Jesu liv
Simeon og Anna i tempelet
Da Jesus blir båret fram i tempelet for at foreldrene skal gjøre med ham som loven påbød, tar den rettferdige og gudfryktige Simeon, som Den hellige ånd hadde åpenbart at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede, barnet i armene og lovpriser Gud: «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred ... mine øyne har sett din frelse.» Han velsigner foreldrene og sier til Maria at barnet er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og at et sverd skal gå gjennom hennes egen sjel. I samme stund kommer profetinnen Anna, datter av Fanuel av Asjers stamme, en eldre enke som tjener Gud med faste og bønn natt og dag i tempelet. Hun priser Gud og taler om barnet til alle som venter på Jerusalems forløsning.
Lukas 2,25-38
25I Jerusalem var det ein mann som heitte Simeon. Han var ein rettferdig og gudfryktig mann som venta på Israels trøyst, og Den heilage ande var over han.
Καὶ ἰδοὺ ⸂ἄνθρωπος ἦν⸃ ἐν Ἰερουσαλὴμ ᾧ ὄνομα Συμεών, καὶ ὁ ἄνθρωπος οὗτος δίκαιος καὶ εὐλαβής, προσδεχόμενος παράκλησιν τοῦ Ἰσραήλ, καὶ πνεῦμα ἦν ἅγιον ἐπʼ αὐτόν·
26Den heilage ande hadde late han vita at han ikkje skulle sjå døden før han hadde sett Herrens Messias.
καὶ ἦν αὐτῷ κεχρηματισμένον ὑπὸ τοῦ πνεύματος τοῦ ἁγίου μὴ ἰδεῖν θάνατον πρὶν ⸂ἢ ἂν⸃ ἴδῃ τὸν χριστὸν κυρίου.
27Driven av Anden kom han til tempelet. Og då foreldra bar inn Jesusbarnet for å gjera med han det som var sedvane etter lova,
καὶ ἦλθεν ἐν τῷ πνεύματι εἰς τὸ ἱερόν· καὶ ἐν τῷ εἰσαγαγεῖν τοὺς γονεῖς τὸ παιδίον Ἰησοῦν τοῦ ποιῆσαι αὐτοὺς κατὰ τὸ εἰθισμένον τοῦ νόμου περὶ αὐτοῦ
28tok Simeon barnet i armane sine, lova Gud og sa:
καὶ αὐτὸς ἐδέξατο αὐτὸ εἰς τὰς ⸀ἀγκάλας καὶ εὐλόγησεν τὸν θεὸν καὶ εἶπεν·
29«Herre, no lèt du tenaren din fara herifrå i fred, slik som du har lova.
Νῦν ἀπολύεις τὸν δοῦλόν σου, δέσποτα, κατὰ τὸ ῥῆμά σου ἐν εἰρήνῃ·
30For augo mine har sett di frelse,
ὅτι εἶδον οἱ ὀφθαλμοί μου τὸ σωτήριόν σου
31som du har gjort i stand framfor andletet på alle folk,
ὃ ἡτοίμασας κατὰ πρόσωπον πάντων τῶν λαῶν,
32eit lys til openberring for folkeslaga og til ære for folket ditt, Israel.»
φῶς εἰς ἀποκάλυψιν ἐθνῶν καὶ δόξαν λαοῦ σου Ἰσραήλ.
33Far hans og mor hans undra seg over det som vart sagt om han.
καὶ ἦν ⸂ὁ πατὴρ αὐτοῦ⸃ καὶ ἡ ⸀μήτηρ θαυμάζοντες ἐπὶ τοῖς λαλουμένοις περὶ αὐτοῦ.
34Simeon velsigna dei og sa til Maria, mor hans: «Sjå, dette barnet er sett til fall og oppreising for mange i Israel, og til eit teikn som blir motsagt.
καὶ εὐλόγησεν αὐτοὺς Συμεὼν καὶ εἶπεν πρὸς Μαριὰμ τὴν μητέρα αὐτοῦ· Ἰδοὺ οὗτος κεῖται εἰς πτῶσιν καὶ ἀνάστασιν πολλῶν ἐν τῷ Ἰσραὴλ καὶ εἰς σημεῖον ἀντιλεγόμενον,
35Ja, òg gjennom di eiga sjel skal det gå eit sverd. Slik skal tankane i mange hjarte koma for dagen.»
καὶ σοῦ ⸀δὲ αὐτῆς τὴν ψυχὴν διελεύσεται ῥομφαία, ὅπως ἂν ἀποκαλυφθῶσιν ἐκ πολλῶν καρδιῶν διαλογισμοί.
36Det var òg ei profetinne der, Anna, dotter til Fanuel, av Asjers stamme. Ho var langt oppe i åra og hadde levd sju år med mannen sin etter bryllaupet.
Καὶ ἦν Ἅννα προφῆτις, θυγάτηρ Φανουήλ, ἐκ φυλῆς Ἀσήρ (αὕτη προβεβηκυῖα ἐν ἡμέραις πολλαῖς, ζήσασα ⸂μετὰ ἀνδρὸς ἔτη⸃ ἑπτὰ ἀπὸ τῆς παρθενίας αὐτῆς,
37Sidan hadde ho vore enkje, og no var ho åttifire år gamal. Ho var aldri borte frå tempelet, men tente Gud med faste og bøn natt og dag.
καὶ αὐτὴ χήρα ⸀ἕως ἐτῶν ὀγδοήκοντα τεσσάρων,) ἣ οὐκ ⸀ἀφίστατο τοῦ ἱεροῦ νηστείαις καὶ δεήσεσιν λατρεύουσα νύκτα καὶ ἡμέραν.
38I same stunda kom ho fram og takka Gud, og ho tala om barnet til alle som venta på utfriinga av Jerusalem.
⸀καὶ αὐτῇ τῇ ὥρᾳ ἐπιστᾶσα ἀνθωμολογεῖτο τῷ ⸀θεῷ καὶ ἐλάλει περὶ αὐτοῦ πᾶσιν τοῖς προσδεχομένοις ⸀λύτρωσιν Ἰερουσαλήμ.