Jesu likningar
Lignelsen om den trofaste og den onde tjener
Som svar på Peters spørsmål forteller Jesus om en trofast og klok forvalter som settes over alt herren eier, og om en ond tjener som tror herren drøyer, mishandler de andre tjenerne og blir hardt straffet når herren kommer uventet.
Lukas 12,41-48
41Peter sa: «Herre, er det til oss du seier denne likninga, eller gjeld ho alle?»
Εἶπεν ⸀δὲ ὁ Πέτρος· Κύριε, πρὸς ἡμᾶς τὴν παραβολὴν ταύτην λέγεις ἢ καὶ πρὸς πάντας;
42Herren svara: «Kven er så den trufaste og kloke forvaltaren som herren set over tenestefolket sitt til å gje dei maten deira i rett tid?
⸂καὶ εἶπεν⸃ ὁ κύριος· Τίς ἄρα ἐστὶν ὁ πιστὸς οἰκονόμος, ⸀ὁ φρόνιμος, ὃν καταστήσει ὁ κύριος ἐπὶ τῆς θεραπείας αὐτοῦ τοῦ διδόναι ἐν καιρῷ ⸀τὸ σιτομέτριον;
43Sæl er den tenaren som herren finn i arbeid med dette når han kjem!
μακάριος ὁ δοῦλος ἐκεῖνος, ὃν ἐλθὼν ὁ κύριος αὐτοῦ εὑρήσει ποιοῦντα οὕτως·
44Sanneleg, eg seier dykk: Han skal setja han over alt han eig.
ἀληθῶς λέγω ὑμῖν ὅτι ἐπὶ πᾶσιν τοῖς ὑπάρχουσιν αὐτοῦ καταστήσει αὐτόν.
45Men om den tenaren seier i hjartet sitt: 'Herren min dryger med å koma', og så tek til å slå tenarane og tenestejentene, og et og drikk og fyller seg,
ἐὰν δὲ εἴπῃ ὁ δοῦλος ἐκεῖνος ἐν τῇ καρδίᾳ αὐτοῦ· Χρονίζει ὁ κύριός μου ἔρχεσθαι, καὶ ἄρξηται τύπτειν τοὺς παῖδας καὶ τὰς παιδίσκας, ἐσθίειν τε καὶ πίνειν καὶ μεθύσκεσθαι,
46då skal herren til den tenaren koma ein dag han ikkje ventar og ein time han ikkje veit om. Han skal hogga han i to og la han dela lagnad med dei vantruande.
ἥξει ὁ κύριος τοῦ δούλου ἐκείνου ἐν ἡμέρᾳ ᾗ οὐ προσδοκᾷ καὶ ἐν ὥρᾳ ᾗ οὐ γινώσκει, καὶ διχοτομήσει αὐτὸν καὶ τὸ μέρος αὐτοῦ μετὰ τῶν ἀπίστων θήσει.
47Den tenaren som kjende viljen til herren sin, men ikkje stelte til eller gjorde etter viljen hans, skal få mange slag.
ἐκεῖνος δὲ ὁ δοῦλος ὁ γνοὺς τὸ θέλημα τοῦ κυρίου ⸀αὐτοῦ καὶ μὴ ἑτοιμάσας ⸀ἢ ποιήσας πρὸς τὸ θέλημα αὐτοῦ δαρήσεται πολλάς·
48Men den som ikkje kjende viljen, og gjorde det som fortener slag, skal få få slag.
ὁ δὲ μὴ γνοὺς ποιήσας δὲ ἄξια πληγῶν δαρήσεται ὀλίγας. παντὶ δὲ ᾧ ἐδόθη πολύ, πολὺ ζητηθήσεται παρʼ αὐτοῦ, καὶ ᾧ παρέθεντο πολύ, περισσότερον αἰτήσουσιν αὐτόν.