Landnåm
Kaleb inntar Hebron og Debir
Kaleb, sønn av Jefunne, får Hebron (Kirjat-Arba) som sin arv blant Judas etterkommere og driver bort de tre Anak-sønnene Sjesjai, Ahiman og Talmai. Deretter drar han mot Debir (tidligere Kirjat-Sefer) og lover sin datter Aksa til den som inntar byen. Otniel, sønn av Kenas og Kalebs bror, tar byen og får Aksa til kone. Aksa ber faren om et jordstykke og om vannkilder, og Kaleb gir henne de øvre og nedre kildene.
Josva 15,13-19
13Kaleb, son til Jefunne, fekk ein del midt i Juda-området, slik Herren hadde sagt til Josva. Han fekk Kirjat-Arba – det er Hebron. Arba var far til Anak.
וּלְכָלֵ֣ב בֶּן־יְפֻנֶּ֗ה נָ֤תַן חֵ֙לֶק֙ בְּת֣וֹךְ בְּנֵֽי־יְהוּדָ֔ה אֶל־פִּ֥י יְהוָ֖ה לִֽיהוֹשֻׁ֑עַ אֶת־קִרְיַ֥ת אַרְבַּ֛ע אֲבִ֥י הָעֲנָ֖ק הִ֥יא חֶבְרֽוֹן׃
14Kaleb dreiv bort dei tre Anak-sønene: Sjesjai, Ahiman og Talmai, etterkomarar av Anak.
וַיֹּ֤רֶשׁ מִשָּׁם֙ כָּלֵ֔ב אֶת־שְׁלוֹשָׁ֖ה בְּנֵ֣י הָעֲנָ֑ק אֶת־שֵׁשַׁ֤י וְאֶת־אֲחִימַן֙ וְאֶת־תַּלְמַ֔י יְלִידֵ֖י הָעֲנָֽק׃
15Derifrå drog han opp mot innbyggjarane i Debir. Debir heitte før Kirjat-Sefer.
וַיַּ֣עַל מִשָּׁ֔ם אֶל־יֹשְׁבֵ֖י דְּבִ֑ר וְשֵׁם־דְּבִ֥ר לְפָנִ֖ים קִרְיַת־סֵֽפֶר׃
16Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og tek byen, han gjev eg Aksa, dotter mi, til kone.»
וַיֹּ֣אמֶר כָּלֵ֔ב אֲשֶׁר־יַכֶּ֥ה אֶת־קִרְיַת־סֵ֖פֶר וּלְכָדָ֑הּ וְנָתַ֥תִּי ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתִּ֖י לְאִשָּֽׁה׃
17Otniel, son til Kenas, bror til Kaleb, tok byen, og Kaleb gav han Aksa, dotter si, til kone.
וַֽיִּלְכְּדָ֛הּ עָתְנִיאֵ֥ל בֶּן־קְנַ֖ז אֲחִ֣י כָלֵ֑ב וַיִּתֶּן־ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתּ֖וֹ לְאִשָּֽׁה׃
18Då ho kom dit, overtala ho han til å be far hennar om eit jordstykke. Ho steig ned frå eselet, og Kaleb sa til henne: «Kva er det du vil?»
וַיְהִ֣י בְּבוֹאָ֗הּ וַתְּסִיתֵ֙הוּ֙ לִשְׁא֤וֹל מֵֽאֵת־אָבִ֙יהָ֙ שָׂדֶ֔ה וַתִּצְנַ֖ח מֵעַ֣ל הַחֲמ֑וֹר וַיֹּֽאמֶר־לָ֥הּ כָּלֵ֖ב מַה־לָּֽךְ׃
19Ho sa: «Gjev meg ei gåve! Du har gjeve meg Negev-landet, så gjev meg òg vasskjelder.» Og han gav henne dei øvre kjeldene og dei nedre kjeldene.
וַתֹּ֜אמֶר תְּנָה־לִּ֣י בְרָכָ֗ה כִּ֣י אֶ֤רֶץ הַנֶּ֙גֶב֙ נְתַתָּ֔נִי וְנָתַתָּ֥ה לִ֖י גֻּלֹּ֣ת מָ֑יִם וַיִּתֶּן־לָ֗הּ אֵ֚ת גֻּלֹּ֣ת עִלִּיּ֔וֹת וְאֵ֖ת גֻּלֹּ֥ת תַּחְתִּיּֽוֹת׃ פ