Jesu liv
Jesu ve-ord mot hyklerne
Jesus uttaler en rekke ve-rop mot de skriftlærde og fariseerne for deres hykleri: de stenger himmelriket, gjør proselytter til Gehennas barn, er blinde veiledere i edsspørsmål, gir tiende men forsømmer rett og barmhjertighet, renser bare utsiden av begeret og bygger profetenes graver mens de selv er barn av profetenes mordere. Til slutt klager han over Jerusalem som dreper profetene, og forutsier at huset deres skal bli liggende øde.
Matteus 23,13-39
13Ve dykk, skriftlærde og farisearar, de hyklarar! De stengjer himmelriket for menneska. Sjølve går de ikkje inn, og dei som vil inn, hindrar de i å koma inn.
Οὐαὶ ⸀δὲ ὑμῖν, γραμματεῖς καὶ Φαρισαῖοι ὑποκριταί, ὅτι κλείετε τὴν βασιλείαν τῶν οὐρανῶν ἔμπροσθεν τῶν ἀνθρώπων· ὑμεῖς γὰρ οὐκ εἰσέρχεσθε, οὐδὲ τοὺς εἰσερχομένους ἀφίετε ⸀εἰσελθεῖν.
14Ve dykk, skriftlærde og farisearar, de hyklarar! De et opp husa til enkjene og held lange bøner for syns skuld. Difor skal de få ein så mykje strengare dom.
ὐαὶ ὑμῖν, γραμματεῖς καὶ Φαρισαῖοι ὑποκριταί, ὅτι κατεσθίετε τὰς οἰκίας τῶν χηρῶν καὶ προφάσει μακρὰ προσευχόμενοι· διὰ τοῦτο λήψεσθε περισσότερον κρίμα
15Ve dykk, skriftlærde og farisearar, de hyklarar! De fer over hav og land for å vinna ein einaste tilhengar, og når han er vunnen, gjer de han til eit barn av helvete, dobbelt så ille som dykk sjølve.
Οὐαὶ ὑμῖν, γραμματεῖς καὶ Φαρισαῖοι ὑποκριταί, ὅτι περιάγετε τὴν θάλασσαν καὶ τὴν ξηρὰν ποιῆσαι ἕνα προσήλυτον, καὶ ὅταν γένηται ποιεῖτε αὐτὸν υἱὸν γεέννης διπλότερον ὑμῶν.
16Ve dykk, de blinde vegvisarar, som seier: 'Om nokon sver ved tempelet, er det ikkje bindande, men den som sver ved gullet i tempelet, er bunden av eiden.'
Οὐαὶ ὑμῖν, ὁδηγοὶ τυφλοὶ οἱ λέγοντες· Ὃς ἂν ὀμόσῃ ἐν τῷ ναῷ, οὐδέν ἐστιν, ὃς δʼ ἂν ὀμόσῃ ἐν τῷ χρυσῷ τοῦ ναοῦ ὀφείλει.
17De dårar og blinde! Kva er størst, gullet eller tempelet som gjer gullet heilagt?
μωροὶ καὶ τυφλοί, τίς γὰρ μείζων ἐστίν, ὁ χρυσὸς ἢ ὁ ναὸς ὁ ⸀ἁγιάσας τὸν χρυσόν;
18Og de seier: 'Om nokon sver ved altaret, er det ikkje bindande, men den som sver ved gåva som ligg på altaret, er bunden av eiden.'
καί· Ὃς ⸀ἂν ὀμόσῃ ἐν τῷ θυσιαστηρίῳ, οὐδέν ἐστιν, ὃς δʼ ἂν ὀμόσῃ ἐν τῷ δώρῳ τῷ ἐπάνω αὐτοῦ ὀφείλει.
19De blinde! Kva er størst, gåva eller altaret som gjer gåva heilag?
⸀τυφλοί, τί γὰρ μεῖζον, τὸ δῶρον ἢ τὸ θυσιαστήριον τὸ ἁγιάζον τὸ δῶρον;
20Den som sver ved altaret, sver ved det og ved alt som ligg på det.
