Paulus
Paulus i Aten
Paulus forkynner på Areopagos i Aten og bruker alteret for 'en ukjent gud' som utgangspunkt.
Apostelgjerningane 17,16-34
16Medan Paulus venta på dei i Aten, vart ånda hans opprørt i han då han såg at byen var full av avgudsbilete.
Ἐν δὲ ταῖς Ἀθήναις ἐκδεχομένου αὐτοὺς τοῦ Παύλου, παρωξύνετο τὸ πνεῦμα αὐτοῦ ἐν αὐτῷ ⸀θεωροῦντος κατείδωλον οὖσαν τὴν πόλιν.
17Han samtalte då i synagogen med jødane og dei gudfryktige, og på torget kvar dag med dei som var der.
διελέγετο μὲν οὖν ἐν τῇ συναγωγῇ τοῖς Ἰουδαίοις καὶ τοῖς σεβομένοις καὶ ἐν τῇ ἀγορᾷ κατὰ πᾶσαν ἡμέραν πρὸς τοὺς παρατυγχάνοντας.
18Nokre av dei epikureiske og stoiske filosofane diskuterte med han. Nokre sa: «Kva er det denne pratmakaren prøver å seie?» Andre sa: «Han ser ut til å forkynne framande guddomar.» For han forkynte evangeliet om Jesus og oppstoda.
τινὲς δὲ καὶ τῶν Ἐπικουρείων ⸀καὶ Στοϊκῶν φιλοσόφων συνέβαλλον αὐτῷ, καί τινες ἔλεγον· Τί ἂν θέλοι ὁ σπερμολόγος οὗτος λέγειν; οἱ δέ· Ξένων δαιμονίων δοκεῖ καταγγελεὺς εἶναι· ὅτι τὸν Ἰησοῦν καὶ τὴν ἀνάστασιν εὐηγγελίζετο.
19Dei tok han med seg og førte han til Areopagos og sa: «Kan vi få vite kva denne nye læra er som du forkynner?
ἐπιλαβόμενοί ⸀τε αὐτοῦ ἐπὶ τὸν Ἄρειον Πάγον ἤγαγον, λέγοντες· Δυνάμεθα γνῶναι τίς ἡ καινὴ αὕτη ἡ ὑπὸ σοῦ λαλουμένη διδαχή;
20For du kjem med underlege ting for øyra våre. Vi vil gjerne vite kva dette tyder.»
ξενίζοντα γάρ τινα εἰσφέρεις εἰς τὰς ἀκοὰς ἡμῶν· βουλόμεθα οὖν γνῶναι ⸂τίνα θέλει⸃ ταῦτα εἶναι.
21Alle atenarane og dei framande som budde der, brukte ikkje tida si til anna enn å fortelje eller høyre noko nytt.
Ἀθηναῖοι δὲ πάντες καὶ οἱ ἐπιδημοῦντες ξένοι εἰς οὐδὲν ἕτερον ηὐκαίρουν ἢ λέγειν τι ⸀ἢ ἀκούειν ⸀τι καινότερον.
22Paulus stilte seg då midt på Areopagos og sa: «Atenske menn! Eg ser at de på alle måtar er svært religiøse.
Σταθεὶς ⸀δὲ Παῦλος ἐν μέσῳ τοῦ Ἀρείου Πάγου ἔφη· Ἄνδρες Ἀθηναῖοι, κατὰ πάντα ὡς δεισιδαιμονεστέρους ὑμᾶς θεωρῶ·
23For då eg gjekk omkring og såg på heilagdomane dykkar, fann eg òg eit altar der det stod skrive: 'For ein ukjend gud.' Det de tilbed utan å kjenne, det forkynner eg for dykk.
διερχόμενος γὰρ καὶ ἀναθεωρῶν τὰ σεβάσματα ὑμῶν εὗρον καὶ βωμὸν ἐν ᾧ ἐπεγέγραπτο· Ἀγνώστῳ θεῷ. ⸀ὃ οὖν ἀγνοοῦντες εὐσεβεῖτε, ⸀τοῦτο ἐγὼ καταγγέλλω ὑμῖν.
24Gud, som skapte verda og alt som er i henne, han som er Herre over himmel og jord, bur ikkje i tempel som er bygde av menneskehendar.
