Jesu likningar
Lignelsen om den rike bonden
En mann i folkemengden ber Jesus si til broren at han skal dele arven med ham. Jesus svarer at han ikke er satt til dommer eller skifteforvalter, og advarer: «Vokt dere for all grådighet! For et menneskes liv består ikke i overflod av det han eier.» Så forteller han en lignelse: En rik mann hadde jord som bar godt, og han visste ikke hvor han skulle lagre avlingen. Han bestemte seg for å rive ned låvene og bygge større, samle alt kornet og godset sitt, og si til sin sjel: «Du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!» Men Gud sa til ham: «Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal da ha det du har samlet?» Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik i Gud.
Lukas 12,13-21
13Ein i folkehopen sa til han: «Meister, sei til bror min at han skal dela arven med meg.»
Εἶπεν δέ τις ⸂ἐκ τοῦ ὄχλου αὐτῷ⸃· Διδάσκαλε, εἰπὲ τῷ ἀδελφῷ μου μερίσασθαι μετʼ ἐμοῦ τὴν κληρονομίαν.
14Men han sa til han: «Menneske, kven har sett meg til å vera dommar eller skiftesmann over dykk?»
ὁ δὲ εἶπεν αὐτῷ· Ἄνθρωπε, τίς με κατέστησεν ⸀κριτὴν ἢ μεριστὴν ἐφʼ ὑμᾶς;
15Og han sa til dei: «Sjå til at de vaktar dykk for all griskheit! For livet til eit menneske er ikkje avhengig av det ein eig, sjølv om ein har overflod.»
εἶπεν δὲ πρὸς αὐτούς· Ὁρᾶτε καὶ φυλάσσεσθε ἀπὸ ⸀πάσης πλεονεξίας, ὅτι οὐκ ἐν τῷ περισσεύειν τινὶ ἡ ζωὴ ⸀αὐτοῦ ἐστιν ἐκ τῶν ὑπαρχόντων ⸀αὐτῷ.
16Så fortalde han dei ei likning: «Det var ein rik mann som hadde jord som gav god avling.
εἶπεν δὲ παραβολὴν πρὸς αὐτοὺς λέγων· Ἀνθρώπου τινὸς πλουσίου εὐφόρησεν ἡ χώρα.
17Han tenkte med seg sjølv: 'Kva skal eg gjera? Eg har ikkje rom til å lagra avlinga mi.'
καὶ διελογίζετο ἐν ⸀ἑαυτῷ λέγων· Τί ποιήσω, ὅτι οὐκ ἔχω ποῦ συνάξω τοὺς καρπούς μου;
18Så sa han: 'Dette vil eg gjera: Eg vil riva ned låvane mine og byggja større, og der vil eg samla alt kornet mitt og alle eigedelane mine.
καὶ εἶπεν· Τοῦτο ποιήσω· καθελῶ μου τὰς ἀποθήκας καὶ μείζονας οἰκοδομήσω, καὶ συνάξω ἐκεῖ πάντα ⸂τὸν σῖτον⸃ καὶ τὰ ἀγαθά μου,
19Og eg vil seia til sjela mi: Sjel, du har mykje godt liggjande for mange år. Slå deg til ro, et, drikk og ver glad!'
καὶ ἐρῶ τῇ ψυχῇ μου· Ψυχή, ἔχεις πολλὰ ἀγαθὰ κείμενα εἰς ἔτη πολλά· ἀναπαύου, φάγε, πίε, εὐφραίνου.
20Men Gud sa til han: 'Din dåre! I denne natta krev dei sjela di av deg. Kven skal då ha det du har samla?'
εἶπεν δὲ αὐτῷ ὁ θεός· ⸀Ἄφρων, ταύτῃ τῇ νυκτὶ τὴν ψυχήν σου ⸀ἀπαιτοῦσιν ἀπὸ σοῦ· ἃ δὲ ἡτοίμασας, τίνι ἔσται;
21Slik går det med den som samlar skattar til seg sjølv og ikkje er rik for Gud.»
οὕτως ὁ θησαυρίζων ⸀ἑαυτῷ καὶ μὴ εἰς θεὸν πλουτῶν.