Profetane
Den hellige elven fra tempelet
En mann fører Esekiel ut fra tempelets terskel og måler seg fram langs en elv som strømmer mot øst og blir stadig dypere – fra ankler, til knær, til hofter, til en elv man må svømme i. Elven renner ned til Arava-dalen og helbreder havet, slik at det myldrer av fisk fra En-Gedi til En-Eglajim. På begge bredder vokser frukttrær som hver måned bærer ny frukt til mat, mens løvet er til legedom Esekiel 47:1-12.
Esekiel 47,1-12
1Så førte han meg tilbake til inngangen til tempelet, og sjå, det strøymde vatn ut frå under dørstokken på tempelet mot aust, for framsida av tempelet vende mot aust. Vatnet rann ned frå under høgre sida av tempelet, sør for altaret.
וַיְשִׁבֵנִי֮ אֶל־פֶּ֣תַח הַבַּיִת֒ וְהִנֵּה־מַ֣יִם יֹצְאִ֗ים מִתַּ֨חַת מִפְתַּ֤ן הַבַּ֙יִת֙ קָדִ֔ימָה כִּֽי־פְנֵ֥י הַבַּ֖יִת קָדִ֑ים וְהַמַּ֣יִם יֹרְדִ֗ים מִתַּ֜חַת מִכֶּ֤תֶף הַבַּ֙יִת֙ הַיְמָנִ֔ית מִנֶּ֖גֶב לַמִּזְבֵּֽחַ׃
2Han førte meg ut gjennom nordporten og leia meg rundt på utsida til den ytre porten som vender mot aust. Og sjå, vatnet silra fram frå høgre sida.
וַיּוֹצִאֵנִי֮ דֶּֽרֶךְ־שַׁ֣עַר צָפוֹנָה֒ וַיְסִבֵּ֙נִי֙ דֶּ֣רֶךְ ח֔וּץ אֶל־שַׁ֣עַר הַח֔וּץ דֶּ֖רֶךְ הַפּוֹנֶ֣ה קָדִ֑ים וְהִנֵּה־מַ֣יִם מְפַכִּ֔ים מִן־הַכָּתֵ֖ף הַיְמָנִֽית׃
3Då mannen gjekk austover med målesnora i handa, målte han tusen alnar og førte meg gjennom vatnet – vatnet nådde til anklane.
בְּצֵאת־הָאִ֥ישׁ קָדִ֖ים וְקָ֣ו בְּיָד֑וֹ וַיָּ֤מָד אֶ֙לֶף֙ בָּֽאַמָּ֔ה וַיַעֲבִרֵ֥נִי בַמַּ֖יִם מֵ֥י אָפְסָֽיִם׃
4Han målte tusen alnar til og førte meg gjennom vatnet – vatnet nådde til knea. Han målte tusen alnar til og førte meg gjennom – vatnet nådde til hoftene.
וַיָּ֣מָד אֶ֔לֶף וַיַּעֲבִרֵ֥נִי בַמַּ֖יִם מַ֣יִם בִּרְכָּ֑יִם וַיָּ֣מָד אֶ֔לֶף וַיַּעֲבִרֵ֖נִי מֵ֥י מָתְנָֽיִם׃
5Han målte tusen alnar til, og då var det ei elv eg ikkje kunne vada over, for vatnet hadde stige – vatn ein måtte symja i – ei elv som ikkje kunne vadast over.
וַיָּ֣מָד אֶ֔לֶף נַ֕חַל אֲשֶׁ֥ר לֹֽא־אוּכַ֖ל לַעֲבֹ֑ר כִּֽי־גָא֤וּ הַמַּ֙יִם֙ מֵ֣י שָׂ֔חוּ נַ֖חַל אֲשֶׁ֥ר לֹֽא־יֵעָבֵֽר׃
6Han sa til meg: «Har du sett dette, menneske?» Så førte han meg og leia meg tilbake til elvebredda.
וַיֹּ֥אמֶר אֵלַ֖י הֲרָאִ֣יתָ בֶן־אָדָ֑ם וַיּוֹלִכֵ֥נִי וַיְשִׁבֵ֖נִי שְׂפַ֥ת הַנָּֽחַל׃
7Då eg kom tilbake, såg eg at det stod svært mange tre på begge sider av elvebredda.
