Profetane
Profetien om tilbakevending og gjenopprettelse
Herren befaler Jeremia å skrive ned profetien om at han vil vende skjebnen for Israel og Juda og føre dem tilbake til landet. Etter en trengselstid for Jakob skal Herren bryte åket og lenkene, og folket skal tjene Herren og en konge av Davids ætt. Selv om såret er dypt på grunn av synd, lover Gud å lege Sion, bygge byen opp igjen og fornye pakten: «Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.»
Jeremia 30,1-24
1Dette er ordet som kom til Jeremia frå Herren:
הַדָּבָר֙ אֲשֶׁ֣ר הָיָ֣ה אֶֽל־יִרְמְיָ֔הוּ מֵאֵ֥ת יְהוָ֖ה לֵאמֹֽר׃
2Så seier Herren, Israels Gud: Skriv opp i ei bok alle dei orda eg har tala til deg.
כֹּֽה־אָמַ֧ר יְהוָ֛ה אֱלֹהֵ֥י יִשְׂרָאֵ֖ל לֵאמֹ֑ר כְּתָב־לְךָ֗ אֵ֧ת כָּל־הַדְּבָרִ֛ים אֲשֶׁר־דִּבַּ֥רְתִּי אֵלֶ֖יךָ אֶל־סֵֽפֶר׃
3For sjå, dagar kjem, seier Herren, då eg skal venda lagnaden til folket mitt, Israel og Juda, seier Herren. Eg skal føra dei attende til det landet eg gav fedrane deira, og dei skal ta det i eige.
כִּ֠י הִנֵּ֨ה יָמִ֤ים בָּאִים֙ נְאֻם־יְהוָ֔ה וְ֠שַׁבְתִּי אֶת־שְׁב֨וּת עַמִּ֧י יִשְׂרָאֵ֛ל וִֽיהוּדָ֖ה אָמַ֣ר יְהוָ֑ה וַהֲשִׁבֹתִ֗ים אֶל־הָאָ֛רֶץ אֲשֶׁר־נָתַ֥תִּי לַאֲבוֹתָ֖ם וִֽירֵשֽׁוּהָ׃ פ
4Dette er dei orda Herren tala om Israel og Juda:
וְאֵ֣לֶּה הַדְּבָרִ֗ים אֲשֶׁ֨ר דִּבֶּ֧ר יְהוָ֛ה אֶל־יִשְׂרָאֵ֖ל וְאֶל־יְהוּדָֽה׃
5For så seier Herren: Vi har høyrt eit skrik av redsle, det er frykt og ingen fred.
כִּי־כֹה֙ אָמַ֣ר יְהוָ֔ה ק֥וֹל חֲרָדָ֖ה שָׁמָ֑עְנוּ פַּ֖חַד וְאֵ֥ין שָׁלֽוֹם׃
6Spør og sjå etter om ein mann kan føda! Kvifor ser eg då at kvar mann held hendene på hoftene som ei fødande kvinne, og alle andlet har vorte grøne?
שַׁאֲלוּ־נָ֣א וּרְא֔וּ אִם־יֹלֵ֖ד זָכָ֑ר מַדּוּעַ֩ רָאִ֨יתִי כָל־גֶּ֜בֶר יָדָ֤יו עַל־חֲלָצָיו֙ כַּיּ֣וֹלֵדָ֔ה וְנֶהֶפְכ֥וּ כָל־פָּנִ֖ים לְיֵרָקֽוֹן׃
7Ve! For stor er den dagen, det finst ingen lik han. Det er ei trengselstid for Jakob, men han skal bli frelst ut av henne.
ה֗וֹי כִּ֥י גָד֛וֹל הַיּ֥וֹם הַה֖וּא מֵאַ֣יִן כָּמֹ֑הוּ וְעֵֽת־צָרָ֥ה הִיא֙ לְיַֽעֲקֹ֔ב וּמִמֶּ֖נָּה יִוָּשֵֽׁעַ׃
8Den dagen skal det skje, seier Herren over hærskarane, at eg skal bryta åket av nakken din og riva sund banda dine. Framande skal ikkje lenger gjera han til træl.
וְהָיָה֩ בַיּ֨וֹם הַה֜וּא נְאֻ֣ם ׀ יְהוָ֣ה צְבָא֗וֹת אֶשְׁבֹּ֤ר עֻלּוֹ֙ מֵעַ֣ל צַוָּארֶ֔ךָ וּמוֹסְרוֹתֶ֖יךָ אֲנַתֵּ֑ק וְלֹא־יַעַבְדוּ־ב֥וֹ ע֖וֹד זָרִֽים׃
9Dei skal tena Herren sin Gud og David, kongen sin, som eg skal reisa opp for dei.
