Profetane
Dom over Ammons barn
Herrens ord kommer til Esekiel om Ammons barn. Fordi de fornøyd ropte «Ha!» over Israels ulykke da helligdommen ble vanhelliget, Israels land lagt øde og Juda gikk i eksil, skal de gis til Østens folk som eiendom. Rabba skal bli til beitemark for kameler, og folket skal utryddes blant folkene, så de skal kjenne at han er Herren.
Esekiel 25,1-7
1Herrens ord kom til meg:
וַיְהִ֥י דְבַר־יְהוָ֖ה אֵלַ֥י לֵאמֹֽר׃
2Menneske, vend andletet ditt mot ammonittane og profeter mot dei.
בֶּן־אָדָ֕ם שִׂ֥ים פָּנֶ֖יךָ אֶל־בְּנֵ֣י עַמּ֑וֹן וְהִנָּבֵ֖א עֲלֵיהֶֽם׃
3Fordi du ropa «Aha!» mot heilagdomen min då han vart vanhelga, mot Israels land då det vart lagt øyde, og mot Judas hus då dei gjekk i eksil,
וְאָֽמַרְתָּ֙ לִבְנֵ֣י עַמּ֔וֹן שִׁמְע֖וּ דְּבַר־אֲדֹנָ֣י יְהוִ֑ה כֹּה־אָמַ֣ר אֲדֹנָ֣י יְהוִ֡ה יַעַן֩ אָמְרֵ֨ךְ הֶאָ֜ח אֶל־מִקְדָּשִׁ֣י כִֽי־נִחָ֗ל וְאֶל־אַדְמַ֤ת יִשְׂרָאֵל֙ כִּ֣י נָשַׁ֔מָּה וְאֶל־בֵּ֣ית יְהוּדָ֔ה כִּ֥י הָלְכ֖וּ בַּגּוֹלָֽה׃
4sjå, difor gjev eg deg til folka frå aust som eigedom. Dei skal slå opp leirane sine hos deg og setja opp bustadene sine hos deg. Dei skal eta frukta di og drikka mjølka di.
לָכֵ֡ן הִנְנִי֩ נֹתְנָ֨ךְ לִבְנֵי־קֶ֜דֶם לְמֽוֹרָשָׁ֗ה וְיִשְּׁב֤וּ טִירֽוֹתֵיהֶם֙ בָּ֔ךְ וְנָ֥תְנוּ בָ֖ךְ מִשְׁכְּנֵיהֶ֑ם הֵ֚מָּה יֹאכְל֣וּ פִרְיֵ֔ךְ וְהֵ֖מָּה יִשְׁתּ֥וּ חֲלָבֵֽךְ׃
5Eg skal gjera Rabba til beitemark for kamelar og Ammon til kvilestad for sauer. Då skal de kjenna at eg er Herren.
וְנָתַתִּ֤י אֶת־רַבָּה֙ לִנְוֵ֣ה גְמַלִּ֔ים וְאֶת־בְּנֵ֥י עַמּ֖וֹן לְמִרְבַּץ־צֹ֑אן וִֽידַעְתֶּ֖ם כִּֽי־אֲנִ֥י יְהוָֽה׃ ס
6Fordi du klappa i hendene og stampa med føtene og gledde deg med all din forakt i sjela over Israels land,
כִּ֣י כֹ֤ה אָמַר֙ אֲדֹנָ֣י יְהוִ֔ה יַ֚עַן מַחְאֲךָ֣ יָ֔ד וְרַקְעֲךָ֖ בְּרָ֑גֶל וַתִּשְׂמַ֤ח בְּכָל־שָֽׁאטְךָ֙ בְּנֶ֔פֶשׁ אֶל־אַדְמַ֖ת יִשְׂרָאֵֽל׃
7sjå, difor retter eg handa mi ut mot deg og gjev deg som bytte til folkeslaga. Eg skal rydda deg ut frå folka og utsletta deg frå landa. Eg skal øydeleggja deg, og du skal kjenna at eg er Herren.
לָכֵ֡ן הִנְנִי֩ נָטִ֨יתִי אֶת־יָדִ֜י עָלֶ֗יךָ וּנְתַתִּ֤יךָֽ־*לבג **לְבַז֙ לַגּוֹיִ֔ם וְהִכְרַתִּ֙יךָ֙ מִן־הָ֣עַמִּ֔ים וְהַאֲבַדְתִּ֖יךָ מִן־הָאֲרָצ֑וֹת אַשְׁמִ֣ידְךָ֔ וְיָדַעְתָּ֖ כִּֽי־אֲנִ֥י יְהוָֽה׃ ס