בְּשׁוּבֵ֕נִי וְהִנֵּה֙ אֶל־שְׂפַ֣ת הַנַּ֔חַל עֵ֖ץ רַ֣ב מְאֹ֑ד מִזֶּ֖ה וּמִזֶּֽה׃
8Han sa til meg: «Dette vatnet renn ut mot den austre regionen og ned til Arava-dalen, og når det kjem til havet – det vatnet som er ført ut – skal vatnet der bli friskt.
וַיֹּ֣אמֶר אֵלַ֗י הַמַּ֤יִם הָאֵ֙לֶּה֙ יוֹצְאִ֗ים אֶל־הַגְּלִילָה֙ הַקַּדְמוֹנָ֔ה וְיָרְד֖וּ עַל־הָֽעֲרָבָ֑ה וּבָ֣אוּ הַיָּ֔מָּה אֶל־הַיָּ֥מָּה הַמּֽוּצָאִ֖ים *ונרפאו **וְנִרְפּ֥וּ הַמָּֽיִם׃
9Alle levande skapningar som det kryr av, skal leva overalt der dei to elvane renn fram. Det skal bli svært mykje fisk, for når dette vatnet kjem dit, blir vatnet friskt, og alt skal leva der elva kjem.
וְהָיָ֣ה כָל־נֶ֣פֶשׁ חַיָּ֣ה ׀ אֲֽשֶׁר־יִשְׁרֹ֡ץ אֶ֣ל כָּל־אֲשֶׁר֩ יָב֨וֹא שָׁ֤ם נַחֲלַ֙יִם֙ יִֽחְיֶ֔ה וְהָיָ֥ה הַדָּגָ֖ה רַבָּ֣ה מְאֹ֑ד כִּי֩ בָ֨אוּ שָׁ֜מָּה הַמַּ֣יִם הָאֵ֗לֶּה וְיֵרָֽפְאוּ֙ וָחָ֔י כֹּ֛ל אֲשֶׁר־יָ֥בוֹא שָׁ֖מָּה הַנָּֽחַל׃
10Fiskarar skal stå langs elva frå En-Gedi til En-Eglajim og breie ut garna sine. Fisken skal vera av mange slag, lik fisken i Storhavet, svært mykje.
וְהָיָה֩ *יעמדו **עָמְד֨וּ עָלָ֜יו דַּוָּגִ֗ים מֵעֵ֥ין גֶּ֙דִי֙ וְעַד־עֵ֣ין עֶגְלַ֔יִם מִשְׁט֥וֹחַ לַֽחֲרָמִ֖ים יִהְי֑וּ לְמִינָה֙ תִּהְיֶ֣ה דְגָתָ֔ם כִּדְגַ֛ת הַיָּ֥ם הַגָּד֖וֹל רַבָּ֥ה מְאֹֽד׃
11Men dei grunne tjønene og myrområda skal ikkje bli friske; dei er gjevne over til salt.
*בצאתו **בִּצֹּאתָ֧יו וּגְבָאָ֛יו וְלֹ֥א יֵרָפְא֖וּ לְמֶ֥לַח נִתָּֽנוּ׃
12Ved elva, på begge breddene, skal det veksa alle slag frukttre. Lauvet skal ikkje visna, og frukta skal ikkje ta slutt. Kvar månad skal dei bera ny frukt, for vatnet dei får, kjem frå heilagdomen. Frukta skal vera til mat og lauvet til lækjedom.
וְעַל־הַנַּ֣חַל יַעֲלֶ֣ה עַל־שְׂפָת֣וֹ מִזֶּ֣ה ׀ וּמִזֶּ֣ה ׀ כָּל־עֵֽץ־מַ֠אֲכָל לֹא־יִבּ֨וֹל עָלֵ֜הוּ וְלֹֽא־יִתֹּ֣ם פִּרְי֗וֹ לָֽחֳדָשָׁיו֙ יְבַכֵּ֔ר כִּ֣י מֵימָ֔יו מִן־הַמִּקְדָּ֖שׁ הֵ֣מָּה יֽוֹצְאִ֑ים *והיו **וְהָיָ֤ה פִרְיוֹ֙ לְמַֽאֲכָ֔ל וְעָלֵ֖הוּ לִתְרוּפָֽה׃ ס