Jesu under
Den besatte i gerasenerlandet
Jesus befrir en besatt mann i gerasenerlandet. De onde åndene, som kaller seg Legion fordi de er mange, ber om å få fare inn i en griseflokk. Jesus gir dem lov, og flokken styrter utfor stupet og drukner i sjøen. Den helbredede mannen blir sendt hjem for å fortelle hva Herren har gjort for ham.
Markus 5,1-20
1Dei kom over til den andre sida av sjøen, til gerasenarane sitt land.
Καὶ ἦλθον εἰς τὸ πέραν τῆς θαλάσσης εἰς τὴν χώραν τῶν ⸀Γερασηνῶν.
2Då han steig ut av båten, kom det straks ein mann med ei urein ånd imot han frå gravholene.
καὶ ⸂ἐξελθόντος αὐτοῦ⸃ ἐκ τοῦ πλοίου ⸂εὐθὺς ὑπήντησεν⸃ αὐτῷ ἐκ τῶν μνημείων ἄνθρωπος ἐν πνεύματι ἀκαθάρτῳ,
3Han heldt til mellom gravene, og ingen klarte lenger å binda han, ikkje eingong med lenker.
ὃς τὴν κατοίκησιν εἶχεν ἐν τοῖς μνήμασιν, καὶ ⸂οὐδὲ ἁλύσει οὐκέτι⸃ οὐδεὶς ἐδύνατο αὐτὸν δῆσαι
4For mange gonger hadde han vore bunden med fotjern og lenker, men han hadde slite lenkene i sund og brote fotjerna i stykke. Ingen var sterk nok til å temja han.
διὰ τὸ αὐτὸν πολλάκις πέδαις καὶ ἁλύσεσι δεδέσθαι καὶ διεσπάσθαι ὑπʼ αὐτοῦ τὰς ἁλύσεις καὶ τὰς πέδας συντετρῖφθαι, καὶ οὐδεὶς ⸂ἴσχυεν αὐτὸν⸃ δαμάσαι·
5Heile tida, natt og dag, var han mellom gravene og oppe i fjella og skreik og slo seg sjølv med steinar.
καὶ διὰ παντὸς νυκτὸς καὶ ἡμέρας ἐν τοῖς ⸂μνήμασιν καὶ ἐν τοῖς ὄρεσιν⸃ ἦν κράζων καὶ κατακόπτων ἑαυτὸν λίθοις.
6Då han fekk auge på Jesus langt borte, sprang han bort og kasta seg ned for han.
⸂καὶ ἰδὼν⸃ τὸν Ἰησοῦν ἀπὸ μακρόθεν ἔδραμεν καὶ προσεκύνησεν ⸀αὐτόν,
7Han skreik med høg røyst: «Kva har eg med deg å gjera, Jesus, Son til Den Høgste Gud? Eg svèr deg ved Gud: Ikkje pin meg!»
καὶ κράξας φωνῇ μεγάλῃ ⸀λέγει· Τί ἐμοὶ καὶ σοί, Ἰησοῦ υἱὲ τοῦ θεοῦ τοῦ ὑψίστου; ὁρκίζω σε τὸν θεόν, μή με βασανίσῃς.
8For Jesus hadde sagt til han: «Far ut av mannen, du ureine ånd!»
ἔλεγεν γὰρ αὐτῷ· Ἔξελθε τὸ πνεῦμα τὸ ἀκάθαρτον ἐκ τοῦ ἀνθρώπου.
9Så spurde han: «Kva heiter du?» Han svara: «Eg heiter Legion, for vi er mange.»
καὶ ἐπηρώτα αὐτόν· Τί ⸂ὄνομά σοι⸃; καὶ ⸂λέγει αὐτῷ⸃· ⸀Λεγιὼν ὄνομά μοι, ὅτι πολλοί ἐσμεν·
10Og han bad Jesus inntrengjande om ikkje å senda dei bort frå området.
καὶ παρεκάλει αὐτὸν πολλὰ ἵνα μὴ ⸀αὐτὰ ἀποστείλῃ ἔξω τῆς χώρας.
11No gjekk det ein stor svineflokk og beita der ved fjellet.
ἦν δὲ ἐκεῖ πρὸς τῷ ὄρει ἀγέλη χοίρων μεγάλη βοσκομένη·
12Dei bad han: «Send oss inn i svina, så vi kan fara inn i dei.»
καὶ παρεκάλεσαν ⸀αὐτὸν λέγοντες· Πέμψον ἡμᾶς εἰς τοὺς χοίρους, ἵνα εἰς αὐτοὺς εἰσέλθωμεν.
