Profetane
Sangen om Judas sterke by og Guds dom
En sang som synges i Juda om byen med frelse som murer og voller. Den feirer at Gud ydmyker den opphøyde byen ned i støvet, mens han bevarer den rettferdige i fullkommen fred. Sangen uttrykker lengsel etter Herrens dommer over jorden, slik at verdens innbyggere skal lære rettferdighet, og bekjenner at bare Herrens navn er deres herre.
Jesaja 26,1-13
1Den dagen skal denne songen syngjast i Juda-landet: Vi har ein sterk by! Han set frelse til murar og voll.
בַּיּ֣וֹם הַה֔וּא יוּשַׁ֥ר הַשִּׁיר־הַזֶּ֖ה בְּאֶ֣רֶץ יְהוּדָ֑ה עִ֣יר עָז־לָ֔נוּ יְשׁוּעָ֥ה יָשִׁ֖ית חוֹמ֥וֹת וָחֵֽל׃
2Opna portane, så eit rettferdig folk kan gå inn, eit folk som held truskap.
פִּתְח֖וּ שְׁעָרִ֑ים וְיָבֹ֥א גוֹי־צַדִּ֖יק שֹׁמֵ֥ר אֱמֻנִֽים׃
3Den som har eit stødig sinn, tek du vare på i fullkomen fred, for han set si lit til deg.
יֵ֣צֶר סָמ֔וּךְ תִּצֹּ֖ר שָׁל֣וֹם ׀ שָׁל֑וֹם כִּ֥י בְךָ֖ בָּטֽוּחַ׃
4Set di lit til Herren til evig tid, for Herren, HERREN, er ei evig klippe.
בִּטְח֥וּ בַֽיהוָ֖ה עֲדֵי־עַ֑ד כִּ֚י בְּיָ֣הּ יְהוָ֔ה צ֖וּר עוֹלָמִֽים׃
5Han audmjukar han, audmjukar han til jorda, støyter han ned i støvet.
כִּ֤י הֵשַׁח֙ יֹשְׁבֵ֣י מָר֔וֹם קִרְיָ֖ה נִשְׂגָּבָ֑ה יַשְׁפִּילֶ֤נָּה יַשְׁפִּילָהּ֙ עַד־אֶ֔רֶץ יַגִּיעֶ֖נָּה עַד־עָפָֽר׃
6Føter skal trakka han ned, føtene til dei fattige, stega til dei veike.
תִּרְמְסֶ֖נָּה רָ֑גֶל רַגְלֵ֥י עָנִ֖י פַּעֲמֵ֥י דַלִּֽים׃
7Vegen for den rettferdige er jamn. Du, Rettferdige, jamnar stigen for den rettferdige.
אֹ֥רַח לַצַּדִּ֖יק מֵֽישָׁרִ֑ים יָשָׁ֕ר מַעְגַּ֥ל צַדִּ֖יק תְּפַלֵּֽס׃
8Ja, på vegen dine dommar viser, Herre, ventar vi på deg. Etter ditt namn og ditt minne lengtar sjela vår.
אַ֣ף אֹ֧רַח מִשְׁפָּטֶ֛יךָ יְהוָ֖ה קִוִּינ֑וּךָ לְשִׁמְךָ֥ וּֽלְזִכְרְךָ֖ תַּאֲוַת־נָֽפֶשׁ׃
9Mi sjel lengtar etter deg om natta, ja, mi ånd i mitt indre søkjer deg. For når dine dommar råkar jorda, lærer dei som bur i verda, rettferd.
נַפְשִׁ֤י אִוִּיתִ֙יךָ֙ בַּלַּ֔יְלָה אַף־רוּחִ֥י בְקִרְבִּ֖י אֲשַֽׁחֲרֶ֑ךָּ כִּ֞י כַּאֲשֶׁ֤ר מִשְׁפָּטֶ֙יךָ֙ לָאָ֔רֶץ צֶ֥דֶק לָמְד֖וּ יֹשְׁבֵ֥י תֵבֵֽל׃
10Om den gudlause får nåde, lærer han ikkje rettferd. I eit land med det som er rett, gjer han urett og ser ikkje Herrens majestet.
יֻחַ֤ן רָשָׁע֙ בַּל־לָמַ֣ד צֶ֔דֶק בְּאֶ֥רֶץ נְכֹח֖וֹת יְעַוֵּ֑ל וּבַל־יִרְאֶ֖ה גֵּא֥וּת יְהוָֽה׃ ס
11Lat dei sjå din brennhug for folket og bli til skamme! Ja, elden mot dine fiendar skal øyda dei!
יְהוָ֛ה רָ֥מָה יָדְךָ֖ בַּל־יֶחֱזָי֑וּן יֶחֱז֤וּ וְיֵבֹ֙שׁוּ֙ קִנְאַת־עָ֔ם אַף־אֵ֖שׁ צָרֶ֥יךָ תֹאכְלֵֽם׃ ס
12Herre, du gjev oss fred, for alt det vi har gjort, har du fullført for oss.
יְהוָ֕ה תִּשְׁפֹּ֥ת שָׁל֖וֹם לָ֑נוּ כִּ֛י גַּ֥ם כָּֽל־מַעֲשֵׂ֖ינוּ פָּעַ֥לְתָּ לָּֽנוּ׃
13Herre, vår Gud, andre herrar enn deg har herska over oss, men deg åleine, ditt namn nemner vi.
יְהוָ֣ה אֱלֹהֵ֔ינוּ בְּעָל֥וּנוּ אֲדֹנִ֖ים זֽוּלָתֶ֑ךָ לְבַד־בְּךָ֖ נַזְכִּ֥יר שְׁמֶֽךָ׃