Jesu liv
Jesu inntog i Jerusalem
Jesus rir inn i Jerusalem på en eselfole mens folkemengden brer kappene sine ut på veien, vifter med greiner og roper: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!»
Matteus 21,1-11
1Då dei nærma seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to av læresveinane av stad
Καὶ ὅτε ἤγγισαν εἰς Ἱεροσόλυμα καὶ ἦλθον εἰς Βηθφαγὴ ⸀εἰς τὸ Ὄρος τῶν Ἐλαιῶν, τότε ⸀Ἰησοῦς ἀπέστειλεν δύο μαθητὰς
2og sa til dei: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Der skal de straks finna eit esel som står bunde, og ein fole saman med det. Løys dei og før dei til meg.
λέγων αὐτοῖς· ⸀Πορεύεσθε εἰς τὴν κώμην τὴν ⸀κατέναντι ὑμῶν, καὶ ⸀εὐθέως εὑρήσετε ὄνον δεδεμένην καὶ πῶλον μετʼ αὐτῆς· λύσαντες ⸀ἀγάγετέ μοι.
3Og om nokon seier noko til dykk, skal de svara: Herren har bruk for dei. Då sender han dei straks.»
καὶ ἐάν τις ὑμῖν εἴπῃ τι, ἐρεῖτε ὅτι Ὁ κύριος αὐτῶν χρείαν ἔχει· ⸀εὐθὺς δὲ ⸀ἀποστελεῖ αὐτούς.
4Dette hende for at det skulle oppfyllast, det som var tala gjennom profeten:
Τοῦτο ⸀δὲ γέγονεν ἵνα πληρωθῇ τὸ ῥηθὲν διὰ τοῦ προφήτου λέγοντος·
5«Sei til Sions dotter: Sjå, kongen din kjem til deg, audmjuk, ridande på eit esel, på folen til eit lastedyr.»
Εἴπατε τῇ θυγατρὶ Σιών· Ἰδοὺ ὁ βασιλεύς σου ἔρχεταί σοι πραῢς καὶ ἐπιβεβηκὼς ἐπὶ ὄνον καὶ ⸀ἐπὶ πῶλον υἱὸν ὑποζυγίου.
6Læresveinane gjekk av stad og gjorde som Jesus hadde sagt til dei.
πορευθέντες δὲ οἱ μαθηταὶ καὶ ποιήσαντες καθὼς ⸀συνέταξεν αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς
7Dei henta eselet og folen og la kappene sine på dei, og han sette seg oppå.
ἤγαγον τὴν ὄνον καὶ τὸν πῶλον, καὶ ἐπέθηκαν ⸀ἐπʼ αὐτῶν τὰ ⸀ἱμάτια, καὶ ἐπεκάθισεν ἐπάνω αὐτῶν.
8Ein stor folkemengd breidde kappene sine på vegen, andre hogg greiner av trea og strødde på vegen.
ὁ δὲ πλεῖστος ὄχλος ἔστρωσαν ἑαυτῶν τὰ ἱμάτια ἐν τῇ ὁδῷ, ἄλλοι δὲ ἔκοπτον κλάδους ἀπὸ τῶν δένδρων καὶ ἐστρώννυον ἐν τῇ ὁδῷ.
9Og folket som gjekk føre han og dei som følgde etter, ropa: «Hosianna, Davids son! Velsigna er han som kjem i Herrens namn! Hosianna i det høgste!»
οἱ δὲ ὄχλοι οἱ προάγοντες ⸀αὐτὸν καὶ οἱ ἀκολουθοῦντες ἔκραζον λέγοντες· Ὡσαννὰ τῷ υἱῷ Δαυίδ· Εὐλογημένος ὁ ἐρχόμενος ἐν ὀνόματι κυρίου· Ὡσαννὰ ἐν τοῖς ὑψίστοις.
10Då han kom inn i Jerusalem, vart det uro i heile byen, og dei spurde: «Kven er dette?»
καὶ εἰσελθόντος αὐτοῦ εἰς Ἱεροσόλυμα ἐσείσθη πᾶσα ἡ πόλις λέγουσα· Τίς ἐστιν οὗτος;
11Og folket svara: «Det er profeten Jesus frå Nasaret i Galilea.»