13Han gav dei lov til det. Då fór dei ureine åndene ut og inn i svina, og flokken styrta utfor stupet og ned i sjøen. Det var omkring to tusen dyr, og dei drukna i sjøen.
καὶ ἐπέτρεψεν ⸀αὐτοῖς. καὶ ἐξελθόντα τὰ πνεύματα τὰ ἀκάθαρτα εἰσῆλθον εἰς τοὺς χοίρους, καὶ ὥρμησεν ἡ ἀγέλη κατὰ τοῦ κρημνοῦ εἰς τὴν θάλασσαν, ⸀ὡς δισχίλιοι, καὶ ἐπνίγοντο ἐν τῇ θαλάσσῃ.
14Gjetarane rømde og fortalde det i byen og utover bygdene. Då kom folk for å sjå kva som hadde hendt.
⸂Καὶ οἱ⸃ βόσκοντες ⸀αὐτοὺς ἔφυγον καὶ ⸀ἀπήγγειλαν εἰς τὴν πόλιν καὶ εἰς τοὺς ἀγρούς· καὶ ⸀ἦλθον ἰδεῖν τί ἐστιν τὸ γεγονός.
15Dei kom til Jesus og såg den demonplagde sitja der, kledd og ved fullt vit – han som hadde hatt legionen i seg. Og dei vart gripne av frykt.
καὶ ἔρχονται πρὸς τὸν Ἰησοῦν, καὶ θεωροῦσιν τὸν δαιμονιζόμενον ⸀καθήμενον ἱματισμένον καὶ σωφρονοῦντα, τὸν ἐσχηκότα τὸν ⸀λεγιῶνα, καὶ ἐφοβήθησαν.
16Dei som hadde sett det, fortalde dei korleis det hadde gått med den demonplagde, og om svina.
⸂καὶ διηγήσαντο⸃ αὐτοῖς οἱ ἰδόντες πῶς ἐγένετο τῷ δαιμονιζομένῳ καὶ περὶ τῶν χοίρων.
17Då tok dei til å be Jesus om å fara bort frå området deira.
καὶ ἤρξαντο παρακαλεῖν αὐτὸν ἀπελθεῖν ἀπὸ τῶν ὁρίων αὐτῶν.
18Då han steig opp i båten, bad mannen som hadde vore demonplagd, om å få vera med han.
καὶ ⸀ἐμβαίνοντος αὐτοῦ εἰς τὸ πλοῖον παρεκάλει αὐτὸν ὁ δαιμονισθεὶς ἵνα ⸂μετʼ αὐτοῦ ᾖ⸃.
19Men Jesus gav han ikkje lov. Han sa til han: «Gå heim til dine eigne og fortel dei alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist deg miskunn.»
⸀καὶ οὐκ ἀφῆκεν αὐτόν, ἀλλὰ λέγει αὐτῷ· Ὕπαγε εἰς τὸν οἶκόν σου πρὸς τοὺς σούς, καὶ ⸀ἀπάγγειλον αὐτοῖς ὅσα ⸂ὁ κύριός σοι⸃ πεποίηκεν καὶ ἠλέησέν σε.
20Så gjekk han av stad og tok til å forkynna i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for han. Og alle undra seg.
καὶ ἀπῆλθεν καὶ ἤρξατο κηρύσσειν ἐν τῇ Δεκαπόλει ὅσα ἐποίησεν αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς, καὶ πάντες ἐθαύμαζον.
Matteus 8,28-34
28Då han kom over til den andre sida, til området til gadarenarane, møtte to demonplagde han. Dei kom ut frå gravene og var så farlege at ingen kunne ferdast på den vegen.
Καὶ ⸂ἐλθόντος αὐτοῦ⸃ εἰς τὸ πέραν εἰς τὴν χώραν τῶν ⸀Γαδαρηνῶν ὑπήντησαν αὐτῷ δύο δαιμονιζόμενοι ἐκ τῶν μνημείων ἐξερχόμενοι, χαλεποὶ λίαν ὥστε μὴ ἰσχύειν τινὰ παρελθεῖν διὰ τῆς ὁδοῦ ἐκείνης.
29Og sjå, dei ropa: «Kva har vi med deg å gjera, du Guds Son? Er du komen hit for å pina oss før tida?»
καὶ ἰδοὺ ἔκραξαν λέγοντες· Τί ἡμῖν καὶ ⸀σοί, υἱὲ τοῦ θεοῦ; ἦλθες ὧδε πρὸ καιροῦ βασανίσαι ἡμᾶς;
30Eit stykke unna dei gjekk ein stor svineflokk og beita.
