Ørkenvandringa
Selofhads døtres ekteskap
Overhodene for Manasses slekt trer fram for Moses og fyrstene med bekymring: Hvis Selofhads døtre gifter seg med menn fra andre stammer, vil arven deres gå tapt for fedrestammen. Moses gir på Herrens befaling påbud om at døtrene må gifte seg innenfor sin fars stamme. Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa følger budet og gifter seg med sønner av sine onkler i Manasses slekt, slik at arven forblir i stammen. Dette er blant de siste budene Herren ga gjennom Moses på Moabs sletter ved Jordan.
4. Mosebok 36,1-13
1Overhovuda for ættene i slekta til Gilead, son til Makir, son til Manasse, av slektene til Josefs søner, kom fram og tala framfor Moses og framfor hovdingane, overhovuda for ættene til Israels born.
וַֽיִ[t]קְרְב֞וּ רָאשֵׁ֣י הָֽאָב֗וֹת לְמִשְׁפַּ֤חַת בְּנֵֽי־גִלְעָד֙ בֶּן־מָכִ֣יר בֶּן־מְנַשֶּׁ֔ה מִֽמִּשְׁפְּחֹ֖ת בְּנֵ֣י יוֹסֵ֑ף וַֽיְדַבְּר֞וּ לִפְנֵ֤י מֹשֶׁה֙ וְלִפְנֵ֣י הַנְּשִׂאִ֔ים רָאשֵׁ֥י אָב֖וֹת לִבְנֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃
2Dei sa: «Herren påla herren vår å gje landet som arv ved loddkasting til Israels born, og herren vår vart pålagd av Herren å gje arven til Selofhad, bror vår, til døtrene hans.»
וַיֹּאמְר֗וּ אֶת־אֲדֹנִי֙ צִוָּ֣ה יְהוָ֔ה לָתֵ֨ת אֶת־הָאָ֧רֶץ בְּנַחֲלָ֛ה בְּגוֹרָ֖ל לִבְנֵ֣י יִשְׂרָאֵ֑ל וַֽאדֹנִי֙ צֻוָּ֣ה בַֽיהוָ֔ה לָתֵ֗ת אֶֽת־נַחֲלַ֛ת צְלָפְחָ֥ד אָחִ֖ינוּ לִבְנֹתָֽיו׃
3Dersom dei blir gifte med nokon frå dei andre stammane til Israels born, vil arven deira bli teken frå arven til fedrane våre og lagd til arven til den stammen dei kjem til å høyra til. Slik vil ein del av vår arvelodd bli teken frå oss.
וְ֠הָיוּ לְאֶחָ֞ד מִבְּנֵ֨י שִׁבְטֵ֥י בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֮ לְנָשִׁים֒ וְנִגְרְעָ֤ה נַחֲלָתָן֙ מִנַּחֲלַ֣ת אֲבֹתֵ֔ינוּ וְנוֹסַ֕ף עַ֚ל נַחֲלַ֣ת הַמַּטֶּ֔ה אֲשֶׁ֥ר תִּהְיֶ֖ינָה לָהֶ֑ם וּמִגֹּרַ֥ל נַחֲלָתֵ֖נוּ יִגָּרֵֽעַ׃
4Og når jubelåret kjem for Israels born, vil arven deira bli lagd til arven til den stammen dei høyrer til, og arven deira vil bli teken frå arven til stammen til fedrane våre.»
וְאִם־יִהְיֶ֣ה הַיֹּבֵל֮ לִבְנֵ֣י יִשְׂרָאֵל֒ וְנֽוֹסְפָה֙ נַחֲלָתָ֔ן עַ֚ל נַחֲלַ֣ת הַמַּטֶּ֔ה אֲשֶׁ֥ר תִּהְיֶ֖ינָה לָהֶ֑ם וּמִֽנַּחֲלַת֙ מַטֵּ֣ה אֲבֹתֵ֔ינוּ יִגָּרַ֖ע נַחֲלָתָֽן׃
5Moses gav Israels born påbod etter Herrens ord og sa: «Josefs stamme talar rett.
וַיְצַ֤ו מֹשֶׁה֙ אֶת־בְּנֵ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל עַל־פִּ֥י יְהוָ֖ה לֵאמֹ֑ר כֵּ֛ן מַטֵּ֥ה בְנֵֽי־יוֹסֵ֖ף דֹּבְרִֽים׃
6Dette er det Herren har påbode om døtrene til Selofhad: Dei kan gifta seg med kven dei synest er best, men dei må gifta seg innanfor slekta til stammen til far sin.
