Jesu liv
Den eskatologiske talen på Oljeberget
På Oljeberget overfor tempelet forutsier Jesus at ikke stein skal bli tilbake på stein. Til Peter, Jakob, Johannes og Andreas taler han om kriger, jordskjelv, forfølgelse, ødeleggelsens styggedom og den store trengselen. Han advarer mot falske messiaser og profeter, og forutsier at Menneskesønnen skal komme i skyene med stor makt og herlighet og samle sine utvalgte. Jesus avslutter med lignelsen om fikentreet og oppfordringen om å våke, siden ingen kjenner dagen eller timen.
Markus 13,1-37
1Då han gjekk ut frå tempelet, sa ein av læresveinane hans til han: «Meister, sjå for nokre steinar og for nokre byggverk!»
Καὶ ἐκπορευομένου αὐτοῦ ἐκ τοῦ ἱεροῦ λέγει αὐτῷ εἷς τῶν μαθητῶν αὐτοῦ· Διδάσκαλε, ἴδε ποταποὶ λίθοι καὶ ποταπαὶ οἰκοδομαί.
2Jesus sa til han: «Ser du desse store byggverka? Her skal det ikkje bli att stein på stein som ikkje skal rivast ned.»
καὶ ὁ ⸀Ἰησοῦς εἶπεν αὐτῷ· Βλέπεις ταύτας τὰς μεγάλας οἰκοδομάς; οὐ μὴ ἀφεθῇ ⸀ὧδε λίθος ἐπὶ ⸀λίθον ὃς οὐ μὴ καταλυθῇ.
3Då han sat på Oljeberget rett overfor tempelet, spurde Peter, Jakob, Johannes og Andreas han i det stille:
Καὶ καθημένου αὐτοῦ εἰς τὸ Ὄρος τῶν Ἐλαιῶν κατέναντι τοῦ ἱεροῦ ⸀ἐπηρώτα αὐτὸν κατʼ ἰδίαν Πέτρος καὶ Ἰάκωβος καὶ Ἰωάννης καὶ Ἀνδρέας·
4«Sei oss, når skal dette henda? Og kva skal vera teiknet når alt dette skal fullendast?»
Εἰπὸν ἡμῖν πότε ταῦτα ἔσται, καὶ τί τὸ σημεῖον ὅταν μέλλῃ ⸂ταῦτα συντελεῖσθαι πάντα⸃.
5Jesus tok til å seia til dei: «Pass på at ingen fører dykk vill!
ὁ δὲ Ἰησοῦς ⸂ἤρξατο λέγειν αὐτοῖς⸃· Βλέπετε μή τις ὑμᾶς πλανήσῃ·
6Mange skal koma i mitt namn og seia: 'Det er eg', og dei skal føra mange vill.
⸀πολλοὶ ἐλεύσονται ἐπὶ τῷ ὀνόματί μου λέγοντες ὅτι Ἐγώ εἰμι, καὶ πολλοὺς πλανήσουσιν.
7Når de høyrer om krigar og rykte om krigar, så lat dykk ikkje skremma. Dette må henda, men enno er det ikkje enden.
ὅταν δὲ ⸀ἀκούσητε πολέμους καὶ ἀκοὰς πολέμων, μὴ θροεῖσθε· ⸀δεῖ γενέσθαι, ἀλλʼ οὔπω τὸ τέλος.
8For folk skal reisa seg mot folk og rike mot rike. Det skal vera jordskjelv på stad etter stad, og det skal vera hungersnaud. Dette er byrjinga på fødselsriene.
ἐγερθήσεται γὰρ ἔθνος ἐπʼ ἔθνος καὶ βασιλεία ἐπὶ βασιλείαν, ⸀ἔσονται σεισμοὶ κατὰ τόπους, ⸁ἔσονται ⸀λιμοί· ⸀ἀρχὴ ὠδίνων ταῦτα.
9Men pass dykk sjølve! Dei skal gje dykk over til rådsforsamlingar, og de skal bli piska i synagogar. De skal stillast fram for statthaldarar og kongar for mi skuld, til eit vitnemål for dei.
βλέπετε δὲ ὑμεῖς ἑαυτούς· ⸀παραδώσουσιν ὑμᾶς εἰς συνέδρια καὶ εἰς συναγωγὰς δαρήσεσθε καὶ ἐπὶ ἡγεμόνων καὶ βασιλέων σταθήσεσθε ἕνεκεν ἐμοῦ εἰς μαρτύριον αὐτοῖς.
10Og først må evangeliet forkynnast for alle folkeslag.
καὶ εἰς πάντα τὰ ἔθνη ⸂πρῶτον δεῖ⸃ κηρυχθῆναι τὸ εὐαγγέλιον.
11Når dei fører dykk bort og gjev dykk over, så ver ikkje urolege på førehand for kva de skal seia. Men det som blir gjeve dykk i den stunda, det skal de tala. For det er ikkje de som talar, men Den heilage Ande.
