Jesu liding
Jesus salves i Betania
I Betania salver en kvinne Jesus med kostbar nardussalve – ifølge Matteus og Markus over hodet i Simon den spedalskes hus, og ifølge Johannes salver Maria hans føtter. Disiplene reagerer på sløseriet, men Jesus forsvarer henne og sier at hun har forberedt ham til gravferden.
Matteus 26,6-13
6Medan Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
Τοῦ δὲ Ἰησοῦ γενομένου ἐν Βηθανίᾳ ἐν οἰκίᾳ Σίμωνος τοῦ λεπροῦ,
7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve, og ho helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords.
προσῆλθεν αὐτῷ γυνὴ ⸂ἔχουσα ἀλάβαστρον μύρου⸃ βαρυτίμου καὶ κατέχεεν ἐπὶ ⸂τῆς κεφαλῆς⸃ αὐτοῦ ἀνακειμένου.
8Då læresveinane såg det, vart dei harme og sa: «Kva skal dette sløseriet tena til?
ἰδόντες δὲ οἱ ⸀μαθηταὶ ἠγανάκτησαν λέγοντες· Εἰς τί ἡ ἀπώλεια αὕτη;
9Denne salven kunne vore seld for mykje pengar og gjeve til dei fattige.»
ἐδύνατο γὰρ ⸀τοῦτο πραθῆναι πολλοῦ καὶ δοθῆναι πτωχοῖς.
10Men Jesus visste det og sa til dei: «Kvifor plagar de kvinna? Ho har gjort ei god gjerning mot meg.
γνοὺς δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς· Τί κόπους παρέχετε τῇ γυναικί; ἔργον γὰρ καλὸν ἠργάσατο εἰς ἐμέ·
11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid.
πάντοτε γὰρ τοὺς πτωχοὺς ἔχετε μεθʼ ἑαυτῶν, ἐμὲ δὲ οὐ πάντοτε ἔχετε·
12Då ho helte denne salven over kroppen min, gjorde ho det for å førebu meg til gravferda.
βαλοῦσα γὰρ αὕτη τὸ μύρον τοῦτο ἐπὶ τοῦ σώματός μου πρὸς τὸ ἐνταφιάσαι με ἐποίησεν.
13Sanneleg seier eg dykk: Kvar enn dette evangeliet vert forkynt i heile verda, skal det som ho gjorde, òg forteljast til minne om henne.»
ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ὅπου ἐὰν κηρυχθῇ τὸ εὐαγγέλιον τοῦτο ἐν ὅλῳ τῷ κόσμῳ, λαληθήσεται καὶ ὃ ἐποίησεν αὕτη εἰς μνημόσυνον αὐτῆς.
Markus 14,3-9
3Medan han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, og låg til bords, kom det ei kvinne med ein alabastkrukke med ekte, dyr nardussalve. Ho braut opp krukka og helte salven over hovudet hans.
Καὶ ὄντος αὐτοῦ ἐν Βηθανίᾳ ἐν τῇ οἰκίᾳ Σίμωνος τοῦ λεπροῦ κατακειμένου αὐτοῦ ἦλθεν γυνὴ ἔχουσα ἀλάβαστρον μύρου νάρδου πιστικῆς πολυτελοῦς· ⸀συντρίψασα ⸀τὴν ἀλάβαστρον κατέχεεν ⸀αὐτοῦ τῆς κεφαλῆς.
4Nokre vart harme og sa seg imellom: «Kvifor dette sløseriet med salven?»
ἦσαν δέ τινες ἀγανακτοῦντες πρὸς ⸀ἑαυτούς· Εἰς τί ἡ ἀπώλεια αὕτη τοῦ μύρου γέγονεν;
5«Denne salven kunne vore seld for meir enn tre hundre denarar og pengane gjevne til dei fattige.» Og dei gjekk hardt ut mot henne.
ἠδύνατο γὰρ τοῦτο ⸂τὸ μύρον⸃ πραθῆναι ἐπάνω ⸂δηναρίων τριακοσίων⸃ καὶ δοθῆναι τοῖς πτωχοῖς· καὶ ἐνεβριμῶντο αὐτῇ.
6Men Jesus sa: «Lat henne vera! Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg.
ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν· Ἄφετε αὐτήν· τί αὐτῇ κόπους παρέχετε; καλὸν ἔργον ἠργάσατο ἐν ἐμοί·
7Dei fattige har de alltid hos dykk, og de kan gjera vel mot dei når de vil. Men meg har de ikkje alltid.