זֶ֣ה הַדָּבָ֞ר אֲשֶׁר־צִוָּ֣ה יְהוָ֗ה לִבְנ֤וֹת צְלָפְחָד֙ לֵאמֹ֔ר לַטּ֥וֹב בְּעֵינֵיהֶ֖ם תִּהְיֶ֣ינָה לְנָשִׁ֑ים אַ֗ךְ לְמִשְׁפַּ֛חַת מַטֵּ֥ה אֲבִיהֶ֖ם תִּהְיֶ֥ינָה לְנָשִֽׁים׃
7Slik skal ikkje arven til Israels born gå frå stamme til stamme, for kvar og ein av Israels born skal halda fast ved arven til stammen til fedrane sine.
וְלֹֽא־תִסֹּ֤ב נַחֲלָה֙ לִבְנֵ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל מִמַּטֶּ֖ה אֶל־מַטֶּ֑ה כִּ֣י אִ֗ישׁ בְּנַחֲלַת֙ מַטֵּ֣ה אֲבֹתָ֔יו יִדְבְּק֖וּ בְּנֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃
8Og kvar dotter som arvar eigedom i nokon av stammane til Israels born, skal gifta seg med ein frå slekta til stammen til far sin, så Israels born kan arva kvar sin arv frå fedrane sine.
וְכָל־בַּ֞ת יֹרֶ֣שֶׁת נַחֲלָ֗ה מִמַּטּוֹת֮ בְּנֵ֣י יִשְׂרָאֵל֒ לְאֶחָ֗ד מִמִּשְׁפַּ֛חַת מַטֵּ֥ה אָבִ֖יהָ תִּהְיֶ֣ה לְאִשָּׁ֑ה לְמַ֗עַן יִֽירְשׁוּ֙ בְּנֵ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל אִ֖ישׁ נַחֲלַ֥ת אֲבֹתָֽיו׃
9Slik skal ikkje arven gå frå ein stamme til ein annan, for kvar av stammane til Israels born skal halda fast ved sin eigen arv.»
וְלֹֽא־תִסֹּ֧ב נַחֲלָ֛ה מִמַּטֶּ֖ה לְמַטֶּ֣ה אַחֵ֑ר כִּי־אִישׁ֙ בְּנַ֣חֲלָת֔וֹ יִדְבְּק֕וּ מַטּ֖וֹת בְּנֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃
10Som Herren hadde påbode Moses, slik gjorde døtrene til Selofhad.
כַּאֲשֶׁ֛ר צִוָּ֥ה יְהוָ֖ה אֶת־מֹשֶׁ֑ה כֵּ֥ן עָשׂ֖וּ בְּנ֥וֹת צְלָפְחָֽד׃
11Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noa, døtrene til Selofhad, vart gifte med sønene til onklane sine.
וַתִּהְיֶ֜ינָה מַחְלָ֣ה תִרְצָ֗ה וְחָגְלָ֧ה וּמִלְכָּ֛ה וְנֹעָ֖ה בְּנ֣וֹת צְלָפְחָ֑ד לִבְנֵ֥י דֹדֵיהֶ֖ן לְנָשִֽׁים׃
12Dei vart gifte inn i slektene til sønene til Manasse, son til Josef, og arven deira vart verande i stammen til slekta åt far deira.
מִֽמִּשְׁפְּחֹ֛ת בְּנֵֽי־מְנַשֶּׁ֥ה בֶן־יוֹסֵ֖ף הָי֣וּ לְנָשִׁ֑ים וַתְּהִי֙ נַחֲלָתָ֔ן עַל־מַטֵּ֖ה מִשְׁפַּ֥חַת אֲבִיהֶֽן׃
13Dette er boda og føresegnene som Herren gav gjennom Moses til Israels born på Moab-slettene ved Jordan, midt imot Jeriko.
אֵ֣לֶּה הַמִּצְוֺ֞ת וְהַמִּשְׁפָּטִ֗ים אֲשֶׁ֨ר צִוָּ֧ה יְהוָ֛ה בְּיַד־מֹשֶׁ֖ה אֶל־בְּנֵ֣י יִשְׂרָאֵ֑ל בְּעַֽרְבֹ֣ת מוֹאָ֔ב עַ֖ל יַרְדֵּ֥ן יְרֵחֽוֹ׃