ὁ οὖν ὀμόσας ἐν τῷ θυσιαστηρίῳ ὀμνύει ἐν αὐτῷ καὶ ἐν πᾶσι τοῖς ἐπάνω αὐτοῦ·
21Og den som sver ved tempelet, sver ved det og ved han som bur der.
καὶ ὁ ὀμόσας ἐν τῷ ναῷ ὀμνύει ἐν αὐτῷ καὶ ἐν τῷ ⸀κατοικοῦντι αὐτόν·
22Og den som sver ved himmelen, sver ved Guds trone og ved han som sit på han.
καὶ ὁ ὀμόσας ἐν τῷ οὐρανῷ ὀμνύει ἐν τῷ θρόνῳ τοῦ θεοῦ καὶ ἐν τῷ καθημένῳ ἐπάνω αὐτοῦ.
23Ve dykk, skriftlærde og farisearar, de hyklarar! De gjev tiend av mynte, dill og karve, men forsømer det som veg tyngst i lova: rettferd, miskunn og truskap. Dette burde de gjera, utan å forsøma det andre.
Οὐαὶ ὑμῖν, γραμματεῖς καὶ Φαρισαῖοι ὑποκριταί, ὅτι ἀποδεκατοῦτε τὸ ἡδύοσμον καὶ τὸ ἄνηθον καὶ τὸ κύμινον, καὶ ἀφήκατε τὰ βαρύτερα τοῦ νόμου, τὴν κρίσιν καὶ ⸂τὸ ἔλεος⸃ καὶ τὴν πίστιν· ⸀ταῦτα ἔδει ποιῆσαι κἀκεῖνα μὴ ⸀ἀφιέναι.
24De blinde vegvisarar, som silar bort myggen, men svelgjer kamelen!
ὁδηγοὶ τυφλοί, ⸀οἱ διϋλίζοντες τὸν κώνωπα τὴν δὲ κάμηλον καταπίνοντες.
25Ve dykk, skriftlærde og farisearar, de hyklarar! De reingjer utsida av beger og fat, men inni er dei fulle av rov og grådugskap.
Οὐαὶ ὑμῖν, γραμματεῖς καὶ Φαρισαῖοι ὑποκριταί, ὅτι καθαρίζετε τὸ ἔξωθεν τοῦ ποτηρίου καὶ τῆς παροψίδος, ἔσωθεν δὲ γέμουσιν ἐξ ἁρπαγῆς καὶ ⸀ἀκρασίας.
26Du blinde farisear! Reinsa først innsida av begeret og fatet, så blir utsida òg rein.
Φαρισαῖε τυφλέ, καθάρισον πρῶτον τὸ ἐντὸς τοῦ ποτηρίου ⸂καὶ τῆς παροψίδος⸃, ἵνα γένηται καὶ τὸ ἐκτὸς ⸀αὐτοῦ καθαρόν.
27Ve dykk, skriftlærde og farisearar, de hyklarar! De liknar kvitkalka graver som ser vakre ut utanpå, men inni er fulle av daudingbein og all slags ureinskap.
Οὐαὶ ὑμῖν, γραμματεῖς καὶ Φαρισαῖοι ὑποκριταί, ὅτι ⸀παρομοιάζετε τάφοις κεκονιαμένοις, οἵτινες ἔξωθεν μὲν φαίνονται ὡραῖοι ἔσωθεν δὲ γέμουσιν ὀστέων νεκρῶν καὶ πάσης ἀκαθαρσίας·
28Slik ser de òg ut som rettferdige for folk utanpå, men inni er de fulle av hykleri og lovløyse.
οὕτως καὶ ὑμεῖς ἔξωθεν μὲν φαίνεσθε τοῖς ἀνθρώποις δίκαιοι, ἔσωθεν δέ ⸂ἐστε μεστοὶ⸃ ὑποκρίσεως καὶ ἀνομίας.
29Ve dykk, skriftlærde og farisearar, de hyklarar! De byggjer gravene til profetane og prydar minnesmerkja til dei rettferdige,
Οὐαὶ ὑμῖν, γραμματεῖς καὶ Φαρισαῖοι ὑποκριταί, ὅτι οἰκοδομεῖτε τοὺς τάφους τῶν προφητῶν καὶ κοσμεῖτε τὰ μνημεῖα τῶν δικαίων,
30og de seier: 'Hadde vi levd i tida til fedrane våre, ville vi ikkje vore medskyldige med dei i blodet til profetane.'
