Paulus
Paulus sender Timoteus til Tessalonika
Da Paulus ikke lenger kunne holde ut usikkerheten om troen i Tessalonika, ble han igjen i Aten alene og sendte Timoteus for å styrke menigheten og oppmuntre dem i trengslene. Timoteus vender tilbake med godt budskap om deres faste tro og kjærlighet, noe som trøster Paulus midt i hans egen nød.
1. Tessalonikarane 3,1-8
1Difor, då vi ikkje lenger kunne halda det ut, valde vi å bli att i Aten åleine.
Διὸ μηκέτι στέγοντες εὐδοκήσαμεν καταλειφθῆναι ἐν Ἀθήναις μόνοι,
2Vi sende Timoteus, bror vår og Guds medarbeidar i evangeliet om Kristus, for å styrkja dykk og formana dykk når det gjeld trua dykkar.
καὶ ἐπέμψαμεν Τιμόθεον, τὸν ἀδελφὸν ἡμῶν καὶ ⸀συνεργὸν τοῦ ⸀θεοῦ ἐν τῷ εὐαγγελίῳ τοῦ Χριστοῦ, εἰς τὸ στηρίξαι ὑμᾶς καὶ παρακαλέσαι ⸀ὑπὲρ τῆς πίστεως ὑμῶν
3Dette var for at ingen skulle bli rista av desse trengslene. De veit sjølve at vi er sette til dette.
τὸ μηδένα σαίνεσθαι ἐν ταῖς θλίψεσιν ταύταις. αὐτοὶ γὰρ οἴδατε ὅτι εἰς τοῦτο κείμεθα·
4Då vi var hjå dykk, sa vi dykk på førehand at vi kom til å lida trengsler, og slik gjekk det, som de veit.
καὶ γὰρ ὅτε πρὸς ὑμᾶς ἦμεν, προελέγομεν ὑμῖν ὅτι μέλλομεν θλίβεσθαι, καθὼς καὶ ἐγένετο καὶ οἴδατε.
5Difor, då eg ikkje lenger kunne halda det ut, sende eg bod for å få vita korleis det stod til med trua dykkar – redd for at fristaren hadde freista dykk, og at strevet vårt skulle vera til fånyttes.
διὰ τοῦτο κἀγὼ μηκέτι στέγων ἔπεμψα εἰς τὸ γνῶναι τὴν πίστιν ὑμῶν, μή πως ἐπείρασεν ὑμᾶς ὁ πειράζων καὶ εἰς κενὸν γένηται ὁ κόπος ἡμῶν.
6Men no har Timoteus kome tilbake til oss frå dykk og bore fram gledebodskap om trua og kjærleiken dykkar. Han fortalde at de alltid har oss i god minne og lengtar etter å sjå oss, liksom vi lengtar etter dykk.
Ἄρτι δὲ ἐλθόντος Τιμοθέου πρὸς ἡμᾶς ἀφʼ ὑμῶν καὶ εὐαγγελισαμένου ἡμῖν τὴν πίστιν καὶ τὴν ἀγάπην ὑμῶν, καὶ ὅτι ἔχετε μνείαν ἡμῶν ἀγαθὴν πάντοτε ἐπιποθοῦντες ἡμᾶς ἰδεῖν καθάπερ καὶ ἡμεῖς ὑμᾶς,
7Difor, sysken, vart vi trøysta av dykk midt i all vår naud og trengsle, på grunn av trua dykkar.
διὰ τοῦτο παρεκλήθημεν, ἀδελφοί, ἐφʼ ὑμῖν ἐπὶ πάσῃ τῇ ⸂ἀνάγκῃ καὶ θλίψει⸃ ἡμῶν διὰ τῆς ὑμῶν πίστεως,
8For no lever vi verkeleg, når de står faste i Herren.
ὅτι νῦν ζῶμεν ἐὰν ὑμεῖς στήκετε ἐν κυρίῳ.