisk syn hos Mika om dagen da Guds folk skal gjenoppbygges, murene reises og grensene utvides. Folk skal komme fra Assyria og Egypt, fra hav til hav og fra fjell til fjell, mens landet blir øde på grunn av innbyggernes gjerninger. Herren skal vokte sitt folk med sin stav som en hjord på Karmel, Basan og Gilead, og la dem se underfulle ting som da de dro ut av Egypt. Folkeslagene skal se det og bli til skamme, legge hånden over munnen, slikke støv som slangen og komme skjelvende ut fra sine borger for å frykte Herren.
ProfetaneMikas profeti om herskeren fra Betlehem
Profeten Mika forkynner at det fra den lille byen Betlehem Efrata skal komme en hersker over Israel, en som har sitt opphav fra gammel tid, fra evighets dager, og som skal vokte sitt folk i Herrens kraft som en hyrde.
ProfetaneMoabs dom og det messianske håpet
En profetisk visjon om Moabs undergang på grunn av stolthet, der landet blir ødelagt og folket flykter, men med et innslag av håp om en rettferdig konge som skal sitte på en trone i nåde i Davids telt.
ProfetaneNinives erobring og løvens undergang
En kraftfull profetisk skildring av hvordan Herren gjenoppretter Jakobs og Israels prakt mens han ødelegger Ninive. Stridsvognene raser gjennom gatene som flammende fakler, elvenes porter åpnes og palasset smelter bort. Byen plyndres for sølv og gull, og løvens hi – bilde på assyrernes makt – blir tomt. Til slutt taler Herren, hærskarenes Gud, selv: han kommer mot Ninive, sverdet skal fortære løveungene, og sendebudenes røst skal aldri mer høres.
ProfetaneNoah, Daniel og Job: Rettferdighetens grenser
Gud bruker eksempelet med de tre rettferdige mennene Noah, Daniel og Job for å vise at selv deres rettferdighet ikke kan redde et land fra dom, men kun dem selv. Til slutt lover han at en rest skal bli igjen fra Jerusalem.
ProfetaneNy rull og dom over Jojakim
Etter at kong Jojakim har brent den første rullen, befaler Herren Jeremia å ta en ny rull og skrive ned de samme ordene på nytt. Gud uttaler en hard dom over Jojakim: ingen av hans etterkommere skal sitte på Davids trone, og hans lik skal kastes ut i hete og frost. Jeremia dikterer på nytt for skriveren Baruk, og mange lignende ord blir lagt til. [ref:Jer 36:27-32|Jeremia 36:27-32]
ProfetaneObadjas profeti om Edoms fall
Profeten Obadja forkynner Guds dom over Edom for deres hovmod og svik mot broderfolket Israel da Jerusalem ble angrepet. Profetien avsluttes med løfte om gjenopprettelse for Israel.
ProfetaneObadjas profeti om Edoms fall
Profeten Obadja forkynner Guds dom over Edom for deres hovmod og svik mot broderfolket Israel da Jerusalem ble angrepet. Profetien avsluttes med løfte om gjenopprettelse for Israel.
ProfetaneOhola og Oholiba: Samaria og Jerusalems fall
En kraftfull allegori der to søstre, Ohola (Samaria) og Oholiba (Jerusalem), beskrives som horkoner som vender seg til andre nasjoner for å finne tilfredsstillelse, noe som fører til en hard dom fra Gud. Fortellingen skildrer deres syndige allianser med assyrere, babylonere og egyptere, og ender med en detaljert beskrivelse av deres ødeleggelse og fangenskap [ref:Esek 23:1-49|Esekiel 23:1-49].
ProfetanePakten og bruddet med Juda
Herren befaler Jeremia å forkynne paktens ord til Juda og Jerusalem og minner om forbannelsen for dem som bryter den. Folket har vendt tilbake til forfedrenes synder og brent røkelse for Baal, og Herren avslører en sammensvergelse blant Judas menn. Han kaller Juda et grønt oliventre som nå skal settes i brann. Til slutt avsløres et komplott mot Jeremias liv fra mennene i Anatot, hans egen hjemby, og Herren kunngjør dom over dem.
ProfetanePasjhur forfølger Jeremia
Presten Pasjhur slår profeten Jeremia og setter ham i blokken ved Benjaminporten. Dagen etter profeterer Jeremia at Pasjhur skal få navnet Magor-Missabib (Redsel fra alle kanter), og at han og hans venner skal føres i fangenskap til Babylon og dø der. [ref:Jer 20:1-6|Jeremia 20:1-6]
ProfetanePottemakeren og leiren
Herren sender Jeremia ned til pottemakerens hus, hvor han ser pottemakeren forme om et ødelagt leirkar ved dreieskiven. Gud bruker dette som bilde på hvordan han kan handle med Israels hus: Hvis et folk vender om fra sin ondskap, angrer han ulykken han hadde tenkt; men hvis et folk gjør det onde, angrer han det gode han hadde lovet. [ref:Jer 18:1-10|Jeremia 18:1-10]
ProfetanePrester som forakter Guds navn
Gud anklager prestene for å forakte hans navn ved å bære fram uren mat og uverdige offerdyr – blinde, halte og syke – på alteret. Han utfordrer dem til å gi slike gaver til stattholderen og spør om han da ville ta vel imot dem. [ref:Mal 1:6-9|Malaki 1:6-9]
ProfetaneProfetens klage og håp i Mika 7
Profeten Mika klager dypt over samfunnets moralske forfall: de fromme er borte, vold og bestikkelser råder, og selv familiebånd brytes. Midt i mørket vender profeten blikket til Herren og venter på sin frelses Gud, viss på at selv om han har falt, skal han reise seg igjen. Fortellingen kulminerer i en lovprisning av Guds enestående natur: han som tilgir synd, ikke holder fast ved sin vrede, men kaster syndene i havets dyp og viser troskap mot Jakob og nåde mot Abraham.
ProfetaneProfeti om Babylons fall
En vaktmann får et hardt syn om Babylons undergang. Han ser en vogn med hester og proklamerer at byen er falt og dens gudebilder knust, mens han uttrykker smerte over det han ser.
ProfetaneProfeti om Duma og Arabia
Profeti om Duma: En roper til vokteren fra Seir og spør hvor langt natten er kommet. Vokteren svarer at morgenen kommer, men også natten. Deretter følger profetien om Arabia: Karavanene fra Dedan må overnatte i skogen, og folket i Tema oppfordres til å møte flyktningene med vann og brød, for de flykter fra sverd og bue. Herren sier at om ett år skal all Kedars herlighet være slutt, og bueskytterne, Kedars mektige menn, skal bli få.
ProfetaneProfeti om Egypt og fremtidens enhet
En omfattende profeti der Herren kommer til Egypt og avgudene skjelver. Gud egger egyptere mot egyptere, lar Nilen tørke ut og forvirrer faraos rådgivere. Profetien ender med at egypterne skal kjenne Herren, et alter reises i Egypt, og Egypt, Assyria og Israel blir sammen velsignet som Guds folk.
ProfetaneProfeti om Moabs ødeleggelse
En profeti om Moabs raske ødeleggelse: byene Ar og Kir-Moab faller på én natt, folket jamrer og flykter i gråt over Nebo, Medeba, Hesjbon og Horonajim, og Dimons vann fylles av blod mens en løve venter de overlevende.
ProfetaneProfeti om Tyrus og Sidon
En profeti om Tyrus' og Sidons fall: Tarsis-skipene klager fordi havnebyen er ødelagt, og Sidons kjøpmenn må tie. Herren over hærskarene har planlagt dommen for å ydmyke all stolthet og jordens fornemste. Tyrus skal bli glemt i sytti år, som en konges levetid, og deretter vende tilbake til sin handel. Til slutt skal hennes inntekt bli helliget Herren og tilfalle dem som bor for Herrens ansikt.
ProfetaneProfetien om fiskere og jegere
Herren kunngjør at han skal sende mange fiskere og jegere som skal spore opp folket fra fjell, hauger og kløfter, for å gjengjelde deres synd og avgudsdyrkelse dobbelt fordi de har vanhelliget landet. Avsnittet avsluttes med en bønn der Jeremia bekjenner Herren som sin styrke, og en profeti om at folkeslagene fra jordens ender skal innse at deres fedres guder er løgn, og at de skal kjenne Herrens hånd og makt og vite at hans navn er Herren.
ProfetaneProfetien om kongene i sør og nord
En detaljert profeti om fremtidige konger og kriger mellom kongen i sør og kongen i nord, fra det persiske rikets fall og den greske kongens fremvekst til etterfølgernes stadige konflikter, allianser og fall.
ProfetaneProfetien om rystelse og Serubabels signetring
I en siste profeti til Haggai lover Herren å ryste himmel og jord, styrte kongerikers troner og knuse hedningrikenes makt. Vognene skal veltes, hester og ryttere falle for hverandres sverd. På den dagen vil Herren ta Serubabel, sin tjener, og gjøre ham til en signetring, for han er Guds utvalgte. [ref:Haggai 2:20-23|Haggai 2:20-23]
ProfetaneProfetien om tilbakevending og gjenopprettelse
Herren befaler Jeremia å skrive ned profetien om at han vil vende skjebnen for Israel og Juda og føre dem tilbake til landet. Etter en trengselstid for Jakob skal Herren bryte åket og lenkene, og folket skal tjene Herren og en konge av Davids ætt. Selv om såret er dypt på grunn av synd, lover Gud å lege Sion, bygge byen opp igjen og fornye pakten: «Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.»
ProfetaneRakels gråt og Efraims tilbakekomst
En klagesang over tapet av barna med en røst som høres i Rama, fulgt av Herrens trøst og løfte om at de skal vende tilbake fra fiendens land. Profeten beskriver Efraims omvendelse etter tukt og Herrens dype kjærlighet og forbarmelse over sin dyrebare sønn.
ProfetaneRekabittenes lydighet og Jeremias advarsel
Gud bruker rekabittenes urokkelige lydighet mot sin stamfar Jonadab som et speilbilde for å fordømme Judas folk for deres ulydighet mot Herrens bud. Mens rekabittene holder fast på sine tradisjoner selv under invasjonen fra Nebukadnesar, får Jeremia beskjed om at Judas folk skal straffes for å ha ignorert profetenes advarsler, mens Jonadabs ætt skal bestå for Herrens ansikt.
ProfetaneRettferdighetens sol og Elias komme
Profetien om den brennende domsdagen der de overmodige og urettferdige blir som halm, mens rettferdighetens sol går opp med legedom under sine vinger for dem som frykter Herrens navn. De rettferdige skal trampe på de urettferdige som blir til aske. Budskapet avsluttes med en oppfordring til å huske Moses' lov gitt på Horeb, og et løfte om at profeten Elia skal sendes før Herrens store og fryktinngytende dag for å vende fedrenes hjerte til barna og barnas hjerte til fedrene.
ProfetaneSakarja ser lysestaken og oliventrærne
Profeten Sakarja ser et syn med en gullysestake og to oliventrær, som symboliserer at Guds tempel skal fullføres ikke ved makt, men ved Guds Ånd.
ProfetaneSakarjas første syn: Hestene og myrtetrærne
I et nattsyn ser profeten Sakarja en mann på en rød hest stå mellom myrtetrærne i kløften, omgitt av røde, rødbrune og hvite hester som har fart omkring på jorden og melder at hele jorden er rolig. Herrens engel spør hvor lenge Herren vil holde tilbake sin barmhjertighet over Jerusalem etter sytti år med vrede. Herren svarer med trøstefulle ord og lover å vende tilbake til Jerusalem med barmhjertighet, gjenreise tempelet og igjen utvelge Sion. [ref:Sakarja 1:8-17|Sakarja 1:8-17]
ProfetaneSakarjas profeti om kongen på eselet
Profeten Sakarja forkynner at Jerusalems konge skal komme ridende på et esel, ydmyk og rettferdig, og bringe fred til folkeslagene – en profeti som oppfylles ved Jesu inntog i Jerusalem.
ProfetaneSamling av de fordrevne fra Israel
Herren lover å samle resten av sitt folk fra de fire hjørner av jorden, slik at Efraim og Juda blir ett, og en hovedvei åpnes for dem som vender hjem fra eksil.
ProfetaneSamling av Israels barn
Herren skal treske kornet fra Eufrats strøm til Egypts bekk og samle inn Israels barn én etter én. Når det blåses i et stort horn, skal de som var fortapt i Assyrias land og fordrevet til Egypt komme og tilbe Herren på det hellige fjellet i Jerusalem. [ref:Jes 27:12-13|Jesaja 27:12-13]
ProfetaneSamling av Jakobs rest
Til tross for dommen lover Herren å samle resten av Israel som en hjord i en innhegning, hvor Han selv går foran som konge og bryter vei for dem [ref:Mika 2:12-13|Mika 2:12-13].
ProfetaneSangen om Judas sterke by og Guds dom
En sang som synges i Juda om byen med frelse som murer og voller. Den feirer at Gud ydmyker den opphøyde byen ned i støvet, mens han bevarer den rettferdige i fullkommen fred. Sangen uttrykker lengsel etter Herrens dommer over jorden, slik at verdens innbyggere skal lære rettferdighet, og bekjenner at bare Herrens navn er deres herre.
ProfetaneSefanjas dom og håp
Profeten Sefanja forkynner Herrens dag med dom over Juda og folkeslagene, men avslutter med et løfte om at Gud vil glede seg over sin rensede rest med jubel.
ProfetaneSidkias pakt om frihet og bruddet
Kong Sidkia inngår en pakt med folket i Jerusalem om å frigi hebraiske slaver, men etterpå snur de om og tvinger dem tilbake i slaveri. Gjennom Jeremia forkynner Herren dom over paktsbruddet og sammenligner dem med dem som gikk mellom stykkene av den oppskårne kalven, og varsler sverd, pest, hungersnød og byens fall.
ProfetaneSions datters utdrivelse og redning
Herren lover å samle den haltende og bortdrevne til et mektig folk og være konge på Sion-fjellet. Sions datter må dra ut av byen helt til Babel, men der skal hun bli reddet og løst ut fra fiendenes hånd.
ProfetaneSions fremtidige fred og gjenopprettelse
En profetisk visjon om de siste dager der folkeslag strømmer til Herrens fjell for å lære Guds veier. Loven skal utgå fra Sion, sverd smis om til plogskjær, og hver mann skal sitte trygt under sin vinstokk og sitt fikentre.
ProfetaneSions fødsel og Guds trøst
En kraftfull profeti om hvordan Sion føder sitt folk på et øyeblikk, og hvordan Herren trøster sitt folk som en mor trøster sitt barn, mens fred strømmer til Jerusalem som en elv. [ref:Jes 66:7-14|Jesaja 66:7-14]
ProfetaneSions seier over folkeslagene
Mange folkeslag samler seg mot Sion for å vanhellige henne, men de kjenner ikke Herrens tanker og plan. Han har samlet dem som kornbånd til treskeplassen. Sions datter blir kalt til å reise seg og treske, med horn av jern og hover av bronse for å knuse folkene, og deres urettmessige vinning skal vies til hele jordens Herre.
ProfetaneSkjul dere til Guds vrede er over
Profeten oppfordrer folket til å gå inn i sine rom og lukke døren etter seg, og skjule seg en liten stund til Herrens vrede er over. For Herren går ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres synd, og jorden skal avdekke blodet som er utøst på den og ikke lenger skjule sine drepte.
ProfetaneSlutt på ordtaket om fjerne tider
Herrens ord kommer til Esekiel om to ordtak i Israel: at dagene går uten at syner oppfylles, og at profetiene gjelder fjerne tider. Gud erklærer at Han gjør slutt på disse ordtakene – dagene er nær, hvert syn skal oppfylles, falske syn skal opphøre, og Hans ord skal ikke utsettes lenger, men fullføres i den gjenstridige slektens dager.
ProfetaneSorgens dager og hungersnøden etter Herrens ord
Herren varsler at høytidene skal bli til sorg og sangene til klagesang. Folket skal kle seg i sekkestoff og sørge som over en eneste sønn. Det kommer dager med hungersnød i landet – ikke etter brød eller vann, men etter å høre Herrens ord. Folk skal flakke fra hav til hav og søke etter Herrens ord, men ikke finne det.
ProfetaneSpottesangen om Babylons konge
En kraftfull spottesang rettet mot Babylons konge som beskriver hans fall fra himmelen til dødsriket, hans overmot og den endelige dommen over ham og hans slekt.
ProfetaneSpørsmålet om fasten og Herrens svar
I det fjerde året av kong Dareios kommer Herrens ord til Sakarja. Betel sender Sareser og Regem-Melek med sine menn for å bønnfalle Herren og spørre prestene og profetene om de fortsatt skal gråte og faste i den femte måneden, slik de har gjort i mange år. Herren svarer gjennom Sakarja og spør om det virkelig var for Ham de fastet og sørget i de sytti årene, eller om det var for dem selv. Han minner om at de samme ordene ble forkynt gjennom de tidligere profetene da Jerusalem ennå var bebodd og hadde fred.
ProfetaneSusanna frikjennes av Daniel
I det deuterokanoniske tillegget til Daniels bok frikjenner den unge Daniel den uskyldige Susanna, som er falskt anklaget for utroskap av to korrupte eldre.
ProfetaneSverdet mot Negev og Jerusalem
Herren sender en profeti om en ødeleggende ild i Negev-skogen og et sverd som skal utrydde både rettferdige og ugudelige i Israel, noe som får profeten til å sukke med knust lend. Sverdet er hvesset og polert for å ramme alle Israels fyrster og folket, og det skal ikke vende tilbake før det har fullført sin ødeleggelse.
ProfetaneSynet av de fire vognene
Sakarja løfter blikket og ser fire vogner komme ut mellom to fjell av bronse: den første med røde hester, den andre med svarte, den tredje med hvite og den fjerde med flekkete, sterke hester. Engelen forklarer at dette er himmelens fire vinder som drar ut fra hele jordens Herre. De svarte drar mot landet i nord med de hvite etter seg, de flekkete drar mot sør, og de sterke vandrer rundt på jorden. Til slutt forteller Herren at de som dro mot nord har brakt hans Ånd til hvile i landet i nord [ref:Sak 6:1-8|Sakarja 6:1-8].
ProfetaneSynet av efa-beholderen med ondskapen
Sakarja får et syn av en efa-beholder. Engelen løfter blylokket og viser en kvinne som representerer ondskapen, og kaster henne tilbake i beholderen. Deretter kommer to kvinner med storkevinger og fører beholderen til landet Sinear, hvor det skal bygges et hus for den.
ProfetaneSynet om det nye tempelet
I det 25. året etter bortføringen får profeten Esekiel et syn der han føres til Israels land og opp på et høyt fjell. En mann som ser ut som bronse, med en målestang i hånden, fører ham gjennom et fremtidig tempelkompleks og måler alt nøyaktig: portene mot øst, nord og sør med vaktrom og forhaller, den ytre og indre forgården, rommene der ofrene slaktes, prestenes kamre, selve tempelhallen med Det aller helligste, sidekamrene med utskårne kjeruber og palmer, og alteret. Til slutt måles muren rundt hele området, som skal skille det hellige fra det alminnelige.
ProfetaneSynet om væren og geitebukken
Daniel får et profetisk syn ved elven Ulai der en vær med to horn (Media og Persia) blir beseiret av en geitebukk med ett stort horn (Hellas). Det store hornet brekkes og fire horn vokser frem, og fra det ene skyter det opp et lite horn som opphøyer seg mot Gud og vanhelliger helligdommen. Engelen Gabriel forklarer at synet handler om fremtidige kongeriker og en hovmodig konge som vil ødelegge det hellige folk, før helligdommen til slutt blir gjenreist.
ProfetaneSynet ved elven Tigris
Daniel får et overveldende syn ved elven Tigris i kong Kyros' tredje år. Et himmelsk vesen kledd i lin og med belte av gull åpenbarer seg og forteller om en åndelig strid mellom fyrstene over Persia og Grekenland, der Mikael er Daniels folks beskytter.
ProfetaneTiltalen til det blinde og døve folket
Herren retter et skarpt spørsmål til sitt folk: Hvem er blind som min tjener, og døv som budbæreren jeg sender? Folket har sett mye, men tar ikke vare på det; ørene er åpne, men de hører ikke. Selv om Herren for sin rettferdighets skyld gjorde loven stor og herlig, er folket plyndret og ranet, fanget i snarer og gjemt i fengsler. Profeten forklarer at det var Herren selv som overgav Jakob til plyndring og Israel til ransmenn, fordi de syndet mot ham og ikke ville vandre på hans veier. Derfor øste han sin brennende vrede over folket, men de forsto det ikke og tok det ikke til hjerte [ref:Jes 42:18-25|Jesaja 42:18-25].
ProfetaneTo kurver med fikener
Gud viser Jeremia et syn om to kurver med fikener som symboliserer skjebnen til de bortførte i Babylon og de som er igjen i Jerusalem. De gode fikenene representerer de bortførte fra Juda som Gud vil gjenopprette og føre tilbake til landet, mens de dårlige fikenene symboliserer kong Sidkia, hans ledere og resten av folket som skal rammes av sverd, hungersnød og pest. [ref:Jer 24:1-10|Jeremia 24:1-10]
ProfetaneTrøst til Jerusalem om beruselsens beger
Jerusalem, som har drukket av Herrens vredes beger til siste dråpe, blir trøstet med løftet om at begeret skal tas fra henne og gis til hennes undertrykkere. Gud lover å fjerne sorgen og gi frihet til de som lå avmektige, og å gjenopprette folket som sitt eget [ref:Jes 51:17-23|Jesaja 51:17-23].
ProfetaneTørketiden og profetenes løgn
En alvorlig tørke rammer Juda, brønnene er tomme og folket sørger. Jeremia ber Herren gripe inn for sitt navns skyld, men Gud svarer at han ikke vil høre bønnene deres på grunn av folkets synd. Når Jeremia viser til de falske profetenes løfte om fred, forkynner Herren at både profetene som har bedratt folket og folket selv skal omkomme ved sverd, hungersnød og pest.
ProfetaneUtgytelse av nådens ånd og sorg over den gjennomborte
Herren utøser nådens og bønnfallelsens Ånd over Davids hus og Jerusalems innbyggere. De skal se på ham de har gjennomboret og sørge over ham som over en eneste sønn. Sorgen i Jerusalem blir stor, lik klagen over Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen, og hver slekt i landet sørger for seg – Davids hus, Natans hus, Levis hus og Sjimis slekt, menn og kvinner hver for seg.
ProfetaneUtleggingen av synet om det fjerde dyret og de ti kongene
Daniel er grepet av uro etter synet om de fire dyrene, og spør en av dem som står der om forklaringen. Han får vite at de fire dyrene er fire konger, men at Den høyestes hellige til slutt skal eie riket for alltid. Daniel ønsker særlig å forstå det fjerde dyret med jerntenner og bronseklør, og det lille hornet som skjøt opp blant de ti hornene og talte store ord. Engelen forklarer at de ti hornene er ti konger, og at en annen konge skal styrte tre av dem, tale mot Den høyeste og undertrykke de hellige i en tid, tider og en halv tid. Men retten skal bli satt, hans makt skal tas fra ham, og riket skal gis til Den høyestes hellige folk som et evig rike. Daniel blir skremt av det han har sett, men bevarer ordet i sitt hjerte.
