Kongetida
Simeons ekspedisjon til Gedor og Seir
I kong Hiskias dager dro simeonitter østover mot Gedor for å finne beite til småfeet. De fant rikt og godt beite i et vidstrakt og fredelig land der etterkommere av Ham hadde bodd. Simeonittene slo ned teltene og meunittene som fantes der, utryddet dem fullstendig og bosatte seg i stedet. Senere dro fem hundre mann fra Simeons stamme, ledet av Pelatja, Nearja, Refaja og Ussiel – sønnene til Jisjis – til Seir-fjellet. De slo resten av amalekittene som var igjen der, og bosatte seg på fjellet til denne dag. 1. Krønikebok 4:39-43
1. Krønikebok 4,39-43
39Dei drog til innfarten ved Gedor, heilt til austsida av dalen, for å leita etter beite til småfeet sitt.
וַיֵּלְכוּ֙ לִמְב֣וֹא גְדֹ֔ר עַ֖ד לְמִזְרַ֣ח הַגָּ֑יְא לְבַקֵּ֥שׁ מִרְעֶ֖ה לְצֹאנָֽם׃
40Dei fann feitt og godt beite, og landet var vidt og ope, roleg og fredeleg. For dei som budde der før, var av Hams ætt.
וַֽיִּמְצְא֤וּ מִרְעֶה֙ שָׁמֵ֣ן וָט֔וֹב וְהָאָ֙רֶץ֙ רַחֲבַ֣ת יָדַ֔יִם וְשֹׁקֶ֖טֶת וּשְׁלֵוָ֑ה כִּ֣י מִן־חָ֔ם הַיֹּשְׁבִ֥ים שָׁ֖ם לְפָנִֽים׃
41Desse som er skrivne opp med namn, kom i dagane til Hiskia, kongen i Juda. Dei slo ned telta deira og meunittane som fanst der, og øydela dei fullstendig, slik det er den dag i dag, og dei slo seg ned der i staden for dei, for der var det beite til småfeet deira.
וַיָּבֹ֡אוּ אֵלֶּה֩ הַכְּתוּבִ֨ים בְּשֵׁמ֜וֹת בִּימֵ֣י ׀ יְחִזְקִיָּ֣הוּ מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֗ה וַיַּכּ֨וּ אֶת־אָהֳלֵיהֶ֜ם וְאֶת־*המעינים **הַמְּעוּנִ֨ים אֲשֶׁ֤ר נִמְצְאוּ־שָׁ֙מָּה֙ וַיַּחֲרִימֻם֙ עַד־הַיּ֣וֹם הַזֶּ֔ה וַיֵּשְׁב֖וּ תַּחְתֵּיהֶ֑ם כִּֽי־מִרְעֶ֥ה לְצֹאנָ֖ם שָֽׁם׃
42Nokre av dei, fem hundre mann av Simeons søner, drog til Se'ir-fjellet. Pelatja, Nearja, Refaja og Ussiel, sønene til Jisjei, var leiarane deira.
וּמֵהֶ֣ם ׀ מִן־בְּנֵ֣י שִׁמְע֗וֹן הָלְכוּ֙ לְהַ֣ר שֵׂעִ֔יר אֲנָשִׁ֖ים חֲמֵ֣שׁ מֵא֑וֹת וּפְלַטְיָ֡ה וּ֠נְעַרְיָה וּרְפָיָ֧ה וְעֻזִּיאֵ֛ל בְּנֵ֥י יִשְׁעִ֖י בְּרֹאשָֽׁם׃
43Dei slo ned resten av amalekittane som hadde kome seg unna, og dei har budd der til denne dag.
וַיַּכּ֕וּ אֶת־שְׁאֵרִ֥ית הַפְּלֵטָ֖ה לַעֲמָלֵ֑ק וַיֵּ֣שְׁבוּ שָׁ֔ם עַ֖ד הַיּ֥וֹם הַזֶּֽה׃