οἱ δὲ ὄχλοι ἔλεγον· Οὗτός ἐστιν ⸂ὁ προφήτης Ἰησοῦς⸃ ὁ ἀπὸ Ναζαρὲθ τῆς Γαλιλαίας.
Markus 11,1-11
1Då dei nærma seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sende han to av læresveinane sine av stad
Καὶ ὅτε ἐγγίζουσιν εἰς Ἱεροσόλυμα εἰς Βηθφαγὴ καὶ Βηθανίαν πρὸς τὸ Ὄρος τῶν Ἐλαιῶν, ἀποστέλλει δύο τῶν μαθητῶν αὐτοῦ
2og sa til dei: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Med det same de kjem inn, vil de finna ein eselfole som er bunden, ein som ingen menneske enno har sete på. Løys han og før han hit.
καὶ λέγει αὐτοῖς· Ὑπάγετε εἰς τὴν κώμην τὴν κατέναντι ὑμῶν, καὶ ⸀εὐθὺς εἰσπορευόμενοι εἰς αὐτὴν εὑρήσετε πῶλον δεδεμένον ἐφʼ ὃν οὐδεὶς ⸀οὔπω ἀνθρώπων ⸀ἐκάθισεν· ⸂λύσατε αὐτὸν καὶ φέρετε⸃.
3Og om nokon spør dykk: 'Kvifor gjer de dette?' så sei: 'Herren har bruk for han.' Då sender han folen straks hit att.»
καὶ ἐάν τις ὑμῖν εἴπῃ· Τί ποιεῖτε τοῦτο; εἴπατε ⸀ὅτι Ὁ κύριος αὐτοῦ χρείαν ἔχει· καὶ ⸀εὐθὺς αὐτὸν ἀποστέλλει ⸀πάλιν ὧδε.
4Dei gjekk av stad og fann ein eselfole som var bunden ved ei dør ute ved gata, og dei løyste han.
⸂καὶ ἀπῆλθον⸃ καὶ εὗρον πῶλον δεδεμένον ⸀πρὸς θύραν ἔξω ἐπὶ τοῦ ἀμφόδου, καὶ λύουσιν αὐτόν.
5Nokre av dei som stod der, sa til dei: «Kva gjer de? Kvifor løyser de folen?»
καί τινες τῶν ἐκεῖ ἑστηκότων ἔλεγον αὐτοῖς· Τί ποιεῖτε λύοντες τὸν πῶλον;
6Dei svara slik som Jesus hadde sagt, og då lét dei dei gå.
οἱ δὲ εἶπαν αὐτοῖς καθὼς ⸀εἶπεν ὁ Ἰησοῦς· καὶ ἀφῆκαν αὐτούς.
7Dei førte folen til Jesus og la kappene sine på han, og han sette seg opp på folen.
καὶ ⸀φέρουσιν τὸν πῶλον πρὸς τὸν Ἰησοῦν, καὶ ⸀ἐπιβάλλουσιν αὐτῷ τὰ ἱμάτια αὐτῶν, καὶ ἐκάθισεν ἐπʼ ⸀αὐτόν.
8Mange breidde kappene sine ut på vegen, og andre strødde lauvkvistar som dei hadde skore av på markene.
⸂καὶ πολλοὶ⸃ τὰ ἱμάτια αὐτῶν ἔστρωσαν εἰς τὴν ὁδόν, ἄλλοι δὲ στιβάδας ⸂κόψαντες ἐκ τῶν ἀγρῶν⸃.
9Og dei som gjekk føre, og dei som følgde etter, ropa: «Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn!
καὶ οἱ προάγοντες καὶ οἱ ἀκολουθοῦντες ⸀ἔκραζον· Ὡσαννά· Εὐλογημένος ὁ ἐρχόμενος ἐν ὀνόματι κυρίου·
10Velsigna er det komande riket til vår far David! Hosianna i det høgste!»
Εὐλογημένη ἡ ἐρχομένη ⸀βασιλεία τοῦ πατρὸς ἡμῶν Δαυίδ· Ὡσαννὰ ἐν τοῖς ὑψίστοις.