ProfetaneVe-dem-ordene i Jesaja 5
Profeten Jesaja uttaler en serie 've-dem'-ord mot grådige jordeiere, drankere, dem som kaller ondt godt og godt ondt, de selvkloke og de som tar bestikkelser. Fordi folket har forkastet Herrens lov, varsles fangenskap, dødsrikets svelg og Herrens utstrakte vredeshånd [ref:Jes 5:8-25|Jesaja 5:8-25].
ProfetaneVekteren og sverdet
Herrens ord kommer til Esekiel: Når Herren lar sverdet komme over et land, setter folket en vekter som skal blåse i hornet og varsle dem. Den som hører hornets lyd, men ikke tar imot varselet, må selv bære ansvaret når sverdet tar ham. Men dersom vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, vil Herren kreve den dreptes blod av vekterens hånd. Slik har Herren satt Esekiel til vekter for Israels hus: Når han hører et ord fra Guds munn, skal han advare den ugudelige mot hans vei. Tier han, krever Herren blodet av hans hånd; advarer han, har han reddet sin egen sjel [ref:Esek 33:1-9|Esekiel 33:1-9].
ProfetaneVend om og lev
Israels folk klager over at synden tynger dem og spør hvordan de kan leve. Gud svarer at Han ikke har behag i den ugudeliges død, men i at han vender om. Han forklarer prinsippet om individuelt ansvar: En rettferdig som vender seg til urett, mister livet, mens en ugudelig som vender om, gir tilbake pant, erstatter ran og gjør rett, skal leve. Slik motbeviser Gud påstanden om at Hans vei ikke er rett.
ProfetaneVentetid, åndemaneri og mørkets dom
Profeten forsegler vitnesbyrdet blant disiplene og setter sitt håp til Herren som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus. Han advarer mot å søke råd hos åndemanere og spåmenn i stedet for Gud, og maner folket tilbake til loven og vitnesbyrdet. Han beskriver en framtid med sult, nød og tett mørke for dem som forbanner sin konge og sin Gud, men avslutter med løftet om at mørket ikke skal vare evig: i Sebulons og Naftalis land, hedningenes Galilea, skal ære komme i stedet for vanære [ref:Jes 8:16-23|Jesaja 8:16-23].
ProfetaneVinkrukkene og drukkenskapen
Gud befaler Jeremia å bruke bildet av vinkrukker som fylles med vin: Herren vil fylle kongene på Davids trone, prestene, profetene og alle Jerusalems innbyggere med drukkenskap, og knuse dem mot hverandre uten medlidenhet. [ref:Jer 13:12-14|Jeremia 13:12-14]
ProfetaneVinpressen og hevnens dag
En dramatisk visjon der Herren kommer fra Edom og Bosra med blodrøde klær. Han har tråkket vinpressen alene i sin vrede og harme, for hevnens dag var i hans hjerte og forløsningens år var kommet. Ingen hjalp ham, men hans egen arm ga ham seier, og han erklærer seg mektig til å frelse.
SkapingaAdam og Eva i Edens hage
Gud former mennesket av støv, plasserer ham i Edens hage for å dyrke og vokte den, forbyr ham å spise av kunnskapens tre, og skaper kvinnen av hans ribben som en hjelper som svarer til ham.
SkapingaFolkeslagenes opphav etter storflommen
Etter storflommen sprer Noahs tre sønner – Sem, Kam og Jafet – seg utover jorden, og deres etterkommere blir opphav til folkeslagene, blant dem Nimrod som grunnla Babel og Ninive.
SkapingaKain og Abel
Kain blir sjalu på sin bror Abel og dreper ham. Gud straffer Kain med fredløshet.
SkapingaKains ætt og Lameks hevnsang
Kain får sønnen Henok og bygger en by oppkalt etter ham. Slektslinjen føres frem til Lamek, som tar to hustruer, Ada og Silla. Deres sønner blir stamfedre for nomader, musikere og smeder: Jabal, Jubal og Tubal-Kain. Fortellingen kulminerer i Lameks hevnsang, der han skryter av å hevne seg syttisju ganger.
SkapingaSets ættelinje fra Adam til Noah
Slektsregisteret fra Adam gjennom Set, Enosj, Kenan, Mahalalel, Jared, Henok, Metusjalah og Lamek til Noah og hans sønner. Henok vandret med Gud, og Gud tok ham bort.
SkapingaSkapelsen av verden
Gud skaper himmel og jord, lys og mørke, hav og land, planter, dyr og mennesker på seks dager, og hviler på den sjuende.
SkapingaSyndefallet
Slangen frister Eva til å spise av frukten fra kunnskapens tre. Adam spiser også, og Gud forbanner slangen, kvinnen og jorden før han driver dem ut av Edens hage.
UrkyrkjaAdvarsel mot villfarelse og oppfordring til å vokse i nåde
Peter avslutter brevet med å oppfordre leserne til å være uten flekk og feil og regne Herrens tålmodighet som frelse. Han viser til Paulus' brev som inneholder ting som er vanskelige å forstå, og som de ukyndige fordreier til sin egen undergang. Leserne advares mot å bli revet med av de lovløses villfarelse, og oppfordres til å vokse i nåde og kjennskap til Jesus Kristus.
UrkyrkjaAdvarsel mot å legge til eller ta bort fra profetien
Ved avslutningen av Åpenbaringsboken gis en høytidelig advarsel til enhver som hører de profetiske ord i boken: Den som legger noe til, skal Gud legge på ham de plagene som er skrevet i boken. Den som tar noe bort fra ordene i denne profetiske boken, skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige byen.
UrkyrkjaAdvarselen fra opprøret i ørkenen
Hebreerbrevets forfatter trekker fram Israels opprør i ørkenen under Moses, der folket prøvde Gud i førti år og ble nektet adgang til hans hvile på grunn av vantro. Det historiske eksempelet brukes som en advarsel til de troende mot å forherde hjertet ved syndens bedrag og falle fra den levende Gud.
UrkyrkjaAnanias og Safira
Ananias og Safira lyver om inntektene fra et eiendomssalg og faller døde om.
UrkyrkjaApollos i Efesos
Den lærde jøden Apollos fra Alexandria kommer til Efesos og taler med brennende iver om Jesus, selv om han bare kjenner Johannes' dåp. Priskilla og Akvilas tar ham til seg og forklarer Guds vei enda grundigere for ham. Deretter reiser han til Akaia, hvor han blir til stor hjelp for de troende og gjendriver jødene offentlig ut fra Skriftene ved å bevise at Jesus er Messias.
UrkyrkjaApostelmøtet i Jerusalem
Apostlene og de eldste møtes i Jerusalem for å avklare om hedningekristne må omskjæres og holde Moseloven. Peter og Jakob taler, og de beslutter at frelsen skjer ved Jesu nåde, men ber hedningekristne holde seg borte fra avgudsoffer, blod, kjøtt av kvalte dyr og seksuell umoral. Brevet sendes med Judas og Silas til Antiokia.
UrkyrkjaApostlene fengslet og befridd av engel
Øverstepresten og saddukeerne fengsler apostlene av sjalusi, men om natten åpner en Herrens engel fengselsdørene og befrir dem. De vender tilbake til tempelet for å undervise, blir på nytt ført fram for Rådet, og Peter erklærer at man må adlyde Gud framfor mennesker. Etter Gamaliels råd om å la dem være, blir apostlene pisket og løslatt, og de fortsetter glade å forkynne om Jesus Kristus.