⸂καὶ ὅταν⸃ ⸀ἄγωσιν ὑμᾶς παραδιδόντες, μὴ προμεριμνᾶτε τί ⸀λαλήσητε, ἀλλʼ ὃ ἐὰν δοθῇ ὑμῖν ἐν ἐκείνῃ τῇ ὥρᾳ τοῦτο λαλεῖτε, οὐ γάρ ἐστε ὑμεῖς οἱ λαλοῦντες ἀλλὰ τὸ πνεῦμα τὸ ἅγιον.
12Bror skal gje bror over til døden, og ein far sitt barn. Born skal reisa seg mot foreldre og slå dei i hel.
⸂καὶ παραδώσει⸃ ἀδελφὸς ἀδελφὸν εἰς θάνατον καὶ πατὴρ τέκνον, καὶ ἐπαναστήσονται τέκνα ἐπὶ γονεῖς καὶ θανατώσουσιν αὐτούς·
13De skal bli hata av alle for mitt namn si skuld. Men den som held ut til enden, skal bli frelst.
καὶ ἔσεσθε μισούμενοι ὑπὸ πάντων διὰ τὸ ὄνομά μου. ὁ δὲ ὑπομείνας εἰς τέλος οὗτος σωθήσεται.
14Men når de ser den øydande styggedomen stå der han ikkje skulle stå – lat den som les, forstå det – då må dei som er i Judea, røma til fjells.
Ὅταν δὲ ἴδητε τὸ βδέλυγμα τῆς ἐρημώσεως ⸀ἑστηκότα ὅπου οὐ δεῖ, ὁ ἀναγινώσκων νοείτω, τότε οἱ ἐν τῇ Ἰουδαίᾳ φευγέτωσαν εἰς τὰ ὄρη,
15Den som er på taket, må ikkje gå ned og ikkje gå inn for å henta noko frå huset sitt.
⸀ὁ ἐπὶ τοῦ δώματος μὴ ⸀καταβάτω μηδὲ εἰσελθάτω ⸂τι ἆραι⸃ ἐκ τῆς οἰκίας αὐτοῦ,
16Og den som er ute på marka, må ikkje gå tilbake for å henta kappa si.
καὶ ὁ εἰς τὸν ⸀ἀγρὸν μὴ ἐπιστρεψάτω εἰς τὰ ὀπίσω ἆραι τὸ ἱμάτιον αὐτοῦ.
17Ve dei som ventar barn og dei som gjev bryst i dei dagane!
οὐαὶ δὲ ταῖς ἐν γαστρὶ ἐχούσαις καὶ ταῖς θηλαζούσαις ἐν ἐκείναις ταῖς ἡμέραις.
18Be om at det ikkje må henda om vinteren.
προσεύχεσθε δὲ ἵνα μὴ ⸀γένηται χειμῶνος·
19For dei dagane skal vera ei trengselstid som det ikkje har vore maken til frå Gud skapte verda og fram til no, og som det heller aldri skal bli.
ἔσονται γὰρ αἱ ἡμέραι ἐκεῖναι θλῖψις οἵα οὐ γέγονεν τοιαύτη ἀπʼ ἀρχῆς κτίσεως ⸀ἣν ἔκτισεν ὁ θεὸς ἕως τοῦ νῦν καὶ οὐ μὴ γένηται.
20Og hadde ikkje Herren korta av dei dagane, ville ikkje noko menneske bli frelst. Men for dei utvalde si skuld, dei han har valt ut, har han korta av dagane.
καὶ εἰ μὴ ⸂ἐκολόβωσεν κύριος⸃ τὰς ἡμέρας, οὐκ ἂν ἐσώθη πᾶσα σάρξ. ἀλλὰ διὰ τοὺς ἐκλεκτοὺς οὓς ἐξελέξατο ἐκολόβωσεν τὰς ἡμέρας.
21Om nokon då seier til dykk: 'Sjå, her er Kristus!' eller: 'Sjå, der er han!' – så tru det ikkje.
⸀καὶ τότε ἐάν τις ὑμῖν εἴπῃ· ⸀Ἴδε ὧδε ὁ ⸀χριστός, ⸁Ἴδε ἐκεῖ, μὴ πιστεύετε·
22For falske kristusar og falske profetar skal stå fram og gjera teikn og under for å føra dei utvalde vill, om det var råd.
ἐγερθήσονται γὰρ ψευδόχριστοι καὶ ψευδοπροφῆται καὶ δώσουσιν σημεῖα καὶ τέρατα πρὸς τὸ ἀποπλανᾶν εἰ ⸀δυνατὸν τοὺς ἐκλεκτούς·
23Men ver på vakt! Eg har sagt dykk alt på førehand.
ὑμεῖς δὲ βλέπετε· ⸀προείρηκα ὑμῖν πάντα.
