Paulus
Paulus' oppgjør med de falske brødrene i Jerusalem
Paulus reiser til Jerusalem for å verne om sannheten i evangeliet og nekter å la Titus bli omskåret, til tross for press fra falske brødre. De anerkjente apostlene (Jakob, Kefas og Johannes) anerkjenner Paulus' kall til hedningene og gir ham hånden som tegn på fellesskap.
Galatarane 2,1-10
1Så, etter fjorten år, drog eg igjen opp til Jerusalem saman med Barnabas, og eg tok òg Titus med meg.
Ἔπειτα διὰ δεκατεσσάρων ἐτῶν πάλιν ἀνέβην εἰς Ἱεροσόλυμα μετὰ Βαρναβᾶ συμπαραλαβὼν καὶ Τίτον·
2Eg drog opp på grunn av ei openberring. Og eg la fram for dei evangeliet som eg forkynner mellom heidningane, men særskilt for dei som var høgt akta, så eg ikkje skulle springa eller ha sprunge forgjeves.
ἀνέβην δὲ κατὰ ἀποκάλυψιν· καὶ ἀνεθέμην αὐτοῖς τὸ εὐαγγέλιον ὃ κηρύσσω ἐν τοῖς ἔθνεσιν, κατʼ ἰδίαν δὲ τοῖς δοκοῦσιν, μή πως εἰς κενὸν τρέχω ἢ ἔδραμον.
3Men ikkje eingong Titus, som var med meg og var grekar, vart tvungen til å la seg omskjera.
ἀλλʼ οὐδὲ Τίτος ὁ σὺν ἐμοί, Ἕλλην ὤν, ἠναγκάσθη περιτμηθῆναι·
4Men på grunn av dei falske brørne som hadde snike seg inn for å spionera på fridomen vår i Kristus Jesus, for å gjera oss til slavar —
διὰ δὲ τοὺς παρεισάκτους ψευδαδέλφους, οἵτινες παρεισῆλθον κατασκοπῆσαι τὴν ἐλευθερίαν ἡμῶν ἣν ἔχομεν ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ, ἵνα ἡμᾶς ⸀καταδουλώσουσιν—
5— dei gav vi ikkje etter for ein einaste augneblink, så sanninga i evangeliet skulle bli bevart for dykk.
οἷς οὐδὲ πρὸς ὥραν εἴξαμεν τῇ ὑποταγῇ, ἵνα ἡ ἀλήθεια τοῦ εὐαγγελίου διαμείνῃ πρὸς ὑμᾶς.
6Men frå dei som vart rekna for å vera noko – kva dei ein gong var, betyr ikkje noko for meg, Gud gjer ikkje forskjell på folk – dei la ikkje noko nytt på meg.
ἀπὸ δὲ τῶν δοκούντων εἶναί τι— ὁποῖοί ποτε ἦσαν οὐδέν μοι διαφέρει· πρόσωπον ⸀θεὸς ἀνθρώπου οὐ λαμβάνει— ἐμοὶ γὰρ οἱ δοκοῦντες οὐδὲν προσανέθεντο,
7Tvert imot, då dei såg at eg hadde fått evangeliet til dei uomskorne tiltrudd, slik som Peter hadde fått det til dei omskorne,
ἀλλὰ τοὐναντίον ἰδόντες ὅτι πεπίστευμαι τὸ εὐαγγέλιον τῆς ἀκροβυστίας καθὼς Πέτρος τῆς περιτομῆς,
8for han som verka i Peter til apostelteneste for dei omskorne, verka òg i meg for heidningane,
ὁ γὰρ ἐνεργήσας Πέτρῳ εἰς ἀποστολὴν τῆς περιτομῆς ἐνήργησεν καὶ ἐμοὶ εἰς τὰ ἔθνη,
9og då Jakob, Kefas og Johannes, dei som vart rekna som søyler, kjende den nåden som var gjeven meg, gav dei meg og Barnabas handa til fellesskap. Vi skulle gå til heidningane, og dei til dei omskorne.
καὶ γνόντες τὴν χάριν τὴν δοθεῖσάν μοι, Ἰάκωβος καὶ Κηφᾶς καὶ Ἰωάννης, οἱ δοκοῦντες στῦλοι εἶναι, δεξιὰς ἔδωκαν ἐμοὶ καὶ Βαρναβᾷ κοινωνίας, ἵνα ⸀ἡμεῖς εἰς τὰ ἔθνη, αὐτοὶ δὲ εἰς τὴν περιτομήν·
10Berre at vi skulle hugsa dei fattige, og det var nettopp det eg var ivrig etter å gjera.
μόνον τῶν πτωχῶν ἵνα μνημονεύωμεν, ὃ καὶ ἐσπούδασα αὐτὸ τοῦτο ποιῆσαι.