Jeremias klage og folkets bønn om nåde

Jeremia får befaling om å la øynene renne med tårer natt og dag over sitt folks jomfrudatter, som er knust av et uhelbredelig slag. På marken ligger de som er drept med sverd, og i byen er folk syke av sult, mens både profet og prest streifer i et ukjent land. Folket spør om Herren har forkastet Juda og fått avsky for Sion, og erkjenner sin egen og fedrenes synd. De ber Gud om ikke å forkaste dem eller bryte pakten, for sitt navns skyld, og bekjenner at kun Herren – ikke folkeslagenes tomme avguder – kan gi regn og frelse.