Profetane
Klagesang over kongen av Tyrus
Herrens ord kommer til Esekiel med en klagesang over kongen av Tyrus. Han beskrives som seglet på fullkommenhet, full av visdom og skjønnhet, og var i Eden, Guds hage, dekket av edelstener. Som en salvet kjerub vandret han på Guds hellige fjell blant ildens steiner. Men ved sin store handel ble han fylt med vold og syndet, og hjertet ble hovmodig på grunn av skjønnheten. Derfor ble han vanhelliget, drevet bort fra Guds fjell og kastet til jorden. Ild gikk ut fra hans indre og fortærte ham, og han ble til aske for øynene på alle, til skrekk for folkene.
Esekiel 28,11-19
11Herrens ord kom til meg:
וַיְהִ֥י דְבַר־יְהוָ֖ה אֵלַ֥י לֶאמֹֽר׃
12Menneske, stem i ei klagesong over kongen i Tyrus og sei til han: Så seier Herren Gud: Du var seglet på det fullkomne, full av visdom og fullendt i venleik.
בֶּן־אָדָ֕ם שָׂ֥א קִינָ֖ה עַל־מֶ֣לֶךְ צ֑וֹר וְאָמַ֣רְתָּ לּ֗וֹ כֹּ֤ה אָמַר֙ אֲדֹנָ֣י יְהוִ֔ה אַתָּה֙ חוֹתֵ֣ם תָּכְנִ֔ית מָלֵ֥א חָכְמָ֖ה וּכְלִ֥יל יֹֽפִי׃
13Du var i Eden, Guds hage. Alle slags edle steinar dekte deg: rubin, topas og diamant, krysolitt, onyks og jaspis, safir, turkis og smaragd, og gull. Handverket med innfatningane og inngravingane dine vart førebudd den dagen du vart skapt.
בְּעֵ֨דֶן גַּן־אֱלֹהִ֜ים הָיִ֗יתָ כָּל־אֶ֨בֶן יְקָרָ֤ה מְסֻכָתֶ֙ךָ֙ אֹ֣דֶם פִּטְדָ֞ה וְיָהֲלֹ֗ם תַּרְשִׁ֥ישׁ שֹׁ֙הַם֙ וְיָ֣שְׁפֵ֔ה סַפִּ֣יר נֹ֔פֶךְ וּבָרְקַ֖ת וְזָהָ֑ב מְלֶ֨אכֶת תֻּפֶּ֤יךָ וּנְקָבֶ֙יךָ֙ בָּ֔ךְ בְּי֥וֹם הִבָּרַאֲךָ֖ כּוֹנָֽנוּ׃
14Du var den salva kjeruben som vernar. Eg sette deg der; du var på Guds heilage fjell, du gjekk omkring mellom eldsteinar.
אַ֨תְּ־כְּר֔וּב מִמְשַׁ֖ח הַסּוֹכֵ֑ךְ וּנְתַתִּ֗יךָ בְּהַ֨ר קֹ֤דֶשׁ אֱלֹהִים֙ הָיִ֔יתָ בְּת֥וֹךְ אַבְנֵי־אֵ֖שׁ הִתְהַלָּֽכְתָּ׃
15Du var ulastande i ferdene dine frå den dagen du vart skapt, heilt til det vart funne urett hjå deg.
תָּמִ֤ים אַתָּה֙ בִּדְרָכֶ֔יךָ מִיּ֖וֹם הִבָּֽרְאָ֑ךְ עַד־נִמְצָ֥א עַוְלָ֖תָה בָּֽךְ׃
16På grunn av den store handelen din vart du fylt med vald, og du synda. Så støytte eg deg vanhelga bort frå Guds fjell, og eg øydela deg, du vernande kjerub, frå din plass mellom eldsteinane.
בְּרֹ֣ב רְכֻּ[t]לָּתְךָ֗ מָל֧וּ תוֹכְךָ֛ חָמָ֖ס וַֽתֶּחֱטָ֑א וָאֶחַלֶּלְךָ֩ מֵהַ֨ר אֱלֹהִ֤ים וָֽאַבֶּדְךָ֙ כְּר֣וּב הַסֹּכֵ֔ךְ מִתּ֖וֹךְ אַבְנֵי־אֵֽשׁ׃
17Hjarta ditt vart hovmodig på grunn av venleiken din. Du øydela visdomen din for glansen din skuld. Eg kasta deg til jorda og la deg framfor kongar, så dei kunne sjå på deg.
גָּבַ֤הּ לִבְּךָ֙ בְּיָפְיֶ֔ךָ שִׁחַ֥תָּ חָכְמָתְךָ֖ עַל־יִפְעָתֶ֑ךָ עַל־אֶ֣רֶץ הִשְׁלַכְתִּ֗יךָ לִפְנֵ֧י מְלָכִ֛ים נְתַתִּ֖יךָ לְרַ֥אֲוָה בָֽךְ׃
18Ved dei mange syndene dine og den uærlege handelen din vanhelga du heilagdomane dine. Så let eg eld gå ut frå deg sjølv, og han fortærte deg. Eg gjorde deg til oske på jorda for auga på alle som såg deg.
מֵרֹ֣ב עֲוֺנֶ֗יךָ בְּעֶ֙וֶל֙ רְכֻלָּ֣תְךָ֔ חִלַּ֖לְתָּ מִקְדָּשֶׁ֑יךָ וָֽאוֹצִא־אֵ֤שׁ מִתּֽוֹכְךָ֙ הִ֣יא אֲכָלַ֔תְךָ וָאֶתֶּנְךָ֤ לְאֵ֙פֶר֙ עַל־הָאָ֔רֶץ לְעֵינֵ֖י כָּל־רֹאֶֽיךָ׃
19Alle som kjende deg mellom folka, er forfærde over deg. Du har vorte til redsle, og du er borte for alltid.
כָּל־יוֹדְעֶ֙יךָ֙ בָּֽעַמִּ֔ים שָׁמְמ֖וּ עָלֶ֑יךָ בַּלָּה֣וֹת הָיִ֔יתָ וְאֵינְךָ֖ עַד־עוֹלָֽם׃ פ