Jesu liv
Jesu undervisning i tempelet ved løvhyttefesten
Midt under løvhyttefesten går Jesus opp til tempelet og begynner å undervise. Jødene undrer seg over hans lærdom, og Jesus forklarer at læren er fra ham som har sendt ham. Han konfronterer dem med at de søker å drepe ham, og forsvarer helbredelsen på sabbaten ved å vise til omskjærelsen. På den siste store festdagen roper han ut løftet om levende vann til den som tørster – et ord om Ånden. Folkemengden splittes: noen tror han er profeten eller Messias, andre avviser ham fordi han er fra Galilea. Overprestene og fariseerne sender vakter for å gripe ham, men vaktene vender tomhendte tilbake, grepet av hans tale. Nikodemus taler hans sak ved å minne om at loven krever at man hører en mann før man dømmer ham.
Johannes 7,14-52
14Då det alt var midt i høgtida, gjekk Jesus opp i tempelet og underviste.
Ἤδη δὲ τῆς ἑορτῆς μεσούσης ⸀ἀνέβη Ἰησοῦς εἰς τὸ ἱερὸν καὶ ἐδίδασκεν.
15Korleis kan han ha kunnskap om skriftene utan å ha studert?
⸂ἐθαύμαζον οὖν⸃ οἱ Ἰουδαῖοι λέγοντες· Πῶς οὗτος γράμματα οἶδεν μὴ μεμαθηκώς;
16Jesus svara dei og sa: «Mi lære er ikkje mi eiga, men hans som har sendt meg.
ἀπεκρίθη οὖν αὐτοῖς ⸀ὁ Ἰησοῦς καὶ εἶπεν· Ἡ ἐμὴ διδαχὴ οὐκ ἔστιν ἐμὴ ἀλλὰ τοῦ πέμψαντός με·
17Om nokon vil gjera hans vilje, skal han kjenna om læra er frå Gud, eller om eg talar av meg sjølv.
ἐάν τις θέλῃ τὸ θέλημα αὐτοῦ ποιεῖν, γνώσεται περὶ τῆς διδαχῆς πότερον ἐκ τοῦ θεοῦ ἐστιν ἢ ἐγὼ ἀπʼ ἐμαυτοῦ λαλῶ.
18Den som talar av seg sjølv, søkjer si eiga ære. Men den som søkjer æra åt han som sende han, han er sannferdig, og det finst ikkje urett i han.
ὁ ἀφʼ ἑαυτοῦ λαλῶν τὴν δόξαν τὴν ἰδίαν ζητεῖ· ὁ δὲ ζητῶν τὴν δόξαν τοῦ πέμψαντος αὐτὸν οὗτος ἀληθής ἐστιν καὶ ἀδικία ἐν αὐτῷ οὐκ ἔστιν.
19Har ikkje Moses gjeve dykk lova? Og likevel er det ingen av dykk som held lova. Kvifor søkjer de å drepa meg?»
Οὐ Μωϋσῆς ⸀δέδωκεν ὑμῖν τὸν νόμον; καὶ οὐδεὶς ἐξ ὑμῶν ποιεῖ τὸν νόμον. τί με ζητεῖτε ἀποκτεῖναι;
20Folket svara: «Du har ei vond ånd! Kven er det som søkjer å drepa deg?»
ἀπεκρίθη ὁ ⸀ὄχλος· Δαιμόνιον ἔχεις· τίς σε ζητεῖ ἀποκτεῖναι;
21Jesus svara og sa til dei: «Éi gjerning gjorde eg, og de undrar dykk alle.
ἀπεκρίθη Ἰησοῦς καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ἓν ἔργον ἐποίησα καὶ πάντες θαυμάζετε.
22Difor gav Moses dykk omskjeringa – ikkje at ho er frå Moses, men frå fedrane – og de omskjer ein mann på sabbaten.