UrkyrkjaApostlenes bønn og samling
Etter Jesu himmelfart vendte apostlene tilbake til Jerusalem fra Oljeberget og samlet seg i rommet i øvre etasje. Der holdt de elleve trofast sammen i bønn med noen kvinner, Maria, Jesu mor, og brødrene hans. [ref:Apg 1:12-14|Apostlenes gjerninger 1:12-14]
UrkyrkjaBabylons fall og dom
En mektig engel stiger ned fra himmelen og kunngjør at Babylon den store er falt og blitt et tilholdssted for demoner. En røst fra himmelen kaller Guds folk ut av byen før plagene rammer henne. Jordens konger, kjøpmenn og sjøfolk gråter og sørger når de ser røyken fra hennes brann, for på én time er all rikdommen lagt øde. Til slutt løfter en mektig engel en stein stor som en kvernstein og kaster den i havet som tegn på at Babylon aldri mer skal finnes.
UrkyrkjaBileam og urettens lønn
Peter omtaler Bileam, Beors sønn, som forlot den rette veien og elsket urettens lønn. Han ble irettesatt for sin synd da et stumt esel talte med menneskerøst og hindret profetens galskap. Peter bruker dette som advarsel mot falske lærere som følger samme vei.
UrkyrkjaBrevet til menigheten i Efesos
Jesu hilsen og advarsel til menigheten i Efesos, hvor han berømmer deres utholdenhet men kritiserer at de har forlatt sin første kjærlighet, med løfte om livets tre for den som seirer.
UrkyrkjaBrevet til menigheten i Filadelfia
Den herliggjorte Kristus sender et brev til menigheten i Filadelfia og lovpriser deres trofasthet. Han lover å bevare dem i prøvelsens time og oppfordrer dem til å holde fast så ingen tar kronen deres.
UrkyrkjaBrevet til menigheten i Laodikea
Jesu harde dom over den lunkne menigheten i Laodikea som tror seg rik, men er åndelig elendig, fattig, blind og naken. Han råder dem til å kjøpe gull lutret i ild, hvite klær og øyensalve, og innbyr dem til måltid: «Se, jeg står for døren og banker.» Den som seirer skal få sitte med ham på hans trone.
UrkyrkjaBrevet til menigheten i Pergamon
Jesu ord til menigheten i Pergamon, der han berømmer deres trofasthet i byen hvor Satans trone står og Antipas ble drept, men kritiserer dem for å tolerere Bileams og nikolaittenes lære. Han kaller til omvendelse og lover den som seirer skjult manna og en hvit stein med et nytt navn.
UrkyrkjaBrevet til menigheten i Sardes
Jesu advarsel til menigheten i Sardes om at de har navn av å leve men er døde, med en oppfordring til å våkne og et løfte om hvite klær for de som seirer.
UrkyrkjaBrevet til menigheten i Smyrna
Jesu oppmuntring til den lidende menigheten i Smyrna, som blir kalt rik tross fattigdom, med advarsel om prøvelser og løfte om livets krone for de trofaste.
UrkyrkjaBrevet til menigheten i Tyatira
Jesus roser menigheten i Tyatira for kjærlighet, tro og utholdenhet, men anklager dem for å tåle den falske profetinnen Jesabel som forfører de troende til hor og avgudsoffer. Han varsler sykeleie og død over henne og hennes barn, men lover makt over folkeslagene og morgenstjernen til dem som holder fast til enden.
UrkyrkjaBønn for den syke og syndsbekjennelse
Jakob gir instruksjon om at den som er syk skal kalle til seg menighetens eldste, som skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Troens bønn skal redde den syke, og Herren skal reise ham opp og tilgi synder. De troende oppfordres til å bekjenne sine synder for hverandre og be for hverandre, for en rettferdig manns bønn har stor kraft.
UrkyrkjaDe 144 000 på Sion-fjellet
Johannes ser Lammet stå på Sion-fjellet sammen med 144 000 som har Lammets og Faderens navn skrevet på pannen. Han hører en røst fra himmelen som lyden av mange vann og torden, og de 144 000 synger en ny sang foran tronen som ingen andre kan lære. De beskrives som jomfruer som følger Lammet hvor det enn går, kjøpt fri fra jorden som en førstegrøde for Gud og Lammet, uten løgn i sin munn og uten lyte.
UrkyrkjaDe fire rytterne i Åpenbaringen
Når Lammet åpner de fire første av de sju seglene, kaller livsvesnene fram fire ryttere: en på hvit hest med bue og krone som drar ut for å seire, en på flammende rød hest som tar freden fra jorden, en på svart hest med vekt som bringer hungersnød, og en på gulblek hest – Døden – som med Dødsriket får makt over en fjerdedel av jorden.
UrkyrkjaDe sju skålene med Guds vrede
Sju engler tømmer skålene med Guds vrede over jorden, havet, elvene, solen, dyrets trone og Eufrat. Urene ånder samler kongene til Harmageddon, og den sjuende skålen utløser jordskjelv, hagl og Babylons fall.
UrkyrkjaDe tre englenes budskap
Tre engler flyr gjennom himmelen med alvorlige budskap: den første forkynner et evig evangelium og kaller folkeslagene til å frykte Gud og tilbe Skaperen, den andre varsler at Babylon den store er falt, og den tredje advarer mot å tilbe dyret og ta imot dets merke, som fører til pine med ild og svovel for Lammet og englene. Synet avsluttes med en oppfordring til de helliges utholdenhet og en saligprisning av dem som dør i Herren.
UrkyrkjaDen eldstes hilsen til Gaius og advarsel mot Diotrefes
Den eldste (tradisjonelt forstått som Johannes) sender en varm hilsen til den kjære Gaius, berømmer hans trofasthet og gjestfrihet mot reisende brødre som har dratt ut for Navnets skyld, og oppfordrer ham til å støtte dem videre. Han advarer mot Diotrefes, som elsker å være den fremste, ikke tar imot dem, snakker ondt om dem og kaster ut av menigheten dem som vil ta imot brødrene. Brevet gir et godt vitnesbyrd om Demetrius og avsluttes med personlige hilsener.
UrkyrkjaDen første menighet
De første kristne holder seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, deler alt de har, bryter brødet og ber sammen, og Herren legger daglig nye troende til deres fellesskap.
UrkyrkjaDen himmelske tronsalen
Apostelen Johannes ser i et syn Guds trone i himmelen, omgitt av tjuefire eldste og fire livsvesener. Hele den himmelske forsamlingen tilber Gud som skapte alle ting.
UrkyrkjaDen hvite hesten og den endelige seieren
Johannes ser himmelen åpne seg og en hvit hest med en rytter kalt Trofast og Sann. Øynene hans er som ildslue, han bærer mange diademer, og han er iført en kappe dyppet i blod. Navnet hans er Guds Ord, og på kappen står Kongenes Konge og Herrenes Herre. Himmelens hærer følger ham på hvite hester. Fra hans munn går et skarpt sverd som slår folkeslagene. En engel kaller fuglene til Guds store måltid. Dyret og den falske profeten blir grepet og kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel, mens deres hærer drepes av sverdet fra rytterens munn.
UrkyrkjaDen nye himmel og den nye jord
Johannes ser i et syn en ny himmel og en ny jord der Gud bor blant menneskene, tørker hver tåre og gjør alle ting nye, uten død, sorg eller smerte.
UrkyrkjaDen nye pakten forutsagt
Forfatteren av Hebreerbrevet siterer profeten Jeremia for å vise at Gud lovet en ny pakt med Israels hus og Judas hus. I denne pakten skal Gud legge sine lover i deres sinn og skrive dem på hjertene, alle skal kjenne Herren, og han vil ikke lenger huske deres synder – i motsetning til den gamle pakten som folket brøt.
