Paulus
Lovløshetens menneske og Herrens gjenkomst
Paulus beskriver hendelsesforløpet før Herrens dag: først kommer frafallet, og lovløshetens menneske – fortapelsens sønn – blir åpenbart. Han opphøyer seg over alt som kalles gud og setter seg i Guds tempel. Hans komme skjer ved Satans kraft med løgnens tegn og under, men Herren Jesus skal tilintetgjøre ham ved glansen av sin gjenkomst. Kapittelet avsluttes med trøst og oppfordring til de utvalgte om å stå fast i sannheten.
2. Tessalonikarane 2,1-17
1Vi bed dykk, sysken, når det gjeld vår Herre Jesu Kristi kome og vår samling hos han:
Ἐρωτῶμεν δὲ ὑμᾶς, ἀδελφοί, ὑπὲρ τῆς παρουσίας τοῦ κυρίου ἡμῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ καὶ ἡμῶν ἐπισυναγωγῆς ἐπʼ αὐτόν,
2Lat dykk ikkje så snart bli skaka i sinnet eller urolege, verken ved ei åndsopenbaring, ved eit ord eller ved eit brev som skal vera frå oss, om at Herrens dag alt er komen.
εἰς τὸ μὴ ταχέως σαλευθῆναι ὑμᾶς ἀπὸ τοῦ νοὸς ⸀μηδὲ θροεῖσθαι μήτε διὰ πνεύματος μήτε διὰ λόγου μήτε διʼ ἐπιστολῆς ὡς διʼ ἡμῶν, ὡς ὅτι ἐνέστηκεν ἡ ἡμέρα τοῦ ⸀κυρίου.
3Lat ingen føra dykk vill på nokon måte! For først må fråfallet koma, og lovløysas menneske bli openberra, fortapingssonen,
μή τις ὑμᾶς ἐξαπατήσῃ κατὰ μηδένα τρόπον· ὅτι ἐὰν μὴ ἔλθῃ ἡ ἀποστασία πρῶτον καὶ ἀποκαλυφθῇ ὁ ἄνθρωπος τῆς ⸀ἀνομίας, ὁ υἱὸς τῆς ἀπωλείας,
4han som står imot og opphøgjer seg over alt som blir kalla gud eller heilagdom, så han set seg i Guds tempel og gjer seg sjølv til gud.
ὁ ἀντικείμενος καὶ ὑπεραιρόμενος ἐπὶ πάντα λεγόμενον θεὸν ἢ σέβασμα, ὥστε αὐτὸν εἰς τὸν ναὸν τοῦ ⸀θεοῦ καθίσαι ἀποδεικνύντα ἑαυτὸν ὅτι ἔστιν θεός.
5Minnest de ikkje at eg sa dette til dykk medan eg endå var hos dykk?
οὐ μνημονεύετε ὅτι ἔτι ὢν πρὸς ὑμᾶς ταῦτα ἔλεγον ὑμῖν;
6Og no veit de kva som held att, for at han først skal bli openberra i si eiga tid.
καὶ νῦν τὸ κατέχον οἴδατε, εἰς τὸ ἀποκαλυφθῆναι αὐτὸν ἐν τῷ ⸀ἑαυτοῦ καιρῷ·
7For løyndomen i lovløysa er alt verksam, men han som no held att, må først bli teken bort.
τὸ γὰρ μυστήριον ἤδη ἐνεργεῖται τῆς ἀνομίας· μόνον ὁ κατέχων ἄρτι ἕως ἐκ μέσου γένηται.
8Då skal den lovlause bli openberra, han som Herren Jesus skal tyna med anden frå sin munn og gjera til inkjes ved glansen av si kome.
καὶ τότε ἀποκαλυφθήσεται ὁ ἄνομος, ὃν ὁ κύριος ⸀Ἰησοῦς ⸀ἀνελεῖ τῷ πνεύματι τοῦ στόματος αὐτοῦ καὶ καταργήσει τῇ ἐπιφανείᾳ τῆς παρουσίας αὐτοῦ,
9Han som kjem etter Satans verksemd, med all makt og med løgnaktige teikn og under,
οὗ ἐστιν ἡ παρουσία κατʼ ἐνέργειαν τοῦ Σατανᾶ ἐν πάσῃ δυνάμει καὶ σημείοις καὶ τέρασιν ψεύδους
10og med all urettferds forføring mot dei som går fortapt, fordi dei ikkje tok imot kjærleiken til sanninga så dei kunne bli frelste.
καὶ ἐν πάσῃ ἀπάτῃ ⸀ἀδικίας τοῖς ἀπολλυμένοις, ἀνθʼ ὧν τὴν ἀγάπην τῆς ἀληθείας οὐκ ἐδέξαντο εἰς τὸ σωθῆναι αὐτούς·
11Difor sender Gud ei villfarande kraft over dei, så dei trur løgna,
καὶ διὰ τοῦτο ⸀πέμπει αὐτοῖς ὁ θεὸς ἐνέργειαν πλάνης εἰς τὸ πιστεῦσαι αὐτοὺς τῷ ψεύδει,
12for at alle dei skal bli dømde som ikkje trudde sanninga, men hadde si glede i urettferda.
ἵνα κριθῶσιν ⸀πάντες οἱ μὴ πιστεύσαντες τῇ ἀληθείᾳ ἀλλὰ εὐδοκήσαντες ⸀τῇ ἀδικίᾳ.
13Men vi er alltid skuldige å takka Gud for dykk, sysken som er elska av Herren, fordi Gud valde dykk ut som førstegrøde til frelse ved helging i Anden og tru på sanninga.
Ἡμεῖς δὲ ὀφείλομεν εὐχαριστεῖν τῷ θεῷ πάντοτε περὶ ὑμῶν, ἀδελφοὶ ἠγαπημένοι ὑπὸ κυρίου, ὅτι εἵλατο ὑμᾶς ὁ θεὸς ⸀ἀπαρχὴν εἰς σωτηρίαν ἐν ἁγιασμῷ πνεύματος καὶ πίστει ἀληθείας,
14Til dette kalla han dykk ved evangeliet vårt, så de skal vinna herlegdomen åt vår Herre Jesus Kristus.
εἰς ⸀ὃ ἐκάλεσεν ὑμᾶς διὰ τοῦ εὐαγγελίου ἡμῶν, εἰς περιποίησιν δόξης τοῦ κυρίου ἡμῶν Ἰησοῦ Χριστοῦ.
15Så stå då fast, sysken, og hald fast på dei overleveringane de har lært, anten det var ved ord eller ved brev frå oss.
ἄρα οὖν, ἀδελφοί, στήκετε, καὶ κρατεῖτε τὰς παραδόσεις ἃς ἐδιδάχθητε εἴτε διὰ λόγου εἴτε διʼ ἐπιστολῆς ἡμῶν.
16Og må vår Herre Jesus Kristus sjølv og Gud vår Far, han som har elska oss og gjeve oss ei evig trøyst og eit godt håp i nåde,
Αὐτὸς δὲ ὁ κύριος ἡμῶν Ἰησοῦς Χριστὸς καὶ ⸀θεὸς ⸀ὁ πατὴρ ἡμῶν, ὁ ἀγαπήσας ἡμᾶς καὶ δοὺς παράκλησιν αἰωνίαν καὶ ἐλπίδα ἀγαθὴν ἐν χάριτι,
17trøysta hjarta dykkar og styrkja dykk i kvar god gjerning og tale.
παρακαλέσαι ὑμῶν τὰς καρδίας καὶ ⸀στηρίξαι ἐν παντὶ ⸂ἔργῳ καὶ λόγῳ⸃ ἀγαθῷ.