Eksil
Herrens løskjøp av Sion
Herren oppfordrer Sion og Jerusalem til å våkne opp, riste av seg støvet og kle seg i styrke, for han lover å løskjøpe folket uten sølv. En budbringer forkynner fred og frelse over fjellene: Din Gud regjerer som konge! Herren blottlegger sin hellige arm for alle folkeslag, og folket kalles til å dra ut i ro og renhet, med Herren selv som fortropp og baktropp.
Jesaja 52,1-12
1Vakna, vakna! Kle deg i styrken din, Sion! Kle deg i dine prydnadsklede, Jerusalem, du heilage by! For aldri meir skal det koma inn i deg nokon uomskoren eller urein.
עוּרִ֥י עוּרִ֛י לִבְשִׁ֥י עֻזֵּ֖ךְ צִיּ֑וֹן לִבְשִׁ֣י ׀ בִּגְדֵ֣י תִפְאַרְתֵּ֗ךְ יְרוּשָׁלִַ֙ם֙ עִ֣יר הַקֹּ֔דֶשׁ כִּ֣י לֹ֥א יוֹסִ֛יף יָבֹא־בָ֥ךְ ע֖וֹד עָרֵ֥ל וְטָמֵֽא׃
2Rist støvet av deg, reis deg opp, set deg, Jerusalem! Løys banda om halsen din, du fangne dotter Sion!
הִתְנַעֲרִ֧י מֵעָפָ֛ר ק֥וּמִי שְּׁבִ֖י יְרֽוּשָׁלָ֑͏ִם *התפתחו **הִֽתְפַּתְּחִי֙ מוֹסרֵ֣י צַוָּארֵ֔ךְ שְׁבִיָּ֖ה בַּת־צִיּֽוֹן׃ ס
3For så seier Herren: De vart selde for ingenting, og utan pengar skal de bli løyste ut.
כִּֽי־כֹה֙ אָמַ֣ר יְהוָ֔ה חִנָּ֖ם נִמְכַּרְתֶּ֑ם וְלֹ֥א בְכֶ֖סֶף תִּגָּאֵֽלוּ׃
4For så seier Herren Gud: Folket mitt drog først ned til Egypt for å bu der som framande, og Assyria har undertrykt dei utan grunn.
כִּ֣י כֹ֤ה אָמַר֙ אֲדֹנָ֣י יְהוִ֔ה מִצְרַ֛יִם יָֽרַד־עַמִּ֥י בָרִֽאשֹׁנָ֖ה לָג֣וּר שָׁ֑ם וְאַשּׁ֖וּר בְּאֶ֥פֶס עֲשָׁקֽוֹ׃
5Og no, kva har eg her å gjera? seier Herren. For folket mitt er teke bort for ingenting. Dei som herskar over dei, hyler i triumf, seier Herren, og heile dagen, støtt og stadig, blir namnet mitt vanæra.
וְעַתָּ֤ה *מי־*לי־**מַה־**לִּי־פֹה֙ נְאֻם־יְהוָ֔ה כִּֽי־לֻקַּ֥ח עַמִּ֖י חִנָּ֑ם *משלו **מֹשְׁלָ֤יו יְהֵילִ֙ילוּ֙ נְאֻם־יְהוָ֔ה וְתָמִ֥יד כָּל־הַיּ֖וֹם שְׁמִ֥י מִנֹּאָּֽץ׃
6Difor skal folket mitt kjenna namnet mitt. Difor skal dei på den dagen vita at eg er den som talar. Sjå, her er eg!
לָכֵ֛ן יֵדַ֥ע עַמִּ֖י שְׁמִ֑י לָכֵן֙ בַּיּ֣וֹם הַה֔וּא כִּֽי־אֲנִי־ה֥וּא הַֽמְדַבֵּ֖ר הִנֵּֽנִי׃
7Kor fagre er på fjella føtene til den som kjem med gledebod, som forkynner fred, som ber fram godt bodskap, som forkynner frelse, som seier til Sion: «Din Gud er konge!»
מַה־נָּאו֨וּ עַל־הֶהָרִ֜ים רַגְלֵ֣י מְבַשֵּׂ֗ר מַשְׁמִ֧יעַ שָׁל֛וֹם מְבַשֵּׂ֥ר ט֖וֹב מַשְׁמִ֣יעַ יְשׁוּעָ֑ה אֹמֵ֥ר לְצִיּ֖וֹן מָלַ֥ךְ אֱלֹהָֽיִךְ׃
8Vaktarane dine lyfter røysta, dei jublar saman! For dei ser det med eigne augo når Herren vender attende til Sion.
ק֥וֹל צֹפַ֛יִךְ נָ֥שְׂאוּ ק֖וֹל יַחְדָּ֣ו יְרַנֵּ֑נוּ כִּ֣י עַ֤יִן בְּעַ֙יִן֙ יִרְא֔וּ בְּשׁ֥וּב יְהוָ֖ה צִיּֽוֹן׃
9Bryt ut i jubel saman, de ruinar i Jerusalem! For Herren har trøysta folket sitt, han har løyst ut Jerusalem.
פִּצְח֤וּ רַנְּנוּ֙ יַחְדָּ֔ו חָרְב֖וֹת יְרוּשָׁלָ֑͏ִם כִּֽי־נִחַ֤ם יְהוָה֙ עַמּ֔וֹ גָּאַ֖ל יְרוּשָׁלָֽ͏ִם׃
10Herren har bert sin heilage arm for augo på alle folkeslag, og alle endar av jorda har sett frelsa frå vår Gud.
חָשַׂ֤ף יְהוָה֙ אֶת־זְר֣וֹעַ קָדְשׁ֔וֹ לְעֵינֵ֖י כָּל־הַגּוֹיִ֑ם וְרָאוּ֙ כָּל־אַפְסֵי־אָ֔רֶץ אֵ֖ת יְשׁוּעַ֥ת אֱלֹהֵֽינוּ׃ ס
11Bort, bort! Dra ut derifrå! Rør ikkje ved noko ureint! Dra ut frå henne, reinsa dykk, de som ber Herrens kar!
ס֤וּרוּ ס֙וּרוּ֙ צְא֣וּ מִשָּׁ֔ם טָמֵ֖א אַל־תִּגָּ֑עוּ צְא֣וּ מִתּוֹכָ֔הּ הִבָּ֕רוּ נֹשְׂאֵ֖י כְּלֵ֥י יְהוָֽה׃
12For de skal ikkje dra ut i hast, og de skal ikkje gå som flyktningar, for Herren går føre dykk, og Israels Gud er baktroppen dykkar.
כִּ֣י לֹ֤א בְחִפָּזוֹן֙ תֵּצֵ֔אוּ וּבִמְנוּסָ֖ה לֹ֣א תֵלֵכ֑וּן כִּֽי־הֹלֵ֤ךְ לִפְנֵיכֶם֙ יְהוָ֔ה וּמְאַסִּפְכֶ֖ם אֱלֹהֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃ ס