Jesu likningar
Lignelsen om det store gjestebudet
Jesus forteller lignelsen om en mann som holder et stort gjestebud og innbyr mange. Når måltidet er klart, takker de innbudte nei med ulike unnskyldninger: én har kjøpt en åker, en annen fem par okser, og en tredje har nettopp giftet seg. Husbonden blir vred og sender tjeneren ut for å hente inn fattige, vanføre, blinde og lamme fra byens gater og smug, og deretter ut på veiene og langs gjerdene, så huset blir fullt. Ingen av de opprinnelig innbudte skal få smake hans festmåltid.
Lukas 14,15-24
15Då ein av gjestene høyrde dette, sa han til Jesus: «Sæl er den som skal eta brød i Guds rike!»
Ἀκούσας δέ τις τῶν συνανακειμένων ταῦτα εἶπεν αὐτῷ· Μακάριος ⸀ὅστις φάγεται ⸀ἄρτον ἐν τῇ βασιλείᾳ τοῦ θεοῦ.
16Jesus sa til han: «Ein mann skulle halda eit stort gjestebod og bad mange.
ὁ δὲ εἶπεν αὐτῷ· Ἄνθρωπός τις ⸀ἐποίει δεῖπνον μέγα, καὶ ἐκάλεσεν πολλούς,
17Då tida for måltidet kom, sende han tenaren sin for å seia til dei som var bedne: 'Kom, for no er alt ferdig!'
καὶ ἀπέστειλεν τὸν δοῦλον αὐτοῦ τῇ ὥρᾳ τοῦ δείπνου εἰπεῖν τοῖς κεκλημένοις· Ἔρχεσθε, ὅτι ἤδη ἕτοιμά ⸀ἐστιν.
18Men alle som ein tok dei til å orsaka seg. Den første sa til han: 'Eg har kjøpt ein åker og må gå og sjå på han. Eg bed deg, ha meg orsaka.'
καὶ ἤρξαντο ἀπὸ μιᾶς ⸂πάντες παραιτεῖσθαι⸃. ὁ πρῶτος εἶπεν αὐτῷ· Ἀγρὸν ἠγόρασα καὶ ἔχω ἀνάγκην ⸀ἐξελθὼν ἰδεῖν αὐτόν· ἐρωτῶ σε, ἔχε με παρῃτημένον.
19Ein annan sa: 'Eg har kjøpt fem par oksar og skal av stad og prøva dei. Eg bed deg, ha meg orsaka.'
καὶ ἕτερος εἶπεν· Ζεύγη βοῶν ἠγόρασα πέντε καὶ πορεύομαι δοκιμάσαι αὐτά· ἐρωτῶ σε, ἔχε με παρῃτημένον.
20Og ein tredje sa: 'Eg har nettopp gift meg, og difor kan eg ikkje koma.'
καὶ ἕτερος εἶπεν· Γυναῖκα ἔγημα καὶ διὰ τοῦτο οὐ δύναμαι ἐλθεῖν.
21Tenaren kom tilbake og fortalde dette til herren sin. Då vart husherren harm og sa til tenaren: 'Gå straks ut på gatene og i smaua i byen og før hit dei fattige, dei vanføre, dei blinde og dei lamme.'
καὶ παραγενόμενος ὁ ⸀δοῦλος ἀπήγγειλεν τῷ κυρίῳ αὐτοῦ ταῦτα. τότε ὀργισθεὶς ὁ οἰκοδεσπότης εἶπεν τῷ δούλῳ αὐτοῦ· Ἔξελθε ταχέως εἰς τὰς πλατείας καὶ ῥύμας τῆς πόλεως, καὶ τοὺς πτωχοὺς καὶ ἀναπείρους καὶ ⸂τυφλοὺς καὶ χωλοὺς⸃ εἰσάγαγε ὧδε.
22Tenaren sa: 'Herre, eg har gjort som du sa, men det er enno rom.'
καὶ εἶπεν ὁ δοῦλος· Κύριε, γέγονεν ⸀ὃ ἐπέταξας, καὶ ἔτι τόπος ἐστίν.
23Då sa herren til tenaren: 'Gå ut på vegane og ved gjerda og nøyd dei til å koma inn, så huset mitt kan verta fullt.'
καὶ εἶπεν ὁ κύριος πρὸς τὸν δοῦλον· Ἔξελθε εἰς τὰς ὁδοὺς καὶ φραγμοὺς καὶ ἀνάγκασον εἰσελθεῖν, ἵνα γεμισθῇ ⸂μου ὁ οἶκος⸃·
24For eg seier dykk: Ingen av dei mennene som var bedne, skal få smaka måltidet mitt.»
λέγω γὰρ ὑμῖν ὅτι οὐδεὶς τῶν ἀνδρῶν ἐκείνων τῶν κεκλημένων γεύσεταί μου τοῦ ⸀δείπνου.