Det femte og sjette seglet: Martyrsjelene og himmelens rystelse

Når Lammet åpner det femte seglet, ser Johannes sjelene til dem som er blitt drept for Guds ords skyld, under alteret. De roper til Gud om å dømme og hevne deres blod. Hver av dem får en hvit kappe og blir bedt om å hvile en kort tid til, til også deres medtjenere og brødre som skal drepes slik som dem, er fulltallige. Når Lammet åpner det sjette seglet, kommer et stort jordskjelv: solen blir svart som en hårsekk, månen som blod, og himmelens stjerner faller ned på jorden som umodne fikener. Himmelen rulles sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy flyttes fra sin plass. Konger, stormenn, hærførere, rike, mektige, slaver og frie gjemmer seg i hulene og roper til fjellene om å falle over dem og skjule dem for ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede – for vredens store dag er kommet.