διὰ τοῦτο Μωϋσῆς δέδωκεν ὑμῖν τὴν περιτομήν— οὐχ ὅτι ἐκ τοῦ Μωϋσέως ἐστὶν ἀλλʼ ἐκ τῶν πατέρων— καὶ ἐν σαββάτῳ περιτέμνετε ἄνθρωπον.
23Når ein mann kan omskjerast på sabbaten så ikkje Moselova skal brytast, er de då sinte på meg fordi eg gjorde eit heilt menneske friskt på sabbaten?
εἰ περιτομὴν ⸀λαμβάνει ἄνθρωπος ἐν σαββάτῳ ἵνα μὴ λυθῇ ὁ νόμος Μωϋσέως, ἐμοὶ χολᾶτε ὅτι ὅλον ἄνθρωπον ὑγιῆ ἐποίησα ἐν σαββάτῳ;
24Døm ikkje etter det de ser, men døm ein rettferdig dom!
μὴ κρίνετε κατʼ ὄψιν, ἀλλὰ τὴν δικαίαν κρίσιν ⸀κρίνετε.
25Då sa nokre av dei som budde i Jerusalem: «Er ikkje dette han dei søkjer å drepa?
Ἔλεγον οὖν τινες ἐκ τῶν Ἱεροσολυμιτῶν· Οὐχ οὗτός ἐστιν ὃν ζητοῦσιν ἀποκτεῖναι;
26Og sjå, han talar ope, og dei seier ikkje noko til han. Kan det vera at styresmennene verkeleg har erkjent at han er Messias?
καὶ ἴδε παρρησίᾳ λαλεῖ καὶ οὐδὲν αὐτῷ λέγουσιν· μήποτε ἀληθῶς ἔγνωσαν οἱ ἄρχοντες ὅτι οὗτός ⸀ἐστιν ὁ χριστός;
27Men denne mannen veit vi kvar er ifrå. Når Messias kjem, veit ingen kvar han er ifrå.»
ἀλλὰ τοῦτον οἴδαμεν πόθεν ἐστίν· ὁ δὲ χριστὸς ὅταν ἔρχηται οὐδεὶς γινώσκει πόθεν ἐστίν.
28Då ropa Jesus ut i tempelet medan han underviste: «De kjenner meg og veit kvar eg er ifrå! Og eg er ikkje komen av meg sjølv, men han som sende meg, er sannferdig, han som de ikkje kjenner.
ἔκραξεν οὖν ἐν τῷ ἱερῷ διδάσκων ὁ Ἰησοῦς καὶ λέγων· Κἀμὲ οἴδατε καὶ οἴδατε πόθεν εἰμί· καὶ ἀπʼ ἐμαυτοῦ οὐκ ἐλήλυθα, ἀλλʼ ἔστιν ἀληθινὸς ὁ πέμψας με, ὃν ὑμεῖς οὐκ οἴδατε·
29Eg kjenner han, for eg er frå han, og han har sendt meg.»
ἐγὼ οἶδα αὐτόν, ὅτι παρʼ αὐτοῦ εἰμι κἀκεῖνός με ἀπέστειλεν.
30Då søkte dei å gripa han, men ingen la hand på han, for timen hans var enno ikkje komen.
ἐζήτουν οὖν αὐτὸν πιάσαι, καὶ οὐδεὶς ἐπέβαλεν ἐπʼ αὐτὸν τὴν χεῖρα, ὅτι οὔπω ἐληλύθει ἡ ὥρα αὐτοῦ.
31Men mange i folkemengda trudde på han og sa: «Når Messias kjem, vil han då gjera fleire teikn enn det denne har gjort?»
⸂ἐκ τοῦ ὄχλου δὲ πολλοὶ⸃ ἐπίστευσαν εἰς αὐτόν, καὶ ⸀ἔλεγον· Ὁ χριστὸς ὅταν ἔλθῃ ⸀μὴ πλείονα ⸀σημεῖα ποιήσει ὧν οὗτος ἐποίησεν;
32Farisearane høyrde at folket kviskra dette om han, og overprestane og farisearane sende ut tempeltenestfolk for å gripa han.