UrkyrkjaDen store skaren som ingen kunne telle
Johannes ser en uendelig stor skare fra alle folkeslag som står foran tronen i hvite kapper med palmegreiner, og en av de eldste forklarer at de har kommet ut av den store trengselen og vasket sine kapper hvite i Lammets blod.
UrkyrkjaDet femte og sjette seglet: Martyrsjelene og himmelens rystelse
Når Lammet åpner det femte seglet, ser Johannes sjelene til dem som er blitt drept for Guds ords skyld, under alteret. De roper til Gud om å dømme og hevne deres blod. Hver av dem får en hvit kappe og blir bedt om å hvile en kort tid til, til også deres medtjenere og brødre som skal drepes slik som dem, er fulltallige. Når Lammet åpner det sjette seglet, kommer et stort jordskjelv: solen blir svart som en hårsekk, månen som blod, og himmelens stjerner faller ned på jorden som umodne fikener. Himmelen rulles sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy flyttes fra sin plass. Konger, stormenn, hærførere, rike, mektige, slaver og frie gjemmer seg i hulene og roper til fjellene om å falle over dem og skjule dem for ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede – for vredens store dag er kommet.
UrkyrkjaDet nye Jerusalem stiger ned fra himmelen
En av de sju englene fører Johannes opp på et høyt fjell og viser ham bruden, Lammets hustru: den hellige byen Jerusalem som kommer ned fra himmelen fra Gud. Byen stråler av Guds herlighet, har en stor mur med tolv porter med Israels stammenavn og tolv grunnsteiner med apostlenes navn. Engelen måler byen til tolv tusen stadier i firkant, muren er av jaspis og byen av rent gull. Grunnsteinene er prydet med tolv edelstener, portene er tolv perler. Det finnes intet tempel der, for Gud og Lammet er tempelet, og byen trenger ikke sol eller måne. Bare de som er skrevet i Lammets livsbok får komme inn.
UrkyrkjaDommen foran den store hvite trone
Johannes ser den endelige dommen der alle døde står foran Guds store hvite trone. Bøkene åpnes, også livets bok, og hver person dømmes etter sine gjerninger. Døden, dødsriket og de som ikke står skrevet i livets bok, kastes i ildsjøen.
UrkyrkjaDommens dag og de nye himlene
Peter advarer om spottere som tviler på Guds løfte om Jesu gjenkomst, og forklarer at Herren er tålmodig fordi han vil at alle skal komme til omvendelse. Han beskriver hvordan himlene og jorden skal oppløses i brann på Herrens dag, og oppfordrer troende til å leve i hellig livsførsel og gudsfrykt mens de venter på de nye himler og den nye jord hvor rettferdighet bor.
UrkyrkjaDyret fra jorden og dyrets merke 666
Johannes ser et annet dyr stige opp fra jorden. Det har to horn som et lam, men taler som en drage. Det utøver makten til det første dyret og får jorden til å tilbe det som ble leget for sitt dødelige sår. Det gjør store tegn, til og med å la ild falle fra himmelen, og forfører menneskene til å lage et bilde av det første dyret. Det får makt til å gi ånde til bildet slik at det kan tale, og alle som ikke tilber det, blir drept. Dyret tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ta et merke på høyre hånd eller pannen, og ingen kan kjøpe eller selge uten merket. Tallet for dyrets navn er 666.
UrkyrkjaElia og bønnen om regn
Jakob trekker fram profeten Elia som eksempel på bønnens kraft. Selv om Elia var et menneske under samme kår som oss, ba han inderlig om at det ikke skulle regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder. Da han ba igjen, ga himmelen regn, og jorden bar sin avling.
UrkyrkjaEpafroditus' sykdom og helbredelse
Paulus forteller om Epafroditus, sin medarbeider og medsoldat, som ble alvorlig syk og nær døden mens han tjenestegjorde for Paulus på vegne av menigheten i Filippi. Gud viste ham barmhjertighet og helbredet ham, og Paulus sender ham tilbake til filipperne for at de skal glede seg og ta imot ham med ære [ref:Fil 2:25-30|Filipperne 2:25-30].
UrkyrkjaFilip forkynner i Samaria
Filip drar til en by i Samaria og forkynner Kristus. Mange blir helbredet, urene ånder drives ut, og folket kommer til tro og blir døpt. Også trollmannen Simon, som hadde forbløffet folket med magi, kommer til tro og blir døpt. Peter og Johannes sendes fra Jerusalem og ber for de troende, som mottar Den Hellige Ånd ved håndspåleggelse. Simon forsøker å kjøpe denne gaven for penger, men blir skarpt irettesatt av Peter og bedt om å vende om.
UrkyrkjaFilip og den etiopiske hoffmannen
En engel sender Filip til veien mot Gaza, der han møter en etiopisk hoffmann som leser Jesaja. Filip forklarer skriftstedet og forkynner evangeliet om Jesus, og hoffmannen blir døpt ved veien før Ånden rykker Filip bort.
UrkyrkjaHerodes dør
Kong Herodes holder en tale i kongelig drakt fra dommersetet, og folket fra Tyrus og Sidon hyller ham som en gud. Fordi han ikke gir Gud æren, slår en Herrens engel ham, og han blir spist opp av mark og dør.
UrkyrkjaHøsten og vredens vinpresse
Johannes ser en som ligner en menneskesønn sitte på en hvit sky med gullkrans og skarp sigd. En engel fra tempelet roper at høsttiden er kommet, og han høster jorden. Deretter kommer en annen engel ut fra tempelet med en skarp sigd, og en engel fra alteret befaler ham å høste druene fra jordens vintre. Druene kastes i Guds vredes store vinpresse utenfor byen, og blodet flyter opp til hestenes bidsler over en strekning på ett tusen seks hundre stadier.
UrkyrkjaInnbydelsen: Kom, og Jesu sluttord
Jesus bekrefter at han kommer snart med sin lønn for å gjengjelde enhver etter hans gjerning, og erklærer seg som Alfa og Omega, Davids rotskudd og den strålende morgenstjernen. Salige er de som tvetter sine kapper og får adgang til livets tre, mens de urene blir utenfor. Ånden og bruden innbyr alle som tørster til å komme og ta livets vann for intet.
UrkyrkjaJesu himmelfart
Jesus stiger opp til himmelen mens disiplene ser på, og en sky tar ham bort. To menn i hvite klær lover at han skal komme tilbake på samme måte.
UrkyrkjaJobs utholdenhet som forbilde
Jakob peker på profetene som talte i Herrens navn som forbilder på lidelse og tålmodighet, og fremhever Jobs utholdenhet. Han minner om hvordan Herren lot det ende godt for Job, fordi Herren er rik på barmhjertighet og full av medlidenhet.
UrkyrkjaJohannes på Patmos og synet av den oppstandne
Johannes er i landflyktighet på øya Patmos for Guds ords skyld. På Herrens dag kommer han i Ånden og hører en røst som en basun, som ber ham skrive til de sju menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea. Han ser en skikkelse som ligner en Menneskesønn midt mellom sju gulllysestaker, med sju stjerner i sin høyre hånd og et tveegget sverd ut av munnen. Johannes faller ned som død, men Kristus sier: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste, den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.» Han forklarer at stjernene er englene for menighetene og lysestakene er menighetene.
UrkyrkjaKristi ydmykelse og opphøyelse
Paulus beskriver Kristi vei fra Guds skikkelse til menneskelig ydmykelse og død på korset, og hans etterfølgende opphøyelse til det høyeste navn. Dette er en sentral teologisk tekst – ofte kalt Kristus-hymnen – om Kristi selvoppofrelse og seier [ref:Fil 2:5-11|Filipperne 2:5-11].
