Urkyrkja

Den store skaren som ingen kunne telle

Johannes ser en uendelig stor skare fra alle folkeslag som står foran tronen i hvite kapper med palmegreiner, og en av de eldste forklarer at de har kommet ut av den store trengselen og vasket sine kapper hvite i Lammets blod.

Openberringa 7,9-17

9Etter dette såg eg, og sjå, ein stor flokk som ingen kunne telja, frå alle folkeslag og ætter og folk og tungemål. Dei stod framfor trona og framfor Lammet, kledde i kvite kapper og med palmegreiner i hendene.
Μετὰ ταῦτα εἶδον, καὶ ἰδοὺ ὄχλος πολύς, ὃν ἀριθμῆσαι ⸀αὐτὸν οὐδεὶς ἐδύνατο, ἐκ παντὸς ἔθνους καὶ φυλῶν καὶ λαῶν καὶ γλωσσῶν, ⸀ἑστῶτες ἐνώπιον τοῦ θρόνου καὶ ἐνώπιον τοῦ ἀρνίου, περιβεβλημένους στολὰς λευκάς, καὶ ⸀φοίνικες ἐν ταῖς χερσὶν αὐτῶν·
10Og dei ropa med høg røyst og sa: «Frelsa tilhøyrer vår Gud, han som sit på trona, og Lammet.»
καὶ κράζουσι φωνῇ μεγάλῃ λέγοντες· Ἡ σωτηρία τῷ θεῷ ἡμῶν τῷ καθημένῳ ἐπὶ τῷ θρόνῳ καὶ τῷ ἀρνίῳ.
11Og alle englane stod rundt trona og dei eldste og dei fire skapningane, og dei fall ned på andletet framfor trona og tilbad Gud,
καὶ πάντες οἱ ἄγγελοι εἱστήκεισαν κύκλῳ τοῦ θρόνου καὶ τῶν πρεσβυτέρων καὶ τῶν τεσσάρων ζῴων, καὶ ἔπεσαν ἐνώπιον τοῦ θρόνου ἐπὶ τὰ πρόσωπα αὐτῶν καὶ προσεκύνησαν τῷ θεῷ,
12og sa: «Amen! Velsigning og herlegdom og visdom og takk og ære og makt og styrke tilhøyrer vår Gud i all æve! Amen.»
λέγοντες· Ἀμήν· ἡ εὐλογία καὶ ἡ δόξα καὶ ἡ σοφία καὶ ἡ εὐχαριστία καὶ ἡ τιμὴ καὶ ἡ δύναμις καὶ ἡ ἰσχὺς τῷ θεῷ ἡμῶν εἰς τοὺς αἰῶνας τῶν αἰώνων· ἀμήν.
13Og ein av dei eldste tok til orde og sa til meg: «Desse som er kledde i dei kvite kappene, kven er dei, og kvar kjem dei frå?»
Καὶ ἀπεκρίθη εἷς ἐκ τῶν πρεσβυτέρων λέγων μοι· Οὗτοι οἱ περιβεβλημένοι τὰς στολὰς τὰς λευκὰς τίνες εἰσὶν καὶ πόθεν ἦλθον;
14Eg svara han: «Herre, du veit det.» Og han sa til meg: «Dette er dei som kjem ut av den store trengsla. Dei har vaska kappene sine og gjort dei kvite i blodet til Lammet.»
καὶ ⸀εἴρηκα αὐτῷ· Κύριέ μου, σὺ οἶδας. καὶ εἶπέν μοι· Οὗτοί εἰσιν οἱ ἐρχόμενοι ἐκ τῆς θλίψεως τῆς μεγάλης, καὶ ἔπλυναν τὰς στολὰς αὐτῶν καὶ ἐλεύκαναν ⸀αὐτὰς ἐν τῷ αἵματι τοῦ ἀρνίου.
15Difor er dei framfor Guds trone og tener han dag og natt i tempelet hans. Og han som sit på trona, skal breida sitt telt over dei.
διὰ τοῦτό εἰσιν ἐνώπιον τοῦ θρόνου τοῦ θεοῦ, καὶ λατρεύουσιν αὐτῷ ἡμέρας καὶ νυκτὸς ἐν τῷ ναῷ αὐτοῦ, καὶ ὁ καθήμενος ἐπὶ ⸂τοῦ θρόνου⸃ σκηνώσει ἐπʼ αὐτούς.
16Dei skal ikkje lenger svelta og ikkje lenger tyrsta. Sola skal ikkje stikka dei, og ingen brennande hite.
οὐ πεινάσουσιν ἔτι ⸀οὐδὲ διψήσουσιν ἔτι, οὐδὲ μὴ πέσῃ ἐπʼ αὐτοὺς ὁ ἥλιος οὐδὲ πᾶν καῦμα,
17For Lammet midt framfor trona skal vera hyrding for dei og føra dei til kjelder med livsens vatn. Og Gud skal tørka bort kvar tåre frå auga deira.
ὅτι τὸ ἀρνίον τὸ ἀνὰ μέσον τοῦ θρόνου ⸀ποιμανεῖ αὐτούς, καὶ ⸀ὁδηγήσει αὐτοὺς ἐπὶ ζωῆς πηγὰς ὑδάτων· καὶ ἐξαλείψει ὁ θεὸς πᾶν δάκρυον ἐκ τῶν ὀφθαλμῶν αὐτῶν.