Ἤκουσαν οἱ Φαρισαῖοι τοῦ ὄχλου γογγύζοντος περὶ αὐτοῦ ταῦτα, καὶ ἀπέστειλαν ⸂οἱ ἀρχιερεῖς καὶ οἱ Φαρισαῖοι ὑπηρέτας⸃ ἵνα πιάσωσιν αὐτόν.
33Då sa Jesus: «Enno ei lita stund er eg hjå dykk, så går eg til han som sende meg.
εἶπεν οὖν ὁ Ἰησοῦς· Ἔτι ⸂χρόνον μικρὸν⸃ μεθʼ ὑμῶν εἰμι καὶ ὑπάγω πρὸς τὸν πέμψαντά με.
34De skal leita etter meg og ikkje finna meg, og der eg er, kan ikkje de koma.»
ζητήσετέ με καὶ οὐχ ⸀εὑρήσετε, καὶ ὅπου εἰμὶ ἐγὼ ὑμεῖς οὐ δύνασθε ἐλθεῖν.
35Vil han kanskje gå til dei spreidde mellom grekarane, og undervisa grekarane?
εἶπον οὖν οἱ Ἰουδαῖοι πρὸς ἑαυτούς· Ποῦ οὗτος μέλλει πορεύεσθαι ὅτι ἡμεῖς οὐχ εὑρήσομεν αὐτόν; μὴ εἰς τὴν διασπορὰν τῶν Ἑλλήνων μέλλει πορεύεσθαι καὶ διδάσκειν τοὺς Ἕλληνας;
36Kva meiner han med det han sa: 'De skal leita etter meg og ikkje finna meg, og der eg er, kan ikkje de koma'?»
τίς ἐστιν ⸂ὁ λόγος οὗτος⸃ ὃν εἶπε· Ζητήσετέ με καὶ οὐχ ⸀εὑρήσετε, καὶ ὅπου εἰμὶ ἐγὼ ὑμεῖς οὐ δύνασθε ἐλθεῖν;
37På den siste, den store dagen i høgtida, stod Jesus fram og ropa: «Om nokon tørstar, lat han koma til meg og drikka!
Ἐν δὲ τῇ ἐσχάτῃ ἡμέρᾳ τῇ μεγάλῃ τῆς ἑορτῆς εἱστήκει ὁ Ἰησοῦς, καὶ ἔκραξεν λέγων· Ἐάν τις διψᾷ ἐρχέσθω πρός με καὶ πινέτω.
38Den som trur på meg, frå hans indre skal det renna straumar av levande vatn, som Skrifta seier.»
ὁ πιστεύων εἰς ἐμέ, καθὼς εἶπεν ἡ γραφή, ποταμοὶ ἐκ τῆς κοιλίας αὐτοῦ ῥεύσουσιν ὕδατος ζῶντος.
39Dette sa han om Anden, som dei som trudde på han, skulle få. For Anden var enno ikkje gjeven, sidan Jesus enno ikkje var herleggjord.
τοῦτο δὲ εἶπεν περὶ τοῦ πνεύματος ⸀οὗ ἔμελλον λαμβάνειν οἱ ⸀πιστεύσαντες εἰς αὐτόν· οὔπω γὰρ ἦν ⸀πνεῦμα, ὅτι Ἰησοῦς ⸀οὐδέπω ἐδοξάσθη.
40Då nokre i folkemengda høyrde desse orda, sa dei: «Dette er sanneleg Profeten.»
⸂Ἐκ τοῦ ὄχλου οὖν⸃ ἀκούσαντες ⸂τῶν λόγων τούτων⸃ ⸀ἔλεγον· Οὗτός ἐστιν ἀληθῶς ὁ προφήτης·
41Andre sa: «Dette er Messias.» Men somme sa: «Kjem vel Messias frå Galilea?
