Jesu liding
Grekerne vil se Jesus
Under høytiden kommer noen grekere som har dratt opp for å tilbe, og ber Filip om å få se Jesus. Filip går til Andreas, og sammen bringer de beskjeden videre til Jesus. Jesus svarer: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.» Han sier at den som tjener ham må følge ham. Jesus kjenner sin sjel rystet, men ber: «Far, herliggjør ditt navn!» En røst fra himmelen svarer at han har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.
Johannes 12,20-28
20Det var nokre grekarar mellom dei som var komne opp for å tilbe under høgtida.
Ἦσαν δὲ ⸂Ἕλληνές τινες⸃ ἐκ τῶν ἀναβαινόντων ἵνα προσκυνήσωσιν ἐν τῇ ἑορτῇ·
21Desse kom til Filip, som var frå Betsaida i Galilea, og bad han: «Herre, vi vil gjerne sjå Jesus.»
οὗτοι οὖν προσῆλθον Φιλίππῳ τῷ ἀπὸ Βηθσαϊδὰ τῆς Γαλιλαίας, καὶ ἠρώτων αὐτὸν λέγοντες· Κύριε, θέλομεν τὸν Ἰησοῦν ἰδεῖν.
22Filip kom og fortalde det til Andreas. Så kom Andreas og Filip og sa det til Jesus.
ἔρχεται ⸀ὁ Φίλιππος καὶ λέγει τῷ Ἀνδρέᾳ· ⸀ἔρχεται Ἀνδρέας καὶ Φίλιππος ⸀καὶ λέγουσιν τῷ Ἰησοῦ.
23Jesus svara dei: «Timen er komen då Menneskesonen skal herleggjerast.
ὁ δὲ Ἰησοῦς ⸀ἀποκρίνεται αὐτοῖς λέγων· Ἐλήλυθεν ἡ ὥρα ἵνα δοξασθῇ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου.
24Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Om ikkje kveitekornet fell i jorda og døyr, vert det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det mykje frukt.
ἀμὴν ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ἐὰν μὴ ὁ κόκκος τοῦ σίτου πεσὼν εἰς τὴν γῆν ἀποθάνῃ, αὐτὸς μόνος μένει· ἐὰν δὲ ἀποθάνῃ, πολὺν καρπὸν φέρει.
25Den som elskar livet sitt, mistar det. Men den som hatar livet sitt i denne verda, skal ta vare på det til evig liv.
ὁ φιλῶν τὴν ψυχὴν αὐτοῦ ⸀ἀπολλύει αὐτήν, καὶ ὁ μισῶν τὴν ψυχὴν αὐτοῦ ἐν τῷ κόσμῳ τούτῳ εἰς ζωὴν αἰώνιον φυλάξει αὐτήν.
26Den som vil tena meg, må følgja meg. Der eg er, der skal også tenaren min vera. Den som tener meg, skal Far min æra.
ἐὰν ἐμοί ⸂τις διακονῇ⸃ ἐμοὶ ἀκολουθείτω, καὶ ὅπου εἰμὶ ἐγὼ ἐκεῖ καὶ ὁ διάκονος ὁ ἐμὸς ἔσται· ⸀ἐάν τις ἐμοὶ διακονῇ τιμήσει αὐτὸν ὁ πατήρ.
27No er sjela mi djupt uroa. Kva skal eg seia? Far, frels meg frå denne timen? Nei, det er difor eg er komen til denne timen.
Νῦν ἡ ψυχή μου τετάρακται, καὶ τί εἴπω; πάτερ, σῶσόν με ἐκ τῆς ὥρας ταύτης. ἀλλὰ διὰ τοῦτο ἦλθον εἰς τὴν ὥραν ταύτην.
28Far, herleggjer namnet ditt!» Då kom det ei røyst frå himmelen: «Eg har herleggjort det, og eg skal herleggjera det på nytt.»
πάτερ, δόξασόν σου τὸ ὄνομα. ἦλθεν οὖν φωνὴ ἐκ τοῦ οὐρανοῦ· Καὶ ἐδόξασα καὶ πάλιν δοξάσω.