11Han kom inn i Jerusalem og gjekk til tempelet. Der såg han seg omkring på alt, men sidan det alt var seint på dagen, gjekk han ut til Betania med dei tolv.
Καὶ εἰσῆλθεν εἰς ⸀Ἱεροσόλυμα εἰς τὸ ἱερόν· καὶ περιβλεψάμενος πάντα ⸀ὀψὲ ἤδη οὔσης τῆς ὥρας ἐξῆλθεν εἰς Βηθανίαν μετὰ τῶν δώδεκα.
Lukas 19,28-40
28Etter at han hadde sagt dette, gjekk han vidare opp mot Jerusalem.
Καὶ εἰπὼν ταῦτα ἐπορεύετο ἔμπροσθεν ἀναβαίνων εἰς Ἱεροσόλυμα.
29Då han nærma seg Betfage og Betania ved det fjellet som heiter Oljeberget, sende han to av læresveinane i veg
Καὶ ἐγένετο ὡς ἤγγισεν εἰς Βηθφαγὴ καὶ Βηθανίαν πρὸς τὸ ὄρος τὸ καλούμενον Ἐλαιῶν, ἀπέστειλεν δύο τῶν ⸀μαθητῶν
30og sa: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Når de kjem inn der, vil de finna ein eselfole som står bunden, og som aldri noko menneske har sete på. Løys han og før han hit.
⸀λέγων· Ὑπάγετε εἰς τὴν κατέναντι κώμην, ἐν ᾗ εἰσπορευόμενοι εὑρήσετε πῶλον δεδεμένον, ἐφʼ ὃν οὐδεὶς πώποτε ἀνθρώπων ἐκάθισεν, ⸀καὶ λύσαντες αὐτὸν ἀγάγετε.
31Og om nokon spør dykk: 'Kvifor løyser de han?' skal de svara: 'Herren treng han.'»
καὶ ἐάν τις ὑμᾶς ἐρωτᾷ· Διὰ τί λύετε; οὕτως ⸀ἐρεῖτε ὅτι Ὁ κύριος αὐτοῦ χρείαν ἔχει.
32Dei som var utsende, gjekk av stad og fann det slik som han hadde sagt dei.
ἀπελθόντες δὲ οἱ ἀπεσταλμένοι εὗρον καθὼς εἶπεν αὐτοῖς.
33Då dei løyste folen, spurde eigarane: «Kvifor løyser de folen?»
λυόντων δὲ αὐτῶν τὸν πῶλον εἶπαν οἱ κύριοι αὐτοῦ πρὸς αὐτούς· Τί λύετε τὸν πῶλον;
34Dei svara: «Herren treng han.»
οἱ δὲ εἶπαν ⸀ὅτι Ὁ κύριος αὐτοῦ χρείαν ἔχει.
35Så førte dei folen til Jesus, og dei la kappene sine på folen og hjelpte Jesus opp.
καὶ ἤγαγον αὐτὸν πρὸς τὸν Ἰησοῦν, καὶ ἐπιρίψαντες ⸀αὐτῶν τὰ ἱμάτια ἐπὶ τὸν πῶλον ἐπεβίβασαν τὸν Ἰησοῦν·
36Og medan han reid, breidde dei kappene sine på vegen.
πορευομένου δὲ αὐτοῦ ὑπεστρώννυον τὰ ἱμάτια ⸀ἑαυτῶν ἐν τῇ ὁδῷ.
37Då han nærma seg nedgangen frå Oljeberget, byrja heile flokken av læresveinar å gleda seg og lovsyngja Gud med høg røyst for alle dei undergjerningane dei hadde sett.
ἐγγίζοντος δὲ αὐτοῦ ἤδη πρὸς τῇ καταβάσει τοῦ Ὄρους τῶν Ἐλαιῶν ἤρξαντο ἅπαν τὸ πλῆθος τῶν μαθητῶν χαίροντες αἰνεῖν τὸν θεὸν φωνῇ μεγάλῃ περὶ ⸀πασῶν ὧν εἶδον δυνάμεων,
38Dei ropa: «Velsigna er han, kongen, som kjem i Herrens namn! Fred i himmelen og ære i det høgste!»