ἄλλοι ἔλεγον· Οὗτός ἐστιν ὁ χριστός· ⸂οἱ δὲ⸃ ἔλεγον· Μὴ γὰρ ἐκ τῆς Γαλιλαίας ὁ χριστὸς ἔρχεται;
42Seier ikkje Skrifta at Messias kjem av Davids ætt og frå Betlehem, den landsbyen der David var?»
⸀οὐχ ἡ γραφὴ εἶπεν ὅτι ἐκ τοῦ σπέρματος Δαυίδ, καὶ ἀπὸ Βηθλέεμ τῆς κώμης ὅπου ἦν Δαυίδ, ⸂ἔρχεται ὁ χριστός⸃;
43Så vart det usemje om han i folkemengda.
σχίσμα οὖν ⸂ἐγένετο ἐν τῷ ὄχλῳ⸃ διʼ αὐτόν.
44Nokre av dei ville gripa han, men ingen la hand på han.
τινὲς δὲ ἤθελον ἐξ αὐτῶν πιάσαι αὐτόν, ἀλλʼ οὐδεὶς ⸀ἐπέβαλεν ἐπʼ αὐτὸν τὰς χεῖρας.
45Tempeltenestfolka kom då tilbake til overprestane og farisearane, som spurde dei: «Kvifor henta de han ikkje?»
Ἦλθον οὖν οἱ ὑπηρέται πρὸς τοὺς ἀρχιερεῖς καὶ Φαρισαίους, καὶ εἶπον αὐτοῖς ἐκεῖνοι· Διὰ τί οὐκ ἠγάγετε αὐτόν;
46Tenarane svara: «Aldri har eit menneske tala slik!»
ἀπεκρίθησαν οἱ ὑπηρέται· Οὐδέποτε ⸂ἐλάλησεν οὕτως⸃ ⸀ἄνθρωπος.
47Farisearane svara dei: «Er de òg førte vill?
ἀπεκρίθησαν οὖν αὐτοῖς οἱ Φαρισαῖοι· Μὴ καὶ ὑμεῖς πεπλάνησθε;
48Har nokon av rådsherrane trudd på han, eller nokon av farisearane?
μή τις ἐκ τῶν ἀρχόντων ἐπίστευσεν εἰς αὐτὸν ἢ ἐκ τῶν Φαρισαίων;
49Men denne hopen som ikkje kjenner lova, dei er forbanna!»
ἀλλὰ ὁ ὄχλος οὗτος ὁ μὴ γινώσκων τὸν νόμον ⸀ἐπάρατοί εἰσιν.
50Nikodemus, han som før hadde kome til Jesus, og som var ein av dei, sa til dei:
λέγει Νικόδημος πρὸς αὐτούς, ὁ ⸀ἐλθὼν πρὸς αὐτὸν ⸀πρότερον, εἷς ὢν ἐξ αὐτῶν·
51«Dømer vel lova vår eit menneske utan at ein først høyrer på han og får vita kva han har gjort?»
Μὴ ὁ νόμος ἡμῶν κρίνει τὸν ἄνθρωπον ἐὰν μὴ ἀκούσῃ ⸂πρῶτον παρʼ αὐτοῦ⸃ καὶ γνῷ τί ποιεῖ;
52Dei svara han: «Er du òg frå Galilea? Gransk etter, så skal du sjå at det ikkje står fram nokon profet frå Galilea.»
ἀπεκρίθησαν καὶ εἶπαν αὐτῷ· Μὴ καὶ σὺ ἐκ τῆς Γαλιλαίας εἶ; ἐραύνησον καὶ ἴδε ὅτι ⸂ἐκ τῆς Γαλιλαίας προφήτης⸃ οὐκ ⸀ἐγείρεται.