Profetane
Vekteren og sverdet
Herrens ord kommer til Esekiel: Når Herren lar sverdet komme over et land, setter folket en vekter som skal blåse i hornet og varsle dem. Den som hører hornets lyd, men ikke tar imot varselet, må selv bære ansvaret når sverdet tar ham. Men dersom vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, vil Herren kreve den dreptes blod av vekterens hånd. Slik har Herren satt Esekiel til vekter for Israels hus: Når han hører et ord fra Guds munn, skal han advare den ugudelige mot hans vei. Tier han, krever Herren blodet av hans hånd; advarer han, har han reddet sin egen sjel Esekiel 33:1-9.
Esekiel 33,1-9
1Herrens ord kom til meg:
וַיְהִ֥י דְבַר־יְהוָ֖ה אֵלַ֥י לֵאמֹֽר׃
2Menneske, tal til folket ditt og sei til dei: Når eg sender sverd mot eit land, og folket i landet tek ut ein mann blant seg og set han til vaktar,
בֶּן־אָדָ֗ם דַּבֵּ֤ר אֶל־בְּנֵֽי־עַמְּךָ֙ וְאָמַרְתָּ֣ אֲלֵיהֶ֔ם אֶ֕רֶץ כִּֽי־אָבִ֥יא עָלֶ֖יהָ חָ֑רֶב וְלָקְח֨וּ עַם־הָאָ֜רֶץ אִ֤ישׁ אֶחָד֙ מִקְצֵיהֶ֔ם וְנָתְנ֥וּ אֹת֛וֹ לָהֶ֖ם לְצֹפֶֽה׃
3og han ser sverdet koma mot landet og blæs i hornet og åtvarar folket,
וְרָאָ֥ה אֶת־הַחֶ֖רֶב בָּאָ֣ה עַל־הָאָ֑רֶץ וְתָקַ֥ע בַּשּׁוֹפָ֖ר וְהִזְהִ֥יר אֶת־הָעָֽם׃
4men den som høyrer lyden av hornet, ikkje tek imot åtvaringa, og sverdet kjem og tek livet hans – då skal blodet hans koma over hans eige hovud.
וְשָׁמַ֨ע הַשֹּׁמֵ֜עַ אֶת־ק֤וֹל הַשּׁוֹפָר֙ וְלֹ֣א נִזְהָ֔ר וַתָּ֥בוֹא חֶ֖רֶב וַתִּקָּחֵ֑הוּ דָּמ֥וֹ בְרֹאשׁ֖וֹ יִֽהְיֶֽה׃
5Han høyrde lyden av hornet, men tok ikkje imot åtvaringa. Blodet hans skal koma over han sjølv. Men hadde han teke imot åtvaringa, hadde han berga livet sitt.
אֵת֩ ק֨וֹל הַשּׁוֹפָ֤ר שָׁמַע֙ וְלֹ֣א נִזְהָ֔ר דָּמ֖וֹ בּ֣וֹ יִֽהְיֶ֑ה וְה֥וּא נִזְהָ֖ר נַפְשׁ֥וֹ מִלֵּֽט׃
6Men om vaktaren ser sverdet koma og ikkje blæs i hornet, så folket ikkje blir åtvara, og sverdet kjem og tek livet av nokon av dei – den det gjeld, blir teken bort i si eiga synd, men blodet hans vil eg krevja frå vaktaren.
וְ֠הַצֹּפֶה כִּֽי־יִרְאֶ֨ה אֶת־הַחֶ֜רֶב בָּאָ֗ה וְלֹֽא־תָקַ֤ע בַּשּׁוֹפָר֙ וְהָעָ֣ם לֹֽא־נִזְהָ֔ר וַתָּב֣וֹא חֶ֔רֶב וַתִּקַּ֥ח מֵהֶ֖ם נָ֑פֶשׁ ה֚וּא בַּעֲוֺנ֣וֹ נִלְקָ֔ח וְדָמ֖וֹ מִיַּֽד־הַצֹּפֶ֥ה אֶדְרֹֽשׁ׃ ס
7Og du, menneske, eg har sett deg til vaktar for Israels hus. Når du høyrer eit ord frå min munn, skal du åtvara dei frå meg.
וְאַתָּ֣ה בֶן־אָדָ֔ם צֹפֶ֥ה נְתַתִּ֖יךָ לְבֵ֣ית יִשְׂרָאֵ֑ל וְשָׁמַעְתָּ֤ מִפִּי֙ דָּבָ֔ר וְהִזְהַרְתָּ֥ אֹתָ֖ם מִמֶּֽנִּי׃
8Når eg seier til den ugudelege: 'Du ugudelege, du skal visseleg døy,' og du ikkje talar for å åtvara den ugudelege mot vegen hans, då skal den ugudelege døy i si synd, men blodet hans vil eg krevja frå di hand.
בְּאָמְרִ֣י לָרָשָׁ֗ע רָשָׁע֙ מ֣וֹת תָּמ֔וּת וְלֹ֣א דִבַּ֔רְתָּ לְהַזְהִ֥יר רָשָׁ֖ע מִדַּרְכּ֑וֹ ה֤וּא רָשָׁע֙ בַּעֲוֺנ֣וֹ יָמ֔וּת וְדָמ֖וֹ מִיָּדְךָ֥ אֲבַקֵּֽשׁ׃
9Men om du åtvarar den ugudelege mot vegen hans, at han skal venda om frå han, og han ikkje vender om frå vegen sin, då skal han døy i si synd, men du har berga livet ditt.
וְ֠אַתָּה כִּֽי־הִזְהַ֨רְתָּ רָשָׁ֤ע מִדַּרְכּוֹ֙ לָשׁ֣וּב מִמֶּ֔נָּה וְלֹא־שָׁ֖ב מִדַּרְכּ֑וֹ ה֚וּא בַּעֲוֺנ֣וֹ יָמ֔וּת וְאַתָּ֖ה נַפְשְׁךָ֥ הִצַּֽלְתָּ׃ ס