UrkyrkjaKristus som yppersteprest og den nye pakten
En sammenligning mellom den jordiske helligdommen, med yppersteprestens årlige inngang i Det aller helligste, og Kristi inngang én gang for alle i den himmelske helligdom med sitt eget blod. Slik opprettes en ny pakt som renser samvittigheten fra døde gjerninger og gir en evig forløsning.
UrkyrkjaKvinnen, dragen og krigen i himmelen
En dramatisk himmelsk scene der en kvinne kledd i solen føder en gutt som blir rykket opp til Gud, mens en stor ildrød drage forsøker å sluke ham. Dette utløser en krig i himmelen hvor Mikael og hans engler beseirer dragen, som er Satan. Dragen kastes ned på jorden og forfølger kvinnen, men hun får ørnevinger og flykter til ørkenen. Til slutt vender dragen sitt raseri mot resten av hennes ætt.
UrkyrkjaLammet er verdig til å åpne bokrullen
Johannes ser en bokrull forseglet med sju segl som ingen er verdig til å åpne. Han gråter, men en eldste viser ham løven av Juda stamme - et slaktet Lam - som tar bokrullen og mottar tilbedelse fra livsvesener, eldste, engler og hele skaperverket.
UrkyrkjaLivets elv og livets tre i Det nye Jerusalem
Johannes får se en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmer fra Guds og Lammets trone midt i byen. På begge sider av elven står livets tre som bærer tolv slags frukt hver måned, og bladene gir legedom for folkeslagene. Det finnes ingen forbannelse lenger, og Guds tjenere skal tjene ham, se hans ansikt og bære hans navn på pannen. Natten er borte, for Herren Gud selv lyser over dem, og de skal herske i all evighet.
UrkyrkjaLydia kommer til tro i Filippi
Paulus møter Lydia, en purpurhandler fra Tyatira, ved et bønnested utenfor Filippi. Herren åpner hennes hjerte for evangeliet, og hun og hele hennes husstand blir døpt.
UrkyrkjaMenigheten i Antiokia og Saulus' undervisning
Etter forfølgelsen spredes evangeliet til hedningene i Antiokia, hvor en stor skare vender om. Menigheten i Jerusalem sender Barnabas, som henter Saulus fra Tarsus. De underviser sammen i et helt år, og det er her disiplene først blir kalt kristne.
UrkyrkjaNoahs dager og arken som forbilde på dåpen
Peter viser hvordan de ulydige i Noahs dager gikk fortapt mens Guds tålmodighet ventet, og hvordan åtte sjeler ble frelst gjennom vann i arken. Dette er et forbilde på dåpen, som nå frelser gjennom Jesu Kristi oppstandelse – ikke som ytre renselse, men som en god samvittighets appell til Gud.
UrkyrkjaNoahs flom og Sodomas undergang
Peter trekker frem Guds dom over den gamle verden gjennom vannflommen og over Sodoma og Gomorra, samtidig som han understreker Guds evne til å redde de rettferdige som Noah og Lot. Historiene tjener som advarsel mot ugudelighet og som bevis på at Herren vet å utfri de gudfryktige fra prøvelser, mens de urettferdige holdes i forvaring til dommens dag.
UrkyrkjaPeter befries fra fengsel
En engel befrir Peter fra fengselet mens menigheten ber for ham.
UrkyrkjaPeter forsvarer hedningenes omvendelse
Peter reiser opp til Jerusalem og blir konfrontert av de omskårne for å ha gått inn til og spist med uomskårne menn. Han forklarer i rekkefølge synet i Joppa med linkledet som ble senket fra himmelen med alle slags dyr, og stemmen som sa at det Gud har renset, skal ikke kalles urent. Han forteller om de tre mennene fra Cæsarea, om engelen mannen hadde sett, og hvordan Den Hellige Ånd falt på hedningene mens han talte, slik som på apostlene i begynnelsen. Da de hørte dette, ble de stille, priste Gud og erkjente at Gud også hadde gitt hedningene omvendelse til liv.
UrkyrkjaPeter helbreder den lamme ved tempelporten
Peter og Johannes møter en lam mann ved Den fagre porten i tempelet. Peter sier: «Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi navn – reis deg og gå!» – og mannen blir helbredet.
UrkyrkjaPeter helbreder Æneas i Lydda
Peter reiser omkring og kommer til de hellige i Lydda, hvor han møter Æneas, en mann som har ligget lam på sengen i åtte år. Peter sier til ham at Jesus Kristus helbreder ham, og ber ham stå opp og re opp sengen. Straks reiser Æneas seg. Alle som bor i Lydda og på Saron-sletten ser ham, og de vender om til Herren.
UrkyrkjaPeter og Johannes foran Rådet
Peter og Johannes blir arrestert og stilt for øverstepresten og Rådet etter å ha helbredet en lam mann. De forkynner frimodig om Jesu oppstandelse og blir truet til å tie, men nekter å adlyde mennesker mer enn Gud.
UrkyrkjaPeter oppreiser Tabita (Dorkas)
I Joppa dør den gode disippelen Tabita, kjent for sine gode gjerninger. Disiplene henter Peter fra Lydda, og han ber og kaller henne tilbake til livet. Hendelsen blir kjent over hele Joppa og fører til at mange kommer til tro på Herren.
UrkyrkjaPeters syn og Kornelius
En engel viser seg for den gudfryktige centurionen Kornelius i Cæsarea og ber ham sende bud på Peter i Joppa. Peter får samtidig et syn av en duk med urene dyr som senkes ned fra himmelen, og en stemme sier at det Gud har renset, skal ikke mennesker kalle urent. Peter drar til Kornelius, forkynner evangeliet, og Den Hellige Ånd faller på hedningene som blir døpt.
UrkyrkjaPeters tale i Salomos søylegang
Etter helbredelsen av den lamme taler Peter frimodig til folket i Salomos søylegang om at Jesus er den profet Moses forutsa, og kaller folket til omvendelse.
UrkyrkjaPeters tale i Salomos søylegang
Etter helbredelsen av den lamme taler Peter frimodig til folket i Salomos søylegang om at Jesus er den profet Moses forutsa, og kaller folket til omvendelse.
UrkyrkjaPetrus minner om sannheten før sin død
Petrus forbereder de troende på sin snarlige bortgang og vil sørge for at de alltid kan minnes sannheten. Han bekrefter at budskapet om Jesu kraft og komme ikke er kløktig uttenkte myter, men bygget på øyenvitneskildring fra det hellige fjellet hvor Faderens røst lød over Sønnen. Petrus understreker også at det profetiske ordet i Skriften ikke kommer fra menneskers egen tolkning, men ble talt av mennesker drevet av Den hellige ånd.
UrkyrkjaPinsedagen
Den hellige ånd faller over disiplene på pinsedagen med tunger av ild, og de begynner å tale på andre språk. Peter holder sin første tale, og omkring 3000 mennesker omvender seg og blir døpt.
UrkyrkjaProfeten Agabus varsler hungersnød
I disse dagene kom det profeter fra Jerusalem til Antiokia. En av dem, Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele den bebodde verden, noe som skjedde under keiser Klaudius. Disiplene i Antiokia bestemte at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea. Dette gjorde de, og sendte gaven til de eldste ved Barnabas' og Saulus' hånd.
UrkyrkjaSatan bundet for tusen år
En engel stiger ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke. Han griper dragen – den gamle slangen, som er djevelen og Satan – og binder ham for tusen år. Satan kastes i avgrunnen som forsegles over ham, slik at han ikke kan forføre folkeslagene før de tusen årene er til ende; deretter skal han slippes løs for en kort tid. Johannes ser også troner og sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og Guds ord, og som ikke hadde tilbedt dyret. De blir levende og hersker sammen med Kristus i tusen år. Dette er den første oppstandelsen.
