Profetane
Habakkuks salme: Gud kommer fra Teman
En kraftfull profetisk visjon der Gud fremstår som en kriger som kommer fra Teman og Paran-fjellet for å redde sitt folk. Naturen ryster, de evige fjellene knuses og folkeslagene skjelver mens Gud trår frem med lyn, piler og lynende spyd. Profeten Habakkuk reagerer med skjelving og frykt, men avslutter med ubrutt tillit: selv om fikentreet ikke blomstrer, avlingene svikter og buskapen forsvinner, vil han juble i Herren, sin frelses Gud, som gjør hans føtter som hindens.
Habakkuk 3,3-19
3Gud kjem frå Teman, Den Heilage frå Paran-fjellet. Sela. Herlegdomen hans dekkjer himmelen, og lovsongen til han fyller jorda.
אֱל֙וֹהַ֙ מִתֵּימָ֣ן יָב֔וֹא וְקָד֥וֹשׁ מֵֽהַר־פָּארָ֖ן סֶ֑לָה כִּסָּ֤ה שָׁמַ֙יִם֙ הוֹד֔וֹ וּתְהִלָּת֖וֹ מָלְאָ֥ה הָאָֽרֶץ׃
4Glansen hans er som lyset, horn av lys frå handa hans, og der er krafta hans løynd.
וְנֹ֙גַהּ֙ כָּא֣וֹר תִּֽהְיֶ֔ה קַרְנַ֥יִם מִיָּד֖וֹ ל֑וֹ וְשָׁ֖ם חֶבְי֥וֹן עֻזֹּֽה׃
5Føre han går pest, og farsott følgjer i spora hans.
לְפָנָ֖יו יֵ֣לֶךְ דָּ֑בֶר וְיֵצֵ֥א רֶ֖שֶׁף לְרַגְלָֽיו׃
6Han står og får jorda til å skjelva, han ser og får folkeslag til å beva. Dei eldgamle fjella smuldrar, dei urgamle haugane søkk saman. Vegane hans er frå æva av.
עָמַ֣ד ׀ וַיְמֹ֣דֶד אֶ֗רֶץ רָאָה֙ וַיַּתֵּ֣ר גּוֹיִ֔ם וַיִּתְפֹּֽצְצוּ֙ הַרְרֵי־עַ֔ד שַׁח֖וּ גִּבְע֣וֹת עוֹלָ֑ם הֲלִיכ֥וֹת עוֹלָ֖ם לֽוֹ׃
7Eg ser at telta i Kusjan er i naud, teltdukane i Midjan-landet skjelv.
תַּ֣חַת אָ֔וֶן רָאִ֖יתִי אָהֳלֵ֣י כוּשָׁ֑ן יִרְגְּז֕וּן יְרִיע֖וֹת אֶ֥רֶץ מִדְיָֽן׃ ס
8Er det mot elvane vreiden din brenn, Herre? Er harmen din mot elvane, eller raseriet ditt mot havet? For du rid på hestane dine, vognene dine er frelse.
הֲבִנְהָרִים֙ חָרָ֣ה יְהוָ֔ה אִ֤ם בַּנְּהָרִים֙ אַפֶּ֔ךָ אִם־בַּיָּ֖ם עֶבְרָתֶ֑ךָ כִּ֤י תִרְכַּב֙ עַל־סוּסֶ֔יךָ מַרְכְּבֹתֶ֖יךָ יְשׁוּעָֽה׃
9Du dreg bogen din fram, han er naken. Eidsvorne piler etter ditt ord. Sela. Du kløyver jorda med elvar.
עֶרְיָ֤ה תֵעוֹר֙ קַשְׁתֶּ֔ךָ שְׁבֻע֥וֹת מַטּ֖וֹת אֹ֣מֶר סֶ֑לָה נְהָר֖וֹת תְּבַקַּע־אָֽרֶץ׃
10Fjella ser deg og vrider seg i smerte. Vassflaumen fèr forbi, djupet lèt røysta si høyra, det løfter hendene sine mot det høge.
רָא֤וּךָ יָחִ֙ילוּ֙ הָרִ֔ים זֶ֥רֶם מַ֖יִם עָבָ֑ר נָתַ֤ן תְּהוֹם֙ קוֹל֔וֹ ר֖וֹם יָדֵ֥יהוּ נָשָֽׂא׃
11Sol og måne står stille i bustaden sin, dei fer av stad i lyset frå pilene dine, i glansen frå det lynande spydet ditt.
שֶׁ֥מֶשׁ יָרֵ֖חַ עָ֣מַד זְבֻ֑לָה לְא֤וֹר חִצֶּ֙יךָ֙ יְהַלֵּ֔כוּ לְנֹ֖גַהּ בְּרַ֥ק חֲנִיתֶֽךָ׃
12I harme skrid du over jorda, i vreide treskar du folkeslag.
בְּזַ֖עַם תִּצְעַד־אָ֑רֶץ בְּאַ֖ף תָּד֥וּשׁ גּוֹיִֽם׃
13Du knuser hovudet i den vonde sitt hus, du blottlegg grunnvollen heilt til halsen. Sela.
יָצָ֙אתָ֙ לְיֵ֣שַׁע עַמֶּ֔ךָ לְיֵ֖שַׁע אֶת־מְשִׁיחֶ֑ךָ מָחַ֤צְתָּ רֹּאשׁ֙ מִבֵּ֣ית רָשָׁ֔ע עָר֛וֹת יְס֥וֹד עַד־צַוָּ֖אר סֶֽלָה׃ פ
14Med hans eigne stavar gjennomborar du hovudet på krigarane hans, dei som stormar fram for å spreia meg, dei som frydar seg over å sluka den hjelpelause i det skjulte.
נָקַ֤בְתָּ בְמַטָּיו֙ רֹ֣אשׁ *פרזו **פְּרָזָ֔יו יִסְעֲר֖וּ לַהֲפִיצֵ֑נִי עֲלִ֣יצֻתָ֔ם כְּמוֹ־לֶאֱכֹ֥ל עָנִ֖י בַּמִּסְתָּֽר׃
15Du rid gjennom havet med hestane dine, gjennom dei veldige, brusande vatna.
דָּרַ֥כְתָּ בַיָּ֖ם סוּסֶ֑יךָ חֹ֖מֶר מַ֥יִם רַבִּֽים׃
16Eg høyrde det, og det dirra i magen min, ved lyden skalv leppene mine. Rotne trengjer inn i beina mine, og eg skjelv der eg står. Men eg vil venta i ro på trengselsdagen, på at han kjem mot det folket som åtakar oss.
שָׁמַ֣עְתִּי ׀ וַתִּרְגַּ֣ז בִּטְנִ֗י לְקוֹל֙ צָלֲל֣וּ שְׂפָתַ֔י יָב֥וֹא רָקָ֛ב בַּעֲצָמַ֖י וְתַחְתַּ֣י אֶרְגָּ֑ז אֲשֶׁ֤ר אָנ֙וּחַ֙ לְי֣וֹם צָרָ֔ה לַעֲל֖וֹת לְעַ֥ם יְגוּדֶֽנּוּ׃
17For fikentreet blømer ikkje, og det er inga frukt på vinrankene. Oliventreet gjev ikkje avling, og åkrane gjev ikkje mat. Sauene er borte frå kvea, og det er ikkje storfe i fjøsane.
כִּֽי־תְאֵנָ֣ה לֹֽא־תִפְרָ֗ח וְאֵ֤ין יְבוּל֙ בַּגְּפָנִ֔ים כִּחֵשׁ֙ מַעֲשֵׂה־זַ֔יִת וּשְׁדֵמ֖וֹת לֹא־עָ֣שָׂה אֹ֑כֶל גָּזַ֤ר מִמִּכְלָה֙ צֹ֔אן וְאֵ֥ין בָּקָ֖ר בָּרְפָתִֽים׃
18Men eg vil gleda meg i Herren, eg vil jubla i Gud, min frelsar.
וַאֲנִ֖י בַּיהוָ֣ה אֶעְל֑וֹזָה אָגִ֖ילָה בֵּאלֹהֵ֥י יִשְׁעִֽי׃
19Herren Gud er mi kraft! Han gjer føtene mine som føtene til ei hind, han lèt meg gå på høgdene mine. Til korleiaren, på mine strengespel.
יְהוִ֤הּ אֲדֹנָי֙ חֵילִ֔י וַיָּ֤שֶׂם רַגְלַי֙ כָּֽאַיָּל֔וֹת וְעַ֥ל בָּמוֹתַ֖י יַדְרִכֵ֑נִי לַמְנַצֵּ֖חַ בִּנְגִינוֹתָֽי׃