Jesu likningar
Lignelsen om vennen midt på natten
Jesus forteller en lignelse om en mann som midt på natten ber en venn om tre brød til en uventet gjest. Vennen i huset vil først ikke stå opp, men gir etter på grunn av pågåenheten. Jesus bruker dette til å lære disiplene om vedvarende bønn: be, let, bank på – og Faderen i himmelen vil gi Den hellige ånd til dem som ber ham. Lukas 11:5-13
Lukas 11,5-13
5Så sa han til dei: «Om ein av dykk har ein ven og går til han midt på natta og seier: 'Ven, lån meg tre brød,
Καὶ εἶπεν πρὸς αὐτούς· Τίς ἐξ ὑμῶν ἕξει φίλον καὶ πορεύσεται πρὸς αὐτὸν μεσονυκτίου καὶ εἴπῃ αὐτῷ· Φίλε, χρῆσόν μοι τρεῖς ἄρτους,
6for ein ven av meg har kome reisande til meg, og eg har ikkje noko å setja fram for han' –
ἐπειδὴ φίλος ⸀μου παρεγένετο ἐξ ὁδοῦ πρός με καὶ οὐκ ἔχω ὃ παραθήσω αὐτῷ·
7skulle då han som er inne, svara: 'Ikkje mas med meg! Døra er alt stengd, og borna mine ligg i senga saman med meg. Eg kan ikkje stå opp og gje deg noko.'
κἀκεῖνος ἔσωθεν ἀποκριθεὶς εἴπῃ· Μή μοι κόπους πάρεχε· ἤδη ἡ θύρα κέκλεισται, καὶ τὰ παιδία μου μετʼ ἐμοῦ εἰς τὴν κοίτην εἰσίν· οὐ δύναμαι ἀναστὰς δοῦναί σοι.
8Eg seier dykk: Sjølv om han ikkje står opp og gjev han noko fordi han er venen hans, så vil han stå opp på grunn av den frekke påtrengjinga og gje han alt han treng.
λέγω ὑμῖν, εἰ καὶ οὐ δώσει αὐτῷ ἀναστὰς διὰ τὸ εἶναι ⸂φίλον αὐτοῦ⸃, διά γε τὴν ἀναίδειαν αὐτοῦ ἐγερθεὶς δώσει αὐτῷ ⸀ὅσων χρῄζει.
9Og eg seier dykk: Be, så skal de få. Leit, så skal de finna. Bank på, så skal det bli opna for dykk.
Κἀγὼ ὑμῖν λέγω, αἰτεῖτε, καὶ δοθήσεται ὑμῖν· ζητεῖτε, καὶ εὑρήσετε· κρούετε, καὶ ἀνοιγήσεται ὑμῖν·
10For kvar den som bed, får. Og den som leitar, finn. Og for den som bankar på, skal det bli opna.
πᾶς γὰρ ὁ αἰτῶν λαμβάνει, καὶ ὁ ζητῶν εὑρίσκει, καὶ τῷ κρούοντι ἀνοιγήσεται.
11Kven av dykk fedrar ville gje sonen sin ein orm når han bed om ein fisk?
τίνα δὲ ⸀ἐξ ὑμῶν τὸν πατέρα αἰτήσει ὁ ⸀υἱὸς ἰχθύν, ⸀καὶ ἀντὶ ἰχθύος ὄφιν ⸂αὐτῷ ἐπιδώσει⸃;
12Eller gje han ein skorpion når han bed om eit egg?
ἢ καὶ ⸀αἰτήσει ᾠόν, ⸀ἐπιδώσει αὐτῷ σκορπίον;
13Når då de som er vonde, veit å gje borna dykkar gode gåver, kor mykje meir skal ikkje Far i himmelen gje den Heilage Ande til dei som bed han!»
εἰ οὖν ὑμεῖς πονηροὶ ὑπάρχοντες οἴδατε δόματα ἀγαθὰ διδόναι τοῖς τέκνοις ὑμῶν, πόσῳ μᾶλλον ὁ πατὴρ ὁ ἐξ οὐρανοῦ δώσει πνεῦμα ἅγιον τοῖς αἰτοῦσιν αὐτόν.