Jesu under
Helbredelsen av gutten med den stumme ånden
Jesus helbreder en gutt som er besatt av en stum og døv ånd, etter at disiplene ikke klarte å drive den ut. Han understreker at denne typen kun kan drives ut ved bønn, og faren bekjenner sin tro og sin vantro samtidig.
Markus 9,14-29
14Då dei kom til dei andre læresveinane, såg dei ei stor folkemengd omkring dei og skriftlærde som diskuterte med dei.
Καὶ ⸂ἐλθόντες πρὸς τοὺς μαθητὰς εἶδον⸃ ὄχλον πολὺν περὶ αὐτοὺς καὶ γραμματεῖς συζητοῦντας ⸂πρὸς αὐτούς⸃.
15Straks heile folkemengda fekk sjå han, vart dei overvelda og sprang bort og helsa på han.
καὶ ⸀εὐθὺς πᾶς ὁ ὄχλος ⸂ἰδόντες αὐτὸν ἐξεθαμβήθησαν⸃, καὶ προστρέχοντες ἠσπάζοντο αὐτόν.
16Og han spurde dei: «Kva er det de diskuterer med kvarandre?»
καὶ ἐπηρώτησεν ⸀αὐτούς· Τί συζητεῖτε πρὸς ⸀αὑτούς;
17Ein i folkemengda svara han: «Meister, eg har ført son min til deg. Han har ei ånd som gjer han stum.
καὶ ⸂ἀπεκρίθη αὐτῷ εἷς ἐκ τοῦ ὄχλου⸃· Διδάσκαλε, ἤνεγκα τὸν υἱόν μου πρὸς σέ, ἔχοντα πνεῦμα ἄλαλον·
18Kvar gong ho tek tak i han, kastar ho han ned, og han frådar og skjer tenner og blir heilt stiv. Eg bad læresveinane dine om å driva henne ut, men dei makta det ikkje.»
καὶ ὅπου ⸀ἐὰν αὐτὸν καταλάβῃ ῥήσσει αὐτόν, καὶ ἀφρίζει καὶ τρίζει τοὺς ⸀ὀδόντας καὶ ξηραίνεται· καὶ εἶπα τοῖς μαθηταῖς σου ἵνα αὐτὸ ἐκβάλωσιν, καὶ οὐκ ἴσχυσαν.
19Då svara han dei: «Du vantruande slekt! Kor lenge skal eg vera hos dykk? Kor lenge skal eg halda ut med dykk? Før han til meg!»
ὁ δὲ ἀποκριθεὶς ⸀αὐτοῖς λέγει· Ὦ γενεὰ ἄπιστος, ἕως πότε πρὸς ὑμᾶς ἔσομαι; ἕως πότε ἀνέξομαι ὑμῶν; φέρετε αὐτὸν πρός με.
20Så førte dei guten til han. Då ånda såg Jesus, reiv og sleit ho straks i guten, og han fall på jorda og rulla omkring medan han fråda.
καὶ ἤνεγκαν αὐτὸν πρὸς αὐτόν. καὶ ἰδὼν αὐτὸν ⸂τὸ πνεῦμα εὐθὺς⸃ ⸀συνεσπάραξεν αὐτόν, καὶ πεσὼν ἐπὶ τῆς γῆς ἐκυλίετο ἀφρίζων.
21Jesus spurde far hans: «Kor lenge har han hatt det slik?» Han svara: «Frå han var liten.
καὶ ἐπηρώτησεν τὸν πατέρα αὐτοῦ· Πόσος χρόνος ἐστὶν ὡς τοῦτο γέγονεν αὐτῷ; ὁ δὲ εἶπεν· ⸀Ἐκ παιδιόθεν·
22Mange gonger har ånda kasta han både i eld og i vatn for å ta livet av han. Men om du kan gjera noko, så ha medkjensle med oss og hjelp oss!»
καὶ πολλάκις ⸂καὶ εἰς πῦρ αὐτὸν⸃ ἔβαλεν καὶ εἰς ὕδατα ἵνα ἀπολέσῃ αὐτόν· ἀλλʼ εἴ τι ⸀δύνῃ, βοήθησον ἡμῖν σπλαγχνισθεὶς ἐφʼ ἡμᾶς.
23Jesus sa til han: «Om du kan? Alt er mogleg for den som trur.»
ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτῷ· Τὸ Εἰ ⸀δύνῃ, πάντα δυνατὰ τῷ πιστεύοντι.
24Straks ropa far til guten: «Eg trur! Hjelp meg i mi vantru!»
⸀εὐθὺς κράξας ὁ πατὴρ τοῦ ⸀παιδίου ἔλεγεν· ⸀Πιστεύω· βοήθει μου τῇ ἀπιστίᾳ.
25Då Jesus såg at folk kom springande til, truga han den ureine ånda og sa: «Du stumme og døve ånd, eg byd deg: Far ut av han og kom aldri meir inn i han!»
ἰδὼν δὲ ὁ Ἰησοῦς ὅτι ἐπισυντρέχει ὄχλος ἐπετίμησεν τῷ πνεύματι τῷ ἀκαθάρτῳ λέγων αὐτῷ· Τὸ ⸂ἄλαλον καὶ κωφὸν πνεῦμα⸃, ἐγὼ ⸂ἐπιτάσσω σοι⸃, ἔξελθε ἐξ αὐτοῦ καὶ μηκέτι εἰσέλθῃς εἰς αὐτόν.
26Då skreik ånda og reiv og sleit hardt i han og fór ut. Guten vart liggjande som død, så mange sa: «Han er død.»
καὶ ⸂κράξας καὶ πολλὰ σπαράξας⸃ ἐξῆλθεν· καὶ ἐγένετο ὡσεὶ νεκρὸς ὥστε ⸀τοὺς πολλοὺς λέγειν ὅτι ἀπέθανεν.
27Men Jesus tok han i handa og reiste han opp, og han stod opp.
ὁ δὲ Ἰησοῦς κρατήσας ⸂τῆς χειρὸς αὐτοῦ⸃ ἤγειρεν αὐτόν, καὶ ἀνέστη.
28Då Jesus var komen inn i huset, spurde læresveinane han i einrom: «Kvifor kunne ikkje vi driva ånda ut?»
καὶ ⸂εἰσελθόντος αὐτοῦ⸃ εἰς οἶκον οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ ⸂κατʼ ἰδίαν ἐπηρώτων αὐτόν⸃· Ὅτι ἡμεῖς οὐκ ἠδυνήθημεν ἐκβαλεῖν αὐτό;
29Han svara dei: «Dette slaget kan berre drivast ut ved bøn.»
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Τοῦτο τὸ γένος ἐν οὐδενὶ δύναται ἐξελθεῖν εἰ μὴ ἐν ⸀προσευχῇ.