Jesu liv

Hvem er den største?

I Kapernaum spør Jesus disiplene hva de diskuterte på veien, og de tier fordi de hadde kranglet om hvem som var størst. Jesus lærer dem at den som vil være først, må være sist og tjener for alle, og setter et barn midt iblant dem. Han advarer mot å lokke små som tror på ham til fall, og oppfordrer til å fjerne alt som fører til synd. Til slutt taler han om å være saltet med ild og å holde fred med hverandre.

Markus 9,33-50

33Dei kom til Kapernaum. Og då han var komen inn i huset, spurde han dei: «Kva var det de diskuterte på vegen?»
Καὶ ⸀ἦλθον εἰς Καφαρναούμ. καὶ ἐν τῇ οἰκίᾳ γενόμενος ἐπηρώτα αὐτούς· Τί ἐν τῇ ⸀ὁδῷ διελογίζεσθε;
34Men dei tagde, for på vegen hadde dei diskutert med kvarandre om kven som var den største.
οἱ δὲ ἐσιώπων, πρὸς ἀλλήλους γὰρ διελέχθησαν ἐν τῇ ὁδῷ τίς μείζων.
35Då sette han seg ned, kalla dei tolv til seg og sa til dei: «Om nokon vil vera den første, må han vera den siste av alle og tenar for alle.»
καὶ καθίσας ἐφώνησεν τοὺς δώδεκα καὶ λέγει αὐτοῖς· Εἴ τις θέλει πρῶτος εἶναι ἔσται πάντων ἔσχατος καὶ πάντων διάκονος.
36Så tok han eit lite barn og stilte det midt imellom dei, tok det i armane sine og sa til dei:
καὶ λαβὼν παιδίον ἔστησεν αὐτὸ ἐν μέσῳ αὐτῶν καὶ ἐναγκαλισάμενος αὐτὸ εἶπεν αὐτοῖς·
37«Den som tek imot eit slikt lite barn i mitt namn, tek imot meg. Og den som tek imot meg, tek ikkje imot meg, men han som har sendt meg.»
Ὃς ⸀ἂν ἓν τῶν τοιούτων παιδίων δέξηται ἐπὶ τῷ ὀνόματί μου, ἐμὲ δέχεται· καὶ ὃς ⸁ἂν ἐμὲ ⸀δέχηται, οὐκ ἐμὲ δέχεται ἀλλὰ τὸν ἀποστείλαντά με.
38Johannes sa til han: «Meister, vi såg ein som dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og vi prøvde å hindra han fordi han ikkje følgde oss.»
⸂Ἔφη αὐτῷ ὁ Ἰωάννης⸃· Διδάσκαλε, εἴδομέν τινα ⸀ἐν τῷ ὀνόματί σου ἐκβάλλοντα δαιμόνια, ⸂καὶ ἐκωλύομεν αὐτόν, ὅτι οὐκ ἠκολούθει ἡμῖν⸃.
39Men Jesus sa: «Hindra han ikkje! For ingen som gjer eit mektig verk i mitt namn, kan like etter tala vondt om meg.
ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν· Μὴ κωλύετε αὐτόν, οὐδεὶς γάρ ἐστιν ὃς ποιήσει δύναμιν ἐπὶ τῷ ὀνόματί μου καὶ δυνήσεται ταχὺ κακολογῆσαί με·
40Den som ikkje er imot oss, er med oss.
ὃς γὰρ οὐκ ἔστιν καθʼ ⸂ἡμῶν, ὑπὲρ ἡμῶν⸃ ἐστιν.
41Den som gjev dykk eit beger vatn fordi de høyrer Kristus til, sanneleg seier eg dykk: Han skal ikkje mista løna si.
Ὃς γὰρ ἂν ποτίσῃ ὑμᾶς ποτήριον ὕδατος ἐν ⸀ὀνόματι ὅτι χριστοῦ ἐστε, ἀμὴν λέγω ὑμῖν ⸀ὅτι οὐ μὴ ⸀ἀπολέσῃ τὸν μισθὸν αὐτοῦ.
42Men den som lokkar til fall ein av desse små som trur på meg, for han var det betre om det var hengt ein kvernstein om halsen hans og han var kasta i havet.
Καὶ ὃς ⸀ἂν σκανδαλίσῃ ἕνα τῶν μικρῶν ⸀τούτων τῶν πιστευόντων ⸂εἰς ἐμέ⸃, καλόν ἐστιν αὐτῷ μᾶλλον εἰ περίκειται ⸂μύλος ὀνικὸς⸃ περὶ τὸν τράχηλον αὐτοῦ καὶ βέβληται εἰς τὴν θάλασσαν.
43Om handa di lokkar deg til fall, så hogg henne av! Det er betre for deg å gå lemlesta inn til livet enn å ha begge hendene og fara til helvete, til elden som aldri sloknar.
Καὶ ἐὰν ⸀σκανδαλίζῃ σε ἡ χείρ σου, ἀπόκοψον αὐτήν· καλόν ⸂ἐστίν σε⸃ κυλλὸν ⸂εἰσελθεῖν εἰς τὴν ζωὴν⸃ ἢ τὰς δύο χεῖρας ἔχοντα ἀπελθεῖν εἰς τὴν γέενναν, εἰς τὸ πῦρ τὸ ⸀ἄσβεστον.
44Der ormen deira ikkje døyr og elden ikkje sloknar.
ὅπου ὁ σκώληξ αὐτῶν οὐ τελευτᾷ καὶ τὸ πῦρ οὐ σβέννυται
45Og om foten din lokkar deg til fall, så hogg han av! Det er betre for deg å gå halt inn til livet enn å ha begge føtene og bli kasta i helvete.
καὶ ἐὰν ὁ πούς σου σκανδαλίζῃ σε, ἀπόκοψον αὐτόν· καλόν ἐστίν ⸀σε εἰσελθεῖν εἰς τὴν ζωὴν χωλὸν ἢ τοὺς δύο πόδας ἔχοντα βληθῆναι εἰς τὴν ⸀γέενναν.
46Der ormen deira ikkje døyr og elden ikkje sloknar.
ὅπου ὁ σκώληξ αὐτῶν οὐ τελευτᾷ καὶ τὸ πῦρ οὐ σβέννυται
47Og om auget ditt lokkar deg til fall, så riv det ut! Det er betre for deg å gå einøygd inn i Guds rike enn å ha begge augo og bli kasta i helvete,
καὶ ἐὰν ὁ ὀφθαλμός σου σκανδαλίζῃ σε, ἔκβαλε αὐτόν· καλόν ⸀σέ ἐστιν μονόφθαλμον εἰσελθεῖν εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ ἢ δύο ὀφθαλμοὺς ἔχοντα βληθῆναι εἰς ⸀τὴν ⸀γέενναν,
48der ormen deira ikkje døyr og elden ikkje sloknar.
ὅπου ὁ σκώληξ αὐτῶν οὐ τελευτᾷ καὶ τὸ πῦρ οὐ σβέννυται.
49For alle skal saltast med eld.
Πᾶς γὰρ πυρὶ ⸀ἁλισθήσεται.
50Salt er godt. Men om saltet mistar krafta si, korleis skal de då gjera det salt att? Ha salt i dykk sjølve og hald fred med kvarandre!»
καλὸν τὸ ἅλας· ἐὰν δὲ τὸ ἅλας ἄναλον γένηται, ἐν τίνι αὐτὸ ἀρτύσετε; ἔχετε ἐν ἑαυτοῖς ⸀ἅλα, καὶ εἰρηνεύετε ἐν ἀλλήλοις.