Jesu under
Jesus stiller stormen
Jesus og disiplene krysser sjøen i båt da en voldsom storm bryter løs. Jesus sover, men disiplene vekker ham i frykt. Han truer vinden og bølgene: «Ti stille! Hold deg rolig!» Det blir blikkstille, og disiplene undrer seg over hvem han er.
Markus 4,35-41
35Same dagen, då det vart kveld, sa han til dei: «Lat oss fara over til andre sida.»
Καὶ λέγει αὐτοῖς ἐν ἐκείνῃ τῇ ἡμέρᾳ ὀψίας γενομένης· Διέλθωμεν εἰς τὸ πέραν.
36Dei lét folkemengda fara og tok han med seg i båten som han sat i. Andre båtar følgde òg med.
καὶ ἀφέντες τὸν ὄχλον παραλαμβάνουσιν αὐτὸν ὡς ἦν ἐν τῷ πλοίῳ, καὶ ἄλλα ⸀πλοῖα ἦν μετʼ αὐτοῦ.
37Då kom det ein veldig stormvind, og bølgjene slo inn i båten, så båten alt heldt på å fyllast.
καὶ γίνεται λαῖλαψ ⸂μεγάλη ἀνέμου⸃, ⸂καὶ τὰ⸃ κύματα ἐπέβαλλεν εἰς τὸ πλοῖον, ὥστε ⸂ἤδη γεμίζεσθαι τὸ πλοῖον⸃.
38Men Jesus låg attarst i båten og sov på ei pute. Dei vekte han og sa: «Meister, bryr du deg ikkje om at vi går under?»
καὶ ⸂αὐτὸς ἦν⸃ ⸀ἐν τῇ πρύμνῃ ἐπὶ τὸ προσκεφάλαιον καθεύδων· καὶ ⸀ἐγείρουσιν αὐτὸν καὶ λέγουσιν αὐτῷ· Διδάσκαλε, οὐ μέλει σοι ὅτι ἀπολλύμεθα;
39Han vakna og truga vinden og sa til sjøen: «Tei, ver still!» Då stilna vinden, og det vart blikande stilt.
καὶ διεγερθεὶς ἐπετίμησεν τῷ ἀνέμῳ καὶ εἶπεν τῇ θαλάσσῃ· Σιώπα, πεφίμωσο. καὶ ἐκόπασεν ὁ ἄνεμος, καὶ ἐγένετο γαλήνη μεγάλη.
40Han sa til dei: «Kvifor er de så redde? Har de enno ikkje tru?»
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Τί δειλοί ἐστε; ⸀οὔπω ἔχετε πίστιν;
41Då vart dei gripne av stor frykt og sa til kvarandre: «Kven er han, sidan både vinden og sjøen lyder han?»
καὶ ἐφοβήθησαν φόβον μέγαν, καὶ ἔλεγον πρὸς ἀλλήλους· Τίς ἄρα οὗτός ἐστιν ὅτι καὶ ὁ ἄνεμος καὶ ἡ θάλασσα ⸀ὑπακούει αὐτῷ;
Matteus 8,23-27
23Då han gjekk om bord i båten, følgde læresveinane han.
Καὶ ἐμβάντι αὐτῷ ⸀εἰς πλοῖον ἠκολούθησαν αὐτῷ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ.
24Og sjå, det kom ein veldig storm over sjøen, så båten vart dekt av bølgjene. Men han sov.
καὶ ἰδοὺ σεισμὸς μέγας ἐγένετο ἐν τῇ θαλάσσῃ, ὥστε τὸ πλοῖον καλύπτεσθαι ὑπὸ τῶν κυμάτων, αὐτὸς δὲ ἐκάθευδεν.
25Dei gjekk til han og vekte han og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»
καὶ ⸀προσελθόντες ἤγειραν αὐτὸν λέγοντες· Κύριε, ⸀σῶσον, ἀπολλύμεθα.
26Han sa til dei: «Kvifor er de redde, de lite truande?» Så reiste han seg og truga vindane og sjøen, og det vart heilt stilt.
καὶ λέγει αὐτοῖς· Τί δειλοί ἐστε, ὀλιγόπιστοι; τότε ἐγερθεὶς ἐπετίμησεν τοῖς ἀνέμοις καὶ τῇ θαλάσσῃ, καὶ ἐγένετο γαλήνη μεγάλη.
27Mennene undra seg og sa: «Kva slags mann er dette, sidan både vindane og sjøen lyder han?»
οἱ δὲ ἄνθρωποι ἐθαύμασαν λέγοντες· Ποταπός ἐστιν οὗτος ὅτι καὶ οἱ ἄνεμοι καὶ ἡ θάλασσα ⸂αὐτῷ ὑπακούουσιν⸃;
Lukas 8,22-25
22Ein dag steig han om bord i ein båt saman med læresveinane sine, og han sa til dei: «Lat oss fara over til andre sida av sjøen.» Så la dei ut.
⸂Ἐγένετο δὲ⸃ ἐν μιᾷ τῶν ἡμερῶν καὶ αὐτὸς ἐνέβη εἰς πλοῖον καὶ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ, καὶ εἶπεν πρὸς αὐτούς· Διέλθωμεν εἰς τὸ πέραν τῆς λίμνης, καὶ ἀνήχθησαν.
23Medan dei sigla, sovna han. Då kom det ein stormvind ned over sjøen. Båten tok inn vatn, og dei var i fare.
πλεόντων δὲ αὐτῶν ἀφύπνωσεν. καὶ κατέβη λαῖλαψ ἀνέμου εἰς τὴν λίμνην, καὶ συνεπληροῦντο καὶ ἐκινδύνευον.
24Då gjekk dei bort og vekte han og sa: «Meister, meister, vi går under!» Han reiste seg og truga vinden og bølgjene. Då stilna det, og det vart blikstille.
προσελθόντες δὲ διήγειραν αὐτὸν λέγοντες· Ἐπιστάτα ἐπιστάτα, ἀπολλύμεθα· ὁ δὲ ⸀διεγερθεὶς ἐπετίμησεν τῷ ἀνέμῳ καὶ τῷ κλύδωνι τοῦ ὕδατος, καὶ ἐπαύσαντο, καὶ ἐγένετο γαλήνη.
25Han sa til dei: «Kvar er trua dykkar?» Dei vart redde og undrast og sa til kvarandre: «Kven er han, som byd både vindane og vatnet, og dei lyder han?»
εἶπεν δὲ αὐτοῖς· ⸀Ποῦ ἡ πίστις ὑμῶν; φοβηθέντες δὲ ἐθαύμασαν, λέγοντες πρὸς ἀλλήλους· Τίς ἄρα οὗτός ἐστιν ὅτι καὶ τοῖς ἀνέμοις ἐπιτάσσει καὶ τῷ ὕδατι, καὶ ὑπακούουσιν αὐτῷ;