UrkyrkjaSatan slippes løs og Gog og Magog
Når de tusen årene er til ende, slippes Satan løs fra sitt fengsel og går ut for å forføre folkeslagene ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, og samler dem til krig. De er tallrike som havets sand og omringer de helliges leir og den elskede byen. Men ild faller ned fra himmelen og fortærer dem, og djevelen kastes i sjøen av ild og svovel sammen med dyret og den falske profeten, hvor de skal pines dag og natt i all evighet.
UrkyrkjaSaulus forfølger menigheten
Etter Stefanus' martyrium bryter en stor forfølgelse løs mot menigheten i Jerusalem, og Saulus herjer menigheten ved å dra menn og kvinner ut av husene og kaste dem i fengsel. De troende spres utover Judea og Samaria, mens apostlene blir igjen i Jerusalem, og de spredte forkynner Ordet der de kommer.
UrkyrkjaStefanus' martyrium
Stefanus holder en kraftfull tale om Israels historie og blir den første kristne martyren.
UrkyrkjaTessalonikerne vender om til den levende Gud
Paulus beskriver hvordan menigheten i Tessalonika tok imot evangeliet med kraft og glede under trengsel, vendte om fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud, og ventet på Jesu gjenkomst fra himlene. Deres tro ble et forbilde for de troende i Makedonia og Akaia, og Herrens ord rungte ut overalt fra dem.
UrkyrkjaTroens vitner
Hebreerbrevets forfatter definerer troen og gir en mektig oppramsing av troens helter gjennom frelseshistorien – fra Abel, Enok og Noah, via Abraham, Sara, Isak, Jakob, Josef og Moses, til Rahab, dommerne, David og profetene – som eksempler til etterfølgelse.
UrkyrkjaUrkirkens bønn og fellesskap
Etter løslatelsen samler de troende seg og ber til Gud, og siterer Salme 2 om folkenes opprør mot Herrens Salvede. Da de har bedt, skjelver stedet, og alle blir fylt av Den hellige ånd og taler Guds ord med frimodighet. De troende er ett i hjerte og sjel, har alt felles og deler ut etter behov. Josef, som apostlene kalte Barnabas (oppmuntringens sønn), selger en åker og legger pengene ved apostlenes føtter.
UrkyrkjaUtvalget av de sju
Da det oppstod uenighet om den daglige utdelingen til enkene blant de gresktalende, valgte forsamlingen ut sju menn fylt av Ånden og visdom, blant dem Stefanus og Filip, som ble innviet til tjenesten ved bønn og håndspåleggelse [ref:Apg 6:1-6|Apostlenes gjerninger 6:1-6].
UrkyrkjaValget av Mattias
Etter Jesu himmelfart kaster de gjenværende apostlene lodd for å erstatte Judas Iskariot. Valget faller på Mattias, som regnes til de tolv apostlene.
visdomslitteraturBildads andre tale: De ugudeliges skjebne
Bildad fra Sjuah holder sin andre tale der han irettesetter Job og skildrer den ugudeliges undergang: lyset i hans telt slukkes, feller og snarer fanger ham, redsler jager ham, og minnet om ham forsvinner fra jorden uten etterkommere.
visdomslitteraturElifas' første tale og nattlige visjon
Elifas fra Teman tar til orde og minner Job om hvordan han tidligere har veiledet og styrket andre, men nå selv bryter sammen under prøvelse. Han hevder at uskyldige ikke går til grunne, mens de som sår ondskap høster ulykke, illustrert ved løvens skjebne. Deretter forteller han om en skremmende nattlig visjon der en ånd gled forbi hans ansikt og en stemme spurte om mennesket kan være rettferdig for Gud — for selv englene finner han feil hos, langt mer hos dem som bor i hus av leire.
visdomslitteraturElihu tar til orde
Da Jobs tre venner slutter å svare ham fordi han er rettferdig i egne øyne, blir Elihu, sønn av Barakel busitten av Rams slekt, brennende vred. Han er vred på Job for å rettferdiggjøre seg selv fremfor Gud, og på de tre vennene fordi de ikke fant svar men likevel dømte Job skyldig. Elihu har ventet med å tale fordi de andre var eldre, men erklærer nå at det er ånden i mennesket, Den Allmektiges pust, som gir forstand - ikke alderen. Han forklarer at han er full av ord og må tale for å få luft, og lover å ikke vise partiskhet eller smigre noen.
visdomslitteraturForkynneren – alt er tomhet under solen
Forkynneren, Davids sønn og konge i Jerusalem, reflekterer over at alt under solen er tomhet og jag etter vind. Han beskriver at alt har sin tid fastsatt av Gud, og avslutter med formaningen om å huske sin Skaper i ungdommen, frykte Gud og holde hans bud, for Gud skal dømme hver gjerning.
visdomslitteraturHerren er min hyrde – Salme 23
Den mest kjente av Davids salmer beskriver Gud som den gode hyrde som leder, verner og sørger for sine gjennom livets daler og til overflod.
visdomslitteraturHøysangen – Brudens og brudgommens første sanger
I de første kapitlene av Høysangen synger bruden og brudgommen vekselvis om sin kjærlighet. Bruden lengter etter sin elskede, omtaler seg selv som mørk men vakker, og sammenlignes med en lilje blant torner. Brudgommen kaller henne til å stå opp og komme når våren bryter frem.
visdomslitteraturJob forbanner sin fødselsdag
Etter sine store lidelser åpner Job munnen og forbanner dagen han ble født. Han ønsker at dagen skulle bli til mørke og natten gå til grunne. Job uttrykker dyp lengsel etter døden og hvile sammen med konger, fyrster og fanger i graven, der alle er like fri. Han stiller spørsmålet om hvorfor Gud gir lys og liv til dem som lider bittert og lengter etter døden, og avslutter med å si at han ikke har ro eller hvile, bare uro.
visdomslitteraturJobs gjenopprettelse
Gud taler til Job ut fra stormen og viser sin allmakt gjennom skaperverket, Behemot og Leviatan. Job ydmyker seg og angrer i støv og aske. Gud irettesetter Jobs venner, og etter at Job ber for dem, gjenoppretter Gud alt Job hadde mistet i dobbelt mål.
visdomslitteraturJobs klage over ensomhet og forræderi
Job klager over sin dype ensomhet og smerte. Hans brødre, slektninger og fortrolige venner har forlatt ham, tjenerne svarer ham ikke, hustruen avskyr pusten hans, og selv små barn forakter ham. Han tigger sine venner om medlidenhet fordi Guds hånd har rammet ham.
visdomslitteraturJobs lidelse
Job mister sine eiendeler, sine barn og sin helse etter at Satan får tillatelse fra Gud til å prøve ham, men han synder ikke og holder fast ved sin tro.
visdomslitteraturJobs tro på den levende gjenløseren
Tross sin elendighet bekjenner Job sin sterke tro på at hans gjenløser lever, og at han selv en dag skal se Gud fra sitt eget kjøtt, selv etter at hans hud er ødelagt. [ref:Job 19:23-27|Job 19:23-27]
visdomslitteraturKjærlighetens lovsang i Høysangen
I avslutningen av Høysangen ber bruden om å bli satt som et segl på den elskedes hjerte. Kjærligheten beskrives som sterk som døden, med flammer som en Herrens ild, som ingen vann kan slukke.
visdomslitteraturVisdommen roper på torget
Ordspråkenes første kapittel innledes med formålet med boken og at frykt for Herren er begynnelsen til kunnskap. Deretter advares det mot å følge syndere, før visdommen personifiseres som en kvinne som roper høyt på gaten og ved byportene og kaller de uerfarne til omvendelse.
visdomslitteraturVisdommens lokalisering
En poetisk refleksjon over menneskets evne til å utvinne skatter fra jorden, men dets manglende evne til å finne visdommen, som kun er kjent for Gud og gis til mennesket gjennom frykt for Herren [ref:Job 28:1-28|Job 28:1-28].
Ingen forteljingar samsvarer med søket.