ἦν δὲ μακρὰν ἀπʼ αὐτῶν ἀγέλη χοίρων πολλῶν βοσκομένη.
31Demonane bad han: «Om du driv oss ut, så send oss inn i svineflokken.»
οἱ δὲ δαίμονες παρεκάλουν αὐτὸν λέγοντες· Εἰ ἐκβάλλεις ἡμᾶς, ⸂ἀπόστειλον ἡμᾶς⸃ εἰς τὴν ἀγέλην τῶν χοίρων.
32Han sa til dei: «Gå!» Då fór dei ut og inn i svina. Og sjå, heile flokken styrta utfor stupet og ned i sjøen og drukna i vatnet.
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ὑπάγετε. οἱ δὲ ἐξελθόντες ἀπῆλθον εἰς ⸂τοὺς χοίρους⸃· καὶ ἰδοὺ ὥρμησεν πᾶσα ἡ ⸀ἀγέλη κατὰ τοῦ κρημνοῦ εἰς τὴν θάλασσαν, καὶ ἀπέθανον ἐν τοῖς ὕδασιν.
33Dei som gjette svina, rømde og gjekk inn i byen og fortalde alt, også det som hadde hendt med dei demonplagde.
οἱ δὲ βόσκοντες ἔφυγον, καὶ ἀπελθόντες εἰς τὴν πόλιν ἀπήγγειλαν πάντα καὶ τὰ τῶν δαιμονιζομένων.
34Og sjå, heile byen gjekk ut for å møta Jesus. Då dei såg han, bad dei han om å dra bort frå området deira.
καὶ ἰδοὺ πᾶσα ἡ πόλις ἐξῆλθεν εἰς ⸀ὑπάντησιν τῷ Ἰησοῦ, καὶ ἰδόντες αὐτὸν παρεκάλεσαν ὅπως μεταβῇ ἀπὸ τῶν ὁρίων αὐτῶν.
Lukas 8,26-39
26Dei sigla inn til gerasenarlandet, som ligg midt imot Galilea.
Καὶ κατέπλευσαν εἰς τὴν χώραν τῶν ⸀Γερασηνῶν, ἥτις ἐστὶν ἀντιπέρα τῆς Γαλιλαίας.
27Då han steig i land, kom ein mann frå byen imot han. Han var plaga av vonde ånder. I lang tid hadde han ikkje hatt klede på seg, og han budde ikkje i hus, men mellom gravene.
ἐξελθόντι δὲ αὐτῷ ἐπὶ τὴν γῆν ⸀ὑπήντησεν ἀνήρ τις ἐκ τῆς πόλεως ⸀ἔχων δαιμόνια· ⸂καὶ χρόνῳ ἱκανῷ οὐκ ἐνεδύσατο ἱμάτιον⸃, καὶ ἐν οἰκίᾳ οὐκ ἔμενεν ἀλλʼ ἐν τοῖς μνήμασιν.
28Då han fekk sjå Jesus, skreik han og kasta seg ned framfor han og ropa høgt: «Kva har eg med deg å gjera, Jesus, Son til Den Høgste Gud? Eg bed deg, pin meg ikkje!»
ἰδὼν δὲ τὸν ⸀Ἰησοῦν ἀνακράξας προσέπεσεν αὐτῷ καὶ φωνῇ μεγάλῃ εἶπεν· Τί ἐμοὶ καὶ σοί, Ἰησοῦ υἱὲ τοῦ θεοῦ τοῦ ὑψίστου; δέομαί σου, μή με βασανίσῃς·
29For Jesus hadde bode den ureine ånda fara ut av mannen. I lange tider hadde ånda rive han med seg. Han hadde vore bunden med lenkjer og fotjern og halden under vakt, men han hadde slite sund banda og vorte driven ut i øydemarka av den vonde ånda.
⸀παρήγγελλεν γὰρ τῷ πνεύματι τῷ ἀκαθάρτῳ ἐξελθεῖν ἀπὸ τοῦ ἀνθρώπου. πολλοῖς γὰρ χρόνοις συνηρπάκει αὐτόν, καὶ ⸀ἐδεσμεύετο ἁλύσεσιν καὶ πέδαις φυλασσόμενος, καὶ διαρρήσσων τὰ δεσμὰ ἠλαύνετο ⸀ὑπὸ τοῦ ⸀δαιμονίου εἰς τὰς ἐρήμους.