24Men i dei dagane, etter den trengsla, skal sola bli formørka og månen ikkje gje lyset sitt.
Ἀλλὰ ἐν ἐκείναις ταῖς ἡμέραις μετὰ τὴν θλῖψιν ἐκείνην ὁ ἥλιος σκοτισθήσεται, καὶ ἡ σελήνη οὐ δώσει τὸ φέγγος αὐτῆς,
25Stjernene skal falla ned frå himmelen, og maktene i himmelrommet skal bli rista.
καὶ οἱ ἀστέρες ⸂ἔσονται ἐκ τοῦ οὐρανοῦ πίπτοντες⸃, καὶ αἱ δυνάμεις αἱ ἐν τοῖς οὐρανοῖς σαλευθήσονται.
26Då skal dei sjå Menneskesonen koma i skyene med stor makt og herlegdom.
καὶ τότε ὄψονται τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου ἐρχόμενον ἐν νεφέλαις μετὰ δυνάμεως πολλῆς καὶ δόξης·
27Då skal han senda ut englane og samla dei utvalde sine frå dei fire vindretningane, frå endane av jorda til endane av himmelen.
καὶ τότε ἀποστελεῖ τοὺς ⸀ἀγγέλους καὶ ἐπισυνάξει τοὺς ⸀ἐκλεκτοὺς ἐκ τῶν τεσσάρων ἀνέμων ἀπʼ ἄκρου γῆς ἕως ἄκρου οὐρανοῦ.
28Lær av fikentreet denne likninga: Når greina alt blir mjuk og blada spring ut, då veit de at sommaren er nær.
Ἀπὸ δὲ τῆς συκῆς μάθετε τὴν παραβολήν· ὅταν ⸂ἤδη ὁ κλάδος αὐτῆς⸃ ἁπαλὸς γένηται καὶ ἐκφύῃ τὰ φύλλα, γινώσκετε ὅτι ἐγγὺς τὸ θέρος ἐστίν·
29Slik skal de òg, når de ser dette henda, vita at han er nær og står for døra.
οὕτως καὶ ὑμεῖς, ὅταν ⸂ἴδητε ταῦτα⸃ γινόμενα, γινώσκετε ὅτι ἐγγύς ἐστιν ἐπὶ θύραις.
30Sanneleg seier eg dykk: Denne slekta skal ikkje forgå før alt dette har hendt.
ἀμὴν λέγω ὑμῖν ὅτι οὐ μὴ παρέλθῃ ἡ γενεὰ αὕτη μέχρις οὗ ⸂ταῦτα πάντα⸃ γένηται.
31Himmel og jord skal forgå, men orda mine skal aldri forgå.
ὁ οὐρανὸς καὶ ἡ γῆ ⸀παρελεύσονται, οἱ δὲ λόγοι μου οὐ ⸀μὴ ⸁παρελεύσονται.
32Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikkje englane i himmelen og heller ikkje Sonen, berre Faderen.
Περὶ δὲ τῆς ἡμέρας ἐκείνης ἢ ⸀τῆς ὥρας οὐδεὶς οἶδεν, οὐδὲ οἱ ἄγγελοι ⸀ἐν οὐρανῷ οὐδὲ ὁ υἱός, εἰ μὴ ὁ πατήρ.
33Ver på vakt og vak! For de veit ikkje når tida er inne.
βλέπετε ⸀ἀγρυπνεῖτε, οὐκ οἴδατε γὰρ πότε ὁ καιρός ἐστιν·
34Det er som med ein mann som drog utanlands. Han forlét huset sitt og gav tenarane sine mynde, kvar med si oppgåve, og dørvaktaren baud han å vaka.
ὡς ἄνθρωπος ἀπόδημος ἀφεὶς τὴν οἰκίαν αὐτοῦ καὶ δοὺς τοῖς δούλοις αὐτοῦ τὴν ἐξουσίαν, ⸀ἑκάστῳ τὸ ἔργον αὐτοῦ, καὶ τῷ θυρωρῷ ἐνετείλατο ἵνα γρηγορῇ.
35Vak då! For de veit ikkje når herren over huset kjem, om det er om kvelden eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgonen.
γρηγορεῖτε οὖν, οὐκ οἴδατε γὰρ πότε ὁ κύριος τῆς οἰκίας ἔρχεται, ⸀ἢ ὀψὲ ἢ ⸀μεσονύκτιον ἢ ἀλεκτοροφωνίας ἢ πρωΐ,
36Lat han ikkje finna dykk sovande når han kjem brått.
μὴ ἐλθὼν ἐξαίφνης εὕρῃ ὑμᾶς καθεύδοντας·
37Det eg seier til dykk, seier eg til alle: Vak!»
⸀ὃ δὲ ὑμῖν λέγω πᾶσιν λέγω· γρηγορεῖτε.