λέγοντες· Εὐλογημένος ὁ ἐρχόμενος ⸀βασιλεὺς ἐν ὀνόματι κυρίου· ⸂ἐν οὐρανῷ εἰρήνη⸃ καὶ δόξα ἐν ὑψίστοις.
39Nokre av farisearane i folkemengda sa til han: «Meister, tal læresveinane dine til rette!»
καί τινες τῶν Φαρισαίων ἀπὸ τοῦ ὄχλου εἶπαν πρὸς αὐτόν· Διδάσκαλε, ἐπιτίμησον τοῖς μαθηταῖς σου.
40Han svara: «Eg seier dykk: Om desse teier, skal steinane ropa.»
καὶ ἀποκριθεὶς ⸀εἶπεν· Λέγω ὑμῖν, ⸀ὅτι ἐὰν οὗτοι ⸀σιωπήσουσιν, οἱ λίθοι ⸀κράξουσιν.
Johannes 12,12-19
12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg til Jerusalem.
Τῇ ἐπαύριον ⸀ὁ ὄχλος πολὺς ὁ ἐλθὼν εἰς τὴν ἑορτήν, ἀκούσαντες ὅτι ἔρχεται ⸁ὁ Ἰησοῦς εἰς Ἱεροσόλυμα,
13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: «Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge!»
ἔλαβον τὰ βαΐα τῶν φοινίκων καὶ ἐξῆλθον εἰς ὑπάντησιν αὐτῷ, καὶ ⸀ἐκραύγαζον· Ὡσαννά, εὐλογημένος ὁ ἐρχόμενος ἐν ὀνόματι κυρίου, ⸂καὶ ὁ⸃ βασιλεὺς τοῦ Ἰσραήλ.
14Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, slik det står skrive:
εὑρὼν δὲ ὁ Ἰησοῦς ὀνάριον ἐκάθισεν ἐπʼ αὐτό, καθώς ἐστιν γεγραμμένον·
15«Ver ikkje redd, Sions dotter! Sjå, kongen din kjem, ridande på ein eselfole.»
Μὴ φοβοῦ, θυγάτηρ Σιών· ἰδοὺ ὁ βασιλεύς σου ἔρχεται, καθήμενος ἐπὶ πῶλον ὄνου.
16Dette skjøna ikkje læresveinane hans først, men då Jesus var herleggjord, då minntest dei at dette var skrive om han, og at dei hadde gjort dette mot han.
⸀ταῦτα οὐκ ἔγνωσαν ⸂αὐτοῦ οἱ μαθηταὶ⸃ τὸ πρῶτον, ἀλλʼ ὅτε ἐδοξάσθη Ἰησοῦς τότε ἐμνήσθησαν ὅτι ταῦτα ἦν ἐπʼ αὐτῷ γεγραμμένα καὶ ταῦτα ἐποίησαν αὐτῷ.
17Folkemengda som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og reiste han opp frå dei døde, vitna om det.
ἐμαρτύρει οὖν ὁ ὄχλος ὁ ὢν μετʼ αὐτοῦ ὅτε τὸν Λάζαρον ἐφώνησεν ἐκ τοῦ μνημείου καὶ ἤγειρεν αὐτὸν ἐκ νεκρῶν.
18Det var difor folkemengda gjekk ut for å møta han, fordi dei hadde høyrt at han hadde gjort dette teiknet.
διὰ τοῦτο ⸀καὶ ὑπήντησεν αὐτῷ ὁ ὄχλος ὅτι ⸀ἤκουσαν τοῦτο αὐτὸν πεποιηκέναι τὸ σημεῖον.
19Då sa farisearane til kvarandre: «De ser at de ikkje oppnår noko. Sjå, heile verda spring etter han!»
οἱ οὖν Φαρισαῖοι εἶπαν πρὸς ἑαυτούς· Θεωρεῖτε ὅτι οὐκ ὠφελεῖτε οὐδέν· ἴδε ὁ ⸀κόσμος ὀπίσω αὐτοῦ ἀπῆλθεν.