Profetane
Dommen over nabofolkene
Herren kunngjør dom over Hadrak, Damaskus, Hamat, Tyrus og Sidon samt filisterbyene Asjkelon, Gaza, Ekron og Asjdod, før han lover å slå leir som vaktpost ved sitt eget hus.
Sakarja 9,1-8
1Ein profetbodskap. Herrens ord er mot landet Hadrak, og Damaskus er kvilestaden hans. For Herrens auge er over menneska og alle Israels stammar.
מַשָּׂ֤א דְבַר־יְהוָה֙ בְּאֶ֣רֶץ חַדְרָ֔ךְ וְדַמֶּ֖שֶׂק מְנֻחָת֑וֹ כִּ֤י לַֽיהוָה֙ עֵ֣ין אָדָ֔ם וְכֹ֖ל שִׁבְטֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃
2Også Hamat som grensar til det, og Tyrus og Sidon, for dei er svært vise.
וְגַם־חֲמָ֖ת תִּגְבָּל־בָּ֑הּ צֹ֣ר וְצִיד֔וֹן כִּ֥י חָֽכְמָ֖ה מְאֹֽד׃
3Tyrus bygde seg ei festning og samla sølv som støv og gull som søle i gatene.
וַתִּ֥בֶן צֹ֛ר מָצ֖וֹר לָ֑הּ וַתִּצְבָּר־כֶּ֙סֶף֙ כֶּֽעָפָ֔ר וְחָר֖וּץ כְּטִ֥יט חוּצֽוֹת׃
4Sjå, Herren skal drive henne ut og slå hennar makt ned i havet, og ho sjølv skal bli fortært av eld.
הִנֵּ֤ה אֲדֹנָי֙ יֽוֹרִשֶׁ֔נָּה וְהִכָּ֥ה בַיָּ֖ם חֵילָ֑הּ וְהִ֖יא בָּאֵ֥שׁ תֵּאָכֵֽל׃
5Asjkalon skal sjå det og bli redd, Gaza skal skjelve i stor angst, og Ekron òg, for hennar håp vert til skamme. Kongen skal forsvinne frå Gaza, og Asjkalon skal ikkje lenger vera busett.
תֵּרֶ֨א אַשְׁקְל֜וֹן וְתִירָ֗א וְעַזָּה֙ וְתָחִ֣יל מְאֹ֔ד וְעֶקְר֖וֹן כִּֽי־הֹבִ֣ישׁ מֶבָּטָ֑הּ וְאָ֤בַד מֶ֙לֶךְ֙ מֵֽעַזָּ֔ה וְאַשְׁקְל֖וֹן לֹ֥א תֵשֵֽׁב׃
6Ein bastard skal bu i Asjdod, og eg skal gjera ende på filistrane sin stoltheit.
וְיָשַׁ֥ב מַמְזֵ֖ר בְּאַשְׁדּ֑וֹד וְהִכְרַתִּ֖י גְּא֥וֹן פְּלִשְׁתִּֽים׃
7Eg skal ta bort blodet frå munnen deira og det avskyelege frå tennene deira. Då skal dei som er att, høyre vår Gud til. Dei skal bli som ein hovding i Juda, og Ekron skal bli som jebusittane.
וַהֲסִרֹתִ֨י דָמָ֜יו מִפִּ֗יו וְשִׁקֻּצָיו֙ מִבֵּ֣ין שִׁנָּ֔יו וְנִשְׁאַ֥ר גַּם־ה֖וּא לֵֽאלֹהֵ֑ינוּ וְהָיָה֙ כְּאַלֻּ֣ף בִּֽיהוּדָ֔ה וְעֶקְר֖וֹן כִּיבוּסִֽי׃
8Eg skal slå leir rundt huset mitt som ein vakt mot dei som går fram og tilbake. Aldri meir skal nokon undertrykkar gå over dei, for no ser eg til med mine eigne auge.
וְחָנִ֨יתִי לְבֵיתִ֤י מִצָּבָה֙ מֵעֹבֵ֣ר וּמִשָּׁ֔ב וְלֹֽא־יַעֲבֹ֧ר עֲלֵיהֶ֛ם ע֖וֹד נֹגֵ֑שׂ כִּ֥י עַתָּ֖ה רָאִ֥יתִי בְעֵינָֽי׃ ס