וְעָ֣בְד֔וּ אֵ֖ת יְהוָ֣ה אֱלֹֽהֵיהֶ֑ם וְאֵת֙ דָּוִ֣ד מַלְכָּ֔ם אֲשֶׁ֥ר אָקִ֖ים לָהֶֽם׃ ס
10Men du, ver ikkje redd, Jakob, tenaren min, seier Herren, og ver ikkje motlaus, Israel! For sjå, eg frelser deg frå det fjerne og ætta di frå landet dei er i fangenskap. Jakob skal venda attende og ha ro og vera trygg, og ingen skal skremma han.
וְאַתָּ֡ה אַל־תִּירָא֩ עַבְדִּ֨י יַעֲקֹ֤ב נְאֻם־יְהֹוָה֙ וְאַל־תֵּחַ֣ת יִשְׂרָאֵ֔ל כִּ֠י הִנְנִ֤י מוֹשִֽׁיעֲךָ֙ מֵֽרָח֔וֹק וְאֶֽת־זַרְעֲךָ֖ מֵאֶ֣רֶץ שִׁבְיָ֑ם וְשָׁ֧ב יַעֲקֹ֛ב וְשָׁקַ֥ט וְשַׁאֲנַ֖ן וְאֵ֥ין מַחֲרִֽיד׃
11For eg er med deg, seier Herren, og vil frelsa deg. Eg skal gjera ende på alle dei folkeslaga eg har spreidd deg mellom, men deg vil eg ikkje gjera ende på. Eg skal tukta deg med rettferd, men eg vil ikkje la deg sleppa heilt fri.
כִּֽי־אִתְּךָ֥ אֲנִ֛י נְאֻם־יְהוָ֖ה לְהֽוֹשִׁיעֶ֑ךָ כִּי֩ אֶעֱשֶׂ֨ה כָלָ֜ה בְּכָֽל־הַגּוֹיִ֣ם ׀ אֲשֶׁ֧ר הֲפִצוֹתִ֣יךָ שָּׁ֗ם אַ֤ךְ אֹֽתְךָ֙ לֹֽא־אֶעֱשֶׂ֣ה כָלָ֔ה וְיִסַּרְתִּ֙יךָ֙ לַמִּשְׁפָּ֔ט וְנַקֵּ֖ה לֹ֥א אֲנַקֶּֽךָּ׃ פ
12For så seier Herren: Ulækjeleg er brotet ditt, uhelbredeleg er såret ditt.
כִּ֣י כֹ֥ה אָמַ֛ר יְהוָ֖ה אָנ֣וּשׁ לְשִׁבְרֵ֑ךְ נַחְלָ֖ה מַכָּתֵֽךְ׃
13Ingen fører saka di så du kan verta lækt, det finst ingen helande forbinding for deg.
אֵֽין־דָּ֥ן דִּינֵ֖ךְ לְמָז֑וֹר רְפֻא֥וֹת תְּעָלָ֖ה אֵ֥ין לָֽךְ׃
14Alle elskarane dine har gløymt deg, dei spør ikkje etter deg. For eg har slege deg som ein fiende slår, med hard tukt, fordi synda di er så stor og misgjerningane dine så mange.
כָּל־מְאַהֲבַ֣יִךְ שְׁכֵח֔וּךְ אוֹתָ֖ךְ לֹ֣א יִדְרֹ֑שׁוּ כִּי֩ מַכַּ֨ת אוֹיֵ֤ב הִכִּיתִיךְ֙ מוּסַ֣ר אַכְזָרִ֔י עַ֚ל רֹ֣ב עֲוֺנֵ֔ךְ עָצְמ֖וּ חַטֹּאתָֽיִךְ׃
15Kvifor skrik du over brotet ditt? Smerta di er ulækjeleg. Fordi synda di er så stor og misgjerningane dine så mange, har eg gjort dette mot deg.
מַה־תִּזְעַק֙ עַל־שִׁבְרֵ֔ךְ אָנ֖וּשׁ מַכְאֹבֵ֑ךְ עַ֣ל ׀ רֹ֣ב עֲוֺנֵ֗ךְ עָֽצְמוּ֙ חַטֹּאתַ֔יִךְ עָשִׂ֥יתִי אֵ֖לֶּה לָֽךְ׃
16Difor skal alle som et deg, verta etne, og alle fiendane dine skal gå i fangenskap. Dei som plyndrar deg, skal verta plyndra, og alle som ranar deg, gjev eg til rov.
