Jesu likningar
Den urettferdige forvalteren
Jesus forteller om en forvalter som anklages for å sløse bort sin herres eiendeler. Før han mister stillingen, reduserer han gjelden til herrens skyldnere for å sikre seg venner. Herren roser hans kløkt, og Jesus formaner om troskap og at man ikke kan tjene både Gud og mammon.
Lukas 16,1-13
1Han sa òg til læresveinane: «Det var ein rik mann som hadde ein forvaltar, og denne vart skulda for å sløsa bort eigedomen hans.
Ἔλεγεν δὲ καὶ πρὸς τοὺς ⸀μαθητάς· Ἄνθρωπός τις ἦν πλούσιος ὃς εἶχεν οἰκονόμον, καὶ οὗτος διεβλήθη αὐτῷ ὡς διασκορπίζων τὰ ὑπάρχοντα αὐτοῦ.
2Han kalla han til seg og sa: 'Kva er dette eg høyrer om deg? Gjer rekneskap for forvaltargjerninga di, for du kan ikkje lenger vera forvaltar.'
καὶ φωνήσας αὐτὸν εἶπεν αὐτῷ· Τί τοῦτο ἀκούω περὶ σοῦ; ἀπόδος τὸν λόγον τῆς οἰκονομίας σου, οὐ γὰρ ⸀δύνῃ ἔτι οἰκονομεῖν.
3Forvaltaren sa til seg sjølv: 'Kva skal eg gjera, sidan herren min tek frå meg forvaltargjerninga? Å grava orkar eg ikkje, og å tigga skammar eg meg for.
εἶπεν δὲ ἐν ἑαυτῷ ὁ οἰκονόμος· Τί ποιήσω ὅτι ὁ κύριός μου ἀφαιρεῖται τὴν οἰκονομίαν ἀπʼ ἐμοῦ; σκάπτειν οὐκ ἰσχύω, ἐπαιτεῖν αἰσχύνομαι·
4Eg veit kva eg vil gjera, så dei tek imot meg i husa sine når eg vert avsett frå forvaltargjerninga.'
ἔγνων τί ποιήσω, ἵνα ὅταν μετασταθῶ ⸀ἐκ τῆς οἰκονομίας δέξωνταί με εἰς τοὺς οἴκους ⸀ἑαυτῶν.
5Så kalla han til seg kvar og ein av dei som skulda herren hans, og sa til den første: 'Kor mykje skuldar du herren min?'
καὶ προσκαλεσάμενος ἕνα ἕκαστον τῶν χρεοφειλετῶν τοῦ κυρίου ἑαυτοῦ ἔλεγεν τῷ πρώτῳ· Πόσον ὀφείλεις τῷ κυρίῳ μου;
6Han svara: 'Hundre fat olje.' Då sa han til han: 'Ta gjeldsbeviset ditt, set deg ned og skriv fort femti.'
ὁ δὲ εἶπεν· Ἑκατὸν βάτους ἐλαίου· ⸂ὁ δὲ⸃ εἶπεν αὐτῷ· Δέξαι σου ⸂τὰ γράμματα⸃ καὶ καθίσας ταχέως γράψον πεντήκοντα.
7Deretter sa han til ein annan: 'Og du, kor mykje skuldar du?' Han svara: 'Hundre tønner kveite.' Han sa til han: 'Ta gjeldsbeviset ditt og skriv åtti.'
ἔπειτα ἑτέρῳ εἶπεν· Σὺ δὲ πόσον ὀφείλεις; ὁ δὲ εἶπεν· Ἑκατὸν κόρους σίτου· ⸀λέγει αὐτῷ· Δέξαι σου ⸂τὰ γράμματα⸃ καὶ γράψον ὀγδοήκοντα.
8Og herren rosa den urettferdige forvaltaren fordi han hadde handla klokt. For borna til denne verda er klokare enn lysborna overfor si eiga slekt.
καὶ ἐπῄνεσεν ὁ κύριος τὸν οἰκονόμον τῆς ἀδικίας ὅτι φρονίμως ἐποίησεν· ὅτι οἱ υἱοὶ τοῦ αἰῶνος τούτου φρονιμώτεροι ὑπὲρ τοὺς υἱοὺς τοῦ φωτὸς εἰς τὴν γενεὰν τὴν ἑαυτῶν εἰσιν.
9Og eg seier dykk: Skaffa dykk vener ved hjelp av den urettferdige mammon, så dei kan ta imot dykk i dei evige bustadene når han tek slutt.
καὶ ἐγὼ ὑμῖν λέγω, ⸂ἑαυτοῖς ποιήσατε⸃ φίλους ἐκ τοῦ μαμωνᾶ τῆς ἀδικίας, ἵνα ὅταν ⸀ἐκλίπῃ δέξωνται ὑμᾶς εἰς τὰς αἰωνίους σκηνάς.
10Den som er trufast i det minste, er òg trufast i det store, og den som er uærleg i det minste, er òg uærleg i det store.
Ὁ πιστὸς ἐν ἐλαχίστῳ καὶ ἐν πολλῷ πιστός ἐστιν, καὶ ὁ ἐν ἐλαχίστῳ ἄδικος καὶ ἐν πολλῷ ἄδικός ἐστιν.
11Om de då ikkje har vore trufaste med den urettferdige mammon, kven vil då betru dykk det sanne?
εἰ οὖν ἐν τῷ ἀδίκῳ μαμωνᾷ πιστοὶ οὐκ ἐγένεσθε, τὸ ἀληθινὸν τίς ὑμῖν πιστεύσει;
12Og om de ikkje har vore trufaste med det som høyrer andre til, kven vil då gje dykk det som skal vera dykkar eige?
καὶ εἰ ἐν τῷ ἀλλοτρίῳ πιστοὶ οὐκ ἐγένεσθε, τὸ ⸀ὑμέτερον τίς ⸂δώσει ὑμῖν⸃;
13Ingen tenar kan tena to herrar. For anten vil han hata den eine og elska den andre, eller han vil halda seg til den eine og forakta den andre. De kan ikkje tena både Gud og mammon.»
οὐδεὶς οἰκέτης δύναται δυσὶ κυρίοις δουλεύειν· ἢ γὰρ τὸν ἕνα μισήσει καὶ τὸν ἕτερον ἀγαπήσει, ἢ ἑνὸς ἀνθέξεται καὶ τοῦ ἑτέρου καταφρονήσει. οὐ δύνασθε θεῷ δουλεύειν καὶ μαμωνᾷ.