ὁ θεὸς ὁ ποιήσας τὸν κόσμον καὶ πάντα τὰ ἐν αὐτῷ, οὗτος οὐρανοῦ καὶ γῆς ⸂ὑπάρχων κύριος⸃ οὐκ ἐν χειροποιήτοις ναοῖς κατοικεῖ
25Han lèt seg heller ikkje tene av menneskehendar som om han trong noko, for det er han som gjev alle liv og ande og alle ting.
οὐδὲ ὑπὸ χειρῶν ⸀ἀνθρωπίνων θεραπεύεται προσδεόμενός τινος, αὐτὸς διδοὺς πᾶσι ζωὴν καὶ πνοὴν ⸂καὶ τὰ⸃ πάντα·
26Av éin har han skapt kvart folkeslag av menneske til å bu over heile jordoverflata. Han har fastsett tider for dei og grensene for bustadene deira,
ἐποίησέν τε ἐξ ⸀ἑνὸς πᾶν ἔθνος ἀνθρώπων κατοικεῖν ἐπὶ ⸂παντὸς προσώπου⸃ τῆς γῆς, ὁρίσας προστεταγμένους καιροὺς καὶ τὰς ὁροθεσίας τῆς κατοικίας αὐτῶν,
27for at dei skulle søkje Gud, om dei kanskje kunne famle seg fram til han og finne han – endå han ikkje er langt borte frå ein einaste av oss.
ζητεῖν τὸν ⸀θεὸν εἰ ἄρα γε ψηλαφήσειαν αὐτὸν καὶ εὕροιεν, καί γε οὐ μακρὰν ἀπὸ ἑνὸς ἑκάστου ἡμῶν ὑπάρχοντα.
28For i han lever vi og rører oss og er til, slik også nokre av dykkar eigne diktarar har sagt: 'For vi er òg hans ætt.'
ἐν αὐτῷ γὰρ ζῶμεν καὶ κινούμεθα καὶ ἐσμέν, ὡς καί τινες τῶν καθʼ ὑμᾶς ποιητῶν εἰρήκασιν· Τοῦ γὰρ καὶ γένος ἐσμέν.
29Sidan vi då er Guds ætt, bør vi ikkje tru at guddomen er lik gull eller sølv eller stein, forma av menneskeleg kunst og tanke.
γένος οὖν ὑπάρχοντες τοῦ θεοῦ οὐκ ὀφείλομεν νομίζειν χρυσῷ ἢ ἀργύρῳ ἢ λίθῳ, χαράγματι τέχνης καὶ ἐνθυμήσεως ἀνθρώπου, τὸ θεῖον εἶναι ὅμοιον.
30Gud har sett gjennom fingrane med uvitstidene, men no byd han alle menneske alle stader å vende om.
τοὺς μὲν οὖν χρόνους τῆς ἀγνοίας ὑπεριδὼν ὁ θεὸς τὰ νῦν ⸀παραγγέλλει τοῖς ἀνθρώποις ⸀πάντας πανταχοῦ μετανοεῖν,
31For han har fastsett ein dag då han skal dømme verda med rettferd ved ein mann han har peika ut. Dette har han stadfesta for alle ved å reise han opp frå dei døde.»
⸀καθότι ἔστησεν ἡμέραν ἐν ᾗ μέλλει κρίνειν τὴν οἰκουμένην ἐν δικαιοσύνῃ ἐν ἀνδρὶ ᾧ ὥρισεν, πίστιν παρασχὼν πᾶσιν ἀναστήσας αὐτὸν ἐκ νεκρῶν.
32Då dei høyrde om oppstode frå dei døde, spotta nokre, men andre sa: «Vi vil høyre deg om dette ein annan gong.»
Ἀκούσαντες δὲ ἀνάστασιν νεκρῶν οἱ μὲν ἐχλεύαζον οἱ δὲ εἶπαν Ἀκουσόμεθά σου ⸂περὶ τούτου καὶ πάλιν⸃.
33Så gjekk Paulus bort frå dei.
⸀οὕτως ὁ Παῦλος ἐξῆλθεν ἐκ μέσου αὐτῶν·
34Men nokre menn slutta seg til han og kom til tru. Blant dei var Dionysios frå Areopagos-rådet og ei kvinne som heitte Damaris, og fleire andre med dei.
τινὲς δὲ ἄνδρες κολληθέντες αὐτῷ ἐπίστευσαν, ἐν οἷς καὶ Διονύσιος ὁ Ἀρεοπαγίτης καὶ γυνὴ ὀνόματι Δάμαρις καὶ ἕτεροι σὺν αὐτοῖς.