πάντοτε γὰρ τοὺς πτωχοὺς ἔχετε μεθʼ ἑαυτῶν, καὶ ὅταν θέλητε δύνασθε ⸀αὐτοῖς εὖ ποιῆσαι, ἐμὲ δὲ οὐ πάντοτε ἔχετε·
8Ho gjorde det ho kunne. Ho salva kroppen min på førehand til gravferda.
ὃ ⸀ἔσχεν ἐποίησεν, προέλαβεν μυρίσαι ⸂τὸ σῶμά μου⸃ εἰς τὸν ἐνταφιασμόν.
9Sanneleg seier eg dykk: Overalt i verda der evangeliet blir forkynt, skal det også forteljast om det ho gjorde, til minne om henne.»
ἀμὴν ⸀δὲ λέγω ὑμῖν, ὅπου ⸀ἐὰν κηρυχθῇ τὸ ⸀εὐαγγέλιον εἰς ὅλον τὸν κόσμον, καὶ ὃ ἐποίησεν αὕτη λαληθήσεται εἰς μνημόσυνον αὐτῆς.
Johannes 12,1-8
1Seks dagar før påske kom Jesus til Betania, der Lasarus budde, han som Jesus hadde reist opp frå dei døde.
Ὁ οὖν Ἰησοῦς πρὸ ἓξ ἡμερῶν τοῦ πάσχα ἦλθεν εἰς Βηθανίαν, ὅπου ἦν ⸀Λάζαρος, ὃν ἤγειρεν ἐκ νεκρῶν ⸀Ἰησοῦς.
2Der heldt dei eit festmåltid for han. Marta stod for serveringa, og Lasarus var ein av dei som sat til bords saman med han.
ἐποίησαν οὖν αὐτῷ δεῖπνον ἐκεῖ, καὶ ἡ Μάρθα διηκόνει, ὁ δὲ Λάζαρος εἷς ἦν ⸀ἐκ τῶν ἀνακειμένων σὺν αὐτῷ·
3Då tok Maria eit pund ekte og svært dyr nardussalve, og salva føtene til Jesus og tørka dei med håret sitt. Heile huset vart fylt av dufta frå salven.
ἡ οὖν ⸀Μαριὰμ λαβοῦσα λίτραν μύρου νάρδου πιστικῆς πολυτίμου ἤλειψεν τοὺς πόδας τοῦ Ἰησοῦ καὶ ἐξέμαξεν ταῖς θριξὶν αὐτῆς τοὺς πόδας αὐτοῦ· ἡ δὲ οἰκία ἐπληρώθη ἐκ τῆς ὀσμῆς τοῦ μύρου.
4Då sa Judas Iskariot, ein av læresveinane hans, han som seinare skulle svika han:
λέγει ⸀δὲ ⸂Ἰούδας ὁ Ἰσκαριώτης εἷς τῶν μαθητῶν αὐτοῦ⸃, ὁ μέλλων αὐτὸν παραδιδόναι·
5«Kvifor vart ikkje denne salven seld for tre hundre denarar og pengane gjevne til dei fattige?»
Διὰ τί τοῦτο τὸ μύρον οὐκ ἐπράθη τριακοσίων δηναρίων καὶ ἐδόθη πτωχοῖς;
6Dette sa han ikkje fordi han brydde seg om dei fattige, men fordi han var ein tjuv. Han hadde pengepungen og stal av det som vart lagt i han.
εἶπεν δὲ τοῦτο οὐχ ὅτι περὶ τῶν πτωχῶν ἔμελεν αὐτῷ, ἀλλʼ ὅτι κλέπτης ἦν καὶ τὸ γλωσσόκομον ⸀ἔχων τὰ βαλλόμενα ἐβάσταζεν.
7Lat henne vera! Lat henne få gøyma det til gravferdsdagen min.
εἶπεν οὖν ὁ Ἰησοῦς· Ἄφες αὐτήν, ⸀ἵνα εἰς τὴν ἡμέραν τοῦ ἐνταφιασμοῦ μου ⸀τηρήσῃ αὐτό·
8Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid.»
τοὺς πτωχοὺς γὰρ πάντοτε ἔχετε μεθʼ ἑαυτῶν, ἐμὲ δὲ οὐ πάντοτε ἔχετε.