לָכֵ֞ן כָּל־אֹכְלַ֙יִךְ֙ יֵאָכֵ֔לוּ וְכָל־צָרַ֥יִךְ כֻּלָּ֖ם בַּשְּׁבִ֣י יֵלֵ֑כוּ וְהָי֤וּ שֹׁאסַ֙יִךְ֙ לִמְשִׁסָּ֔ה וְכָל־בֹּזְזַ֖יִךְ אֶתֵּ֥ן לָבַֽז׃
17For eg vil gje deg helsa att og lækja deg for såra dine, seier Herren. Dei kalla deg den utstøytte, Sion som ingen spør etter.
כִּי֩ אַעֲלֶ֨ה אֲרֻכָ֥ה לָ֛ךְ וּמִמַּכּוֹתַ֥יִךְ אֶרְפָּאֵ֖ךְ נְאֻם־יְהוָ֑ה כִּ֤י נִדָּחָה֙ קָ֣רְאוּ לָ֔ךְ צִיּ֣וֹן הִ֔יא דֹּרֵ֖שׁ אֵ֥ין לָֽהּ׃ ס
18Så seier Herren: Sjå, eg vender lagnaden til Jakobs telt og vil miskunna bustadene hans. Byen skal byggjast att på ruinhaugen sin, og borga skal stå på sin rette stad.
כֹּ֣ה ׀ אָמַ֣ר יְהוָ֗ה הִנְנִי־שָׁב֙ שְׁבוּת֙ אָהֳלֵ֣י יַֽעֲק֔וֹב וּמִשְׁכְּנֹתָ֖יו אֲרַחֵ֑ם וְנִבְנְתָ֥ה עִיר֙ עַל־תִּלָּ֔הּ וְאַרְמ֖וֹן עַל־מִשְׁפָּט֥וֹ יֵשֵֽׁב׃
19Frå dei skal det lyda lovprising og røyster av dei som ler og er glade. Eg skal gjera dei mange, og dei skal ikkje minka. Eg skal gjera dei æra, og dei skal ikkje verta ringakta.
וְיָצָ֥א מֵהֶ֛ם תּוֹדָ֖ה וְק֣וֹל מְשַׂחֲקִ֑ים וְהִרְבִּתִים֙ וְלֹ֣א יִמְעָ֔טוּ וְהִכְבַּדְתִּ֖ים וְלֹ֥א יִצְעָֽרוּ׃
20Sønene hans skal vera som i gamle dagar, og forsamlinga hans skal stå fast for mitt andlet. Eg skal straffa alle som undertrykkjer han.
וְהָי֤וּ בָנָיו֙ כְּקֶ֔דֶם וַעֲדָת֖וֹ לְפָנַ֣י תִּכּ֑וֹן וּפָ֣קַדְתִּ֔י עַ֖ל כָּל־לֹחֲצָֽיו׃
21Fyrsten hans skal vera ein av deira eigne, og herskaren hans skal gå ut frå deira midte. Eg vil la han koma nær, og han skal stiga fram for meg. For kven ville elles setja hjartet sitt i pant og nærma seg meg? seier Herren.
וְהָיָ֨ה אַדִּיר֜וֹ מִמֶּ֗נּוּ וּמֹֽשְׁלוֹ֙ מִקִּרְבּ֣וֹ יֵצֵ֔א וְהִקְרַבְתִּ֖יו וְנִגַּ֣שׁ אֵלָ֑י כִּי֩ מִ֨י הוּא־זֶ֜ה עָרַ֧ב אֶת־לִבּ֛וֹ לָגֶ֥שֶׁת אֵלַ֖י נְאֻם־יְהוָֽה׃
22Og de skal vera mitt folk, og eg skal vera dykkar Gud.
וִהְיִ֥יתֶם לִ֖י לְעָ֑ם וְאָ֣נֹכִ֔י אֶהְיֶ֥ה לָכֶ֖ם לֵאלֹהִֽים׃ ס
23Sjå, Herrens storm, hans vreide, bryt laus, ein virvlande storm! Over hovudet på dei ugudelege skal han sveipa ned.
הִנֵּ֣ה ׀ סַעֲרַ֣ת יְהוָ֗ה חֵמָה֙ יָֽצְאָ֔ה סַ֖עַר מִתְגּוֹרֵ֑ר עַ֛ל רֹ֥אשׁ רְשָׁעִ֖ים יָחֽוּל׃
24Herrens brennande vreide skal ikkje venda attende før han har fullført og gjennomført det han har i tankar. I dei siste dagar skal de forstå det.
לֹ֣א יָשׁ֗וּב חֲרוֹן֙ אַף־יְהוָ֔ה עַד־עֲשֹׂת֥וֹ וְעַד־הֲקִימ֖וֹ מְזִמּ֣וֹת לִבּ֑וֹ בְּאַחֲרִ֥ית הַיָּמִ֖ים תִּתְבּ֥וֹנְנוּ בָֽהּ׃