καὶ λέγετε· Εἰ ⸀ἤμεθα ἐν ταῖς ἡμέραις τῶν πατέρων ἡμῶν, οὐκ ἂν ⸁ἤμεθα ⸂αὐτῶν κοινωνοὶ⸃ ἐν τῷ αἵματι τῶν προφητῶν·
31Slik vitnar de mot dykk sjølve at de er søner av dei som drap profetane.
ὥστε μαρτυρεῖτε ἑαυτοῖς ὅτι υἱοί ἐστε τῶν φονευσάντων τοὺς προφήτας.
32Så fyll då målet til fedrane dykkar!
καὶ ὑμεῖς πληρώσατε τὸ μέτρον τῶν πατέρων ὑμῶν.
33De ormar, de hoggormyngel! Korleis kan de sleppa unna dommen til helvete?
ὄφεις γεννήματα ἐχιδνῶν, πῶς φύγητε ἀπὸ τῆς κρίσεως τῆς γεέννης;
34Difor, sjå, eg sender til dykk profetar, vismenn og skriftlærde. Nokre av dei skal de drepa og krossfesta, og nokre av dei skal de piska i synagogane dykkar og forfølgja frå by til by.
διὰ τοῦτο ἰδοὺ ἐγὼ ἀποστέλλω πρὸς ὑμᾶς προφήτας καὶ σοφοὺς καὶ γραμματεῖς· ⸀ἐξ αὐτῶν ἀποκτενεῖτε καὶ σταυρώσετε, καὶ ἐξ αὐτῶν μαστιγώσετε ἐν ταῖς συναγωγαῖς ὑμῶν καὶ διώξετε ἀπὸ πόλεως εἰς πόλιν·
35Slik skal alt det rettferdige blodet som er utrent på jorda, koma over dykk, frå blodet til den rettferdige Abel til blodet til Sakarja, son til Barakia, han de drap mellom tempelet og altaret.
ὅπως ἔλθῃ ἐφʼ ὑμᾶς πᾶν αἷμα δίκαιον ἐκχυννόμενον ἐπὶ τῆς γῆς ἀπὸ τοῦ αἵματος Ἅβελ τοῦ δικαίου ἕως τοῦ αἵματος Ζαχαρίου υἱοῦ Βαραχίου, ὃν ἐφονεύσατε μεταξὺ τοῦ ναοῦ καὶ τοῦ θυσιαστηρίου.
36Sanneleg, eg seier dykk: Alt dette skal koma over denne slekta.
ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ⸀ἥξει ⸂ταῦτα πάντα⸃ ἐπὶ τὴν γενεὰν ταύτην.
37Jerusalem, Jerusalem, du som drep profetane og steinar dei som er sende til deg! Kor ofte ville eg ikkje samla borna dine, slik ei høne samlar kyllingane sine under vengene sine, men de ville ikkje.
Ἰερουσαλὴμ Ἰερουσαλήμ, ἡ ⸀ἀποκτείνουσα τοὺς προφήτας καὶ λιθοβολοῦσα τοὺς ἀπεσταλμένους πρὸς αὐτήν— ποσάκις ἠθέλησα ἐπισυναγαγεῖν τὰ τέκνα σου, ὃν τρόπον ⸂ὄρνις ἐπισυνάγει⸃ τὰ νοσσία ⸀αὐτῆς ὑπὸ τὰς πτέρυγας, καὶ οὐκ ἠθελήσατε;
38Sjå, huset dykkar blir liggjande øyde!
ἰδοὺ ἀφίεται ὑμῖν ὁ οἶκος ὑμῶν ⸀ἔρημος.
39For eg seier dykk: De skal ikkje sjå meg att før de seier: 'Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!'»
λέγω γὰρ ὑμῖν, οὐ μή με ἴδητε ἀπʼ ἄρτι ἕως ἂν εἴπητε· Εὐλογημένος ὁ ἐρχόμενος ἐν ὀνόματι κυρίου.