30Jesus spurde han: «Kva er namnet ditt?» Han svara: «Legion», for mange vonde ånder hadde fare inn i han.
ἐπηρώτησεν δὲ αὐτὸν ὁ ⸀Ἰησοῦς· Τί σοι ⸂ὄνομά ἐστιν⸃; ὁ δὲ εἶπεν· Λεγιών, ὅτι ⸂εἰσῆλθεν δαιμόνια πολλὰ⸃ εἰς αὐτόν.
31Og dei bad han at han ikkje måtte senda dei ned i avgrunnen.
καὶ ⸀παρεκάλουν αὐτὸν ἵνα μὴ ἐπιτάξῃ αὐτοῖς εἰς τὴν ἄβυσσον ἀπελθεῖν.
32No gjekk det ein stor svineflokk og beita der i fjellet. Dei vonde åndene bad om å få fara inn i svina, og han gav dei lov.
Ἦν δὲ ἐκεῖ ἀγέλη χοίρων ἱκανῶν ⸀βοσκομένη ἐν τῷ ὄρει· καὶ ⸀παρεκάλεσαν αὐτὸν ἵνα ἐπιτρέψῃ αὐτοῖς εἰς ἐκείνους εἰσελθεῖν· καὶ ἐπέτρεψεν αὐτοῖς.
33Då fór dei vonde åndene ut av mannen og inn i svina. Flokken styrta utfor stupet og ned i sjøen og drukna.
ἐξελθόντα δὲ τὰ δαιμόνια ἀπὸ τοῦ ἀνθρώπου εἰσῆλθον εἰς τοὺς χοίρους, καὶ ὥρμησεν ἡ ἀγέλη κατὰ τοῦ κρημνοῦ εἰς τὴν λίμνην καὶ ἀπεπνίγη.
34Då dei som gjette svina, såg det som hadde hendt, sprang dei av stad og fortalde det i byen og på landsbygda.
Ἰδόντες δὲ οἱ βόσκοντες τὸ ⸀γεγονὸς ἔφυγον καὶ ἀπήγγειλαν εἰς τὴν πόλιν καὶ εἰς τοὺς ἀγρούς.
35Folk gjekk ut for å sjå det som hadde hendt. Dei kom til Jesus og fann mannen som dei vonde åndene hadde fare ut av. Han sat ved føtene til Jesus, påkledd og ved fullt vit. Då vart dei redde.
ἐξῆλθον δὲ ἰδεῖν τὸ γεγονὸς καὶ ἦλθον πρὸς τὸν Ἰησοῦν, καὶ εὗρον καθήμενον τὸν ἄνθρωπον ἀφʼ οὗ τὰ δαιμόνια ⸀ἐξῆλθεν ἱματισμένον καὶ σωφρονοῦντα παρὰ τοὺς πόδας τοῦ Ἰησοῦ, καὶ ἐφοβήθησαν.
36Dei som hadde sett det, fortalde dei korleis den demonplaga mannen hadde vorte frelst.
ἀπήγγειλαν δὲ ⸀αὐτοῖς οἱ ἰδόντες πῶς ἐσώθη ὁ δαιμονισθείς.
37Då bad heile folkemengda frå området til gerasenarane han om å fara bort frå dei, for dei var gripne av stor redsle. Så gjekk han i båten og drog tilbake.
καὶ ⸀ἠρώτησεν αὐτὸν ἅπαν τὸ πλῆθος τῆς περιχώρου τῶν ⸀Γερασηνῶν ἀπελθεῖν ἀπʼ αὐτῶν, ὅτι φόβῳ μεγάλῳ συνείχοντο· αὐτὸς δὲ ἐμβὰς ⸀εἰς πλοῖον ὑπέστρεψεν.
38Mannen som dei vonde åndene hadde fare ut av, bad om å få vera med han. Men Jesus sende han frå seg og sa:
ἐδεῖτο δὲ αὐτοῦ ὁ ἀνὴρ ἀφʼ οὗ ἐξεληλύθει τὰ δαιμόνια εἶναι σὺν αὐτῷ· ἀπέλυσεν δὲ ⸀αὐτὸν λέγων·
39«Gå heim att og fortel alt det Gud har gjort for deg.» Så gjekk han bort og forkynte i heile byen alt det Jesus hadde gjort for han.
Ὑπόστρεφε εἰς τὸν οἶκόν σου, καὶ διηγοῦ ὅσα ⸂σοι ἐποίησεν⸃ ὁ θεός. καὶ ἀπῆλθεν καθʼ ὅλην τὴν πόλιν κηρύσσων ὅσα ἐποίησεν αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς.